Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse problem


tor

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Hunden min (gordon setter - 1,5 år) har et enormt hilsebehov. Det koker helt over når han skal hilse på folk som kommer på besøk, vi drar på besøk, treffer tilfeldig på folk osv. Han skal hoppe opp på dem hele tiden, bjeffe, og "nappe" i hendene dems hele tiden.

Vi har prøvd metoder som ikke gi han oppmerksomhet når han gjør dette. Snur oss f.eks med ryggen/siden til, legger hendene i kors osv. Problemet er da at han ikke gir seg. Er vi hjemme løper den og setter tennene i skinnsofaen eller knuser noe hvis vi ignorerer lenge nok. Han vet jo hva som tilslutt gjør at vi IKKE kan ignorere han. Er vi på besøk eller ute fortsetter hoppingen, til dels bjeffingen og "bitingen" helt til klær blir ødelagt/tilgriset osv.

Kan nevne vi har forsøkt å belønne/rose for ønsket oppførsel, men dette har fungert sånn passe. Så snart ros/belønning er over er det på an igjen...

Noen som har tilsvarende problemer, og aller helst noen gode tips for hjelpe oss?

Ignorering er som sakt noe som ikke har hjulpet oss så veldig.

Tor

Skrevet

Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da? Jeg tenker som så at siden han har "løst" oppgaven med hvordan få oppmerksomhet selv om dere snur dere vekk- må dere fjerne denne muligheten for ham. Og da tenker jeg "bånd". Ha ham i bånd slik at han ikke kan rase avgårde å kose seg på sofaer eller andre ting, men må stå i nærheten av den personen han opprinnelig forsøkte å hilse på. Da får han kanskje med seg hva som skjer NÅR han roer seg ned også ;)Settere har jo ikke alltid tid til å få med seg "løsningen" man forsøker å vise dem :)

Hva skjer dersom personen han hilser på setter seg ned i hans høyde? Hopper/napper/bjeffer han da også?

Skrevet

Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

Skrevet
Men når du lar ham hilse, har du ham i bånd da?

Opplevd å stå "på dørstokken" med ellevill bikkje i bånd, mens beina til bikkja graver i parketten og "velksomstmatta", eventuelt persiske tepper fyker veggimellom?......... som hundemenneske "elsker" jeg for min del at folk har skifer - i det minste linoleum - i entreen!

Har for min del ettervert fått større tro på at dette problemet løses best med figurant/solid tørrtrening enn forsøk på modifisering i aktuelle situasjoner i hvert fall. Det siste fremkaller som regel flere "menneskeproblemer" enn det løser.

Skrevet
Hvis personen som han hilser på setter seg ned i hans høyde "overfaller" han dem. Han er en svææær gordon setter (33kg, avlet stor), så det er mye kraft.

Har hatt han i bånd når vi hilser ute. Etter mye drakamp for å nå frem til målet, går det over til å lage mye lyd hvis han blir holdt igjen. Dette kan vedvare ganske så lenge (til vi går). Er han løs, i skogen, hilser han litt før han løper avgårde og blir opptatt med alle andre ting.

Har ikke prøvd å ha han i band hjemme når det kommer besøk. Kan kanskje forsøke det noen ganger å se hvordan det går.

Har den siste tiden forsøkt å lære han at han skal sette seg på matta si når det ringer på. Dette fungerer stort sett greit til gjestene nærmere seg han. Da skyter han ut for å hilse. Ser at dette kan øves mer på, og kan være en løsning hjemme.

Utfordringen er å ta han med på besøk.

Som du sier er det en setter rase, og i tillegg er han ganske så stresset tror jeg. På besøk klarer han ikke å finne roen, maser rundt for å få oppmerksomheten. Stjeler ting, og løper avgårde med det hele tiden.

Min teori er muligens at jeg har en stresset hund som trenger å trene på å være i ro. Stresset slår til når han treffer folk, eller er på nye plasser. Finner ikke roen selv. Time out i bur hjelper hjemme når han trenger ro, men kan ikke ha buret med over alt.

Dette blir ofte fort bedre om du sier til besøket at de ikke skal ta øyekontakt med ham :aww:

Jeg ville prøvd følgende : 1. Mer aktivitet, både mentalt og fysisk. 2. Krav på sitt/bli kommando i alle situasjoner ( generalisering ). 3. Nå er det en snart-voksen-hund du har, og du må gi ham mer ansvar, OG konsekvenser hvis han velger å være rakker :lol:

Skrevet

Henger på hva jeg gjorde i en lignende hund og situasjon, - når noen kom - ,en gang jeg var skit lei av alt styret rundt dette - og figuranter "langt unna" :

1)- hunden var blitt god på sitt/bli - og " på teppet", (dvs legge seg på et spesielt teppe hvor enn det måtte befinne seg.)

2)- når noen kom på døra tok jeg meg tid til å legge teppet et rom som kunne avlåses - sitt - hils pent (løfte en labb) - jeg tok hunden i labben og sa "goddag-godag" - ble gitt tyggebein samt kommandoen "På teppet". Lukket døra til rommet.

Så tok jeg vel og vakkert i mot gjestene, og lot hunden bli hvor den var til de var gått.

Etterhvert kom hun fykende til meg for å få bein hver gang det det kom folk.

(Slik motbetinging/lære alternativ atferd tror jeg du finner oppskrifter på både her og der)

Imidlertid var dette en hund som var så "ellevill" at naturen for ofte gikk over opptuktelsen, etter at beinet var ervervet - og fant sin egen løsning: - hun begynte å legge beinet på teppet og var deretter "klar" for gjester.

Det sto i ferd med å kunne bli en "kamp" om å bli være på teppet/bli lukket inne.

3) Da viste jeg hunden beinet - tok henne med ut i gangen i bånd/slips. Hunden fremdeles ellevill, men nå ved siden/fokusert på beinet) - sa sitt/hils pent(som skjedde) - (til gjestene: nå kan dere si goddag - dersom de ble for forfjamsa gjorde jeg det selv) - og ga selv hunden beinet. Som så føyk fritt og ellevillt avgårde til teppet - gnog bein - og kom deretter og "snusehilste" rimelig rolig på gjestene da det var gjort.

o fryd den gang, - og etterhvert ble det nok med sitt/hils pent i alle situasjoner.

akk, ja - hva prøver man seg ikke på når "boka" ikke stemmer fordi både "boka" og du blir "outsmarted" av bikkja.

Men uansett tror jeg prinsippene er gode:

- å bygge på eller - opp de atferdsmomentene som trengs på forhånd

- forsterke parallell atferd, men knyttet til samme assosiasjoner /motbetinging

- sørger for flest mulig betingelser under egenkontroll.

- her: by på hundeatferd som selv uerfarne gjester kan spille med på umiddelbart, og som skaper

goodwill for hunden

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...