Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine ildere.


Litz
 Share

Recommended Posts

For litt over to år siden skaffet jeg min første ilder, Hedda. Tror aldri jeg har angret på noe så mye i hele mitt liv som jeg gjorde på det valget. Hedda var en angora-ilder på fire år som hadde vært gjennom litt av vært, blandt annet vært hos ei jente som ikke tok vare på den. Så da hun kom til oss var hun skeptisk og aggressiv. Og å ha en ilder som løper etter deg for så å sette tenna i deg så fort den har sjansen, det er ikke gøy. Hun maltrakterte tommelen min minst en gang, beit tvers gjennom negl og det hele og jeg satt igjen med ett hull tvers gjennom. Pga datteren vår ble hun omplassert til noen uten barn og med litt mer erfaring med ildere enn det jeg hadde på den tiden.

Men før det skjedde så hadde Lotte kommet i hus. En nydelig liten pastell-tispe som blir 6 år til våren, noe som er en svært respektabel alder her i Norge med tanke på at veldig mange ildere dør i 4-årsalderen. Ett halvt år etter at Lotte kom i hus, flyttet Spike inn. Han var en svær ukastrert hann som vi reddet fra en samler. Da vi hentet han stod han utendørs i ett lite bur. Bunnen var dekt av ett 10-15 cm tykt lag avføring og de hadde nesten ikke vann eller mat. Spike var fryktelig tynn og luktet helt forjævlig, noe som kom av all møkka han hadde stått i, blandet med lukten av brunst. Det var vondt å måtte dra fra de 6 andre ilderne som var der, men vi hadde ikke mulighet til å ta alle sammen og jeg visste at alle ville bli hentet av andre i løpet av to dager.

Spike ble kastrert etter en uke, da var jeg lei av å måtte vaske golvet flere ganger daglig pga markerings-striper han la igjen overalt. Ildere gnir seg nemlig over ting og legger igjen en stripe urin når de er i brunst. Det vil da si at alt som er på golvet (eller på steder der de kan klatre opp) blir innsausa med urin. (ikke alle hanner er så ekstreme, men Spike var)

Spike og Lotte var bestevenner fra første stund, noe som var veldig deilig etter å ha kjempet i over 2 mnd før Lotte og Hedda gikk overens.

Vi dro på utstilling med dem den høsten (2004) og Spike kapret 2. plassen i den største klassen (54 ildere påmeldt). I tillegg ble han kåret til dommerfavoritt av den ene italienske dommeren. Dette skjedde bare 4 mnd etter at jeg hentet han så man kan trygt si at jeg var stolt over å ha fått en pen ilder ut av noe som så ganske håpløst ut.

I mai 2005 kom ilder nr 3 i hus. En diger kastrert hann.

Litt krangling om rang de første ukene mellom Spike og nykommeren, men så grep Lotte inn og fortalte at hun var sjefen, uansett hva de andre mente. Samson er halvannet år gammel og veier 2 kg, i tillegg har han verdens søteste sorte snute.

Vi dro på utstilling igjen i år og jeg var svært fornøyd med plasseringene. Samson fikk 2. plass etter at dommerene kranglet om hvem som skulle vinne. Han endte på 98 poeng av 100 mulige, det samme som vinneren.

Spike fikk ingen plassering, men oppnådde 95 poeng.

Lotte gjorde det ikke så bra, dvs hun fikk 72 poeng av de dommerene som var veldig strenge.

Dommerene som dømte Spike og Samson gav nesten bare 8-9 og 10 poeng, dommerene som dømte Lotte gav nesten bare 7'ere. Tispa som vant Lotte sin klasse (veteran tisper) oppnådde 77 poeng, så Lotte var bare 5 poeng bak.

Neste utstilling er allerede i februar, på Strømmen utenfor Oslo. Da er det Norsk Ilderforening som arrangerer sin første utstilling.

Her er noen bilder av mine søte små...

Hedda og Lotte. (hedda til venstre på bildet)

13022004024026PgefIB15n63P.jpg

13022004024026wn9X2LRodx7a.jpg

Samson

010720052300qgPL89ds8NQaPPZNHE.JPG

Samson og Spike

010720052317aDH1DmP9jFTNue2yUZ.JPG

Lotte

010720052357kdxBnrfYfyTIcdjwr8.JPG

010720052325EMHIBsJzoUteJpBuCd.JPG

Spike

010720052307cYQKssv9HuWQRaKoRU.JPG

010720052314q6V191ts78Tws5OO6S.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...