Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det "ulovlig" å være stolt?


ipadda

Recommended Posts

Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Som fersk utstiller selv må jeg bare si at sånt settes utrolig stor pris på! Jeg har oppdretteren i Sverige, og ingen kullsøsken i min del av landet.

Eurasiermiljøet er veldig lite, man treffer liksom aldri andre Eurasiere ute på tur e.l., og om man bryr seg litt om rasen har man gjerne en viss oversikt over de Eurasierne som er i Norge, i hvert fall de som er i samme landsdel og de som er født i Norge de siste årene. Så da jeg dro på min første utstilling (en ganske stor utstilling men likevel bare med 12 voksne og 1 annen valp enn vår av rasen påmeldt), trodde jeg jo at de andre rasefolkene kom til å vise litt intresse for importvalpen min. Om jeg treffer på Eurasiere jeg ikke 'kjenner til', så er i hvert fall jeg alltid interessert i å få vite hvor den er fra, hvem den er etter osv. Og jeg er alltid interessert i å snakke med andre Eurasiereiere, siden jeg aldri treffer på de ellers. Men nei, ingen hilste på oss, ingen lurte på hvor valpen var fra eller noe.. Følte oss rett og slett ganske utenfor. Da vi skulle gå var det en som hilste på oss og lurte på hvor valpen var fra, samt kommenterte hvor fin han var. Da ble jeg så glad :innocent: Ikke bare for at de synes valpen var fin, men fordi noen i det hele tatt viste litt interesse og hilste på oss :whistle:

Andre utstillingen vi var på ble vi tatt i mot på en veldig god måte, dette var en ganske liten utstilling, og der var ingen oppdrettere der. Fikk inntrykk av at flere var ganske uerfarne i ringen. Det var en kjempekoselig opplevelse, fikk pratet masse med andre Eurasiereiere, samt fikk tips om hva vi kunne gjøre annerledes i ringen, og god hjelp til hva vi skulle gjøre når vi gikk videre til gruppe. Så det var en kjempepositiv opplevelse som gjør at jeg gleder meg til å stille igjen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Susanne

Nå vet ikke jeg om jeg vil definere noen som "konkurrenter", men jeg kan svare likevel. Det kommer helt an på.. er det plass der? Ser det ut som om det er et bra sted å sitte, eller kanskje vil jeg sitte et annet sted pga agilityringen eller en annen rasering jeg skal inn i etterpå, eller kanskje rett og slett pga utgangen eller en stand? Noen ganger deler jeg telt med de som ikke alltid er enig i at jeg skal vinne (hvor dumt høres ikke det ut? :innocent: ), andre ganger sitter jeg på helt andre siden av ringen. Men vi snakkes da, og vi sier både hei og hade og gratulerer. Sånn stort sett i alle fall.. :whistle: Men som sagt kan jeg definitivt bli flinkere til å gratulere og sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke ulovlig å være stolt når pelsen gjør det bra. Jeg fikk kommentar om at jeg var den eneste som roste pelsen før jeg tok imot gratulasjoner fra dommer og de andre "høye herrer" når vi vant ei utstilling i sommer. Det var da det mest naturlige i hele verden for meg, jeg blåser i hva andre måtte mene om den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Men like førdømt får man høre at det er "dårlig stemning" i klubben vår. Og det er nok fordi at et par oppdrettere faktisk ikke har spesielt lyst til å omgås sosialt med hverandre (men hilser, gratulerer og sånn).

Det virker som om enkelte mener at hvis man ikke er super-duper-bestis-venninner med alle så er det automatisk dårlig stemning rundt ringen?

Nei - gjøre noe med en selv FØRST - klag etterpå.

Jeg har hilst på en spesiell person i mitt miljø uten å få svar i flere år. Men PLUTSELIG var det et "hei" tilbake, gitt... Jeg innrømmer gjerne at det gikk sport i å hilse uten å få svar - men samtidig så går det da an å "oppføre seg som folk"- selv om man kanske IKKE ønsker å tilbringe hele dagen på en camp.stol ved siden av folk man ikke liker...

Susanne

Jo faktisk så har vi alltid holdt sammen ig stått sammen og snakket sammen! Til og med om det kom folk fra utlandet så stillte vi oss sammen med dem. Helt til en del av vår norske york gruppe sa rett ut at hun/de IKKE ønsker å stå sammen med oss på utstillinger lenger. vet at de fleste ler av dem men jeg kan ikke noe for at jeg føler meg støtt ja nesten mobbet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke utstillingmiljøet hos mudien veldig stort her i Norge (11 mudier i landet og et fåtall som stilles) så som regel er jeg enten alene, eller så er det oppdretteren og kanskje en til utenom meg :icon_redface: Og at det er 3 mudier påmeldt er ganske mye!

Da jeg var på verdensutstillinga var det 21 mudier der, og jeg fikk inntrykk av et meget koselig, inkluderende og interessert miljø. Folk gratulerer og er glade for at andre vinner. Og om de ikke er det, så klapper de i hvert fall og later som.

Har i det siste også kommet litt inn i portis miljøet. Har ei venninde som har portugisisk vannhund og hu vil gjerne ha med seg noen på utstilling, så da blir jeg ofte med da jeg koser meg på utstilling, og må si at jeg fra dag en følte meg hjemme i miljøet. Folk var imøtekommende og de lurte på om jeg hadde portis, og var veldig koselige å snakke med. Det hjalp jo så klart at venninda mi allerede var inne i miljøet, men fikk inntrykket av et ganske åpent og koselig miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...