Gå til innhold
Hundesonen.no

Kongeørn angrep jakthund


Guest Jonna

Recommended Posts

Nei, guri - nå må kongeørnen bort også. Den tar jo tross alt mye sau også!

Ja,og barn som den setter fra seg på fjellhyller rundt om i landet. Stemmer for skuddpremie,for det virket fint i gode gamle dager!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor (u)vanlig er det egentlig at ørn, evt andre store rovfugler, går til angrep på hund? Må innrømme at når jeg leser sånt så får jeg litt noia for å la lille lodotten være alene ute på tunet, men vil jo ikke bli altfor hysterisk overbeskyttende heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved hundepensjonatet jeg tidvis jobber på, var det en sommer (sist sommer?) rovfugl. Husker i farten ikke hvilken type, men det var ikke ørn. I alle fall, den hekket akkurat da jeg var der, og når jeg gikk tur, kom jeg inn på territoriet deres. Da ble de aggressive og ville forsvare seg og ungen(e). De fulgte meg og hundene, sirklet over oss, og stupte ned for å "angripe". Jeg hørte SVOOSJH rett over hodet på meg flere ganger - det var skikkelig ekkelt. Når jeg hadde med små hunder, gikk jeg med de i bånd, og prøvde uansett å unngå å komme for nært reiret. Det var egentlig umulig, siden alle turstiene gikk forbi der, og de voktet et ganske stort område på flere kvadratkilometer. En dag hørte jeg en unge som peip, og da skjønte jeg jo hvorfor de var så sinte (et par altså). Senere på året så jeg ikke noe til de, da hadde sikkert ungene flyttet ut. Jeg så heller ikke noe til de året før, eller året etter, så disse angrep tydeligvis pga ungene. Bortsett fra denne episoden har jeg ikke hørt om noe slikt før (bortsett fra en svære kråke som sirklet over oss en liten stund på turen i går da, men den teller ikke!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor (u)vanlig er det egentlig at ørn, evt andre store rovfugler, går til angrep på hund? Må innrømme at når jeg leser sånt så får jeg litt noia for å la lille lodotten være alene ute på tunet, men vil jo ikke bli altfor hysterisk overbeskyttende heller :)

Bor du i områder med mye stor ørn bør du faktisk passe på, særlig hvis hunden er ute alene i åpent terreng.

Pomme angrepet av ørn

Hund drept av ørn

Jakthund drept og spist av ørn

Hund død, ørn mistenkt

Ørn angrep hund

Katt drept av ørn

Kongeørn tok katt

Katt drept av ørn

Ved hundepensjonatet jeg tidvis jobber på, var det en sommer (sist sommer?) rovfugl.

Litt OT kanskje, men rovfugler er det overalt. Ørn, hauker, våker, kråkefugl. Du har nok truffet på en hønsehauk hvis det var en stor rovfugl men ikke ørn.

Ellers synes jeg dette hører hjemme i debatten om rovdyr som tar buskap:

Den største faren for sau er ikke store rovdyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke en hønsehauk, men noe med "vann" eller "berg" eller lignende i navnet. Den bodde på en berghylle over et vann, noe som var veldig typisk for denne fuglen. Det kan man visstnok også skjønne av navnet. (Tanten min er ornitolog.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...