Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det "ulovlig" å være stolt?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet
Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Som fersk utstiller selv må jeg bare si at sånt settes utrolig stor pris på! Jeg har oppdretteren i Sverige, og ingen kullsøsken i min del av landet.

Eurasiermiljøet er veldig lite, man treffer liksom aldri andre Eurasiere ute på tur e.l., og om man bryr seg litt om rasen har man gjerne en viss oversikt over de Eurasierne som er i Norge, i hvert fall de som er i samme landsdel og de som er født i Norge de siste årene. Så da jeg dro på min første utstilling (en ganske stor utstilling men likevel bare med 12 voksne og 1 annen valp enn vår av rasen påmeldt), trodde jeg jo at de andre rasefolkene kom til å vise litt intresse for importvalpen min. Om jeg treffer på Eurasiere jeg ikke 'kjenner til', så er i hvert fall jeg alltid interessert i å få vite hvor den er fra, hvem den er etter osv. Og jeg er alltid interessert i å snakke med andre Eurasiereiere, siden jeg aldri treffer på de ellers. Men nei, ingen hilste på oss, ingen lurte på hvor valpen var fra eller noe.. Følte oss rett og slett ganske utenfor. Da vi skulle gå var det en som hilste på oss og lurte på hvor valpen var fra, samt kommenterte hvor fin han var. Da ble jeg så glad :innocent: Ikke bare for at de synes valpen var fin, men fordi noen i det hele tatt viste litt interesse og hilste på oss :whistle:

Andre utstillingen vi var på ble vi tatt i mot på en veldig god måte, dette var en ganske liten utstilling, og der var ingen oppdrettere der. Fikk inntrykk av at flere var ganske uerfarne i ringen. Det var en kjempekoselig opplevelse, fikk pratet masse med andre Eurasiereiere, samt fikk tips om hva vi kunne gjøre annerledes i ringen, og god hjelp til hva vi skulle gjøre når vi gikk videre til gruppe. Så det var en kjempepositiv opplevelse som gjør at jeg gleder meg til å stille igjen :wub:

Skrevet
Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Susanne

Nå vet ikke jeg om jeg vil definere noen som "konkurrenter", men jeg kan svare likevel. Det kommer helt an på.. er det plass der? Ser det ut som om det er et bra sted å sitte, eller kanskje vil jeg sitte et annet sted pga agilityringen eller en annen rasering jeg skal inn i etterpå, eller kanskje rett og slett pga utgangen eller en stand? Noen ganger deler jeg telt med de som ikke alltid er enig i at jeg skal vinne (hvor dumt høres ikke det ut? :innocent: ), andre ganger sitter jeg på helt andre siden av ringen. Men vi snakkes da, og vi sier både hei og hade og gratulerer. Sånn stort sett i alle fall.. :whistle: Men som sagt kan jeg definitivt bli flinkere til å gratulere og sånn..

Skrevet

Nei, det er ikke ulovlig å være stolt når pelsen gjør det bra. Jeg fikk kommentar om at jeg var den eneste som roste pelsen før jeg tok imot gratulasjoner fra dommer og de andre "høye herrer" når vi vant ei utstilling i sommer. Det var da det mest naturlige i hele verden for meg, jeg blåser i hva andre måtte mene om den saken.

Skrevet

Jeg bare lurer....

De av dere som har "konkurrenter" som sitter seg på andre siden av ringen og sutrer.. Når DU kommer etter dem, setter du deg ved siden av dem? Eller hvis du ikke har annet enn en hund og en stol - flytter du deg nærmere noen gang?

Eller når en av "deres" valpekjøpere kommer på utstilling uten "sin oppdretter" - hvor imøtekommende er du selv?

Det er alltid så å klage på et miljø, høylydt og hvor mye som helst, men gjør man egentlig noe som helst for å forbedre det selv??

Jeg har jobbet i mange, mange år med å prøve å holde en hyggelig tone utenfor ringen. Jeg går bort til folk flest rundt ringen og hilser på morgenen (i alle fall de som er der "alene" - uten et kobbel av valpekjøpere/folk rundt seg), gratulerer så godt det går, etc, etc. Jeg mener at vi har en plik til å prøve å få de nye til å føle seg i alle fall LITT velkomne.. For oss som har vært på noen flere utstillinger er det jo ofte ikke noen stor suksess.

Men like førdømt får man høre at det er "dårlig stemning" i klubben vår. Og det er nok fordi at et par oppdrettere faktisk ikke har spesielt lyst til å omgås sosialt med hverandre (men hilser, gratulerer og sånn).

Det virker som om enkelte mener at hvis man ikke er super-duper-bestis-venninner med alle så er det automatisk dårlig stemning rundt ringen?

Nei - gjøre noe med en selv FØRST - klag etterpå.

Jeg har hilst på en spesiell person i mitt miljø uten å få svar i flere år. Men PLUTSELIG var det et "hei" tilbake, gitt... Jeg innrømmer gjerne at det gikk sport i å hilse uten å få svar - men samtidig så går det da an å "oppføre seg som folk"- selv om man kanske IKKE ønsker å tilbringe hele dagen på en camp.stol ved siden av folk man ikke liker...

Susanne

Jo faktisk så har vi alltid holdt sammen ig stått sammen og snakket sammen! Til og med om det kom folk fra utlandet så stillte vi oss sammen med dem. Helt til en del av vår norske york gruppe sa rett ut at hun/de IKKE ønsker å stå sammen med oss på utstillinger lenger. vet at de fleste ler av dem men jeg kan ikke noe for at jeg føler meg støtt ja nesten mobbet!

Skrevet

Nå er ikke utstillingmiljøet hos mudien veldig stort her i Norge (11 mudier i landet og et fåtall som stilles) så som regel er jeg enten alene, eller så er det oppdretteren og kanskje en til utenom meg :icon_redface: Og at det er 3 mudier påmeldt er ganske mye!

Da jeg var på verdensutstillinga var det 21 mudier der, og jeg fikk inntrykk av et meget koselig, inkluderende og interessert miljø. Folk gratulerer og er glade for at andre vinner. Og om de ikke er det, så klapper de i hvert fall og later som.

Har i det siste også kommet litt inn i portis miljøet. Har ei venninde som har portugisisk vannhund og hu vil gjerne ha med seg noen på utstilling, så da blir jeg ofte med da jeg koser meg på utstilling, og må si at jeg fra dag en følte meg hjemme i miljøet. Folk var imøtekommende og de lurte på om jeg hadde portis, og var veldig koselige å snakke med. Det hjalp jo så klart at venninda mi allerede var inne i miljøet, men fikk inntrykket av et ganske åpent og koselig miljø.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...