Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trappegåing.


Wanderlust

Recommended Posts

Her bæres det til de klarer å gå trappen opp selv, ned bærer jeg av og til selv om de klarer selv, da de valpene jeg har hatt til nå har vært litt gærne og prøvd seg på stunts type ta trappa i to steg, og det tåler ikke hjertet mitt gitt. Så det på humøret om det kom til å bli rasing ned trappen, og da fikk de ikke lov selv gitt, fort gjort at de tumler ned og skader seg. Men når de da har fått litt mer kontroll på kroppene sine så er det slutt på bæringen. Tror ikke Vixen har blitt båret opp/ned trappen siden hun var 3-3,5 mnd (vel, hun har vel blitt puttet under armen et par ganger i ettertid, men da har det enten vært "kosebæring" eller putting av "uregjerlig valp som vil alt annet enn å være med opp i andreetasjen for å legge seg" under armen :D . Hun hadde god kontroll ganske tidlig, så da fikk hun bare gå i trappen. Opp har hun stort sett alltid gått selv når jeg tenker meg om. Verre med ned da hun hadde et ekstremt flybehov som liten (har det forsåvidt nå også, men nå har hun kontroll over både bein og kropp), og mitt stakkars hønemorhjerte tålte ikke å være vitne til stuntene. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å begrense det så mye jeg kunne i starten, høye trappetrinn for en kilos valp og høyt fall om han falt bakover (noe som skjedde en gang), gjorde det også fordi noen mener det kan ha en sammenheng med patella, men nå løper han opp og ned trappene som han vil, så jeg gjorde det bare sålenge jeg klarte å stoppe han :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

K begynte ikke å gå fast i trapper før vi flytta hit hun. Vokst opp i blokk med heis.

Abby spratt opp og ned trapper fra dag en hun. Bar henne somregel opp og ned trappa ute til hun var 4 mnd, men den inne mente hun at hun klarte helt fint selv - så der gav jeg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Linkr, bærer dem til de kan gå selv..

Trappene i huset her har også valpesperrer, fordi at vi har åpne trapper, og DPvalper er så små at de kan falle igjennom.. Så de trappene får de ikke gå i før de er blitt så store at de ikke får plass mellom trappetrinnene...

Utetrapper, og trapper som ikke er åpne har de fleste gått i veldig tidlig i grunn, spesielt oppover da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærer så lenge jeg klarer, men når de veier ni-ti kilo ved levering sier det seg selv at en ikke klarer å bære så lenge.

Jeg bærer ikke fordi jeg er redd for HD - valpen står ikke lenge nok på bakbeina når den går opp trappa til at jeg tror det gir noen negativ belastning. Det jeg ønsker å unngå, er en valp som fyker utfor trappa, samt at det å gå ned en trapp kan gi støtbelastning på framparten (ser for deg hvordan hunden jumper ned, og konsekvent legger all kroppstyngden på framparten for hvert steg) - så jeg tenker OCD og AA. Noen trapper er også så glatte at det er lett å skli ut. Derfor jobber jeg trapp med mine hunder, slik at de på vei opp lærer å gå ved min side (det pleier å være bedre enn å gå bak, fordi jeg har mer kontroll på dem), og når vi går ned trapp skal de gå bak meg.

Men jeg er ikke paranoid; det er viktig at valper lærer å gå i forskjellig terreng og på ulikt underlag, og i skogen må de gjerne få hoppe og sprette opp og ned - det gir en helt annen belastning, og vil tvert imot bygge muskler.

Men trapper er ikke leketøy, så der skal en gå rolig, sanset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærte valpen til hun ble ca 3 mnd pga av mulig fare for belastningsskade/hd/aa osv. Vet ikke hvor sannsynlig det er at de utvikler slikt av å gå i trapper som unge, men ville ikke ta noen sjanser. Så jeg bærte like greit. Spesielt ned trappene, også for at hun ikke skulle tisse i trappen på vei ned og ut. Hun begynte først å gå opp igjen selv (bor i 3. etage).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...