Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det "ulovlig" å være stolt?


ipadda

Recommended Posts

Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Som fersk utstiller selv må jeg bare si at sånt settes utrolig stor pris på! Jeg har oppdretteren i Sverige, og ingen kullsøsken i min del av landet.

Eurasiermiljøet er veldig lite, man treffer liksom aldri andre Eurasiere ute på tur e.l., og om man bryr seg litt om rasen har man gjerne en viss oversikt over de Eurasierne som er i Norge, i hvert fall de som er i samme landsdel og de som er født i Norge de siste årene. Så da jeg dro på min første utstilling (en ganske stor utstilling men likevel bare med 12 voksne og 1 annen valp enn vår av rasen påmeldt), trodde jeg jo at de andre rasefolkene kom til å vise litt intresse for importvalpen min. Om jeg treffer på Eurasiere jeg ikke 'kjenner til', så er i hvert fall jeg alltid interessert i å få vite hvor den er fra, hvem den er etter osv. Og jeg er alltid interessert i å snakke med andre Eurasiereiere, siden jeg aldri treffer på de ellers. Men nei, ingen hilste på oss, ingen lurte på hvor valpen var fra eller noe.. Følte oss rett og slett ganske utenfor. Da vi skulle gå var det en som hilste på oss og lurte på hvor valpen var fra, samt kommenterte hvor fin han var. Da ble jeg så glad :innocent: Ikke bare for at de synes valpen var fin, men fordi noen i det hele tatt viste litt interesse og hilste på oss :whistle:

Andre utstillingen vi var på ble vi tatt i mot på en veldig god måte, dette var en ganske liten utstilling, og der var ingen oppdrettere der. Fikk inntrykk av at flere var ganske uerfarne i ringen. Det var en kjempekoselig opplevelse, fikk pratet masse med andre Eurasiereiere, samt fikk tips om hva vi kunne gjøre annerledes i ringen, og god hjelp til hva vi skulle gjøre når vi gikk videre til gruppe. Så det var en kjempepositiv opplevelse som gjør at jeg gleder meg til å stille igjen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Susanne

Nå vet ikke jeg om jeg vil definere noen som "konkurrenter", men jeg kan svare likevel. Det kommer helt an på.. er det plass der? Ser det ut som om det er et bra sted å sitte, eller kanskje vil jeg sitte et annet sted pga agilityringen eller en annen rasering jeg skal inn i etterpå, eller kanskje rett og slett pga utgangen eller en stand? Noen ganger deler jeg telt med de som ikke alltid er enig i at jeg skal vinne (hvor dumt høres ikke det ut? :innocent: ), andre ganger sitter jeg på helt andre siden av ringen. Men vi snakkes da, og vi sier både hei og hade og gratulerer. Sånn stort sett i alle fall.. :whistle: Men som sagt kan jeg definitivt bli flinkere til å gratulere og sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke ulovlig å være stolt når pelsen gjør det bra. Jeg fikk kommentar om at jeg var den eneste som roste pelsen før jeg tok imot gratulasjoner fra dommer og de andre "høye herrer" når vi vant ei utstilling i sommer. Det var da det mest naturlige i hele verden for meg, jeg blåser i hva andre måtte mene om den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Men like førdømt får man høre at det er "dårlig stemning" i klubben vår. Og det er nok fordi at et par oppdrettere faktisk ikke har spesielt lyst til å omgås sosialt med hverandre (men hilser, gratulerer og sånn).

Det virker som om enkelte mener at hvis man ikke er super-duper-bestis-venninner med alle så er det automatisk dårlig stemning rundt ringen?

Nei - gjøre noe med en selv FØRST - klag etterpå.

Jeg har hilst på en spesiell person i mitt miljø uten å få svar i flere år. Men PLUTSELIG var det et "hei" tilbake, gitt... Jeg innrømmer gjerne at det gikk sport i å hilse uten å få svar - men samtidig så går det da an å "oppføre seg som folk"- selv om man kanske IKKE ønsker å tilbringe hele dagen på en camp.stol ved siden av folk man ikke liker...

Susanne

Jo faktisk så har vi alltid holdt sammen ig stått sammen og snakket sammen! Til og med om det kom folk fra utlandet så stillte vi oss sammen med dem. Helt til en del av vår norske york gruppe sa rett ut at hun/de IKKE ønsker å stå sammen med oss på utstillinger lenger. vet at de fleste ler av dem men jeg kan ikke noe for at jeg føler meg støtt ja nesten mobbet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke utstillingmiljøet hos mudien veldig stort her i Norge (11 mudier i landet og et fåtall som stilles) så som regel er jeg enten alene, eller så er det oppdretteren og kanskje en til utenom meg :icon_redface: Og at det er 3 mudier påmeldt er ganske mye!

Da jeg var på verdensutstillinga var det 21 mudier der, og jeg fikk inntrykk av et meget koselig, inkluderende og interessert miljø. Folk gratulerer og er glade for at andre vinner. Og om de ikke er det, så klapper de i hvert fall og later som.

Har i det siste også kommet litt inn i portis miljøet. Har ei venninde som har portugisisk vannhund og hu vil gjerne ha med seg noen på utstilling, så da blir jeg ofte med da jeg koser meg på utstilling, og må si at jeg fra dag en følte meg hjemme i miljøet. Folk var imøtekommende og de lurte på om jeg hadde portis, og var veldig koselige å snakke med. Det hjalp jo så klart at venninda mi allerede var inne i miljøet, men fikk inntrykket av et ganske åpent og koselig miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...