Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven?


Huldra

Recommended Posts

Slik som jeg har forstått dette, gjelder forbrukerkjøpsloven dersom oppdretter driver oppdrettet sitt som næring, mens kjøpsloven er gjeldende dersom oppdretter driver "hobby" oppdrett.

- Kim&Co -

Takker for svar! :rolleyes2:

Derav underspørsmålet; når kan oppdrett karakteriseres som "næring"? Hvis en oppdretter har hatt to kull i løpet av to år, er det da hobby? Evt hvor mange kull må en oppdretter ha (pr år) før det blir næring? Har forstått det sånn at selv om oppdrettet ikke karakteriseres som næring jmf skatteloven, kan det være næring i forhold til kjøps/forbrukerkjøpsloven..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor vidt det er hobby eller næring, går på hvor vidt dette er hovedinntekt eller ikke. Men for å være næringsdrivende skal en vell også være registrert i Brønøysund - registeret.

Har en 2 kull på 2 år, vil jeg absolutt si det er hobby. Men det kommer vell også ann på om oppdretter har andre inntekter på hundeholdet, som feks kursing, due - trening for jakthunder, salg av hundefor og diverse utstyr, leier ut plass for andres hunder i sine hundegårder osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Takker for svar! :rolleyes2:

Derav underspørsmålet; når kan oppdrett karakteriseres som "næring"? Hvis en oppdretter har hatt to kull i løpet av to år, er det da hobby? Evt hvor mange kull må en oppdretter ha (pr år) før det blir næring? Har forstått det sånn at selv om oppdrettet ikke karakteriseres som næring jmf skatteloven, kan det være næring i forhold til kjøps/forbrukerkjøpsloven..

Hundeoppdrett karakteriseres i all hovedsak som hobby, men reglene er i grunnen helt klare. Om man omsetter for mer enn 50 000,- pr. år så skal man i prinsippet betale mva. - Disse skal da i prinsippet registrere seg som selvstendige næringsdrivende og føre regnskap. Men så er det sånn at man får fradrag på denne inntekten for mye, sånn at vinningen går opp i spinningen. Og fordi dette da lager mer jobb enn det gir kroner i statskassen så velger mydighetene å se litt løselig på dette. (og så er det sånn at man får jo tilbake mva. på innkjøp som går direkte på næringen, og som oftest så vil staten måtte refundere mer enn de får inn).

Har man vestentlige inntekter på sitt oppdrett så vil det bli lagt merke til - store oppdrettere velger derfor som regel å registrere seg som selvstendig næringsdrivende og levere regnskap osv.

Det er i all hovedsak forbrukerkjøpsloven som gjelder når du kjøper hund, dette er uavhengig av hva slags status oppdretter har om den driver oppdrett som hobby eller næring. Så lenge du kjøper hunden privat, til hygge for deg og din familie så er det forbrukerkjøp. Da er du forbruker og det spiller ingen rolle hva du har kjøpt sålenge det er til privat bruk i din husholdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen, begge to! :rolleyes2:

Hvordan er det da med tanke på prisreduksjon ved kjøp av valp? Når kan en forbruker "kreve" prisreduksjon? Og hvilke undersøkelser må en valpekjøper ha gjort før h*n kan kreve noe slikt?

Eksempel: En person kjøper en valp, og oppdager i ettertid at moren til hunden har HD C, noe som gjør at valpekjøper får problemer med forsikringen. Oppdretter mener han har sagt fra om dette til valpekjøper, men det blir ord mot ord. HD-resultat er jo rimelig enkelt å finne ut av uansett, med tanke på at det ligger på dogweb; men er det helt uvesentlig at resultatet ligger der, mer eller mindre offentlig, hvis oppdretter ikke har sagt tydelig ifra om dette (og evt også har det i kontrakten, hvor nå det skulle vært)? Altså; kan valpekjøper kreve prisreduksjon pga dette i ettertid? Eller er dette noe valpekjøper burde ha funnet ut av selv? Opplysningsplikt vs undersøkelsesplikt ved hundekjøp i forhold til forbrukerkjøpsloven er det jeg lurer på, sånn i grunn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i all hovedsak forbrukerkjøpsloven som gjelder når du kjøper hund, dette er uavhengig av hva slags status oppdretter har om den driver oppdrett som hobby eller næring. Så lenge du kjøper hunden privat, til hygge for deg og din familie så er det forbrukerkjøp. Da er du forbruker og det spiller ingen rolle hva du har kjøpt sålenge det er til privat bruk i din husholdning.

