Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutten min.


Litz
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk min første hund da jeg var 14 år gammel. Det var en blanding av Grå Elghund og Østsibirsk Laika. Navnet var Fido, noe som var søtt da han var en liten valp... men temmelig upassende når han ble en diger hannhund på 50 kg.

Fido var som sagt en hannhund... veeeeldig hannhund. Han hatet alt som gikk på fire bein og luktet "mann". Den stakkars nabobikkja som forvilla seg over på vår (inngjerdede) eiendom for å hilse på Fido (som i tillegg stod i bånd) fant fort ut at han ikke var velkommen. 112 sting måtte den hunden sy... Nei, andre hannhunder var virkelig ikke favoritten.

Han var sta som fy, og eide ikke oppdragelse, men det tok han igjen med en god dose sjarm. Det var umulig å bli sint på den hunden når han overfalt deg med sine kjærlige "kyss" som sa; jeg er glad for at du kom akkurat nå... for seee... SÅ flink har jeg vært til å grave opp alle blomstene du planta til meg!!

Fido var hele familien sin hund siden jeg dro på folkehøyskole i 2 år. Men han visste innerst inne hvem som bestemte... det var kun meg han adlød 100%. Og vi hadde ett helt spesielt forhold, selv om det ofte gikk flere uker mellom hver gang vi så hverandre.

Desverre ble Fido på sine eldre dager litt nervøs. Han begynte å knurre mot fremmede og ble ikke trygg ovenfor små barn.

Det var tungt den dagen vi bestemte at nå var det best han fikk slippe.

Savner deg ennå kjære go'gutten min, selv om det er 3 år siden du forlot oss nå.

Jeg er sikker på at du venter trofast på meg på den andre siden av regnbuebroen. Lek og kos deg så lenge... vi sees igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
    • Kan være. Føler allikevel for å høre musikken sammen mens vi går. Han blir glad av musikk han liker, og den trafikkstøyen er ganske ubehagelig når en legger merke til den. Den er ujevn, uforutsigbar, og det er ikke behagelige lyder. Veldig til susing pga hastigheten. Kjent for å ha ugunstige effekter på helse. Å fokusere hørselssansen på Bob Marley istedenfor er antakelig sunnere for såkalt mental helse. Alternativt, så kan vi selvsagt busse de tre holdeplassene for å bare ha fuglekvitter og klukkende elv på øret siste delen av veien. Også en mulighet. Det er bare så mye mer lettvint å gå enn å styre på med buss som går 1-2 ganger i timen for de tre holdeplassene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...