Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker lånehund, hvordan fortelle eier?


SiriEveline

Recommended Posts

Skrevet
Sitter og funderer på hva jeg skal fortelle eiere av en hund jeg passer når de kommer for å hente henne. Iløpet av de dagene jeg har hatt henne oppfatter jeg henne som en veldig usikker/redd hund. Hun har riktignok lært seg å stole på meg og er trygg i mitt nærvær, men forsvinner jeg og hun må "løse" ting selv blir hun helt ute av seg.

Hun trives tydeligvis ikke i sånne situasjoner og det er snakk om ganske mange. Bare jeg nyser så er hun "alert". De bør jo være klar over denne oppførselen? Eller har du kun hatt henne i de samme situasjonene og derfor unngått å oppleve henne sånn?

Uansett så føler jeg at eierene bør få vite dette da det i tillegg til å være uhyggelig for hunden, er det også viktig å vite spesielt i nye situasjoner. Også hvis andre skal passe hunden! Holdt selv på å miste den fordi den var livredd for å komme til meg når den var løs ute. Men hvordan forteller man det?

Fra Akkurat nå-tråden.

Hun er også sånn at samboer kan rope på henne, og da løper hun bare til meg og hopper opp på meg. Og hvis jeg f.eks. mister en plastboks fra kjøkkenbenket og hun får det med seg, piler hun et sted og skjelver og unnviker meg når jeg prøver å oppsøke henne igjen.

Vet ikke hva dere tror om denne oppførselen? Og da også hva og hvordan jeg bør fortelle eiere?

Skrevet
Er det ikke bare å fortelle det rett ut da? At ting har gått bra, men hun virker veldig usikker?

Tja jo... men jeg syntes liksom det er så fælt å si sånt! Det er jo absolutt ikke en bra ting, og kan jo tilogmed tyde på manglende miljøtrening og sosialisering eller måten de har oppdratt henne på.

Men lurte også litt på om jeg har rett i at hun er veldig usikker? Eller om det bare er jeg som er vandt til en super selvsikker hund..

Skrevet

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Skrevet
Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Den finner fint roen i vårt nærvær, men er usikker ellers. Akkurat nå ligger hun jo rett ut og slapper av i sengen min.. Og når jeg var på besøk hos svigerfar var hun veldig urolig da han satte seg ned å prøvde å hilse på henne (etter alle reglene i boken), men med en gang jeg satte meg ned, spratt hun opp på fanget mitt og han fikk lov å klappe henne.

Og jeg tror ikke det er andre negative årsaker en dårlig gemytt/avl. Jeg ser på denne hunden mer som et uheldig individ som ikke burde avles på og sånn.

Min erfaring med sånn hunder (har vel egentlig kun hørt om de), er at de har blitt verre og verre og tilslutt har avlivning vært til det beste for hunden..

Skrevet

Må du nødvendigvis si noe ? For alt du vet er ikke hunden sånn hjemme hos sine eiere i sine vante omgivelser ? Eller ? Og at en fremmed mann setter seg ned og gjør "alt etter boka" for å hilse på en hund som er sammen med bare fremmede - jeg synes ikke det er så unaturlig ? Alle mine hunder har blitt småskeptiske til folk som skal hilse "etter boka" - de synes sånne folk er rare, de, for det MÅ da være noe muffens med folk som oppfører seg sånn (da tenker jeg setter seg på huk, snur seg bort, rekker forsikt ut hånda etc etc).

Om dette ikke er et problem for eierne, så er det heller ikke et problem liksom, få hvorfor potensielt lage det til et problem for dem ? Om de spør hvoran hunden har oppført seg, så kan du nevne at du har opplevd hunden som usikker i de eller de situasjonene. Om de ikke spør, så trenger du vel heller ikke å si noe ?

Skrevet

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Skrevet
Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Den har jo vært her nesten en uke og den er veldig trygg på meg, og som regel veldig trygg i leiligheten her, med mindre noe bråker (som noe tungt som faller på gulvet, og det har skjedd kanskje to ganger).

Det er kun ute på egenhånd at jeg ser den er kjempeskeptisk.. hmm nei det er vel andre situasjoner også.. men den oppfører seg rart.. aner ikke hvordan jeg skal forklare det liksom.

Uansett er det ihvertfall mulighet for at jeg skal passe den igjen og det er ikke noe problem for meg. Det er kun det at den ikke bør utsettes for så utrolig mange nye situasjoner av gangen. Men det er mulig at jeg som er vandt til utrolig trygge og sikre hunder, reagerer ekstra mye på en hund som er litt usikker.

Men jeg tror jeg bare starter med å spørre dem hvordan hunden er hjemme hos dem (den har også vært skeptisk der, første gangen jeg hentet den for å gå tur, men den skjønner jeg godt liksom). Så forteller jeg litt av hvert av det som har skjedd, og i hvilke situasjoner osv. Prøve å ihvertfall fortalt alt som er relevant.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...