Nei, dette er feil. Dersom oppdretter ikke driver næring, er det et kjøp mellom to private, og det er kjøpsloven som gjelder. Det er to kriterier som må være oppfylt for at forbrukerkjøpsloven skal komme til anvendelse, både at kjøper er forbruker og at selger driver næring (se forbrukerkjøpsloven §1).

Når det gjelder opplysningsplikt vs. undersøkelsesplikt (jeg mistet en quote her), er det generelt et vanskelig vurderingstema med mye skjønnsbruk. Jeg er usikker på om man kan kreve at en alminnelig valpekjøper undersøker på dogweb siden det er et lukket medium man kanskje ikke kan forvente at "vanlige" mennesker kjenner til. Men som valpekjøper bør man nok ha en plikt til å spørre om helse, og HD er jo en allment kjent problemstilling. Hvorvidt dette er nok til å slå i hjel selgers opplysningsplikt er jeg usikker på, jeg mener at man som selger også i hvert fall bør nevne det, og jeg mener det bør stå på hjemmesiden. Jeg tror ikke man behøver å skrive det direkte i kontrakten, kanskje kan man ha en formulering i kontrakten som sier at kjøper er informert om foreldredyrenes helsetilstand feks.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er feil. Dersom oppdretter ikke driver næring, er det et kjøp mellom to private, og det er kjøpsloven som gjelder. Det er to kriterier som må være oppfylt for at forbrukerkjøpsloven skal komme til anvendelse, både at kjøper er forbruker og at selger driver næring (se forbrukerkjøpsloven §1).

Når det gjelder opplysningsplikt vs. undersøkelsesplikt (jeg mistet en quote her), er det generelt et vanskelig vurderingstema med mye skjønnsbruk. Jeg er usikker på om man kan kreve at en alminnelig valpekjøper undersøker på dogweb siden det er et lukket medium man kanskje ikke kan forvente at "vanlige" mennesker kjenner til. Men som valpekjøper bør man nok ha en plikt til å spørre om helse, og HD er jo en allment kjent problemstilling. Hvorvidt dette er nok til å slå i hjel selgers opplysningsplikt er jeg usikker på, jeg mener at man som selger også i hvert fall bør nevne det, og jeg mener det bør stå på hjemmesiden. Jeg tror ikke man behøver å skrive det direkte i kontrakten, kanskje kan man ha en formulering i kontrakten som sier at kjøper er informert om foreldredyrenes helsetilstand feks.?

Ser man på NKKs standard kjøpskontrakt, står det ingenting der om det. Oppdretter skal ha opplyst om helseproblem hos rasen, står det.. Nå er det forsåvidt også slik at oppdretter sier han har opplyst valpekjøper om HD'en, men valpekjøper nekter for det.. :whistle: Da blir det jo ord mot ord. Man kan heller ikke anta at alle oppdrettere har hjemmeside, men selv om de har det, så er det jo ikke noe krav om at man må legge ut noe som helst på disse sidene. Man kan legge ut hva man vil. Saken hadde selvsagt vært annerledes dersom oppdretter på sine sider hadde skrevet at foreldrene hadde HD A..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man på NKKs standard kjøpskontrakt, står det ingenting der om det. Oppdretter skal ha opplyst om helseproblem hos rasen, står det.. Nå er det forsåvidt også slik at oppdretter sier han har opplyst valpekjøper om HD'en, men valpekjøper nekter for det.. :whistle: Da blir det jo ord mot ord. Man kan heller ikke anta at alle oppdrettere har hjemmeside, men selv om de har det, så er det jo ikke noe krav om at man må legge ut noe som helst på disse sidene. Man kan legge ut hva man vil. Saken hadde selvsagt vært annerledes dersom oppdretter på sine sider hadde skrevet at foreldrene hadde HD A..

