Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive utfall


Aussieglis

Recommended Posts

Nei, det tror jeg ikke. Det kan godt hende at en kommende løpetid og gryende pubertet virker utløsende på slik adferd, men jeg vil tro at anlegget for å vokte og gjøre utfall allerede ligger i hunden genetisk. Ofte kommer slik adferd overraskende på eieren, men som regel kan man se tendenser lenge før adferden kommer så godt til syne. Adferden vil gjerne også forsterke seg jo eldre hunden blir dersom man ikke går inn med tiltak og et riktig treningsregime.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund plutselig begynner å vise snodig oppførsel når den passerer 6.5mnd, begynner å vokte "alt og ingenting", gjør utfall mot folk den kjenner og ikke kjenner, - kan alt komme av puberteten og kommende løpetid?

Jeg trodde det med Bonnie. Det var rundt 6 månedersalder hun begynte å forandre seg.

Var sikker på at det bare var en periode men det gikk ikke over.

Nå vet ikke jeg om andre hunder kan ha slike "perioder" men det høres jo voldsomt ut det du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror jeg ikke. Det kan godt hende at en kommende løpetid og gryende pubertet virker utløsende på slik adferd, men jeg vil tro at anlegget for å vokte og gjøre utfall allerede ligger i hunden genetisk. Ofte kommer slik adferd overraskende på eieren, men som regel kan man se tendenser lenge før adferden kommer så godt til syne. Adferden vil gjerne også forsterke seg jo eldre hunden blir dersom man ikke går inn med tiltak og et riktig treningsregime.

Da tror jeg vi tenker veldig likt. Jeg syns det er skummelt å skylde på løpetid når det kommer til slike atferder, spesielt på raser som er "mye hund" fra naturens side, som f.eks malle, aussie, schæfer osv. og skal ha disse egenskapene, men ikke i den grad.

Tror du det kan være usikkerhet som gjør at slike egenskaper går over styr? Jeg føler at det er usikkerhet blandet med en god dæsj mot, forsvar og kontrollbehov. Jeg tror en slik kombinasjon kan være skummel..

Jeg trodde det med Bonnie. Det var rundt 6 månedersalder hun begynte å forandre seg.

Var sikker på at det bare var en periode men det gikk ikke over.

Nå vet ikke jeg om andre hunder kan ha slike "perioder" men det høres jo voldsomt ut det du beskriver.

Det virket ganske voldsomt på meg også, er derfor jeg startet en tråd og ville høre andres meninger. Litt skummelt syns jeg. Jeg tror det er lett å "lene seg til" at det er puberteten som har skylda, men som jo du også har opplevd så går det ofte ikke over.. :ahappy:

Jeg har en bekjent som har en hund dette har skjedd med, og den hunden hadde et sammenstøt med My på kurs i helga. Jeg syntes det var ekkelt der og da og trodde bare det var mye lyd og tull fra den andre hunden, men da jeg kom jeg kom hjem fant jeg et sår i kinnet på My. Ikke alvorlig eller noe, men jeg tenker sånn, at hvis den hunden har fått løsning i å bite allerede nå, 7mnd gammel, så har den garantert lært noe. Og så mange episoder som det var på en kursdag med den hunden, så tror jeg det er nødt til å være et eller annet underforliggende problem - og ikke bare puberteten. :hmm:

Når jeg ga eieren tips, ble hun fornærmet og sa at hunden hennes IKKE var usikker, og at den bare var hormonell, og at det kom til å gå over.. Jeg måtte ikke dra konklusjoner fra "en episode" :)

Om My hadde bitt noen og eieren av den hunden hadde gitt meg tips, så hadde jeg takket og unnskyld meg en gang til. Om tipsene ikke passet meg er det jo en ting, men man trenger jo ikke bli sur for at noen tror hunden din er usikker??

