Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse problem


tor

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Hunden min (gordon setter - 1,5 år) har et enormt hilsebehov. Det koker helt over når han skal hilse på folk som kommer på besøk, vi drar på besøk, treffer tilfeldig på folk osv. Han skal hoppe opp på dem hele tiden, bjeffe, og "nappe" i hendene dems hele tiden.

Vi har prøvd metoder som ikke gi han oppmerksomhet når han gjør dette. Snur oss f.eks med ryggen/siden til, legger hendene i kors osv. Problemet er da at han ikke gir seg. Er vi hjemme løper den og setter tennene i skinnsofaen eller knuser noe hvis vi ignorerer lenge nok. Han vet jo hva som tilslutt gjør at vi IKKE kan ignorere han. Er vi på besøk eller ute fortsetter hoppingen, til dels bjeffingen og "bitingen" helt til klær blir ødelagt/tilgriset osv.

Kan nevne vi har forsøkt å belønne/rose for ønsket oppførsel, men dette har fungert sånn passe. Så snart ros/belønning er over er det på an igjen...

Noen som har tilsvarende problemer, og aller helst noen gode tips for hjelpe oss?

Ignorering er som sakt noe som ikke har hjulpet oss så veldig.

Tor

Skrevet

Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da? Jeg tenker som så at siden han har "løst" oppgaven med hvordan få oppmerksomhet selv om dere snur dere vekk- må dere fjerne denne muligheten for ham. Og da tenker jeg "bånd". Ha ham i bånd slik at han ikke kan rase avgårde å kose seg på sofaer eller andre ting, men må stå i nærheten av den personen han opprinnelig forsøkte å hilse på. Da får han kanskje med seg hva som skjer NÅR han roer seg ned også ;)Settere har jo ikke alltid tid til å få med seg "løsningen" man forsøker å vise dem :)

Hva skjer dersom personen han hilser på setter seg ned i hans høyde? Hopper/napper/bjeffer han da også?

Skrevet

Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

Skrevet
Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da?

Opplevd å stå "på dørstokken" med ellevill bikkje i bånd, mens beina til bikkja graver i parketten og "velksomstmatta", eventuelt persiske tepper fyker veggimellom?......... som hundemenneske "elsker" jeg for min del at folk har skifer - i det minste linoleum - i entreen!

Har for min del ettervert fått større tro på at dette problemet løses best med figurant/solid tørrtrening enn forsøk på modifisering i aktuelle situasjoner i hvert fall. Det siste fremkaller som regel flere "menneskeproblemer" enn det løser.

Skrevet
Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

Dette blir ofte fort bedre om du sier til besøket at de ikke skal ta øyekontakt med ham :aww:

Jeg ville prøvd følgende : 1. Mer aktivitet, både mentalt og fysisk. 2. Krav på sitt/bli kommando i alle situasjoner ( generalisering ). 3. Nå er det en snart-voksen-hund du har, og du må gi ham mer ansvar, OG konsekvenser hvis han velger å være rakker :lol:

Skrevet

Henger på hva jeg gjorde i en lignende hund og situasjon, - når noen kom - ,en gang jeg var skit lei av alt styret rundt dette - og figuranter "langt unna" :

1)- hunden var blitt god på sitt/bli - og " på teppet", (dvs legge seg på et spesielt teppe hvor enn det måtte befinne seg.)

2)- når noen kom på døra tok jeg meg tid til å legge teppet et rom som kunne avlåses - sitt - hils pent (løfte en labb) - jeg tok hunden i labben og sa "goddag-godag" - ble gitt tyggebein samt kommandoen "På teppet". Lukket døra til rommet.

Så tok jeg vel og vakkert i mot gjestene, og lot hunden bli hvor den var til de var gått.

Etterhvert kom hun fykende til meg for å få bein hver gang det det kom folk.

(Slik motbetinging/lære alternativ atferd tror jeg du finner oppskrifter på både her og der)

Imidlertid var dette en hund som var så "ellevill" at naturen for ofte gikk over opptuktelsen, etter at beinet var ervervet - og fant sin egen løsning: - hun begynte å legge beinet på teppet og var deretter "klar" for gjester.

Det sto i ferd med å kunne bli en "kamp" om å bli være på teppet/bli lukket inne.

3) Da viste jeg hunden beinet - tok henne med ut i gangen i bånd/slips. Hunden fremdeles ellevill, men nå ved siden/fokusert på beinet) - sa sitt/hils pent(som skjedde) - (til gjestene: nå kan dere si goddag - dersom de ble for forfjamsa gjorde jeg det selv) - og ga selv hunden beinet. Som så føyk fritt og ellevillt avgårde til teppet - gnog bein - og kom deretter og "snusehilste" rimelig rolig på gjestene da det var gjort.

o fryd den gang, - og etterhvert ble det nok med sitt/hils pent i alle situasjoner.

akk, ja - hva prøver man seg ikke på når "boka" ikke stemmer fordi både "boka" og du blir "outsmarted" av bikkja.

Men uansett tror jeg prinsippene er gode:

- å bygge på eller - opp de atferdsmomentene som trengs på forhånd

- forsterke parallell atferd, men knyttet til samme assosiasjoner /motbetinging

- sørger for flest mulig betingelser under egenkontroll.

- her: by på hundeatferd som selv uerfarne gjester kan spille med på umiddelbart, og som skaper

goodwill for hunden

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...