Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive utfall


Aussieglis

Recommended Posts

Nei, det tror jeg ikke. Det kan godt hende at en kommende løpetid og gryende pubertet virker utløsende på slik adferd, men jeg vil tro at anlegget for å vokte og gjøre utfall allerede ligger i hunden genetisk. Ofte kommer slik adferd overraskende på eieren, men som regel kan man se tendenser lenge før adferden kommer så godt til syne. Adferden vil gjerne også forsterke seg jo eldre hunden blir dersom man ikke går inn med tiltak og et riktig treningsregime.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund plutselig begynner å vise snodig oppførsel når den passerer 6.5mnd, begynner å vokte "alt og ingenting", gjør utfall mot folk den kjenner og ikke kjenner, - kan alt komme av puberteten og kommende løpetid?

Jeg trodde det med Bonnie. Det var rundt 6 månedersalder hun begynte å forandre seg.

Var sikker på at det bare var en periode men det gikk ikke over.

Nå vet ikke jeg om andre hunder kan ha slike "perioder" men det høres jo voldsomt ut det du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror jeg ikke. Det kan godt hende at en kommende løpetid og gryende pubertet virker utløsende på slik adferd, men jeg vil tro at anlegget for å vokte og gjøre utfall allerede ligger i hunden genetisk. Ofte kommer slik adferd overraskende på eieren, men som regel kan man se tendenser lenge før adferden kommer så godt til syne. Adferden vil gjerne også forsterke seg jo eldre hunden blir dersom man ikke går inn med tiltak og et riktig treningsregime.

Da tror jeg vi tenker veldig likt. Jeg syns det er skummelt å skylde på løpetid når det kommer til slike atferder, spesielt på raser som er "mye hund" fra naturens side, som f.eks malle, aussie, schæfer osv. og skal ha disse egenskapene, men ikke i den grad.

Tror du det kan være usikkerhet som gjør at slike egenskaper går over styr? Jeg føler at det er usikkerhet blandet med en god dæsj mot, forsvar og kontrollbehov. Jeg tror en slik kombinasjon kan være skummel..

Jeg trodde det med Bonnie. Det var rundt 6 månedersalder hun begynte å forandre seg.

Var sikker på at det bare var en periode men det gikk ikke over.

Nå vet ikke jeg om andre hunder kan ha slike "perioder" men det høres jo voldsomt ut det du beskriver.

Det virket ganske voldsomt på meg også, er derfor jeg startet en tråd og ville høre andres meninger. Litt skummelt syns jeg. Jeg tror det er lett å "lene seg til" at det er puberteten som har skylda, men som jo du også har opplevd så går det ofte ikke over.. :ahappy:

Jeg har en bekjent som har en hund dette har skjedd med, og den hunden hadde et sammenstøt med My på kurs i helga. Jeg syntes det var ekkelt der og da og trodde bare det var mye lyd og tull fra den andre hunden, men da jeg kom jeg kom hjem fant jeg et sår i kinnet på My. Ikke alvorlig eller noe, men jeg tenker sånn, at hvis den hunden har fått løsning i å bite allerede nå, 7mnd gammel, så har den garantert lært noe. Og så mange episoder som det var på en kursdag med den hunden, så tror jeg det er nødt til å være et eller annet underforliggende problem - og ikke bare puberteten. :hmm:

Når jeg ga eieren tips, ble hun fornærmet og sa at hunden hennes IKKE var usikker, og at den bare var hormonell, og at det kom til å gå over.. Jeg måtte ikke dra konklusjoner fra "en episode" :)

Om My hadde bitt noen og eieren av den hunden hadde gitt meg tips, så hadde jeg takket og unnskyld meg en gang til. Om tipsene ikke passet meg er det jo en ting, men man trenger jo ikke bli sur for at noen tror hunden din er usikker??

