Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund, men hvilket kjønn?


MariaN

Recommended Posts

hva med en yorkshire terrier?? Ser at mange her har litt feil oppfattelse av de! Min ene tispe vokste opp sammen med border colli null problem det. Og nå leker alle mine med en heftig bokser valp som ikke skjønner at de der er små! og det har gått bra til nå uten problemer. faktisk leker mine to valper best med boxer jenta. Mine er i stallen vær eneste dag uten problemer ca 8 timer per dag. og vet du hva vinne gjør dem og på utstillinger :ahappy: senest i helgen.

Ingen av mine gneldrer ingen av mine er skjøre og jeg har på 6 år ikke vert hos veten pga sykdom en eneste gang! og jeg har fem stykk hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, syns ikke DP er så ille jeg da, til sammenenligning med andre tilsvarende raser.. (Men lyd er det i dem absolutt, ikke kjøp denne rasen om man vil ha en stille hund).

Jeg har 2 som ikke bjeffer, en som bjeffer litt (BCen bjeffer mer liksom), og 1 som bjeffer for mye. Har vel i grunn aldri møtt en DP som bjeffer så mye som henne. hehe.. I forhold til sheltiene på trening er hun dog stille :D

Har man lav terskel for bjeffing bør man nok ikke kjøpe seg hverken pomme, chi, DP eller sheltie..

Du bør forresten sjekke ut bjeffingen på russisk toy, og den andre du nevner, vet at mange syns de er like som DP i gemytt og slikt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også jeg hadde kjøpt meg en bjeffemaskin, men faktisk så endte det opp med at jeg måtte "lære" Lucas å bjeffe når det kom noen. Før kunne hvem som helst spasere inn uten at han ga fra seg en lyd, men nå sier han boff-boff et par ganger så er det over.

Mitt inntrykk er at sheltien er en såpass formbar hund at du fint kan klare å lære den til å ikke bjeffe, eller til å bjeffe moderat, i alle fall er min lillemann slik. Et par kremt fra min side så har han skjønt at det ikke lønner seg å bjeffe noe mer.

Så ingen regel uten unntak :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart.. Det varierer jo fra hund til hund, dette med bjeffingen ;)

Og mange eiere er jo rett og slett sløve når det kommer til "bjeffetrening". Ofte jeg møter på mennesker som rykker i håndet til hunden sin og sier "hysj..hysj..ti stille.. hysj no.." med en stemme hunden ignorerer.

Så jeg tar slike typiske "bjeffehunder" med en klype salt. Som oftes er det eieren selv som er skylden for det meste bråket.

Og bjeffing hindrer meg ikke i å kjøpe en rase. Så lenge de ikke bjeffer seg ihjel når det kommer besøk og møter mennesker, så overlever jeg :D

Jeg MÅ ikke ha svart og hvit sheltie nei, hehe. De vokser jo ikke på trær heller, dessverre.

Blue merle eller tricolour(? svart, hvit og brun) er favorittene :P

"Mini", pommen til ei her på hundesonen, er jo en skikkelig råtass. Han digger jeg :D

Venninna mi har to yorkier. Jeg synes de er så "fussete" i pelsen. Den ser så matt ut og blir fort møkkete. Drar med seg kvist og lyng fra tur :D

Yorkien er helt klart finest klipt, og da er liksom vitsen med rasen borte? Mtp på utstilling, noe jeg vil prøve meg på :ahappy:

Det blir en vel liten knert til sommer, tipper jeg. Hvilken rase, det gjenstår å se. Har jo et mannfolk også, som gjerne vil ha sagt sitt -selv om det er jeg som har siste ord i saken :D

Det er bare de 30 kg i forskjell, som stopper meg litt. Jeg har mistet en valp før, grunnet benbrudd, og vil ikke oppleve det samme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Chinese Crested,og han er ikke gneldrete i det hele tatt.

Han er vaktsom,så det kan komme noen kvekk ute om han ser noe,men det er altså mer kvekking,enn wawawawawawawah...

Han kunne nok blitt en gneldrer,alle kineserne i huset til oppdretter gneldra fælt før vi kom opp til huset,og etter vi hadde kommet inn...De bare styrte på alle sammen!

Jeg er glad jeg har slått ned på lyd for jeg synes han er ganske rolig av seg...Bjeffer nesten aldri og de ganger det skjer er det som regel bare to-tre bjeff på rad.

Jeg var redd han var en gneldrer da jeg hentet ham for han heter "Don Juan De Barko",så jeg håpte liksom ikke navnet var gitt han av sånne grunner...hehe

Tror nok mange som har små hunder må være mer konsekvent og slå mer ned på bjeffingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier mannfolket da? Staffe? :D

Hehe, neeei, han er ikke så glad i "kjøttklumper og muskelbunter" :D

Jeg sa det til han "skal vi flytte på "landet", vil jeg ha meg enda en hund!". Og den må han bare gi seg på.

Synd at det ikke blir Tervueren. Men jeg må vel tenke litt praktisk og, ikke bare med hjertet.

