Gå til innhold
Hundesonen.no

Uenig i avl på forværtshund


PsychoLynx

Recommended Posts

Fordi vi ønsker at hundene skal bli föret på et skikkelig för, og ikke dagligvarebutikk för. Vi prøvde oss på å si "et skikkelig för", men det finnes ulike meninger om hva som er et skikkelig för og ikke. Vi har blitt anbefalt fra dyrlegen og före på disse to förene, dermed ønsker vi at förvertene våre også gjør det. Det skal sies at de som förer på dette föret har tilbud om å bruke vår oppdretter rabatt!

Avlsretten på hannene varer livet ut ja. Grunnen til at vi bruker förverter er fordi vi ikke har kapasitet til å ha flere hunder her hjemme, og hundene er kjøpt inn for bruk av avl. Förvertene øsker seg en familiehund, og har ikke tanker om avl og oppdrett. Vi får ofte høre at "Jamenn, om dere tar full avlsrett på hannene så kan jo ikke förvertene tjene noe på det, blabla", og da blir jeg litt sånn at jeg svarer at da må förvertene tenke seg om, vi informerte om at KUN vi skal bruke hunden i avl, og med full avlsrett så er det KUN vi som skal bruke hunden for resten av dens liv. De får hunden gratis av oss, og vi betaler forsikring resten av livet til hunden, samt hjelper til dersom hunden skulle komme ut for en ulykke med dyrlege utgifter. Om du som förvert har interesse for avl, så får du KJØPE deg en hund da...

Greie nok regler det der,finnes det standard kontrakter der også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Fordi vi ønsker at hundene skal bli föret på et skikkelig för, og ikke dagligvarebutikk för. Vi prøvde oss på å si "et skikkelig för", men det finnes ulike meninger om hva som er et skikkelig för og ikke. Vi har blitt anbefalt fra dyrlegen og före på disse to förene, dermed ønsker vi at förvertene våre også gjør det. Det skal sies at de som förer på dette föret har tilbud om å bruke vår oppdretter rabatt!

Avlsretten på hannene varer livet ut ja. Grunnen til at vi bruker förverter er fordi vi ikke har kapasitet til å ha flere hunder her hjemme, og hundene er kjøpt inn for bruk av avl. Förvertene øsker seg en familiehund, og har ikke tanker om avl og oppdrett. Vi får ofte høre at "Jamenn, om dere tar full avlsrett på hannene så kan jo ikke förvertene tjene noe på det, blabla", og da blir jeg litt sånn at jeg svarer at da må förvertene tenke seg om, vi informerte om at KUN vi skal bruke hunden i avl, og med full avlsrett så er det KUN vi som skal bruke hunden for resten av dens liv. De får hunden gratis av oss, og vi betaler forsikring resten av livet til hunden, samt hjelper til dersom hunden skulle komme ut for en ulykke med dyrlege utgifter. Om du som förvert har interesse for avl, så får du KJØPE deg en hund da...

Oki, takk for svar. :rolleyes2: Jeg kunne ikke gått inn på en kontrakt med så spesifikt forkrav - men regner med at skulle jeg snublet over en oppdretter jeg ville ha hund fra så kunne vi blitt enige om foringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, takk for svar. :rolleyes2: Jeg kunne ikke gått inn på en kontrakt med så spesifikt forkrav - men regner med at skulle jeg snublet over en oppdretter jeg ville ha hund fra så kunne vi blitt enige om foringen.

Nei altså, vi er ikke SÅ nøye på det at det IKKE kan forhandles frem til å bruke andre för en akkurat de to, men vi har ikke lyst hundene skal fores på Peedigree om du forstår :P

Om det er noe som NKK har liksom...

Jupp. Nkk´s föravtale egentlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig den avtalen Tatijana nevner høres helt grei ut, jeg. Om jeg ville hatt en hund å avle på ville jeg ikke gått inn i en foravtale. Kanskje med ei tispe evt. Vil jo gå ut fra at om foravtalen har utgangspunkt i at hunden skal avles på og oppdretter skal ha ett kull (evt 2, er vel ikke helt uvanlig det heller...?) på denne så vil det vel sannsynligvis være en valp som oppdretter ser potensialet i. Blir denne bra så har man jo mulighet til å avle på den etter at foravtalen er "gjennomført".

