Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise sin egen avføring


PsychoLynx

Recommended Posts

Gry her har en stygg uvane med å spise sin egen avføring.... Hun har gått sammen med moren sin mer eller mindre hele livet, og lærte nok fra henne når hun var valp at man kunne spise sin egen avføring. My sluttet med dette etterhvert, men Gry har fortsatt med det. Stått i hundegård sammen med andre hunder, og har jo derfor "alltid" hatt tilgang på avføring. Og ergo gumlet i vei hver eneste dag.

Hun ble bedre med dette etterhvert, men fortsatt kan hun finne på å ta en jafs om hu føler for det. Dette VIL JEG IKKE HA NOE AV! Rett og slett....

Jeg overvåker hundene hele tiden når de er i hagen, jeg jakter henne som en hauk når hun selv er på do og roper henne til meg om hun snur seg for å snuse på avføringen (da er det kort vei til et jafs). Men allikevel er det altså ikke til å unngå at hun kan få nafset i seg en bit når hun tusler rundt i hagen for å snuse.

Har hørt tipset om å gi ananas til hunden. Har ikke forsøkt dette selv, men ser for meg å måtte gi ananas resten av livet og er ikke helt for dette :ahappy:

Andre tips?

Ja, selvfølgelig plukke opp møkka med engang osv, men ikke alltid det er så enkelt. (lufter hunden midt på natta, i kun truse osv, da går IKKE jeg ned i hagen for å plukke møkk altså :( Bor i midt i sentrum :lol:)

Tar henne jo også på fersken så langt det lar seg gjøre, men ja... Innimellom glipper det, og vips har bikkja fått sin egen belønning for å være idiot...

GODE råd noen? :D

(vi snakker om at hu kanskje har fått spist noe 3-4 ganger på snart 2 uker hu har vært her. Hu gafler ikke i seg så fort hu kommer ut)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe kan ikke se for meg at jeg blir hekta på å gi henne det (hehe, det er jo også noe :() men joda, jeg kan jo prøve det :lol: *tusle inn og åpne en ananas boks... *

Jeg har samme problemet- bare flere som spiser :D

Mine hunder har stor tomt å boltre seg på, så det er umulig å løpe rundt å følge med... Men brune stinkende tenner avslører synderene.

De spiser stort sett kun om vinteren når møkka er frossen.... Og jeg legger all skyld på den ene hunden som vokste opp i kennel. Han har lært opp de andre :ahappy:

Den siste er en 7 mnd gammel valp. Skikkelig ekkelt !

Jeg har tidligere forsøkt ananas, og innbiller meg det virker.. Nå får de igjen ananas i maten alle sammen. Har også hørt at hvitløks pulver skal virke, men det har jeg ikke forsøkt.

Synes det er rart at ingen har klart å finne opp et "vindunder middel"

Meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sprøytet sitron på kattebæsj som lå ute. Jeg visste at Bonnie ville spise dette og var ute og sprøytet det på før hun gikk ut. Etter en del forsøk på å spise bæsj med sitron så ville hun ikke mer.

Du skulle sett de grimasene som kom når hun åt det :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sprøytet sitron på kattebæsj som lå ute. Jeg visste at Bonnie ville spise dette og var ute og sprøytet det på før hun gikk ut. Etter en del forsøk på å spise bæsj med sitron så ville hun ikke mer.

Du skulle sett de grimasene som kom når hun åt det :)

haha, genialt! Kanskje jeg skal tusle ut med sitron eller hornsalt eller noe å ha på bæsjen til Gry.. Da kan hu jo finne ut at det er dumt å SNUSE på også :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke verre enn at man går et par turer med dem i kontrollerte former så de får tømt seg, plukke opp i pose, kaste i søpla. Voila, man har en bæsjefri hage uten fristelser!

Dette er vel ting som jeg har uttalt meg litt om før tror jeg, så gidder ikke ta den diskusjonen igjen :blink: Dessuten hender det faktisk titt og ofte hundene mine løper løs på tur, og jeg ikke alltid løper etter dem inn i skogen for å drite. Da hadde det vært fint at de ikke snudde seg rett rundt for å rydde etter seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ting som jeg har uttalt meg litt om før tror jeg, så gidder ikke ta den diskusjonen igjen :blink: Dessuten hender det faktisk titt og ofte hundene mine løper løs på tur, og jeg ikke alltid løper etter dem inn i skogen for å drite. Da hadde det vært fint at de ikke snudde seg rett rundt for å rydde etter seg selv.

Ukjent for meg det i såfall, men det er like fullt noe som ville bedret problemet vesentlig. Og det er jo ikke verre enn å gå et stykke med dem i bånd før de slippes løs. Nå er jo den ene hunden ganske ny i huset også skjønner jeg, og det ville kanskje være verdt å gjøre noen endringer i egne rutiner for å få gjort noe med det nå med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ukjent for meg det i såfall, men det er like fullt noe som ville bedret problemet vesentlig. Og det er jo ikke verre enn å gå et stykke med dem i bånd før de slippes løs. Nå er jo den ene hunden ganske ny i huset også skjønner jeg, og det ville kanskje være verdt å gjøre noen endringer i egne rutiner for å få gjort noe med det nå med en gang.

Jeg har den "policien" (eller hva man kan kalle det :)) at jeg ikke vil lære hundene til at de MÅ gå x antall 100meter for å gå på do. Det er derfor jeg syns det er "greit" de gjør det i hagen.

Er liksom ikke noe kort sted å gå for å slippe hundene her heller, midt i sentrum som vi bor.

Men å plukke opp i hagen derimot hadde jo selvfølgelig vært det lureste. Men er liksom ikke alltid man vil vasse i x antall meter med snø for å plukke møkk heller. Derfor jeg håper på andre løsninger :)

Men ser ut som det bedrer seg bare ved at vi gjeter henne og sier NEI om hu prøver seg, så får håpe det bare blir bedre og bedre. OOOOOg (:D) jeg har begynt å gi henne litt ananas :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk anbefalt tørkede røbeter til Lundehunden vi hadde. Han var ekstrem! Og det funka som fjell ass! Tok litt tid før rødbetene ga effekt, men når det først kom effekt så var det PANG også ja :icon_redface: Jeg kjøpte det fra hundesport butikken her i Trondheim.

Men det er litt varierende, enkelte hunder må stå på det hele livet, andre hunder slutter helt med det etter en 6 mnd. Ulrik begynte å spise igjen når jeg sluttet på det da.. Men sto vel litt for kort på det i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du, hva med å bare sjekke for en kort stund om det kan hjelpe å være førevar ift sitron? Da tenker jeg at du gir det kanskje tre dager hvor du går ut i forkant av hundene, leter opp grukene og dynker dem med sitronsaft og så slipper du ut pelsene? Tre dager burde vel holde dersom du er konsekvent, tror du ikke?

Jeg tror nemlig at den gjetingen er mer irriterende for dere begge om enn ikke så himla positiv og koselig å drive med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...