Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trappegåing.


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvordan folk her tenker og gjør det med valper og trapper.

Bærer dere de i trappene, evt hvor lenge? 4mnd? 6mnd? 8mnd?

Skrevet

Dere som bærer, er det pga HD? Andre grunner? Har HD og trappegåing en sammenheng? En ellers A-hund, kan bli en C-hund ved trappegåing? (litt teit formulert, men forhåpentligvis ikke så vanskelig å forstå :ahappy: )

Skrevet

Her bæres det til de klarer å gå trappen opp selv, ned bærer jeg av og til selv om de klarer selv, da de valpene jeg har hatt til nå har vært litt gærne og prøvd seg på stunts type ta trappa i to steg, og det tåler ikke hjertet mitt gitt. Så det på humøret om det kom til å bli rasing ned trappen, og da fikk de ikke lov selv gitt, fort gjort at de tumler ned og skader seg. Men når de da har fått litt mer kontroll på kroppene sine så er det slutt på bæringen. Tror ikke Vixen har blitt båret opp/ned trappen siden hun var 3-3,5 mnd (vel, hun har vel blitt puttet under armen et par ganger i ettertid, men da har det enten vært "kosebæring" eller putting av "uregjerlig valp som vil alt annet enn å være med opp i andreetasjen for å legge seg" under armen :D . Hun hadde god kontroll ganske tidlig, så da fikk hun bare gå i trappen. Opp har hun stort sett alltid gått selv når jeg tenker meg om. Verre med ned da hun hadde et ekstremt flybehov som liten (har det forsåvidt nå også, men nå har hun kontroll over både bein og kropp), og mitt stakkars hønemorhjerte tålte ikke å være vitne til stuntene. :ahappy:

Skrevet

hørt min rase ikke skal gå så mye trapper pga rask vekst og ledd, så bærte til det blei for tundt :ahappy: noe ho fort blei :D men ho gikk fint ned trappa ute, som er 3 trinn;)

Skrevet

Jeg prøvde å begrense det så mye jeg kunne i starten, høye trappetrinn for en kilos valp og høyt fall om han falt bakover (noe som skjedde en gang), gjorde det også fordi noen mener det kan ha en sammenheng med patella, men nå løper han opp og ned trappene som han vil, så jeg gjorde det bare sålenge jeg klarte å stoppe han :ahappy:

Skrevet

K begynte ikke å gå fast i trapper før vi flytta hit hun. Vokst opp i blokk med heis.

Abby spratt opp og ned trapper fra dag en hun. Bar henne somregel opp og ned trappa ute til hun var 4 mnd, men den inne mente hun at hun klarte helt fint selv - så der gav jeg opp.

Skrevet

Jeg gjør som Linkr, bærer dem til de kan gå selv..

Trappene i huset her har også valpesperrer, fordi at vi har åpne trapper, og DPvalper er så små at de kan falle igjennom.. Så de trappene får de ikke gå i før de er blitt så store at de ikke får plass mellom trappetrinnene...

Utetrapper, og trapper som ikke er åpne har de fleste gått i veldig tidlig i grunn, spesielt oppover da..

Skrevet

Jeg bærer så lenge jeg klarer, men når de veier ni-ti kilo ved levering sier det seg selv at en ikke klarer å bære så lenge.

Jeg bærer ikke fordi jeg er redd for HD - valpen står ikke lenge nok på bakbeina når den går opp trappa til at jeg tror det gir noen negativ belastning. Det jeg ønsker å unngå, er en valp som fyker utfor trappa, samt at det å gå ned en trapp kan gi støtbelastning på framparten (ser for deg hvordan hunden jumper ned, og konsekvent legger all kroppstyngden på framparten for hvert steg) - så jeg tenker OCD og AA. Noen trapper er også så glatte at det er lett å skli ut. Derfor jobber jeg trapp med mine hunder, slik at de på vei opp lærer å gå ved min side (det pleier å være bedre enn å gå bak, fordi jeg har mer kontroll på dem), og når vi går ned trapp skal de gå bak meg.

Men jeg er ikke paranoid; det er viktig at valper lærer å gå i forskjellig terreng og på ulikt underlag, og i skogen må de gjerne få hoppe og sprette opp og ned - det gir en helt annen belastning, og vil tvert imot bygge muskler.

Men trapper er ikke leketøy, så der skal en gå rolig, sanset.

Skrevet

Jeg bærte valpen til hun ble ca 3 mnd pga av mulig fare for belastningsskade/hd/aa osv. Vet ikke hvor sannsynlig det er at de utvikler slikt av å gå i trapper som unge, men ville ikke ta noen sjanser. Så jeg bærte like greit. Spesielt ned trappene, også for at hun ikke skulle tisse i trappen på vei ned og ut. Hun begynte først å gå opp igjen selv (bor i 3. etage).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...