Men er vel egentlig litt enig med det som SusanneL sa tidligere om at de fleste forverter sannsynligvis ikke er folk som har veldig stor interesse for hunder generelt, men som ønsker seg en turkompis og sofakoser. Da kan jo foravtale være helt ypperlig! Du får billig hund, mye hjelp og støtte om du skulle trenge det, kanskje avtale om hundepass når det trengs etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel litt slike svar som SusanneL kom med som jeg kanskje forventet på en måte... Så sant forvært er ærlig når det gjelder hunden og dens positive og negative sider, så er vel alt videre helt opp til oppdretter sikkert. Hmm..

Men ja, et lite tileggsspørsmål, som kanskje egentlig burde vært tatt i egen diskusjon, siden det strengt tatt vil bli det motsatte som tema her.

Om man nå skulle være HELT enig i oppdretters tanker da.. Hunden er "perfekt" og absolutt et godt tilskudd til rasen. Står man egentlig fritt til å avle på hunden selv etter at det som evnt står i forværtavtale er oppfylt? (feks at hunden skal ha et kull, så tilfaller den forvært).

Vil dette være stor forskjell fra tispe til hannhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET, Psycholynx, må jo være eneste grunn for at litt "proffere" folk skulle gå inn på en slik avtale.

La oss si at jeg skulle kjøpe meg en ny rase, og finner ut av hvem topp-oppdretteren er. Denne har et superkull og jeg vil absolutt ha tispen oppdr har beholdt selv. En slik hund ville jeg kanskje kunne tatt mot at oppdr. får ha første kull på egen kennel.

Men da selvsagt få det på kontrakten at eierskap (og derved også alle avlsrettigheter) overføres til meg rett etter dette kullet.

Ang. hannhund på fôr så vil det jo avhenge av avtalen når evt. disposisjonsrett opphører (hvis noensinne). Evt. om man kan bruke/låne bort hannen parallelt med at oppdr. bruker han, etc.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, et lite tileggsspørsmål, som kanskje egentlig burde vært tatt i egen diskusjon, siden det strengt tatt vil bli det motsatte som tema her.

Om man nå skulle være HELT enig i oppdretters tanker da.. Hunden er "perfekt" og absolutt et godt tilskudd til rasen. Står man egentlig fritt til å avle på hunden selv etter at det som evnt står i forværtavtale er oppfylt? (feks at hunden skal ha et kull, så tilfaller den forvært).

Vil dette være stor forskjell fra tispe til hannhund?

Jeg skjønner ikke spørsmålet - hvis fôrvertsavtalen er oppfylt og oppdretter/eier har overført hunden i ditt eie, så kan du vel gjøre hva du vil med hunden? Om så er at oppdretter/eier overfører hunden til fôrvert uten å ha hatt kull på hunden, har du nå juridisk rett til å gjøre hva pokker du vil med dyret avlsmessig. Det kan jo være at dine krav for avl er lavere enn oppdretter hadde for krav.

Forskjellen på hannhund og tispe er at du som eier av en tispe selv styrer om den skal i avl - om du får overført en hannhund i ditt eie er du jo avhengig av at folk fremdeles vil bruke hannen, at den ikke ble "oppbrukt" før du fikk den overført i ditt navn.

Begrensninger er det selvfølgelig i forhold til antall kull og antall valper en hund kan og bør ha. Så det hele avgjøres jo av NÅR du får overta dyret, og hvordan dyret har det. Om du overtar tispa etter at den har hatt fem kull, skal det mye til for at du bør ha flere kull på henne. Om du overtar tispa etter at hun har hatt to kull - og det var to innmari tøffe fødsler med keisersnitt og melkekramper bør du jo også vurdere to ganger om hun skal ha et tredje kull. Har hennes/hans valper blitt så gamle at det er mulig å avkomstgranske, bør du ta et ansvar for å vurdere om tispa/hannhunden har noe å videreføre i avl.