My er usikker i flere settinger hun liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fellestrening kan jo være rimelig stressende for flere hunder. Det er kjempedumt å slippe hunden sin bort til andre som kanskje er rimelig høye av alt styret. Såvidt jeg forsto slapp du din hund bort til den andre, som faktisk sto ve eieren sin. Din hund tok så den andre hundens leke og den gikk i forsvar og beit. Har jeg rett i settingen, var det mange unødvendige overskridelser av grenser fra din og din hund sin side. Unngå hilsing på trening, ikke la hunden din snappe en annens hund forsterker, ikke ta unødvendige sjangser i en sånn setting. Dere er der for å jobbe, ikke fjolle. Har trent med mange hunder som går litt ut av sitt sedvanlige, stabile humør under AG trening med en haug andre bikkjer og i et hektisk miljø. Ta høyde for det før du begynner å belære andre. Jeg blir dritsur hvis jeg trener med Fibi og andre ikke respekterer det og lar oss jobbe i fred. Det blir Fibi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fellestrening kan jo være rimelig stressende for flere hunder. Det er kjempedumt å slippe hunden sin bort til andre som kanskje er rimelig høye av alt styret. Såvidt jeg forsto slapp du din hund bort til den andre, som faktisk sto ve eieren sin. Din hund tok så den andre hundens leke og den gikk i forsvar og beit. Har jeg rett i settingen, var det mange unødvendige overskridelser av grenser fra din og din hund sin side. Unngå hilsing på trening, ikke la hunden din snappe en annens hund forsterker, ikke ta unødvendige sjangser i en sånn setting. Dere er der for å jobbe, ikke fjolle. Har trent med mange hunder som går litt ut av sitt sedvanlige, stabile humør under AG trening med en haug andre bikkjer og i et hektisk miljø. Ta høyde for det før du begynner å belære andre. Jeg blir dritsur hvis jeg trener med Fibi og andre ikke respekterer det og lar oss jobbe i fred. Det blir Fibi også.

Jeg trente innkalling fra sitt, kalte inn min hund fra sitt, og når min hund kom bort til meg kom den andre hunden løpende bort til oss/min hund og gjorde noe som så ut som en invitasjon til lek. My så opp på meg og jeg lo, så da sprang hun etter den andre hunden som sprang bort til sin eier, som sto med en ball i hånda. My tok ikke i ballen, men hun så nok på den og tenkte på å ta den.. Også sa det pang. Jeg sto jo også med leke i hånden da hunden kom løpende bort til oss.

Det som skjedde videre var løp bort, men når jeg så ballen og tenkte at det kunne gå galt så var det allerede skjedd. Så da var det bare å kaste seg ned på kne imellom hundene og dytte hunden vekk fra My. Da løp My rett tilbake til det området vi sto å trente på før alt dette skjedde, og jeg kom etter, også trente vi videre og fikk fortsatt undervisningen fra instruktøren.

Og det var ikke bare denne episoden som skjedde den dagen, selv om det ikke var noen flere som ble bitt.

Jeg sitter igrunn igjen med en stooor stolthetsfølelse ovenfor min hund da, som avreagerte så fint og som ikke ble brydd på noe vis. Og min hund taklet ihvertfall fint at en annen hund kom og ødela hennes treningsøkt :ahappy: (selv om min hund også kan unnskyldes med vokting osv)

EDIT: Så da lurer jeg jo på hvilke grenser du mener jeg har tråkket over, Ida? Jeg ser at jeg burde tatt My vekk istedenfor å bare la henne løpe etter, men de to hundene har jo lekt sammen før osv, og tidligere på dagen sto vi og trente rett på siden av hverandre - og da brydde ikke hunden seg om meg og My. Så jeg trodde ikke at jeg tok noen sjangser, og når jeg så ballen i hånda på eieren så var det for sent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en ting å si om denne saken, og det er at jeg synes man bør være litt forsiktig med hva man skriver om mennesker og hunder som lett kan identifiseres på et offentlig forum.

Helt enig- hvis man skriver noe negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forstås umulig å gi noen diagnose på så lite informasjon - men generelt skulle jeg si at det at en hund springer bort til en annen hunds leke og da får en smell ikke er noe jeg skulle bry meg særlig mye om.

Får jeg ønske foretrekker jeg nok personlig en hund først varsler gjennom teks knurring, men siden det tydeligvis ikke ble noe mere en ett bitt synes jeg ikke at man trenger å lage så mye styr kring denne enkeltepisoden.

Høres nok ut som at dere begge bør bli litt mere kontrollert på fellestreningene. Selv blir jeg som noen ovenfor skrev dritforbannet hvis en annen hund springer bort til oss under trening - og det blir som regel hundene mine oxå :)

Selvsagt burde man være oppmerksom når det gjelder unghunder som gjør utfall, men det å dømme en hund før den har blitt voksen bør man akte seg litt før. Tror de fleste som drivet med hund lenge er enig om at jo mere man lær seg, desto mere oppdager man at man ikke kan uttale seg sikkert om... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en ting å si om denne saken, og det er at jeg synes man bør være litt forsiktig med hva man skriver om mennesker og hunder som lett kan identifiseres på et offentlig forum.