My er usikker i flere settinger hun liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fellestrening kan jo være rimelig stressende for flere hunder. Det er kjempedumt å slippe hunden sin bort til andre som kanskje er rimelig høye av alt styret. Såvidt jeg forsto slapp du din hund bort til den andre, som faktisk sto ve eieren sin. Din hund tok så den andre hundens leke og den gikk i forsvar og beit. Har jeg rett i settingen, var det mange unødvendige overskridelser av grenser fra din og din hund sin side. Unngå hilsing på trening, ikke la hunden din snappe en annens hund forsterker, ikke ta unødvendige sjangser i en sånn setting. Dere er der for å jobbe, ikke fjolle. Har trent med mange hunder som går litt ut av sitt sedvanlige, stabile humør under AG trening med en haug andre bikkjer og i et hektisk miljø. Ta høyde for det før du begynner å belære andre. Jeg blir dritsur hvis jeg trener med Fibi og andre ikke respekterer det og lar oss jobbe i fred. Det blir Fibi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fellestrening kan jo være rimelig stressende for flere hunder. Det er kjempedumt å slippe hunden sin bort til andre som kanskje er rimelig høye av alt styret. Såvidt jeg forsto slapp du din hund bort til den andre, som faktisk sto ve eieren sin. Din hund tok så den andre hundens leke og den gikk i forsvar og beit. Har jeg rett i settingen, var det mange unødvendige overskridelser av grenser fra din og din hund sin side. Unngå hilsing på trening, ikke la hunden din snappe en annens hund forsterker, ikke ta unødvendige sjangser i en sånn setting. Dere er der for å jobbe, ikke fjolle. Har trent med mange hunder som går litt ut av sitt sedvanlige, stabile humør under AG trening med en haug andre bikkjer og i et hektisk miljø. Ta høyde for det før du begynner å belære andre. Jeg blir dritsur hvis jeg trener med Fibi og andre ikke respekterer det og lar oss jobbe i fred. Det blir Fibi også.

Jeg trente innkalling fra sitt, kalte inn min hund fra sitt, og når min hund kom bort til meg kom den andre hunden løpende bort til oss/min hund og gjorde noe som så ut som en invitasjon til lek. My så opp på meg og jeg lo, så da sprang hun etter den andre hunden som sprang bort til sin eier, som sto med en ball i hånda. My tok ikke i ballen, men hun så nok på den og tenkte på å ta den.. Også sa det pang. Jeg sto jo også med leke i hånden da hunden kom løpende bort til oss.

Det som skjedde videre var løp bort, men når jeg så ballen og tenkte at det kunne gå galt så var det allerede skjedd. Så da var det bare å kaste seg ned på kne imellom hundene og dytte hunden vekk fra My. Da løp My rett tilbake til det området vi sto å trente på før alt dette skjedde, og jeg kom etter, også trente vi videre og fikk fortsatt undervisningen fra instruktøren.

Og det var ikke bare denne episoden som skjedde den dagen, selv om det ikke var noen flere som ble bitt.

Jeg sitter igrunn igjen med en stooor stolthetsfølelse ovenfor min hund da, som avreagerte så fint og som ikke ble brydd på noe vis. Og min hund taklet ihvertfall fint at en annen hund kom og ødela hennes treningsøkt :ahappy: (selv om min hund også kan unnskyldes med vokting osv)

EDIT: Så da lurer jeg jo på hvilke grenser du mener jeg har tråkket over, Ida? Jeg ser at jeg burde tatt My vekk istedenfor å bare la henne løpe etter, men de to hundene har jo lekt sammen før osv, og tidligere på dagen sto vi og trente rett på siden av hverandre - og da brydde ikke hunden seg om meg og My. Så jeg trodde ikke at jeg tok noen sjangser, og når jeg så ballen i hånda på eieren så var det for sent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en ting å si om denne saken, og det er at jeg synes man bør være litt forsiktig med hva man skriver om mennesker og hunder som lett kan identifiseres på et offentlig forum.

Helt enig- hvis man skriver noe negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forstås umulig å gi noen diagnose på så lite informasjon - men generelt skulle jeg si at det at en hund springer bort til en annen hunds leke og da får en smell ikke er noe jeg skulle bry meg særlig mye om.

Får jeg ønske foretrekker jeg nok personlig en hund først varsler gjennom teks knurring, men siden det tydeligvis ikke ble noe mere en ett bitt synes jeg ikke at man trenger å lage så mye styr kring denne enkeltepisoden.

Høres nok ut som at dere begge bør bli litt mere kontrollert på fellestreningene. Selv blir jeg som noen ovenfor skrev dritforbannet hvis en annen hund springer bort til oss under trening - og det blir som regel hundene mine oxå :)

Selvsagt burde man være oppmerksom når det gjelder unghunder som gjør utfall, men det å dømme en hund før den har blitt voksen bør man akte seg litt før. Tror de fleste som drivet med hund lenge er enig om at jo mere man lær seg, desto mere oppdager man at man ikke kan uttale seg sikkert om... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en ting å si om denne saken, og det er at jeg synes man bør være litt forsiktig med hva man skriver om mennesker og hunder som lett kan identifiseres på et offentlig forum.