Dersom vi snakker om samme standardkontrakt (kjøpeavtale revidert 2005) , står det at selger skal ha informert om "hundens mulige arveanlegg for disse feil" (i kjøpsvilkår, pkt. 2), her vil HD-status for foreldre komme inn som et naturlig punkt. Dersom man i tillegg skriver det inn i punkt 5, er man jo også sikret i forhold til bevisbyrdespørsmålet.

Det ligger også i summen av flere av punktene i kontrakten dersom man leser dem i sammenheng at HD kan være et tema, og at man ikke kan garantere at dette ikke vil oppstå (kjøpsvilkårene, punkt 1). Slik jeg tolker den emm litt klønete formuleringen "Med dette er avtalt de egenskaper hunden har eller måtte få", forsøker man her nettopp å sikre seg mot utstrakt bruk av mangelsbegrepet i kjøpslovene.

I forhold til hjemmesidetemaet, mente jeg at jeg tror man til dels oppfyller sin opplysningsplikt ved å skrive HD-status på hjemmesiden. Det vil i hvert fall kunne være en del av vurderingen. Bevisbyrdetemaet løses ikke fullstendig gjennom dette, men jeg tror det blir vanskelig å komme noen vei med en mangelsklage dersom man både har opplyst om HD-tilstand muntlig, skrevet om det på hjemmesiden og brukt NKKs kontrakt (selv uten tilleggsutfylling).

Dersom jeg skal prøve meg på en vurdering, er NKKs kontrakt veldig bra utformet i forhold til begge kjøpslovene, og dersom man i tillegg bruker punkt 5 litt forstandig, er man emm så godt dekket man kan være.

Disclaimer: jeg er halvstudert røver og ikke ferdig utdannet jurist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom vi snakker om samme standardkontrakt (kjøpeavtale revidert 2005) , står det at selger skal ha informert om "hundens mulige arveanlegg for disse feil" (i kjøpsvilkår, pkt. 2), her vil HD-status for foreldre komme inn som et naturlig punkt. Dersom man i tillegg skriver det inn i punkt 5, er man jo også sikret i forhold til bevisbyrdespørsmålet.

Det ligger også i summen av flere av punktene i kontrakten dersom man leser dem i sammenheng at HD kan være et tema, og at man ikke kan garantere at dette ikke vil oppstå (kjøpsvilkårene, punkt 1). Slik jeg tolker den emm litt klønete formuleringen "Med dette er avtalt de egenskaper hunden har eller måtte få", forsøker man her nettopp å sikre seg mot utstrakt bruk av mangelsbegrepet i kjøpslovene.

I forhold til hjemmesidetemaet, mente jeg at jeg tror man til dels oppfyller sin opplysningsplikt ved å skrive HD-status på hjemmesiden. Det vil i hvert fall kunne være en del av vurderingen. Bevisbyrdetemaet løses ikke fullstendig gjennom dette, men jeg tror det blir vanskelig å komme noen vei med en mangelsklage dersom man både har opplyst om HD-tilstand muntlig, skrevet om det på hjemmesiden og brukt NKKs kontrakt (selv uten tilleggsutfylling).

Dersom jeg skal prøve meg på en vurdering, er NKKs kontrakt veldig bra utformet i forhold til begge kjøpslovene, og dersom man i tillegg bruker punkt 5 litt forstandig, er man emm så godt dekket man kan være.

Disclaimer: jeg er halvstudert røver og ikke ferdig utdannet jurist.