Inustaff:

hehe, vittig navn!

Det virker som mange ikke vil slå hard ned å bjeffingen, fordi de er så søte og små :ahappy:

Ei veninne har en blanding på ca 2.5 kg, og hun tar han så det synger etter om nødvendig. Han er derfor ikke en typisk bortskjemt drithund av en miniatyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,ja stilig navn det,sålenge han som sagt ikke lever opp til det!

For å si det sånn(litt generalisering på gang)men jeg tror folk som har erfaring med store hunder har lettere for å se på også en liten hund som det den faktisk er; HUND,og oppdra den deretter.Mange som har små hunder kjenner ikke noe annet,og mange av dem kunne aldri kommet på at deres frådende 2-4 kgs hunder på to ben "wawawawawaff" ville vært heeelt umulige og bare dra med seg(Samtidig som de står på to mot møtende hund)om de var mye større...

Jeg har møtt,og møter stadig frådende minier på to ben,der eierne bare står og holder hunden og sier nada...

De klarer jo og håndtere hunden i båndet,siden den er liten...så de lærer den ofte ikke av med det.Mange går bare videre mens hunden hpper på to sideslengs og bjeffer.

Jeg skjønner aldri sånt jeg..De tar liksom ikke tak i problemet.Den er jo så liiiten...som du sier...

Største feil med de små..min er STOOOR hund i liten kropp.Kjære vene om jeg skulle la meg lure:-S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig!

Det er like mye hund og vilje i en liten kropp, som i en stor kropp.

De små biter mennesker og angriper andre hunder, bjeffer som noen tullinger og ligger i armkroken til mamman sin -som husets sjef!

Tenk om det hadde vært en stor?? Avlivet på flekken. Grøss.. De store kunne jo lett ha blitt slik de også, om de hadde blitt oppdratt på samme måte som mange av miniatyrene blir.

Jeg ble bitt skikkelig av en liten hund, da jeg skulle dytte den unna maten min. Gjorde veldig vondt, men det ble ikke hull på huden. Hadde det vært en stor hund, så måtte jeg nok ha sydd flere sting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunderaser jeg har falt veldig for er mops og Petit brabancon(eller hvordan det nå skrives,).

Jeg er forresten usikker på om det heter Petit brabancon eller griffon petit brabancon, noen som vet?

Jeg har ikke noe særlig informasjon om disse rasene, men jeg synes de virker som fine hunder som kan brukes til det meste. Men er nok sikkert andre som vet mer. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunderaser jeg har falt veldig for er mops og Petit brabancon(eller hvordan det nå skrives,).

Jeg er forresten usikker på om det heter Petit brabancon eller griffon petit brabancon, noen som vet?

Jeg har ikke noe særlig informasjon om disse rasene, men jeg synes de virker som fine hunder som kan brukes til det meste. Men er nok sikkert andre som vet mer. :innocent:

Jeg er forelsket i begge de rasene selv :thumbsup: Men trådstarter ønsker jo en langhåret hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå.. De griffonhundene er så søte :innocent: De hadde jeg helt glemt *skrive de på lista mi*.

Hvordan er pelsen til pommen? Ser for meg at det er et helvette om vinteren. Hunden blir jo bare en liten kladd med snø :thumbsup:

Gud, så nusselige.

articles-Buying-and-Caring-for-Pomeranian-Puppies.jpgpomeranian-0839.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,ja stilig navn det,sålenge han som sagt ikke lever opp til det!

For å si det sånn(litt generalisering på gang)men jeg tror folk som har erfaring med store hunder har lettere for å se på også en liten hund som det den faktisk er; HUND,og oppdra den deretter.Mange som har små hunder kjenner ikke noe annet,og mange av dem kunne aldri kommet på at deres frådende 2-4 kgs hunder på to ben "wawawawawaff" ville vært heeelt umulige og bare dra med seg(Samtidig som de står på to mot møtende hund)om de var mye større...

Jeg har møtt,og møter stadig frådende minier på to ben,der eierne bare står og holder hunden og sier nada...

De klarer jo og håndtere hunden i båndet,siden den er liten...så de lærer den ofte ikke av med det.Mange går bare videre mens hunden hpper på to sideslengs og bjeffer.

Jeg skjønner aldri sånt jeg..De tar liksom ikke tak i problemet.Den er jo så liiiten...som du sier...

Største feil med de små..min er STOOOR hund i liten kropp.Kjære vene om jeg skulle la meg lure:-S

Det stemmer veldig, føler jeg ihvertfall. Jeg er jo eier av liten hund, men fra før av har jeg kun erfaring med store hunder. Det var rent tilfeldig at det ble liten hund (litt impulskjøp).

Men jeg visste ikke annet enn å kreve det samme som om hun var 50kg liksom! Og jeg har fått en super hund, som oppfører seg ordentlig i det fleste sammenhenger.

Har også en venninne med en Chihuahua som oppfører seg mer sånn "small-dog-syndrome" og hun har kun hatt en Chihuahua til før. Så noe ligger i det.. men ikke alle tilfeller er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...