Det kan godt hende. Men akkurat nå vil jeg helst ikke diskutere hendelsen, men rett og slett: om man kan skylde på puberteten, hvis unghunden "plutselig" gjør utfall mot hunder og mennesker.

Men altså... Du sier den begynte å krangle med hunden din, men i første innlegg sier du den gjør utfall mot folk. Er det bare hunder den er aggressiv mot eller mennesker også?

Mennesker også.

Det er forstås umulig å gi noen diagnose på så lite informasjon - men generelt skulle jeg si at det at en hund springer bort til en annen hunds leke og da får en smell ikke er noe jeg skulle bry meg særlig mye om.

Får jeg ønske foretrekker jeg nok personlig en hund først varsler gjennom teks knurring, men siden det tydeligvis ikke ble noe mere en ett bitt synes jeg ikke at man trenger å lage så mye styr kring denne enkeltepisoden.

Høres nok ut som at dere begge bør bli litt mere kontrollert på fellestreningene. Selv blir jeg som noen ovenfor skrev dritforbannet hvis en annen hund springer bort til oss under trening - og det blir som regel hundene mine oxå :)

Selvsagt burde man være oppmerksom når det gjelder unghunder som gjør utfall, men det å dømme en hund før den har blitt voksen bør man akte seg litt før. Tror de fleste som drivet med hund lenge er enig om at jo mere man lær seg, desto mere oppdager man at man ikke kan uttale seg sikkert om... :ahappy:

Jeg hadde ikke dømt en hund om den bare beskyttet ballen sin, det vil jeg understreke her og nå. Det kan My også gjøre, men hun knurrer bare - og passer på den, hun gjør ikke utfall. Hadde jeg stått og kampet med My når den andre hunden hadde kommet bort til henne hadde hun nok voktet den. Men ikke på en slik måte, liksom.. Ikke så kraftig.

Og som sagt, så var det flere hendelser - og det var på en måte alle lagt isammen + unnskyldningen om pubertet som gjorde meg skeptisk. Jeg skyldte på puberteten når My begynte å boffe på ting i mørket jeg og, men det gikk jo ikke over, hun boffet jo på ting i mørket etter både første og andre løpetid. Og hun kan enda boffe på ting. Da konkluderer jeg med at hun er usikker i de settingene. Og det er faktisk ikke SÅ vanskelig å svelge.. Og når man har klart å svelge det, så kan man gjøre alt lettere og hjelpe hunden på en mye bedre måte.

Og som man ser tidligere i tråden her, så er det mange som har samme erfaringen med sine hunder. Jeg tror det er lett å klamre seg fast til den unnskyldningen.

Man skal være forsiktig med å dømme hunder før de har blitt voksne og man skal være forsiktig med å dømme hunder ifra enkelte og få episoder, det er jeg helt enig i. Men... :hmm: Jeg syns jo bare det er trist liksom, om det faktisk ER et problem der, og om det vokser seg større. Om det bare er hormoner som raser så er det jo KJEMPEBRA! Men jeg syns bare det er så rart, siden jeg aldri har sett slik oppførsel på min hund, enda hun burde vært tusen ganger mer stressa enn den hunden på en måte.. Hvis det er normal pubertetsoppførsel, så har jo ikke min vært i puberteten den..

EDIT: My er en sånn hund som blir sett på som sosial, livlig og enkel. Det er slik hun virker utad, for folk ser henne jo ikke i de settingene hvor hun blir usikker. De ser henne bare i sitt ess, hvor hun har the time of her life liksom. Så jeg skjønner faktisk at ting kan være annerledes enn de virker som. Men om folk hadde sett henne i en situasjon hvor hun hadde vært usikker, så er det vel ikke noe for meg å bli fornærmet over, om noen kommenterer det til meg? Det er jo bare... Fakta. Og jeg tar gjerne imot tips jeg, men om jeg følger alle jeg får er jo en annen sak - og en ærlig sak. Syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke dømt en hund om den bare beskyttet ballen sin, det vil jeg understreke her og nå. Det kan My også gjøre, men hun knurrer bare - og passer på den, hun gjør ikke utfall. Hadde jeg stått og kampet med My når den andre hunden hadde kommet bort til henne hadde hun nok voktet den. Men ikke på en slik måte, liksom.. Ikke så kraftig.