Jeg vet ikke om du fikk svar nå, for jeg er som sagt usikker på hva du spør om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo da en forvertsavtale der oppdretter har krav på to eller tre kull. Selv har jeg jo lagt ned mye penger i kurs og trening med hunden, ville det da være rart om jeg brukte han til avl videre? Jeg vil jo selvsagt gjøre det i samarbeid med oppdretter med tisper hun godkjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel litt slike svar som SusanneL kom med som jeg kanskje forventet på en måte... Så sant forvært er ærlig når det gjelder hunden og dens positive og negative sider, så er vel alt videre helt opp til oppdretter sikkert. Hmm..

Men ja, et lite tileggsspørsmål, som kanskje egentlig burde vært tatt i egen diskusjon, siden det strengt tatt vil bli det motsatte som tema her.

Om man nå skulle være HELT enig i oppdretters tanker da.. Hunden er "perfekt" og absolutt et godt tilskudd til rasen. Står man egentlig fritt til å avle på hunden selv etter at det som evnt står i forværtavtale er oppfylt? (feks at hunden skal ha et kull, så tilfaller den forvært).

Vil dette være stor forskjell fra tispe til hannhund?

Det vil ikke være stor forskjell fra tispe til hannhund angående dette.

La oss ta Betty først: Når oppdretter har fått sine to kull, og hunden overføres i mitt navn, så står jeg fritt til å velge å ha et 3-4-5 kull på henne om jeg ønsker det. Vi har snakket litt om det, og siden jeg ikke er hyppig på kull selv, så kanskje - om hun gir noe bra, blir det et tredje kull hvor vi står for kullet sammen. Men, jeg vet ikke om jeg har lyst å ha et tredje kull på hunden, derfor står jeg fritt til å velge det selv. Mest sannsynlig har hun fått en datter til da, som vi kan beholde og avle videre på. Oppdretter har første valg på tispe på det første kullet, hvorpå jeg kan velge på det andre kullet dersom jeg er interessert i det.

Nå vet jeg ikke hvorvidt jeg har lyst å gå videre på akkurat disse linjene, da det er linjer det finnes mye av. Da tror jeg heller jeg vil importere noe nytt og friskt :rolleyes2:

På Tjalfe:

I Tjalfe sin kontrakt står det at oppdretter har rett på parringer som tilsvarer 20 valper. Da har han fremdeles et kull igjen her i Norge - og står fritt til avl i Sverige og Danmark. Om Mamma ønsker å bruke han etter dette (lite trolig) står hun fritt til å gjøre det!

Så lenge hunden har blitt overskrevet i förvertens navn, er det, som Emma sier... helt og holdent opp til DEG som förvert hva du vil gjøre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo da en forvertsavtale der oppdretter har krav på to eller tre kull. Selv har jeg jo lagt ned mye penger i kurs og trening med hunden, ville det da være rart om jeg brukte han til avl videre? Jeg vil jo selvsagt gjøre det i samarbeid med oppdretter med tisper hun godkjenner.

Jeg syns ikke penger skal være hovedgrunnen til at du vil bruke hannen din i avl, da avl i bunn og grunn handler om å videreføre noe bedre - noe bra til rasen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Tollertassen, selvsagt står du fritt til å avle videre på hunden når evt. avtale med oppdr. opphører. Men når det gjelder en hann vil det jo såklart være et tema om han er brukt veldig mye allerede og selvsagt hvordan avkommene "skikker" seg.

Så nei - ikke rart i det hele tatt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke penger skal være hovedgrunnen til at du vil bruke hannen din i avl, da avl i bunn og grunn handler om å videreføre noe bedre - noe bra til rasen :-)

DET er jeg helt enig i, jeg formulerte meg muligens noe klønete. Det vil jo eventuelt være i et tilfelle der han har noe å tilføre avlen samt at han ikke er brukt for mye. Hva er egentlig normen på bruk av en hanne? En av hovedgrunnene vil vel også være at jeg om noen år kan tenke meg en valp fra min hanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET er jeg helt enig i, jeg formulerte meg muligens noe klønete. Det vil jo eventuelt være i et tilfelle der han har noe å tilføre avlen samt at han ikke er brukt for mye. Hva er egentlig normen på bruk av en hanne? En av hovedgrunnene vil vel også være at jeg om noen år kan tenke meg en valp fra min hanne.

