Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund, men hvilket kjønn?


MariaN

Recommended Posts

hva med en yorkshire terrier?? Ser at mange her har litt feil oppfattelse av de! Min ene tispe vokste opp sammen med border colli null problem det. Og nå leker alle mine med en heftig bokser valp som ikke skjønner at de der er små! og det har gått bra til nå uten problemer. faktisk leker mine to valper best med boxer jenta. Mine er i stallen vær eneste dag uten problemer ca 8 timer per dag. og vet du hva vinne gjør dem og på utstillinger :ahappy: senest i helgen.

Ingen av mine gneldrer ingen av mine er skjøre og jeg har på 6 år ikke vert hos veten pga sykdom en eneste gang! og jeg har fem stykk hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, syns ikke DP er så ille jeg da, til sammenenligning med andre tilsvarende raser.. (Men lyd er det i dem absolutt, ikke kjøp denne rasen om man vil ha en stille hund).

Jeg har 2 som ikke bjeffer, en som bjeffer litt (BCen bjeffer mer liksom), og 1 som bjeffer for mye. Har vel i grunn aldri møtt en DP som bjeffer så mye som henne. hehe.. I forhold til sheltiene på trening er hun dog stille :D

Har man lav terskel for bjeffing bør man nok ikke kjøpe seg hverken pomme, chi, DP eller sheltie..

Du bør forresten sjekke ut bjeffingen på russisk toy, og den andre du nevner, vet at mange syns de er like som DP i gemytt og slikt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også jeg hadde kjøpt meg en bjeffemaskin, men faktisk så endte det opp med at jeg måtte "lære" Lucas å bjeffe når det kom noen. Før kunne hvem som helst spasere inn uten at han ga fra seg en lyd, men nå sier han boff-boff et par ganger så er det over.

Mitt inntrykk er at sheltien er en såpass formbar hund at du fint kan klare å lære den til å ikke bjeffe, eller til å bjeffe moderat, i alle fall er min lillemann slik. Et par kremt fra min side så har han skjønt at det ikke lønner seg å bjeffe noe mer.

Så ingen regel uten unntak :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart.. Det varierer jo fra hund til hund, dette med bjeffingen ;)

Og mange eiere er jo rett og slett sløve når det kommer til "bjeffetrening". Ofte jeg møter på mennesker som rykker i håndet til hunden sin og sier "hysj..hysj..ti stille.. hysj no.." med en stemme hunden ignorerer.

Så jeg tar slike typiske "bjeffehunder" med en klype salt. Som oftes er det eieren selv som er skylden for det meste bråket.

Og bjeffing hindrer meg ikke i å kjøpe en rase. Så lenge de ikke bjeffer seg ihjel når det kommer besøk og møter mennesker, så overlever jeg :D

Jeg MÅ ikke ha svart og hvit sheltie nei, hehe. De vokser jo ikke på trær heller, dessverre.

Blue merle eller tricolour(? svart, hvit og brun) er favorittene :P

"Mini", pommen til ei her på hundesonen, er jo en skikkelig råtass. Han digger jeg :D

Venninna mi har to yorkier. Jeg synes de er så "fussete" i pelsen. Den ser så matt ut og blir fort møkkete. Drar med seg kvist og lyng fra tur :D

Yorkien er helt klart finest klipt, og da er liksom vitsen med rasen borte? Mtp på utstilling, noe jeg vil prøve meg på :ahappy:

Det blir en vel liten knert til sommer, tipper jeg. Hvilken rase, det gjenstår å se. Har jo et mannfolk også, som gjerne vil ha sagt sitt -selv om det er jeg som har siste ord i saken :D

Det er bare de 30 kg i forskjell, som stopper meg litt. Jeg har mistet en valp før, grunnet benbrudd, og vil ikke oppleve det samme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Chinese Crested,og han er ikke gneldrete i det hele tatt.

Han er vaktsom,så det kan komme noen kvekk ute om han ser noe,men det er altså mer kvekking,enn wawawawawawawah...

Han kunne nok blitt en gneldrer,alle kineserne i huset til oppdretter gneldra fælt før vi kom opp til huset,og etter vi hadde kommet inn...De bare styrte på alle sammen!

Jeg er glad jeg har slått ned på lyd for jeg synes han er ganske rolig av seg...Bjeffer nesten aldri og de ganger det skjer er det som regel bare to-tre bjeff på rad.

Jeg var redd han var en gneldrer da jeg hentet ham for han heter "Don Juan De Barko",så jeg håpte liksom ikke navnet var gitt han av sånne grunner...hehe

Tror nok mange som har små hunder må være mer konsekvent og slå mer ned på bjeffingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier mannfolket da? Staffe? :D

Hehe, neeei, han er ikke så glad i "kjøttklumper og muskelbunter" :D

Jeg sa det til han "skal vi flytte på "landet", vil jeg ha meg enda en hund!". Og den må han bare gi seg på.

Synd at det ikke blir Tervueren. Men jeg må vel tenke litt praktisk og, ikke bare med hjertet.