Det kan godt hende. Men akkurat nå vil jeg helst ikke diskutere hendelsen, men rett og slett: om man kan skylde på puberteten, hvis unghunden "plutselig" gjør utfall mot hunder og mennesker.

Men altså... Du sier den begynte å krangle med hunden din, men i første innlegg sier du den gjør utfall mot folk. Er det bare hunder den er aggressiv mot eller mennesker også?

Mennesker også.

Det er forstås umulig å gi noen diagnose på så lite informasjon - men generelt skulle jeg si at det at en hund springer bort til en annen hunds leke og da får en smell ikke er noe jeg skulle bry meg særlig mye om.

Får jeg ønske foretrekker jeg nok personlig en hund først varsler gjennom teks knurring, men siden det tydeligvis ikke ble noe mere en ett bitt synes jeg ikke at man trenger å lage så mye styr kring denne enkeltepisoden.

Høres nok ut som at dere begge bør bli litt mere kontrollert på fellestreningene. Selv blir jeg som noen ovenfor skrev dritforbannet hvis en annen hund springer bort til oss under trening - og det blir som regel hundene mine oxå :)

Selvsagt burde man være oppmerksom når det gjelder unghunder som gjør utfall, men det å dømme en hund før den har blitt voksen bør man akte seg litt før. Tror de fleste som drivet med hund lenge er enig om at jo mere man lær seg, desto mere oppdager man at man ikke kan uttale seg sikkert om... :ahappy:

Jeg hadde ikke dømt en hund om den bare beskyttet ballen sin, det vil jeg understreke her og nå. Det kan My også gjøre, men hun knurrer bare - og passer på den, hun gjør ikke utfall. Hadde jeg stått og kampet med My når den andre hunden hadde kommet bort til henne hadde hun nok voktet den. Men ikke på en slik måte, liksom.. Ikke så kraftig.

Og som sagt, så var det flere hendelser - og det var på en måte alle lagt isammen + unnskyldningen om pubertet som gjorde meg skeptisk. Jeg skyldte på puberteten når My begynte å boffe på ting i mørket jeg og, men det gikk jo ikke over, hun boffet jo på ting i mørket etter både første og andre løpetid. Og hun kan enda boffe på ting. Da konkluderer jeg med at hun er usikker i de settingene. Og det er faktisk ikke SÅ vanskelig å svelge.. Og når man har klart å svelge det, så kan man gjøre alt lettere og hjelpe hunden på en mye bedre måte.

Og som man ser tidligere i tråden her, så er det mange som har samme erfaringen med sine hunder. Jeg tror det er lett å klamre seg fast til den unnskyldningen.

Man skal være forsiktig med å dømme hunder før de har blitt voksne og man skal være forsiktig med å dømme hunder ifra enkelte og få episoder, det er jeg helt enig i. Men... :hmm: Jeg syns jo bare det er trist liksom, om det faktisk ER et problem der, og om det vokser seg større. Om det bare er hormoner som raser så er det jo KJEMPEBRA! Men jeg syns bare det er så rart, siden jeg aldri har sett slik oppførsel på min hund, enda hun burde vært tusen ganger mer stressa enn den hunden på en måte.. Hvis det er normal pubertetsoppførsel, så har jo ikke min vært i puberteten den..

EDIT: My er en sånn hund som blir sett på som sosial, livlig og enkel. Det er slik hun virker utad, for folk ser henne jo ikke i de settingene hvor hun blir usikker. De ser henne bare i sitt ess, hvor hun har the time of her life liksom. Så jeg skjønner faktisk at ting kan være annerledes enn de virker som. Men om folk hadde sett henne i en situasjon hvor hun hadde vært usikker, så er det vel ikke noe for meg å bli fornærmet over, om noen kommenterer det til meg? Det er jo bare... Fakta. Og jeg tar gjerne imot tips jeg, men om jeg følger alle jeg får er jo en annen sak - og en ærlig sak. Syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke dømt en hund om den bare beskyttet ballen sin, det vil jeg understreke her og nå. Det kan My også gjøre, men hun knurrer bare - og passer på den, hun gjør ikke utfall. Hadde jeg stått og kampet med My når den andre hunden hadde kommet bort til henne hadde hun nok voktet den. Men ikke på en slik måte, liksom.. Ikke så kraftig.