Klubben har jo rettningslinjer. Og det kommer ann på genpolet i rasen. Jeg personlig kommer ikke til å bruke Tjalfe (Det vil være jeg som får ansvar for sånt osv...) så lenge han allerede har 20 avkom etter seg - med mindre han her gitt utrolig bra og friske avkom... Vår rase har 450-500 individer innen rase i Norge. Tollerene vil jeg tro er en hel del mer en det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET er jeg helt enig i, jeg formulerte meg muligens noe klønete. Det vil jo eventuelt være i et tilfelle der han har noe å tilføre avlen samt at han ikke er brukt for mye. Hva er egentlig normen på bruk av en hanne? En av hovedgrunnene vil vel også være at jeg om noen år kan tenke meg en valp fra min hanne.

Anbefalinger på hannhunder (og tisper, men hannhunder kan jo lettere få flere avkom) er at de ikke skal ha flere avkom enn tilsvarende fem prosent av registrerte valper over en femårsperiode.

Det vil si at på en rase hvor det registreres i snitt 200 valper i året, anbefales det at en hannhund ikke har flere enn 20 valper. Fem prosent av de 200 valpene er fire valper, ganget med fem år er 20 valper. Så i mindre raser anbefales det færre for å unngå matadoravl og innavlsproblemer i framtidige generasjoner, mens det i større raser er rom for flere avkom.

Så er det rasespesifikke regler også. For eksempel:

I min rase registreres det i snitt 350 valper i året - det vil si at en hund kan ha nesten nitti valper før det er snakk om matadoravl. Likevel tillater ikke raseklubben at noe dyr har mer enn 30 valper - deretter skal disse avkomstgranskes, og om de oppfyller kravene slippes dyret fri for videre avl, men ikke flere enn 80 valper sammenlagt med de 30 første. Det er for å ha en viss kvalitetskontroll, at ikke en hund kan plutselig ha ført videre noe uønsket til 80-90 valper.

Vi har også en tilleggsklausul for hannhunder som har fått antall avkom som tilsvarer fem prosent av antall registrerte valper siste fem år - og disse avkommene har tilfredsstillende resultat ved avkomstgransking. Hannhunder med da 80-90 avkom som har blitt over syv år, får lov til å få 10-15 nye valper hvert år resten av levetiden. Det er blant annet fordi økt levealder er et satsingsområde i raseklubben, og da må vi nesten få lov til å bruke de hannhundene som faktisk har vist at de lever lenge og kommer fra linjer med god levealder. Det er dog ganske strenge regler for å bli sluppet fri etter avkomstgransking - hannhunden skal ikke ha gitt mer enn 20 prosent HD og 35 prosent AA, og dette regnes ut fra antall fødte valper, ikke antall røntgede. Så det krever både høy røntgenoppslutning OG høye friprosenter. Og en seriøs oppdretter vil selvfølgelig også vurdere andre aspekt ved de 80 valpene. Hvis ingen har hevdet seg i utstillingsringen, for eksempel, er kanskje ikke faren så sterkt dominerende i avl likevel, selv om han så bra ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke spørsmålet - hvis fôrvertsavtalen er oppfylt og oppdretter/eier har overført hunden i ditt eie, så kan du vel gjøre hva du vil med hunden? Om så er at oppdretter/eier overfører hunden til fôrvert uten å ha hatt kull på hunden, har du nå juridisk rett til å gjøre hva pokker du vil med dyret avlsmessig. Det kan jo være at dine krav for avl er lavere enn oppdretter hadde for krav.

Forskjellen på hannhund og tispe er at du som eier av en tispe selv styrer om den skal i avl - om du får overført en hannhund i ditt eie er du jo avhengig av at folk fremdeles vil bruke hannen, at den ikke ble "oppbrukt" før du fikk den overført i ditt navn.

