Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det "ulovlig" å være stolt?


ipadda

Recommended Posts

Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Som fersk utstiller selv må jeg bare si at sånt settes utrolig stor pris på! Jeg har oppdretteren i Sverige, og ingen kullsøsken i min del av landet.

Eurasiermiljøet er veldig lite, man treffer liksom aldri andre Eurasiere ute på tur e.l., og om man bryr seg litt om rasen har man gjerne en viss oversikt over de Eurasierne som er i Norge, i hvert fall de som er i samme landsdel og de som er født i Norge de siste årene. Så da jeg dro på min første utstilling (en ganske stor utstilling men likevel bare med 12 voksne og 1 annen valp enn vår av rasen påmeldt), trodde jeg jo at de andre rasefolkene kom til å vise litt intresse for importvalpen min. Om jeg treffer på Eurasiere jeg ikke 'kjenner til', så er i hvert fall jeg alltid interessert i å få vite hvor den er fra, hvem den er etter osv. Og jeg er alltid interessert i å snakke med andre Eurasiereiere, siden jeg aldri treffer på de ellers. Men nei, ingen hilste på oss, ingen lurte på hvor valpen var fra eller noe.. Følte oss rett og slett ganske utenfor. Da vi skulle gå var det en som hilste på oss og lurte på hvor valpen var fra, samt kommenterte hvor fin han var. Da ble jeg så glad :innocent: Ikke bare for at de synes valpen var fin, men fordi noen i det hele tatt viste litt interesse og hilste på oss :whistle:

Andre utstillingen vi var på ble vi tatt i mot på en veldig god måte, dette var en ganske liten utstilling, og der var ingen oppdrettere der. Fikk inntrykk av at flere var ganske uerfarne i ringen. Det var en kjempekoselig opplevelse, fikk pratet masse med andre Eurasiereiere, samt fikk tips om hva vi kunne gjøre annerledes i ringen, og god hjelp til hva vi skulle gjøre når vi gikk videre til gruppe. Så det var en kjempepositiv opplevelse som gjør at jeg gleder meg til å stille igjen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Susanne

Nå vet ikke jeg om jeg vil definere noen som "konkurrenter", men jeg kan svare likevel. Det kommer helt an på.. er det plass der? Ser det ut som om det er et bra sted å sitte, eller kanskje vil jeg sitte et annet sted pga agilityringen eller en annen rasering jeg skal inn i etterpå, eller kanskje rett og slett pga utgangen eller en stand? Noen ganger deler jeg telt med de som ikke alltid er enig i at jeg skal vinne (hvor dumt høres ikke det ut? :innocent: ), andre ganger sitter jeg på helt andre siden av ringen. Men vi snakkes da, og vi sier både hei og hade og gratulerer. Sånn stort sett i alle fall.. :whistle: Men som sagt kan jeg definitivt bli flinkere til å gratulere og sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke ulovlig å være stolt når pelsen gjør det bra. Jeg fikk kommentar om at jeg var den eneste som roste pelsen før jeg tok imot gratulasjoner fra dommer og de andre "høye herrer" når vi vant ei utstilling i sommer. Det var da det mest naturlige i hele verden for meg, jeg blåser i hva andre måtte mene om den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Men like førdømt får man høre at det er "dårlig stemning" i klubben vår. Og det er nok fordi at et par oppdrettere faktisk ikke har spesielt lyst til å omgås sosialt med hverandre (men hilser, gratulerer og sånn).

Det virker som om enkelte mener at hvis man ikke er super-duper-bestis-venninner med alle så er det automatisk dårlig stemning rundt ringen?

Nei - gjøre noe med en selv FØRST - klag etterpå.

Jeg har hilst på en spesiell person i mitt miljø uten å få svar i flere år. Men PLUTSELIG var det et "hei" tilbake, gitt... Jeg innrømmer gjerne at det gikk sport i å hilse uten å få svar - men samtidig så går det da an å "oppføre seg som folk"- selv om man kanske IKKE ønsker å tilbringe hele dagen på en camp.stol ved siden av folk man ikke liker...

Susanne

Jo faktisk så har vi alltid holdt sammen ig stått sammen og snakket sammen! Til og med om det kom folk fra utlandet så stillte vi oss sammen med dem. Helt til en del av vår norske york gruppe sa rett ut at hun/de IKKE ønsker å stå sammen med oss på utstillinger lenger. vet at de fleste ler av dem men jeg kan ikke noe for at jeg føler meg støtt ja nesten mobbet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke utstillingmiljøet hos mudien veldig stort her i Norge (11 mudier i landet og et fåtall som stilles) så som regel er jeg enten alene, eller så er det oppdretteren og kanskje en til utenom meg :icon_redface: Og at det er 3 mudier påmeldt er ganske mye!

Da jeg var på verdensutstillinga var det 21 mudier der, og jeg fikk inntrykk av et meget koselig, inkluderende og interessert miljø. Folk gratulerer og er glade for at andre vinner. Og om de ikke er det, så klapper de i hvert fall og later som.

Har i det siste også kommet litt inn i portis miljøet. Har ei venninde som har portugisisk vannhund og hu vil gjerne ha med seg noen på utstilling, så da blir jeg ofte med da jeg koser meg på utstilling, og må si at jeg fra dag en følte meg hjemme i miljøet. Folk var imøtekommende og de lurte på om jeg hadde portis, og var veldig koselige å snakke med. Det hjalp jo så klart at venninda mi allerede var inne i miljøet, men fikk inntrykket av et ganske åpent og koselig miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...