Og som sagt, så var det flere hendelser - og det var på en måte alle lagt isammen + unnskyldningen om pubertet som gjorde meg skeptisk. Jeg skyldte på puberteten når My begynte å boffe på ting i mørket jeg og, men det gikk jo ikke over, hun boffet jo på ting i mørket etter både første og andre løpetid. Og hun kan enda boffe på ting. Da konkluderer jeg med at hun er usikker i de settingene. Og det er faktisk ikke SÅ vanskelig å svelge.. Og når man har klart å svelge det, så kan man gjøre alt lettere og hjelpe hunden på en mye bedre måte.

Kanskje din hund knurrer, men likevel lar andre hunder ta hennes ting hvis de ikke gidder å høre på "hva hun har å si", mens denne hunden sette handling bak orden hvis andre hunder velger å ignorere varslet.

Det som pleier å være din egen hunds atferd i slike situasjoner ser jeg nok ikke som særlig relevant for å si at denne hundens resursforsvar er feilaktig.

Som du beskriver selv når det gjelder My's bjeffing er det først etter at hun har blitt voksen som du med fasit i hand kan si at det ikke var en periode.

Dog skal man naturligvis ikke gjøre seg selv bjørnetjenesten å lene seg bakover med tanken om at det passerer av seg selvt, man må forstås jobbe med ting, men samtidig kan det være godt å huske at det faktisk finnes håp at det er en ungdomsting :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvis en hund plutselig begynner å vise snodig oppførsel når den passerer 6.5mnd, begynner å vokte "alt og ingenting", gjør utfall mot folk den kjenner og ikke kjenner, - kan alt komme av puberteten og kommende løpetid?

Tlbake til utgagnspunktet, og heia deg, Jatzy!

En internasjonal treningsguru, en mann som hadde vært trener, oppdretter, og dommer faktisk, i årtier, sa/skrev dette en gang: Det du HAR hos en hund ved 5-6 mndrs.alder, det er det du blir sittende igjen med når den er 3 år.

Når man vet at hunden begynner å vise sin selvsikkerhet, dvs dådskraft, vilje til å "range" og kanskje aggresjonstendenser rundt 6 mndr, og at den sosiale modenheten antas å være etablert ved 3-4 års alder, kan det kanskje være noe - mye - i dette.

Men, det han mente å få fram var at det blir veldig viktig hva du kondisjonerer av atferd rundt 5-6 mndrs alder - de trekkene du kan møte da.

Altså: Det burde være "dumt" å velge en "vente-og-se" -holdning, å ta enkelt på slik atferd i denne alderen.

Gjør noe med det - så HAR du det lærte ved 3 års-alder også, ikke bare det "innebygde" hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke lagt vekt på en slik hendelse. Knott hadde også høy grad av ressursforsvar som valp og unghund- leker og meg var ting hun gjerne voktet. Selv om ikke My var borte i leken, var det sikkert det det dreide seg om. Knott har forøvrig "vokst det av seg" til en viss grad, og er mye mildere i reaksjonene sine nå. Akkurat som om filteret har kommet etterhvert, på en måte. Som valp var hun ikke alltid særlig hyggelig mot andre valper. Så nei, jeg ville ikke lagt vekt på det, men jeg ville SELVSAGT jobbet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med dere. :whistle: Men man må kanskje lære på den vanskelige måten, av og til... Det måtte jo jeg, så det er sikkert flere som går på den smellen. Jeg jobber jo enda med boffingen til My i mørket, som begynte da hun gikk inn i puberteten - da hun var nettopp 6-7mnd gammel. Jeg klamret meg til "spøkelsesalderen" så godt det lot seg gjøre, mens jeg egentlig skulle gått ut hver kveld og latt henne hilse på masse folk i mørket som kunne lekt med henne og gitt henne godbiter for eksempel. Da hadde jeg neppe hatt det problemet vi har idag, for hun er ikke usikker på MENNESKER - hun er usikker på "mørke skikkelser man ikke ser ansiktet på" når det er mørkt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anniken, har du øyelyst My?

Jatzy er også sånn at hu boffer på ting i mørket.. Jeg tenkte det var spøkelses alder jeg også, helt hun ble øynelyst. Veterinæren fikk konstatert at hun har dårligere nattsyn enn normale hunder. Helt ufarlig og ganske vanlig i følge vet. Kanskje My også ser litt dårlig i mørket?

Jatzy har forresten blitt mye bedre etter utallinge turer i mørket, men merker at det er enkelte ting hun reagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anniken, har du øyelyst My?