Og som sagt, så var det flere hendelser - og det var på en måte alle lagt isammen + unnskyldningen om pubertet som gjorde meg skeptisk. Jeg skyldte på puberteten når My begynte å boffe på ting i mørket jeg og, men det gikk jo ikke over, hun boffet jo på ting i mørket etter både første og andre løpetid. Og hun kan enda boffe på ting. Da konkluderer jeg med at hun er usikker i de settingene. Og det er faktisk ikke SÅ vanskelig å svelge.. Og når man har klart å svelge det, så kan man gjøre alt lettere og hjelpe hunden på en mye bedre måte.

Kanskje din hund knurrer, men likevel lar andre hunder ta hennes ting hvis de ikke gidder å høre på "hva hun har å si", mens denne hunden sette handling bak orden hvis andre hunder velger å ignorere varslet.

Det som pleier å være din egen hunds atferd i slike situasjoner ser jeg nok ikke som særlig relevant for å si at denne hundens resursforsvar er feilaktig.

Som du beskriver selv når det gjelder My's bjeffing er det først etter at hun har blitt voksen som du med fasit i hand kan si at det ikke var en periode.

Dog skal man naturligvis ikke gjøre seg selv bjørnetjenesten å lene seg bakover med tanken om at det passerer av seg selvt, man må forstås jobbe med ting, men samtidig kan det være godt å huske at det faktisk finnes håp at det er en ungdomsting :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvis en hund plutselig begynner å vise snodig oppførsel når den passerer 6.5mnd, begynner å vokte "alt og ingenting", gjør utfall mot folk den kjenner og ikke kjenner, - kan alt komme av puberteten og kommende løpetid?

Tlbake til utgagnspunktet, og heia deg, Jatzy!

En internasjonal treningsguru, en mann som hadde vært trener, oppdretter, og dommer faktisk, i årtier, sa/skrev dette en gang: Det du HAR hos en hund ved 5-6 mndrs.alder, det er det du blir sittende igjen med når den er 3 år.

Når man vet at hunden begynner å vise sin selvsikkerhet, dvs dådskraft, vilje til å "range" og kanskje aggresjonstendenser rundt 6 mndr, og at den sosiale modenheten antas å være etablert ved 3-4 års alder, kan det kanskje være noe - mye - i dette.

Men, det han mente å få fram var at det blir veldig viktig hva du kondisjonerer av atferd rundt 5-6 mndrs alder - de trekkene du kan møte da.

Altså: Det burde være "dumt" å velge en "vente-og-se" -holdning, å ta enkelt på slik atferd i denne alderen.

Gjør noe med det - så HAR du det lærte ved 3 års-alder også, ikke bare det "innebygde" hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke lagt vekt på en slik hendelse. Knott hadde også høy grad av ressursforsvar som valp og unghund- leker og meg var ting hun gjerne voktet. Selv om ikke My var borte i leken, var det sikkert det det dreide seg om. Knott har forøvrig "vokst det av seg" til en viss grad, og er mye mildere i reaksjonene sine nå. Akkurat som om filteret har kommet etterhvert, på en måte. Som valp var hun ikke alltid særlig hyggelig mot andre valper. Så nei, jeg ville ikke lagt vekt på det, men jeg ville SELVSAGT jobbet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med dere. :whistle: Men man må kanskje lære på den vanskelige måten, av og til... Det måtte jo jeg, så det er sikkert flere som går på den smellen. Jeg jobber jo enda med boffingen til My i mørket, som begynte da hun gikk inn i puberteten - da hun var nettopp 6-7mnd gammel. Jeg klamret meg til "spøkelsesalderen" så godt det lot seg gjøre, mens jeg egentlig skulle gått ut hver kveld og latt henne hilse på masse folk i mørket som kunne lekt med henne og gitt henne godbiter for eksempel. Da hadde jeg neppe hatt det problemet vi har idag, for hun er ikke usikker på MENNESKER - hun er usikker på "mørke skikkelser man ikke ser ansiktet på" når det er mørkt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anniken, har du øyelyst My?

Jatzy er også sånn at hu boffer på ting i mørket.. Jeg tenkte det var spøkelses alder jeg også, helt hun ble øynelyst. Veterinæren fikk konstatert at hun har dårligere nattsyn enn normale hunder. Helt ufarlig og ganske vanlig i følge vet. Kanskje My også ser litt dårlig i mørket?

Jatzy har forresten blitt mye bedre etter utallinge turer i mørket, men merker at det er enkelte ting hun reagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anniken, har du øyelyst My?

