Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise sin egen avføring


PsychoLynx

Recommended Posts

Gry her har en stygg uvane med å spise sin egen avføring.... Hun har gått sammen med moren sin mer eller mindre hele livet, og lærte nok fra henne når hun var valp at man kunne spise sin egen avføring. My sluttet med dette etterhvert, men Gry har fortsatt med det. Stått i hundegård sammen med andre hunder, og har jo derfor "alltid" hatt tilgang på avføring. Og ergo gumlet i vei hver eneste dag.

Hun ble bedre med dette etterhvert, men fortsatt kan hun finne på å ta en jafs om hu føler for det. Dette VIL JEG IKKE HA NOE AV! Rett og slett....

Jeg overvåker hundene hele tiden når de er i hagen, jeg jakter henne som en hauk når hun selv er på do og roper henne til meg om hun snur seg for å snuse på avføringen (da er det kort vei til et jafs). Men allikevel er det altså ikke til å unngå at hun kan få nafset i seg en bit når hun tusler rundt i hagen for å snuse.

Har hørt tipset om å gi ananas til hunden. Har ikke forsøkt dette selv, men ser for meg å måtte gi ananas resten av livet og er ikke helt for dette :ahappy:

Andre tips?

Ja, selvfølgelig plukke opp møkka med engang osv, men ikke alltid det er så enkelt. (lufter hunden midt på natta, i kun truse osv, da går IKKE jeg ned i hagen for å plukke møkk altså :( Bor i midt i sentrum :lol:)

Tar henne jo også på fersken så langt det lar seg gjøre, men ja... Innimellom glipper det, og vips har bikkja fått sin egen belønning for å være idiot...

GODE råd noen? :D

(vi snakker om at hu kanskje har fått spist noe 3-4 ganger på snart 2 uker hu har vært her. Hu gafler ikke i seg så fort hu kommer ut)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe kan ikke se for meg at jeg blir hekta på å gi henne det (hehe, det er jo også noe :() men joda, jeg kan jo prøve det :lol: *tusle inn og åpne en ananas boks... *

Jeg har samme problemet- bare flere som spiser :D

Mine hunder har stor tomt å boltre seg på, så det er umulig å løpe rundt å følge med... Men brune stinkende tenner avslører synderene.

De spiser stort sett kun om vinteren når møkka er frossen.... Og jeg legger all skyld på den ene hunden som vokste opp i kennel. Han har lært opp de andre :ahappy:

Den siste er en 7 mnd gammel valp. Skikkelig ekkelt !

Jeg har tidligere forsøkt ananas, og innbiller meg det virker.. Nå får de igjen ananas i maten alle sammen. Har også hørt at hvitløks pulver skal virke, men det har jeg ikke forsøkt.

Synes det er rart at ingen har klart å finne opp et "vindunder middel"

Meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sprøytet sitron på kattebæsj som lå ute. Jeg visste at Bonnie ville spise dette og var ute og sprøytet det på før hun gikk ut. Etter en del forsøk på å spise bæsj med sitron så ville hun ikke mer.

Du skulle sett de grimasene som kom når hun åt det :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sprøytet sitron på kattebæsj som lå ute. Jeg visste at Bonnie ville spise dette og var ute og sprøytet det på før hun gikk ut. Etter en del forsøk på å spise bæsj med sitron så ville hun ikke mer.

Du skulle sett de grimasene som kom når hun åt det :)

haha, genialt! Kanskje jeg skal tusle ut med sitron eller hornsalt eller noe å ha på bæsjen til Gry.. Da kan hu jo finne ut at det er dumt å SNUSE på også :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke verre enn at man går et par turer med dem i kontrollerte former så de får tømt seg, plukke opp i pose, kaste i søpla. Voila, man har en bæsjefri hage uten fristelser!

Dette er vel ting som jeg har uttalt meg litt om før tror jeg, så gidder ikke ta den diskusjonen igjen :blink: Dessuten hender det faktisk titt og ofte hundene mine løper løs på tur, og jeg ikke alltid løper etter dem inn i skogen for å drite. Da hadde det vært fint at de ikke snudde seg rett rundt for å rydde etter seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ting som jeg har uttalt meg litt om før tror jeg, så gidder ikke ta den diskusjonen igjen :blink: Dessuten hender det faktisk titt og ofte hundene mine løper løs på tur, og jeg ikke alltid løper etter dem inn i skogen for å drite. Da hadde det vært fint at de ikke snudde seg rett rundt for å rydde etter seg selv.

Ukjent for meg det i såfall, men det er like fullt noe som ville bedret problemet vesentlig. Og det er jo ikke verre enn å gå et stykke med dem i bånd før de slippes løs. Nå er jo den ene hunden ganske ny i huset også skjønner jeg, og det ville kanskje være verdt å gjøre noen endringer i egne rutiner for å få gjort noe med det nå med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ukjent for meg det i såfall, men det er like fullt noe som ville bedret problemet vesentlig. Og det er jo ikke verre enn å gå et stykke med dem i bånd før de slippes løs. Nå er jo den ene hunden ganske ny i huset også skjønner jeg, og det ville kanskje være verdt å gjøre noen endringer i egne rutiner for å få gjort noe med det nå med en gang.

Jeg har den "policien" (eller hva man kan kalle det :)) at jeg ikke vil lære hundene til at de MÅ gå x antall 100meter for å gå på do. Det er derfor jeg syns det er "greit" de gjør det i hagen.

Er liksom ikke noe kort sted å gå for å slippe hundene her heller, midt i sentrum som vi bor.

Men å plukke opp i hagen derimot hadde jo selvfølgelig vært det lureste. Men er liksom ikke alltid man vil vasse i x antall meter med snø for å plukke møkk heller. Derfor jeg håper på andre løsninger :)

Men ser ut som det bedrer seg bare ved at vi gjeter henne og sier NEI om hu prøver seg, så får håpe det bare blir bedre og bedre. OOOOOg (:D) jeg har begynt å gi henne litt ananas :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk anbefalt tørkede røbeter til Lundehunden vi hadde. Han var ekstrem! Og det funka som fjell ass! Tok litt tid før rødbetene ga effekt, men når det først kom effekt så var det PANG også ja :icon_redface: Jeg kjøpte det fra hundesport butikken her i Trondheim.

Men det er litt varierende, enkelte hunder må stå på det hele livet, andre hunder slutter helt med det etter en 6 mnd. Ulrik begynte å spise igjen når jeg sluttet på det da.. Men sto vel litt for kort på det i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du, hva med å bare sjekke for en kort stund om det kan hjelpe å være førevar ift sitron? Da tenker jeg at du gir det kanskje tre dager hvor du går ut i forkant av hundene, leter opp grukene og dynker dem med sitronsaft og så slipper du ut pelsene? Tre dager burde vel holde dersom du er konsekvent, tror du ikke?

Jeg tror nemlig at den gjetingen er mer irriterende for dere begge om enn ikke så himla positiv og koselig å drive med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...