Jatzy er også sånn at hu boffer på ting i mørket.. Jeg tenkte det var spøkelses alder jeg også, helt hun ble øynelyst. Veterinæren fikk konstatert at hun har dårligere nattsyn enn normale hunder. Helt ufarlig og ganske vanlig i følge vet. Kanskje My også ser litt dårlig i mørket?

Jatzy har forresten blitt mye bedre etter utallinge turer i mørket, men merker at det er enkelte ting hun reagerer på.

Planen er å øyelyse henne i Mars, men hun ble jo øyelyst uten anmerkning som valp. Ser ikke for meg at den hunden kan ha dårlig syn, selv ikke i mørket, men man vet jo aldri. Takk for tipset! :whistle:

Tror nok mest at det er en blanding av litt stress hos både meg og My, også har vi gått en lang periode hvor jeg bare ble "frustrert" når hun begynte å boffe og dette merket hun såklart. Så bygde det seg nok bare opp hos oss begge. Jeg ser jo hun snur seg mot meg etter hun har boffet, for å se an min reaksjon.. Hun har nok trodd at jeg har kjeftet på de skumle skikkelsene sammen med henne, når jeg egentlig bare har eksplodert og kjeftet på henne. Nå når jeg har en plan for hva jeg gjør når hun boffer og ikke lar meg affisiere av det når vi ikke trener (dvs. når jeg ikke har med godbiter eller kong) .. Jeg bryr meg rett og slett ikke, og lar meg ikke reagere. Hun boffer mye mindre nå enn hun gjorde før ihvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen er å øyelyse henne i Mars, men hun ble jo øyelyst uten anmerkning som valp. Ser ikke for meg at den hunden kan ha dårlig syn, selv ikke i mørket, men man vet jo aldri. Takk for tipset! :whistle:

Tror nok mest at det er en blanding av litt stress hos både meg og My, også har vi gått en lang periode hvor jeg bare ble "frustrert" når hun begynte å boffe og dette merket hun såklart. Så bygde det seg nok bare opp hos oss begge. Jeg ser jo hun snur seg mot meg etter hun har boffet, for å se an min reaksjon.. Hun har nok trodd at jeg har kjeftet på de skumle skikkelsene sammen med henne, når jeg egentlig bare har eksplodert og kjeftet på henne. Nå når jeg har en plan for hva jeg gjør når hun boffer og ikke lar meg affisiere av det når vi ikke trener (dvs. når jeg ikke har med godbiter eller kong) .. Jeg bryr meg rett og slett ikke, og lar meg ikke reagere. Hun boffer mye mindre nå enn hun gjorde før ihvertfall :D

Der er jeg faktisk enig med CM. Du skal aldri bruke dine private følelser når du trener hund. (Entusiasme er vel unntaket). Kjefting, masing, oppgitthet og slikt blir alltid feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg faktisk enig med CM. Du skal aldri bruke dine private følelser når du trener hund. (Entusiasme er vel unntaket). Kjefting, masing, oppgitthet og slikt blir alltid feil.

Noe sier meg at Anniken alt har skjønt det, trenger neppe å gni det inn :whistle:

Anniken, legg det teite bak deg, og jobb fremover nå. Det er jo mørketid hos deg nå, så det er jo en ypperlig anledning til å lufte i mørten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man må kanskje lære på den vanskelige måten, av og til... Det måtte jo jeg, så det er sikkert flere som går på den smellen.

Du har helt rett, og det er derfor noen kan gi deg noen innspill her.

Kan godt fortelle om min første lignende erfaring, jeg. En 6 mndrs nokså uerfaren hund med å være i hus, og uerfaren hundeeier - meg. Vi var hos en familie på 5 som satt klistra sammen i hvit sofa i et hvitt rom. Jeg satt på gulvet sammen med hunden. De hadde for vane å skru av lyset når de så på TV.

Hunden snur på hodet, spretter opp og begynner å knurre. Jeg hadde flaks som satt på gulvet, for i et glimt så jeg det hunden så: en uformelig, mørk og taus masse uten menneskelignende holdepunkter, men som beveget seg og som det stakk "løse deler" ut av innimellom. Atpåtil sett fra froskeperspektiv, liksom svaiende over oss, som hunder er instinktivt redde for (rovfugl). Ubegripelig og skummelt. Helt instinktivt spratt jeg også opp og slo på lyset. Det var som å slå av "lyset" hos hunden! Den trodde liksom ikke sin øyne da den oppdaget at det var mennesker, slappet av, og la seg ned igjen - "tabbe"!

