Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på skuddredd hund?


ElinT

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke hvor den fiendtlige inntillingen din kommer i fra 2ne...men det spiller ingen rolle... Men som jeg skrev tidligere så tror jeg du missforstår å legger noen hensikter i *min munn* som jeg ikke har. Jeg har på ingen måte vært ute etter LinKr, at jeg kvotet henne var en tilfeldighet fordi jeg ønsket å opplyse om muligheter og regelverk.

Og ja, jeg synes folk burde lese regleverk på mentaltester på lik linje som man starter på andre NKK aktiviteter. Men det er MIN mening og jeg tvinger ingen andre til å dele den om de ikke vil. For om man kan reglene kan man stå på sitt om det blir gjort feil og man er opplyst om alternativer. Altså ikke noe personlig what so ever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet ikke om dette blir OT eller ei men i mitt hode kan man ha en hund som ikke er skuddredd men som likevel er redd raketter og torden - fordi dette er forskjellige lyder. Jakthunder er fine eks på det. De er som regel ikke skudd redde, men kan reagere på andre ting.

( så kan man igjen si at de har lært at skudd betyr vilt faller/action - de knytter det mot noe gøy )

Jeg tror at ganske ofte så forårsaker eier en del redsel hos hunden fordi man selv blir nervøs/spent når det smeller. Og at dette fort kan smitte over på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvor den fiendtlige inntillingen din kommer i fra 2ne...men det spiller ingen rolle... Men som jeg skrev tidligere så tror jeg du missforstår å legger noen hensikter i *min munn* som jeg ikke har. Jeg har på ingen måte vært ute etter LinKr, at jeg kvotet henne var en tilfeldighet fordi jeg ønsket å opplyse om muligheter og regelverk.

Og ja, jeg synes folk burde lese regleverk på mentaltester på lik linje som man starter på andre NKK aktiviteter. Men det er MIN mening og jeg tvinger ingen andre til å dele den om de ikke vil. For om man kan reglene kan man stå på sitt om det blir gjort feil og man er opplyst om alternativer. Altså ikke noe personlig what so ever!

Vi ble vel ganske tidlig enige om at selv om man har lest, ja sågar pugget regelverk, så var det ikke sikkert at man husket det i "kampens hete"? Og min såkalte "fiendtlige innstilling" er vel mer et oppriktig ønske om å høre hvorfor en hund som ikke leker på noe moment på en beskrivelse, skal pushes til å leke på skuddmomentet når det faktisk er åpning for at slike hunder får en alternativ aktivitet. Jeg ser heller ikke at det er en tvingende nødvendighet at hundeføreren skal gå og huske dette gjennom testen, i all den tid dommere og testledere skal og bør kunne reglene - helst bedre enn hundeføreren.. Da blir det vel neppe noen diskusjon heller i etterkant?

Jeg har sett dommere klare å skille på siste lekmomentet og skuddmomentet (de konstaterer at hunden ikke har noe lek i slutten av MH'en også, ikke sant), da burde det ikke være et stort problem for samtlige dommere å gjøre det samme? For moment 9 og 10 ER ikke det samme, og de er ikke avhengig av hverandre, er de vel?

Jeg tror at ganske ofte så forårsaker eier en del redsel hos hunden fordi man selv blir nervøs/spent når det smeller. Og at dette fort kan smitte over på hunden.

Om det var sånn, så kunne man neppe påstått at skuddberørthet/redsel var sterkt arvelig, da det neppe er sånn at alle hunder fra visse linjer vokser opp hos like skuddnervøse eiere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at ganske ofte så forårsaker eier en del redsel hos hunden fordi man selv blir nervøs/spent når det smeller. Og at dette fort kan smitte over på hunden.

Sterkt uenig. Vi kan hjelpe til å forsterke redselen, men det må være noe der å forsterke i utgangspunktet. Min Z var jo skuddredd til tusen, og jeg skal innrømme at jeg helt klart hjalp han på vei til å bli fobisk (via demping :ahappy: )... Men faren og farfaren hans er også skuddredde, så her lå det noe i bånn. Min mening ang avl på skuddredde hunder er rimelig klar, jeg mener det samme som Jeanette og Gråtass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...