Å kjøpe valp

[tm100001]

Tenkte jeg kunne lage en tråd som er om hva man skal se etter når man skal kjøpe valp og om det ansvaret man påtar seg.

Selv er/har planen vært at jeg skal få en helt egen hund til våren 2010, og nå må jeg jo begynne å se etter oppdrettere så jeg får satt meg på valpeliste tidsnok. Jeg er bare i tvil om jeg klarer å ha valp i hverdagen og om jeg er klar allerede.

Frem til mai i år holdt jeg på med hest, i sommer hadde jeg lyst på liten hund og nå har jeg fått det for meg at jeg vil ha en større hund. Jeg har altså forandret meg drastrisk det siste halvåret og jeg er redd for at det skal fortsette, sånn at jeg kanskje ikke er interessert i hund til våren eller om 3 år. Da sitter jeg der da, med en hund som må avlives eller gis bort. Dette ønsker jeg såklart ikke.

Jeg blir også usikker på om jeg skal utsette hele greia, fordi foreldrene mine også er usikre. Mamma har to hunder, og hun kan ikke overta min hvis jeg blir lei (noe som jeg heller ikke ønsker). Begge foreldrene mine er derfor redde for at de skal bli sittende igjen med ansvaret for en hund som de ikke kan ha, hvis jeg ikke klarer det.

Mamma kan hjelpe meg med å ha hunden en dag i uka hvis hun har to hunder, har hun bare en kan hun omså overta den. Egentlig vil jeg ikke ha noe hjelp i det hele tatt, men det kan jo hende at jeg er nødt. Jeg er også redd for at jeg ikke klarer å bli så låst som man blir med hund, for nå gjør jeg det meste spontant, og det forstår jeg at man ikke kan gjøre med hund.

Noen dager gleder jeg meg veldig til å få hund, andre dager gir jeg opp.

Beklager at denne tråden ble så personlig, planen var egenttlig å ha den helt generell.

Er det flere som har hatt det som meg eller har tanker om det?

Hvordan går jeg frem for å finne valpen og hva må jeg undersøke?

[Whoopsis]

Jeg går nå rundt og planlegger valp, og har gjort det i rundt ett år. Og det skal ikke være enkelt! Nå har jeg nesten hele tiden visst ca hva jeg vil ha, så det har stått mellom til sammen tre raser. Luket ganske fort ut den ene, og siste halvåret har jeg undersøkt mye og vært mye frem og tilbake mellom de to andre rasene. Nå vil jeg si at jeg føler meg helt sikker på hvilke rase jeg vil ha, og har gjort det en stund. Har også fått litt oversikt over oppdretterne, og vet ca hvor jeg skal se

Det som står igjen er å bli sikker på at jeg faktisk takler og har lyst å ha to hunder i hverdagen. Og som du sier, noen dager føler jeg at to hunder hadde gått uten problemer, andre dager er jeg sjeleglad for at jeg fortsatt bare har en. Så planen min er å finne en hund jeg kan låne en periode, for å bli sikker på at jeg takler og vil det. (Også må mamma i huset overtales :rolleyes2:)

Interessen kommer nok ikke til å forsvinne, så det er jeg ikke bekymret for. Bare innimellom redd for at det kan bli litt mye med to stykker.. For øyeblikket låner jeg hunder til trening, så den delen blir nok ikke noe problem. Det er mer hverdagen jeg er bekymret over.

[Raksha]

Først må du vel finne ut hva som er viktig for deg - hva som skal til for at du trives. Du er ikke så gammel? Så det er godt mulig at prioriteringene dine endrer seg etterhvert, og ja, det kan hende at du mister interessen for hund. Men det kan du faktisk ikke vite - det du må gjøre er å ta et valg, om du kan leve med en hund som er din, selv om du heller vil drive med andre ting og om du tror du er moden nok til å prioritere hunden din fremfor endel andre ting. Selv om man har hund, så betyr ikke det at man ikke kan dra på fest, at man ikke kan dra bort, at man ikke kan gå på shopping ol. med venner - ting krever bare litt mer planlegging.

Hva er ambisjonene dine? Ønsker du deg en bestekompis som kan være med på turer, og trening og bare være hunden din? Eller har du konkuranse/utstillingsambisjoner også?

En liten hund er ofte lettere å ta med seg til venner og med ut på ting enn en stor en, men en lydig hund er somregel velkommen. Så gir du hunden din et godt grunnlag så det blir en trivelig og "enkel" hund - så står du mye friere - det er også enklere å få hjelp til avlastning/pass med en enkel og grei hund, enn til en vanskelig og vilter en.

For å ta meg som eksempel da - da jeg hadde collie og cavalier kunne "hvemsomhelst" passe dem, fordi de var enkle og greie hunder på sin måte. Cavalieren var en sær dame som ikke eide lydighet når andre passet henne - men sjarmen veide opp for det. Kahlo derimot er det vel ingen (ok - noen untak er det jo selvsagt) som får passe over lengre tid. Så skal jeg bort - så må hun på kennel - nettopp fordi hun er som hun er og det kan oppstå kjipe situasjoner som ikke er noe hyggelig for hverken de som passer henne eller for henne. Nå er jeg heldig nok til å jobbe på kennel - så kennelplass har jeg.

Hvordan du skal gå frem for å finne den rette valpen er det flere som er mye bedre på enn meg - men finn rasen du vil ha - spør og grav! kontakt raseklubben og folk som er kjent i miljøet.

[tm100001]

Først må du vel finne ut hva som er viktig for deg - hva som skal til for at du trives. Du er ikke så gammel? Så det er godt mulig at prioriteringene dine endrer seg etterhvert, og ja, det kan hende at du mister interessen for hund. Men det kan du faktisk ikke vite - det du må gjøre er å ta et valg, om du kan leve med en hund som er din, selv om du heller vil drive med andre ting og om du tror du er moden nok til å prioritere hunden din fremfor endel andre ting. Selv om man har hund, så betyr ikke det at man ikke kan dra på fest, at man ikke kan dra bort, at man ikke kan gå på shopping ol. med venner - ting krever bare litt mer planlegging.

Hva er ambisjonene dine? Ønsker du deg en bestekompis som kan være med på turer, og trening og bare være hunden din? Eller har du konkuranse/utstillingsambisjoner også?

En liten hund er ofte lettere å ta med seg til venner og med ut på ting enn en stor en, men en lydig hund er somregel velkommen. Så gir du hunden din et godt grunnlag så det blir en trivelig og "enkel" hund - så står du mye friere - det er også enklere å få hjelp til avlastning/pass med en enkel og grei hund, enn til en vanskelig og vilter en.

For å ta meg som eksempel da - da jeg hadde collie og cavalier kunne "hvemsomhelst" passe dem, fordi de var enkle og greie hunder på sin måte. Cavalieren var en sær dame som ikke eide lydighet når andre passet henne - men sjarmen veide opp for det. Kahlo derimot er det vel ingen (ok - noen untak er det jo selvsagt) som får passe over lengre tid. Så skal jeg bort - så må hun på kennel - nettopp fordi hun er som hun er og det kan oppstå kjipe situasjoner som ikke er noe hyggelig for hverken de som passer henne eller for henne. Nå er jeg heldig nok til å jobbe på kennel - så kennelplass har jeg.

Hvordan du skal gå frem for å finne den rette valpen er det flere som er mye bedre på enn meg - men finn rasen du vil ha - spør og grav! kontakt raseklubben og folk som er kjent i miljøet.

Tusen takk for svar! Du hjelper meg å tenke over ting :rolleyes2:

Kan jo lage en tråd til og spørre om erfaringer med rasen jeg har sett på!