Den hunden fikk rykte på seg for å være farlig i den familien. Jeg søkte råd og jeg lærte meg at jeg måtte a) holde hunden unna lignende situasjoner til så lenge, men B) ha koll på det og såkalt "desensivere" (- uæhh- jeg husker aldri hvordan det ordet skal skrives) - når jeg brakte henne inn i dem.

Slik som du gjør. Dette kommer til å gå helt fint, tror nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sier meg at Anniken alt har skjønt det, trenger neppe å gni det inn :P

Anniken, legg det teite bak deg, og jobb fremover nå. Det er jo mørketid hos deg nå, så det er jo en ypperlig anledning til å lufte i mørten!

Jeg har definitivt skjønt det. :) Og det er den eneste grunnen til at det har gått fremover, tror jeg.

Ja her er det ikke mye lys om verken dagen eller natta, så vi får mye trening på mørke skikkelser for tiden. Her om dagen gikk vi på to elger på en fotballbane, og da imponerte My meg stort ved å la Emma ta seg av alt. Jeg var helt sikker på at nå kom My til å fly på elgjakt, og jeg har vel ikke vært så redd på lenge. Men når Emma satte igang med å bjeffe på elgene var det som om My tok et skritt tilbake, og lot Emma som er eldst ta seg av dette. Det tror jeg hun har godt av å "føle på", å la andre ta seg av ting for henne. Det er det jeg vil gjøre for henne jeg og, på en måte :P Hun tar seg jo av ting når hun boffer tror jeg. Og det tror nok hun også :)

...Hunden snur på hodet, spretter opp og begynner å knurre. Jeg hadde flaks som satt på gulvet, for i et glimt så jeg det hunden så: en uformelig, mørk og taus masse uten menneskelignende holdepunkter, men som beveget seg og som det stakk "løse deler" ut av innimellom. Atpåtil sett fra froskeperspektiv, liksom svaiende over oss, som hunder er instinktivt redde for (rovfugl). Ubegripelig og skummelt. Helt instinktivt spratt jeg også opp og slo på lyset. Det var som å slå av "lyset" hos hunden! Den trodde liksom ikke sin øyne da den oppdaget at det var mennesker, slappet av, og la seg ned igjen - "tabbe"!

Den hunden fikk rykte på seg for å være farlig i den familien. Jeg søkte råd og jeg lærte meg at jeg måtte a) holde hunden unna lignende situasjoner til så lenge, men B) ha koll på det og såkalt "desensivere" (- uæhh- jeg husker aldri hvordan det ordet skal skrives) - når jeg brakte henne inn i dem.

Slik som du gjør. Dette kommer til å gå helt fint, tror nå jeg.

Det jeg uthevet der kjenner jeg veldig godt igjen. Jeg syns jeg ser det samme overraska uttrykket på My når hun ser at det bare var mennesker hun boffet på. Jeg tror kanskje hun har et visst kontrollbehov også, og når hun ikke ser ansiktene - som hun leser det meste utifra - så blir hun usikker. Hun er ekstremt god til å lese ansikter, ler med deg når du er glad og trøster deg og slikker tårene dine fra øynene og kinnene dine når du er trist.. Demper deg når du er sint og irritert :D

Jeg tror nok aldri jeg kommer til å få noe større problem enn at My bjeffer på ting hun er usikker på, for hun er såppass sikker på seg selv og trygg at jeg tror ikke hun har nok usikkerhet i seg til å kunne reagere ved f.eks aggressivitet. I tillegg så er hun ganske så sosial av seg. Med en gang folk tar kontakt med henne, enten det er øyekontakt eller med stemme, så lyser hun opp og det ser ut som hele verden hennes glitrer :)

Jeg har vært veldig dårlig til å spørre folk om de kan hilse på henne når vi er ute å går. Ofte blir det sånn at folk hilser på Emma, siden hun er så lita og rar med skjegget og barten sin, spesielt når hun har genser eller dekken på seg tydeligvis *ler* Og da blir ofte jeg stående med My ca. 1m unna der Emma hilser seg ferdig. Og da boffer hun, eller så er hun bare ivrig og vil hilse hun også. Når My var liten valp ble vi hoppet ned av folk som ville hilse, men nå som hun ligner på en border collie og boffer så tror vel folk at hun blir å snappe dem i ankelen eller noe sånt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...