Jatzy er også sånn at hu boffer på ting i mørket.. Jeg tenkte det var spøkelses alder jeg også, helt hun ble øynelyst. Veterinæren fikk konstatert at hun har dårligere nattsyn enn normale hunder. Helt ufarlig og ganske vanlig i følge vet. Kanskje My også ser litt dårlig i mørket?

Jatzy har forresten blitt mye bedre etter utallinge turer i mørket, men merker at det er enkelte ting hun reagerer på.

Planen er å øyelyse henne i Mars, men hun ble jo øyelyst uten anmerkning som valp. Ser ikke for meg at den hunden kan ha dårlig syn, selv ikke i mørket, men man vet jo aldri. Takk for tipset! :whistle:

Tror nok mest at det er en blanding av litt stress hos både meg og My, også har vi gått en lang periode hvor jeg bare ble "frustrert" når hun begynte å boffe og dette merket hun såklart. Så bygde det seg nok bare opp hos oss begge. Jeg ser jo hun snur seg mot meg etter hun har boffet, for å se an min reaksjon.. Hun har nok trodd at jeg har kjeftet på de skumle skikkelsene sammen med henne, når jeg egentlig bare har eksplodert og kjeftet på henne. Nå når jeg har en plan for hva jeg gjør når hun boffer og ikke lar meg affisiere av det når vi ikke trener (dvs. når jeg ikke har med godbiter eller kong) .. Jeg bryr meg rett og slett ikke, og lar meg ikke reagere. Hun boffer mye mindre nå enn hun gjorde før ihvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen er å øyelyse henne i Mars, men hun ble jo øyelyst uten anmerkning som valp. Ser ikke for meg at den hunden kan ha dårlig syn, selv ikke i mørket, men man vet jo aldri. Takk for tipset! :whistle:

Tror nok mest at det er en blanding av litt stress hos både meg og My, også har vi gått en lang periode hvor jeg bare ble "frustrert" når hun begynte å boffe og dette merket hun såklart. Så bygde det seg nok bare opp hos oss begge. Jeg ser jo hun snur seg mot meg etter hun har boffet, for å se an min reaksjon.. Hun har nok trodd at jeg har kjeftet på de skumle skikkelsene sammen med henne, når jeg egentlig bare har eksplodert og kjeftet på henne. Nå når jeg har en plan for hva jeg gjør når hun boffer og ikke lar meg affisiere av det når vi ikke trener (dvs. når jeg ikke har med godbiter eller kong) .. Jeg bryr meg rett og slett ikke, og lar meg ikke reagere. Hun boffer mye mindre nå enn hun gjorde før ihvertfall :D

Der er jeg faktisk enig med CM. Du skal aldri bruke dine private følelser når du trener hund. (Entusiasme er vel unntaket). Kjefting, masing, oppgitthet og slikt blir alltid feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg faktisk enig med CM. Du skal aldri bruke dine private følelser når du trener hund. (Entusiasme er vel unntaket). Kjefting, masing, oppgitthet og slikt blir alltid feil.

Noe sier meg at Anniken alt har skjønt det, trenger neppe å gni det inn :whistle:

Anniken, legg det teite bak deg, og jobb fremover nå. Det er jo mørketid hos deg nå, så det er jo en ypperlig anledning til å lufte i mørten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man må kanskje lære på den vanskelige måten, av og til... Det måtte jo jeg, så det er sikkert flere som går på den smellen.

Du har helt rett, og det er derfor noen kan gi deg noen innspill her.

Kan godt fortelle om min første lignende erfaring, jeg. En 6 mndrs nokså uerfaren hund med å være i hus, og uerfaren hundeeier - meg. Vi var hos en familie på 5 som satt klistra sammen i hvit sofa i et hvitt rom. Jeg satt på gulvet sammen med hunden. De hadde for vane å skru av lyset når de så på TV.

Hunden snur på hodet, spretter opp og begynner å knurre. Jeg hadde flaks som satt på gulvet, for i et glimt så jeg det hunden så: en uformelig, mørk og taus masse uten menneskelignende holdepunkter, men som beveget seg og som det stakk "løse deler" ut av innimellom. Atpåtil sett fra froskeperspektiv, liksom svaiende over oss, som hunder er instinktivt redde for (rovfugl). Ubegripelig og skummelt. Helt instinktivt spratt jeg også opp og slo på lyset. Det var som å slå av "lyset" hos hunden! Den trodde liksom ikke sin øyne da den oppdaget at det var mennesker, slappet av, og la seg ned igjen - "tabbe"!

