Hilse problem

[tor]

Hei

Hunden min (gordon setter - 1,5 år) har et enormt hilsebehov. Det koker helt over når han skal hilse på folk som kommer på besøk, vi drar på besøk, treffer tilfeldig på folk osv. Han skal hoppe opp på dem hele tiden, bjeffe, og "nappe" i hendene dems hele tiden.

Vi har prøvd metoder som ikke gi han oppmerksomhet når han gjør dette. Snur oss f.eks med ryggen/siden til, legger hendene i kors osv. Problemet er da at han ikke gir seg. Er vi hjemme løper den og setter tennene i skinnsofaen eller knuser noe hvis vi ignorerer lenge nok. Han vet jo hva som tilslutt gjør at vi IKKE kan ignorere han. Er vi på besøk eller ute fortsetter hoppingen, til dels bjeffingen og "bitingen" helt til klær blir ødelagt/tilgriset osv.

Kan nevne vi har forsøkt å belønne/rose for ønsket oppførsel, men dette har fungert sånn passe. Så snart ros/belønning er over er det på an igjen...

Noen som har tilsvarende problemer, og aller helst noen gode tips for hjelpe oss?

Ignorering er som sakt noe som ikke har hjulpet oss så veldig.

Tor

[Vala]

Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da? Jeg tenker som så at siden han har "løst" oppgaven med hvordan få oppmerksomhet selv om dere snur dere vekk- må dere fjerne denne muligheten for ham. Og da tenker jeg "bånd". Ha ham i bånd slik at han ikke kan rase avgårde å kose seg på sofaer eller andre ting, men må stå i nærheten av den personen han opprinnelig forsøkte å hilse på. Da får han kanskje med seg hva som skjer NÅR han roer seg ned også ;)Settere har jo ikke alltid tid til å få med seg "løsningen" man forsøker å vise dem

Hva skjer dersom personen han hilser på setter seg ned i hans høyde? Hopper/napper/bjeffer han da også?

[tor]

Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

[trps]

Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da?

Opplevd å stå "på dørstokken" med ellevill bikkje i bånd, mens beina til bikkja graver i parketten og "velksomstmatta", eventuelt persiske tepper fyker veggimellom?......... som hundemenneske "elsker" jeg for min del at folk har skifer - i det minste linoleum - i entreen!

Har for min del ettervert fått større tro på at dette problemet løses best med figurant/solid tørrtrening enn forsøk på modifisering i aktuelle situasjoner i hvert fall. Det siste fremkaller som regel flere "menneskeproblemer" enn det løser.

[belgerne]

Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

Dette blir ofte fort bedre om du sier til besøket at de ikke skal ta øyekontakt med ham

Jeg ville prøvd følgende : 1. Mer aktivitet, både mentalt og fysisk. 2. Krav på sitt/bli kommando i alle situasjoner ( generalisering ). 3. Nå er det en snart-voksen-hund du har, og du må gi ham mer ansvar, OG konsekvenser hvis han velger å være rakker

[trps]

Henger på hva jeg gjorde i en lignende hund og situasjon, - når noen kom - ,en gang jeg var skit lei av alt styret rundt dette - og figuranter "langt unna" :

1)- hunden var blitt god på sitt/bli - og " på teppet", (dvs legge seg på et spesielt teppe hvor enn det måtte befinne seg.)

2)- når noen kom på døra tok jeg meg tid til å legge teppet et rom som kunne avlåses - sitt - hils pent (løfte en labb) - jeg tok hunden i labben og sa "goddag-godag" - ble gitt tyggebein samt kommandoen "På teppet". Lukket døra til rommet.

Så tok jeg vel og vakkert i mot gjestene, og lot hunden bli hvor den var til de var gått.

Etterhvert kom hun fykende til meg for å få bein hver gang det det kom folk.

(Slik motbetinging/lære alternativ atferd tror jeg du finner oppskrifter på både her og der)

Imidlertid var dette en hund som var så "ellevill" at naturen for ofte gikk over opptuktelsen, etter at beinet var ervervet - og fant sin egen løsning: - hun begynte å legge beinet på teppet og var deretter "klar" for gjester.

Det sto i ferd med å kunne bli en "kamp" om å bli være på teppet/bli lukket inne.

3) Da viste jeg hunden beinet - tok henne med ut i gangen i bånd/slips. Hunden fremdeles ellevill, men nå ved siden/fokusert på beinet) - sa sitt/hils pent(som skjedde) - (til gjestene: nå kan dere si goddag - dersom de ble for forfjamsa gjorde jeg det selv) - og ga selv hunden beinet. Som så føyk fritt og ellevillt avgårde til teppet - gnog bein - og kom deretter og "snusehilste" rimelig rolig på gjestene da det var gjort.

o fryd den gang, - og etterhvert ble det nok med sitt/hils pent i alle situasjoner.

akk, ja - hva prøver man seg ikke på når "boka" ikke stemmer fordi både "boka" og du blir "outsmarted" av bikkja.

Men uansett tror jeg prinsippene er gode:

- å bygge på eller - opp de atferdsmomentene som trengs på forhånd

- forsterke parallell atferd, men knyttet til samme assosiasjoner /motbetinging

- sørger for flest mulig betingelser under egenkontroll.

- her: by på hundeatferd som selv uerfarne gjester kan spille med på umiddelbart, og som skaper

goodwill for hunden