Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse problem

tor

Av tor,
i Trening og adferd

Recommended Posts

tor Newbie

tor

Skrevet
Skrevet

Hei

Hunden min (gordon setter - 1,5 år) har et enormt hilsebehov. Det koker helt over når han skal hilse på folk som kommer på besøk, vi drar på besøk, treffer tilfeldig på folk osv. Han skal hoppe opp på dem hele tiden, bjeffe, og "nappe" i hendene dems hele tiden.

Vi har prøvd metoder som ikke gi han oppmerksomhet når han gjør dette. Snur oss f.eks med ryggen/siden til, legger hendene i kors osv. Problemet er da at han ikke gir seg. Er vi hjemme løper den og setter tennene i skinnsofaen eller knuser noe hvis vi ignorerer lenge nok. Han vet jo hva som tilslutt gjør at vi IKKE kan ignorere han. Er vi på besøk eller ute fortsetter hoppingen, til dels bjeffingen og "bitingen" helt til klær blir ødelagt/tilgriset osv.

Kan nevne vi har forsøkt å belønne/rose for ønsket oppførsel, men dette har fungert sånn passe. Så snart ros/belønning er over er det på an igjen...

Noen som har tilsvarende problemer, og aller helst noen gode tips for hjelpe oss?

Ignorering er som sakt noe som ikke har hjulpet oss så veldig.

Tor

Vala Experienced

Vala

Skrevet
Skrevet

Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da? Jeg tenker som så at siden han har "løst" oppgaven med hvordan få oppmerksomhet selv om dere snur dere vekk- må dere fjerne denne muligheten for ham. Og da tenker jeg "bånd". Ha ham i bånd slik at han ikke kan rase avgårde å kose seg på sofaer eller andre ting, men må stå i nærheten av den personen han opprinnelig forsøkte å hilse på. Da får han kanskje med seg hva som skjer NÅR han roer seg ned også ;)Settere har jo ikke alltid tid til å få med seg "løsningen" man forsøker å vise dem :)

Hva skjer dersom personen han hilser på setter seg ned i hans høyde? Hopper/napper/bjeffer han da også?

tor Newbie

tor

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

trps Contributor

trps

Skrevet
Skrevet
Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da?

Opplevd å stå "på dørstokken" med ellevill bikkje i bånd, mens beina til bikkja graver i parketten og "velksomstmatta", eventuelt persiske tepper fyker veggimellom?......... som hundemenneske "elsker" jeg for min del at folk har skifer - i det minste linoleum - i entreen!

Har for min del ettervert fått større tro på at dette problemet løses best med figurant/solid tørrtrening enn forsøk på modifisering i aktuelle situasjoner i hvert fall. Det siste fremkaller som regel flere "menneskeproblemer" enn det løser.

belgerne Apprentice

belgerne

Skrevet
Skrevet
Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

Dette blir ofte fort bedre om du sier til besøket at de ikke skal ta øyekontakt med ham :aww:

Jeg ville prøvd følgende : 1. Mer aktivitet, både mentalt og fysisk. 2. Krav på sitt/bli kommando i alle situasjoner ( generalisering ). 3. Nå er det en snart-voksen-hund du har, og du må gi ham mer ansvar, OG konsekvenser hvis han velger å være rakker :lol:

trps Contributor

trps

Skrevet
Skrevet

Henger på hva jeg gjorde i en lignende hund og situasjon, - når noen kom - ,en gang jeg var skit lei av alt styret rundt dette - og figuranter "langt unna" :

1)- hunden var blitt god på sitt/bli - og " på teppet", (dvs legge seg på et spesielt teppe hvor enn det måtte befinne seg.)

2)- når noen kom på døra tok jeg meg tid til å legge teppet et rom som kunne avlåses - sitt - hils pent (løfte en labb) - jeg tok hunden i labben og sa "goddag-godag" - ble gitt tyggebein samt kommandoen "På teppet". Lukket døra til rommet.

Så tok jeg vel og vakkert i mot gjestene, og lot hunden bli hvor den var til de var gått.

Etterhvert kom hun fykende til meg for å få bein hver gang det det kom folk.

(Slik motbetinging/lære alternativ atferd tror jeg du finner oppskrifter på både her og der)

Imidlertid var dette en hund som var så "ellevill" at naturen for ofte gikk over opptuktelsen, etter at beinet var ervervet - og fant sin egen løsning: - hun begynte å legge beinet på teppet og var deretter "klar" for gjester.

Det sto i ferd med å kunne bli en "kamp" om å bli være på teppet/bli lukket inne.

3) Da viste jeg hunden beinet - tok henne med ut i gangen i bånd/slips. Hunden fremdeles ellevill, men nå ved siden/fokusert på beinet) - sa sitt/hils pent(som skjedde) - (til gjestene: nå kan dere si goddag - dersom de ble for forfjamsa gjorde jeg det selv) - og ga selv hunden beinet. Som så føyk fritt og ellevillt avgårde til teppet - gnog bein - og kom deretter og "snusehilste" rimelig rolig på gjestene da det var gjort.

o fryd den gang, - og etterhvert ble det nok med sitt/hils pent i alle situasjoner.

akk, ja - hva prøver man seg ikke på når "boka" ikke stemmer fordi både "boka" og du blir "outsmarted" av bikkja.

Men uansett tror jeg prinsippene er gode:

- å bygge på eller - opp de atferdsmomentene som trengs på forhånd

- forsterke parallell atferd, men knyttet til samme assosiasjoner /motbetinging

- sørger for flest mulig betingelser under egenkontroll.

- her: by på hundeatferd som selv uerfarne gjester kan spille med på umiddelbart, og som skaper

goodwill for hunden

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Wilhelmina
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • simira
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av simira · Skrevet

      Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hufflepuff
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av Hufflepuff · Skrevet

      Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Martine432
      Tidspunkter for foring av valp

      Av Martine432 · Skrevet

      Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • LØJ
      Valp og katter

      Av LØJ · Skrevet

      Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...