Den hunden fikk rykte på seg for å være farlig i den familien. Jeg søkte råd og jeg lærte meg at jeg måtte a) holde hunden unna lignende situasjoner til så lenge, men B) ha koll på det og såkalt "desensivere" (- uæhh- jeg husker aldri hvordan det ordet skal skrives) - når jeg brakte henne inn i dem.

Slik som du gjør. Dette kommer til å gå helt fint, tror nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sier meg at Anniken alt har skjønt det, trenger neppe å gni det inn :P

Anniken, legg det teite bak deg, og jobb fremover nå. Det er jo mørketid hos deg nå, så det er jo en ypperlig anledning til å lufte i mørten!

Jeg har definitivt skjønt det. :) Og det er den eneste grunnen til at det har gått fremover, tror jeg.

Ja her er det ikke mye lys om verken dagen eller natta, så vi får mye trening på mørke skikkelser for tiden. Her om dagen gikk vi på to elger på en fotballbane, og da imponerte My meg stort ved å la Emma ta seg av alt. Jeg var helt sikker på at nå kom My til å fly på elgjakt, og jeg har vel ikke vært så redd på lenge. Men når Emma satte igang med å bjeffe på elgene var det som om My tok et skritt tilbake, og lot Emma som er eldst ta seg av dette. Det tror jeg hun har godt av å "føle på", å la andre ta seg av ting for henne. Det er det jeg vil gjøre for henne jeg og, på en måte :P Hun tar seg jo av ting når hun boffer tror jeg. Og det tror nok hun også :)

...Hunden snur på hodet, spretter opp og begynner å knurre. Jeg hadde flaks som satt på gulvet, for i et glimt så jeg det hunden så: en uformelig, mørk og taus masse uten menneskelignende holdepunkter, men som beveget seg og som det stakk "løse deler" ut av innimellom. Atpåtil sett fra froskeperspektiv, liksom svaiende over oss, som hunder er instinktivt redde for (rovfugl). Ubegripelig og skummelt. Helt instinktivt spratt jeg også opp og slo på lyset. Det var som å slå av "lyset" hos hunden! Den trodde liksom ikke sin øyne da den oppdaget at det var mennesker, slappet av, og la seg ned igjen - "tabbe"!

Den hunden fikk rykte på seg for å være farlig i den familien. Jeg søkte råd og jeg lærte meg at jeg måtte a) holde hunden unna lignende situasjoner til så lenge, men B) ha koll på det og såkalt "desensivere" (- uæhh- jeg husker aldri hvordan det ordet skal skrives) - når jeg brakte henne inn i dem.

Slik som du gjør. Dette kommer til å gå helt fint, tror nå jeg.

Det jeg uthevet der kjenner jeg veldig godt igjen. Jeg syns jeg ser det samme overraska uttrykket på My når hun ser at det bare var mennesker hun boffet på. Jeg tror kanskje hun har et visst kontrollbehov også, og når hun ikke ser ansiktene - som hun leser det meste utifra - så blir hun usikker. Hun er ekstremt god til å lese ansikter, ler med deg når du er glad og trøster deg og slikker tårene dine fra øynene og kinnene dine når du er trist.. Demper deg når du er sint og irritert :D

Jeg tror nok aldri jeg kommer til å få noe større problem enn at My bjeffer på ting hun er usikker på, for hun er såppass sikker på seg selv og trygg at jeg tror ikke hun har nok usikkerhet i seg til å kunne reagere ved f.eks aggressivitet. I tillegg så er hun ganske så sosial av seg. Med en gang folk tar kontakt med henne, enten det er øyekontakt eller med stemme, så lyser hun opp og det ser ut som hele verden hennes glitrer :)

Jeg har vært veldig dårlig til å spørre folk om de kan hilse på henne når vi er ute å går. Ofte blir det sånn at folk hilser på Emma, siden hun er så lita og rar med skjegget og barten sin, spesielt når hun har genser eller dekken på seg tydeligvis *ler* Og da blir ofte jeg stående med My ca. 1m unna der Emma hilser seg ferdig. Og da boffer hun, eller så er hun bare ivrig og vil hilse hun også. Når My var liten valp ble vi hoppet ned av folk som ville hilse, men nå som hun ligner på en border collie og boffer så tror vel folk at hun blir å snappe dem i ankelen eller noe sånt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...