Begrensninger er det selvfølgelig i forhold til antall kull og antall valper en hund kan og bør ha. Så det hele avgjøres jo av NÅR du får overta dyret, og hvordan dyret har det. Om du overtar tispa etter at den har hatt fem kull, skal det mye til for at du bør ha flere kull på henne. Om du overtar tispa etter at hun har hatt to kull - og det var to innmari tøffe fødsler med keisersnitt og melkekramper bør du jo også vurdere to ganger om hun skal ha et tredje kull. Har hennes/hans valper blitt så gamle at det er mulig å avkomstgranske, bør du ta et ansvar for å vurdere om tispa/hannhunden har noe å videreføre i avl.

Jeg vet ikke om du fikk svar nå, for jeg er som sagt usikker på hva du spør om.

Jo, jeg fikk svar på det jeg lurte på. Det var om jeg står fritt tl å gjøre hva jeg vil så fort hunden er skrevet på meg liksom.

Evnt kan det skrives i kontrakt at jeg IKKE får bruke hunden? (og ja, jeg vet at en kontrakt kun er verdt papiret den er skrevet på og alt det der, men sett at jeg er så seriøs at jeg følger sånn da :rolleyes2:)

Eller er ikke dette noe som er vanlig å gjøre?

og ja, forutsatt at hunden ikke er "brukt opp" på noe som helst måte da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evnt kan det skrives i kontrakt at jeg IKKE får bruke hunden? (og ja, jeg vet at en kontrakt kun er verdt papiret den er skrevet på og alt det der, men sett at jeg er så seriøs at jeg følger sånn da :rolleyes2:)

Eller er ikke dette noe som er vanlig å gjøre?

og ja, forutsatt at hunden ikke er "brukt opp" på noe som helst måte da :P

Altså, en kan jo skrive hva en vil i en kontrakt - om så er at du er forpliktet til å male hunden grønn hver gang månen er full av jarlsbergprikker. Men vil du skrive under en slik kontrakt? Og er det grunn til å skrive NY kontrakt, når fôrvertavtalen er oppfylt og du nå skal overføres som eier - hvorfor skal det da skrives så mye mer enn en eierskifteerklæring til NKK? Hva som står i første kontrakt er selvfølgelig valgfritt - oppdretter kan selvfølgelig si at når hunden er ført over i ditt navn får du ikke lov til å bruke hunden i avl selv. Spørsmålet er jo om du da er interessert i en slik avtale, eller går til en annen oppdretter?

Det ble sagt i en annen tråd at det nå er mulig å sette avlssperre på hund ved eierskifte, så det er selvfølgelig noe gammel eier kan gjøre.

Hvis hunden er brukt i avl, bør resultatene den har gitt være over gjennomsnittlig dårlige for at ikke fôrvert kan bruke hunden videre, men tidligere eier kan ikke komme med annet enn anbefalinger/frarådinger. Hunden er din, om den er overført til deg og ikke satt avlssperre på. Dog vet jeg om enkelte som vil beskytte sine linjer og ha kontroll over hvilke hannhunder tispa brukes på - men det er forskjell på hva en ønsker, og hvilke rettigheter en har.

Jeg vet også om fôrhunder som ikke er brukt i avl av oppdretter da de satte krav hunden ikke oppfylte, men at fôrvert har hatt et kull eller to på tispa i sitt navn for det, fordi hunden oppfylte raseklubbens regler (en oppdretter har jo lov til å sette strengere krav enn det raseklubben har som anbefalinger).

Svaret på dette spørsmålet er egentlig at det er ingen fasit - dette koker ned til hva du/fôrvert og oppdretter blir enig om. Men det låter rart at oppdretter/tidligere eier skal ha myndighet over hunden også etter at den er ført over til deg. Hvorfor skal den da føres over på deg, hva tjener det deg? Hvis du er seriøs, vil du vel uansett ta med i vurderingen tispas tidligere avkom før du planlegger et nytt kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...