Gå til innhold
Hundesonen.no

Å kjøpe valp


tm100001

Recommended Posts

Tenkte jeg kunne lage en tråd som er om hva man skal se etter når man skal kjøpe valp og om det ansvaret man påtar seg.

Selv er/har planen vært at jeg skal få en helt egen hund til våren 2010, og nå må jeg jo begynne å se etter oppdrettere så jeg får satt meg på valpeliste tidsnok. Jeg er bare i tvil om jeg klarer å ha valp i hverdagen og om jeg er klar allerede.

Frem til mai i år holdt jeg på med hest, i sommer hadde jeg lyst på liten hund og nå har jeg fått det for meg at jeg vil ha en større hund. Jeg har altså forandret meg drastrisk det siste halvåret og jeg er redd for at det skal fortsette, sånn at jeg kanskje ikke er interessert i hund til våren eller om 3 år. Da sitter jeg der da, med en hund som må avlives eller gis bort. Dette ønsker jeg såklart ikke.

Jeg blir også usikker på om jeg skal utsette hele greia, fordi foreldrene mine også er usikre. Mamma har to hunder, og hun kan ikke overta min hvis jeg blir lei (noe som jeg heller ikke ønsker). Begge foreldrene mine er derfor redde for at de skal bli sittende igjen med ansvaret for en hund som de ikke kan ha, hvis jeg ikke klarer det.

Mamma kan hjelpe meg med å ha hunden en dag i uka hvis hun har to hunder, har hun bare en kan hun omså overta den. Egentlig vil jeg ikke ha noe hjelp i det hele tatt, men det kan jo hende at jeg er nødt. Jeg er også redd for at jeg ikke klarer å bli så låst som man blir med hund, for nå gjør jeg det meste spontant, og det forstår jeg at man ikke kan gjøre med hund.

Noen dager gleder jeg meg veldig til å få hund, andre dager gir jeg opp.

Beklager at denne tråden ble så personlig, planen var egenttlig å ha den helt generell.

Er det flere som har hatt det som meg eller har tanker om det?

Hvordan går jeg frem for å finne valpen og hva må jeg undersøke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går nå rundt og planlegger valp, og har gjort det i rundt ett år. Og det skal ikke være enkelt! Nå har jeg nesten hele tiden visst ca hva jeg vil ha, så det har stått mellom til sammen tre raser. Luket ganske fort ut den ene, og siste halvåret har jeg undersøkt mye og vært mye frem og tilbake mellom de to andre rasene. Nå vil jeg si at jeg føler meg helt sikker på hvilke rase jeg vil ha, og har gjort det en stund. Har også fått litt oversikt over oppdretterne, og vet ca hvor jeg skal se :ahappy:

Det som står igjen er å bli sikker på at jeg faktisk takler og har lyst å ha to hunder i hverdagen. Og som du sier, noen dager føler jeg at to hunder hadde gått uten problemer, andre dager er jeg sjeleglad for at jeg fortsatt bare har en. Så planen min er å finne en hund jeg kan låne en periode, for å bli sikker på at jeg takler og vil det. (Også må mamma i huset overtales :rolleyes2:)

Interessen kommer nok ikke til å forsvinne, så det er jeg ikke bekymret for. Bare innimellom redd for at det kan bli litt mye med to stykker.. For øyeblikket låner jeg hunder til trening, så den delen blir nok ikke noe problem. Det er mer hverdagen jeg er bekymret over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må du vel finne ut hva som er viktig for deg - hva som skal til for at du trives. Du er ikke så gammel? Så det er godt mulig at prioriteringene dine endrer seg etterhvert, og ja, det kan hende at du mister interessen for hund. Men det kan du faktisk ikke vite - det du må gjøre er å ta et valg, om du kan leve med en hund som er din, selv om du heller vil drive med andre ting og om du tror du er moden nok til å prioritere hunden din fremfor endel andre ting. Selv om man har hund, så betyr ikke det at man ikke kan dra på fest, at man ikke kan dra bort, at man ikke kan gå på shopping ol. med venner - ting krever bare litt mer planlegging.

Hva er ambisjonene dine? Ønsker du deg en bestekompis som kan være med på turer, og trening og bare være hunden din? Eller har du konkuranse/utstillingsambisjoner også?

En liten hund er ofte lettere å ta med seg til venner og med ut på ting enn en stor en, men en lydig hund er somregel velkommen. Så gir du hunden din et godt grunnlag så det blir en trivelig og "enkel" hund - så står du mye friere - det er også enklere å få hjelp til avlastning/pass med en enkel og grei hund, enn til en vanskelig og vilter en.

For å ta meg som eksempel da - da jeg hadde collie og cavalier kunne "hvemsomhelst" passe dem, fordi de var enkle og greie hunder på sin måte. Cavalieren var en sær dame som ikke eide lydighet når andre passet henne - men sjarmen veide opp for det. Kahlo derimot er det vel ingen (ok - noen untak er det jo selvsagt) som får passe over lengre tid. Så skal jeg bort - så må hun på kennel - nettopp fordi hun er som hun er og det kan oppstå kjipe situasjoner som ikke er noe hyggelig for hverken de som passer henne eller for henne. Nå er jeg heldig nok til å jobbe på kennel - så kennelplass har jeg.

Hvordan du skal gå frem for å finne den rette valpen er det flere som er mye bedre på enn meg - men finn rasen du vil ha - spør og grav! kontakt raseklubben og folk som er kjent i miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må du vel finne ut hva som er viktig for deg - hva som skal til for at du trives. Du er ikke så gammel? Så det er godt mulig at prioriteringene dine endrer seg etterhvert, og ja, det kan hende at du mister interessen for hund. Men det kan du faktisk ikke vite - det du må gjøre er å ta et valg, om du kan leve med en hund som er din, selv om du heller vil drive med andre ting og om du tror du er moden nok til å prioritere hunden din fremfor endel andre ting. Selv om man har hund, så betyr ikke det at man ikke kan dra på fest, at man ikke kan dra bort, at man ikke kan gå på shopping ol. med venner - ting krever bare litt mer planlegging.

Hva er ambisjonene dine? Ønsker du deg en bestekompis som kan være med på turer, og trening og bare være hunden din? Eller har du konkuranse/utstillingsambisjoner også?

En liten hund er ofte lettere å ta med seg til venner og med ut på ting enn en stor en, men en lydig hund er somregel velkommen. Så gir du hunden din et godt grunnlag så det blir en trivelig og "enkel" hund - så står du mye friere - det er også enklere å få hjelp til avlastning/pass med en enkel og grei hund, enn til en vanskelig og vilter en.

For å ta meg som eksempel da - da jeg hadde collie og cavalier kunne "hvemsomhelst" passe dem, fordi de var enkle og greie hunder på sin måte. Cavalieren var en sær dame som ikke eide lydighet når andre passet henne - men sjarmen veide opp for det. Kahlo derimot er det vel ingen (ok - noen untak er det jo selvsagt) som får passe over lengre tid. Så skal jeg bort - så må hun på kennel - nettopp fordi hun er som hun er og det kan oppstå kjipe situasjoner som ikke er noe hyggelig for hverken de som passer henne eller for henne. Nå er jeg heldig nok til å jobbe på kennel - så kennelplass har jeg.

Hvordan du skal gå frem for å finne den rette valpen er det flere som er mye bedre på enn meg - men finn rasen du vil ha - spør og grav! kontakt raseklubben og folk som er kjent i miljøet.

Tusen takk for svar! Du hjelper meg å tenke over ting :rolleyes2:

Kan jo lage en tråd til og spørre om erfaringer med rasen jeg har sett på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...