Inustaff:

hehe, vittig navn!

Det virker som mange ikke vil slå hard ned å bjeffingen, fordi de er så søte og små :ahappy:

Ei veninne har en blanding på ca 2.5 kg, og hun tar han så det synger etter om nødvendig. Han er derfor ikke en typisk bortskjemt drithund av en miniatyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,ja stilig navn det,sålenge han som sagt ikke lever opp til det!

For å si det sånn(litt generalisering på gang)men jeg tror folk som har erfaring med store hunder har lettere for å se på også en liten hund som det den faktisk er; HUND,og oppdra den deretter.Mange som har små hunder kjenner ikke noe annet,og mange av dem kunne aldri kommet på at deres frådende 2-4 kgs hunder på to ben "wawawawawaff" ville vært heeelt umulige og bare dra med seg(Samtidig som de står på to mot møtende hund)om de var mye større...

Jeg har møtt,og møter stadig frådende minier på to ben,der eierne bare står og holder hunden og sier nada...

De klarer jo og håndtere hunden i båndet,siden den er liten...så de lærer den ofte ikke av med det.Mange går bare videre mens hunden hpper på to sideslengs og bjeffer.

Jeg skjønner aldri sånt jeg..De tar liksom ikke tak i problemet.Den er jo så liiiten...som du sier...

Største feil med de små..min er STOOOR hund i liten kropp.Kjære vene om jeg skulle la meg lure:-S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig!

Det er like mye hund og vilje i en liten kropp, som i en stor kropp.

De små biter mennesker og angriper andre hunder, bjeffer som noen tullinger og ligger i armkroken til mamman sin -som husets sjef!

Tenk om det hadde vært en stor?? Avlivet på flekken. Grøss.. De store kunne jo lett ha blitt slik de også, om de hadde blitt oppdratt på samme måte som mange av miniatyrene blir.

Jeg ble bitt skikkelig av en liten hund, da jeg skulle dytte den unna maten min. Gjorde veldig vondt, men det ble ikke hull på huden. Hadde det vært en stor hund, så måtte jeg nok ha sydd flere sting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunderaser jeg har falt veldig for er mops og Petit brabancon(eller hvordan det nå skrives,).

Jeg er forresten usikker på om det heter Petit brabancon eller griffon petit brabancon, noen som vet?

Jeg har ikke noe særlig informasjon om disse rasene, men jeg synes de virker som fine hunder som kan brukes til det meste. Men er nok sikkert andre som vet mer. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunderaser jeg har falt veldig for er mops og Petit brabancon(eller hvordan det nå skrives,).

Jeg er forresten usikker på om det heter Petit brabancon eller griffon petit brabancon, noen som vet?

Jeg har ikke noe særlig informasjon om disse rasene, men jeg synes de virker som fine hunder som kan brukes til det meste. Men er nok sikkert andre som vet mer. :innocent:

Jeg er forelsket i begge de rasene selv :thumbsup: Men trådstarter ønsker jo en langhåret hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå.. De griffonhundene er så søte :innocent: De hadde jeg helt glemt *skrive de på lista mi*.

Hvordan er pelsen til pommen? Ser for meg at det er et helvette om vinteren. Hunden blir jo bare en liten kladd med snø :thumbsup:

Gud, så nusselige.

articles-Buying-and-Caring-for-Pomeranian-Puppies.jpgpomeranian-0839.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,ja stilig navn det,sålenge han som sagt ikke lever opp til det!

For å si det sånn(litt generalisering på gang)men jeg tror folk som har erfaring med store hunder har lettere for å se på også en liten hund som det den faktisk er; HUND,og oppdra den deretter.Mange som har små hunder kjenner ikke noe annet,og mange av dem kunne aldri kommet på at deres frådende 2-4 kgs hunder på to ben "wawawawawaff" ville vært heeelt umulige og bare dra med seg(Samtidig som de står på to mot møtende hund)om de var mye større...

Jeg har møtt,og møter stadig frådende minier på to ben,der eierne bare står og holder hunden og sier nada...

De klarer jo og håndtere hunden i båndet,siden den er liten...så de lærer den ofte ikke av med det.Mange går bare videre mens hunden hpper på to sideslengs og bjeffer.

Jeg skjønner aldri sånt jeg..De tar liksom ikke tak i problemet.Den er jo så liiiten...som du sier...

Største feil med de små..min er STOOOR hund i liten kropp.Kjære vene om jeg skulle la meg lure:-S

Det stemmer veldig, føler jeg ihvertfall. Jeg er jo eier av liten hund, men fra før av har jeg kun erfaring med store hunder. Det var rent tilfeldig at det ble liten hund (litt impulskjøp).

Men jeg visste ikke annet enn å kreve det samme som om hun var 50kg liksom! Og jeg har fått en super hund, som oppfører seg ordentlig i det fleste sammenhenger.

Har også en venninne med en Chihuahua som oppfører seg mer sånn "small-dog-syndrome" og hun har kun hatt en Chihuahua til før. Så noe ligger i det.. men ikke alle tilfeller er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...