Akk - slike lover altså! Jeg blir aldri klok, i grunnen bare mer forvirret! :icon_redface: Nå er jo dette et case som allerede har skjedd, men sånn "til neste gang" vet man jo hva man kan gjøre.. Men det er altså ikke "godt nok" at det ligger på dogweb? Og når det kommer til ord mot ord er det kanskje forbrukeren som pleier å få tvilen til gode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom vi snakker om samme standardkontrakt (kjøpeavtale revidert 2005) , står det at selger skal ha informert om "hundens mulige arveanlegg for disse feil" (i kjøpsvilkår, pkt. 2), her vil HD-status for foreldre komme inn som et naturlig punkt. Dersom man i tillegg skriver det inn i punkt 5, er man jo også sikret i forhold til bevisbyrdespørsmålet.

Det ligger også i summen av flere av punktene i kontrakten dersom man leser dem i sammenheng at HD kan være et tema, og at man ikke kan garantere at dette ikke vil oppstå (kjøpsvilkårene, punkt 1). Slik jeg tolker den emm litt klønete formuleringen "Med dette er avtalt de egenskaper hunden har eller måtte få", forsøker man her nettopp å sikre seg mot utstrakt bruk av mangelsbegrepet i kjøpslovene.

I forhold til hjemmesidetemaet, mente jeg at jeg tror man til dels oppfyller sin opplysningsplikt ved å skrive HD-status på hjemmesiden. Det vil i hvert fall kunne være en del av vurderingen. Bevisbyrdetemaet løses ikke fullstendig gjennom dette, men jeg tror det blir vanskelig å komme noen vei med en mangelsklage dersom man både har opplyst om HD-tilstand muntlig, skrevet om det på hjemmesiden og brukt NKKs kontrakt (selv uten tilleggsutfylling).

Dersom jeg skal prøve meg på en vurdering, er NKKs kontrakt veldig bra utformet i forhold til begge kjøpslovene, og dersom man i tillegg bruker punkt 5 litt forstandig, er man emm så godt dekket man kan være.

Disclaimer: jeg er halvstudert røver og ikke ferdig utdannet jurist.

Men hva er din opfatning mtp om forbrukerkjøpsloven eller kjøpslloven gjelder v kjøp av valper? Konsekvensforrskjellene ved bruk av den ene eller den andre loven er jo til dels ganske store. Mener du at man må inn og vurdere hver enkelt selger mtp hvorvidt vedkommende oppfyller "næringskravet" i § 1, eller kan vi skjære alle over en kam og si at denne eller dene loven gjelder.

NKK sin standardkontrakt oppgir forbrukerkjpsloven som den relevante her (i allefall den kontrakten jeg har liggende her), men jeg er ike ummidelbart enig i at det er riktig i alle tilfeller.

Hva mener den halvstuderte røveren? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akk - slike lover altså! Jeg blir aldri klok, i grunnen bare mer forvirret! ;) Nå er jo dette et case som allerede har skjedd, men sånn "til neste gang" vet man jo hva man kan gjøre.. Men det er altså ikke "godt nok" at det ligger på dogweb? Og når det kommer til ord mot ord er det kanskje forbrukeren som pleier å få tvilen til gode?

Jeg har jo ikke alltid de helt store pedagogiske evnene, om jeg har forklart noe dårlig, beklager jeg det. :o

Jeg ville i et tvilstilfelle som selger definitivt ikke tatt sjansen på at det holdt at det sto på dogweb (men nå er jeg bittelitt paranoid når det gjelder å lage vanntette kontrakter... :lol:). For mye er alltid bedre enn for lite emm.

Når det gjelder forbrukerkjøpsloven er forbrukeren ansett som den svake part, og dermed den med størst behov for beskyttelse. I mange sammehenger er dette jo en ubetinget fordel. Dette er litt mer sammensatt når det gjelder kjøpsloven da man i større grad er ansett som likeverdige parter, men fagkunnskap kan være en del av vurderingstemaet her om jeg husker riktig, og dermed vil en oppdretter i hvert fall i noen sammenhenger kunne anses som den sterke part også her.

Men hva er din opfatning mtp om forbrukerkjøpsloven eller kjøpslloven gjelder v kjøp av valper? Konsekvensforrskjellene ved bruk av den ene eller den andre loven er jo til dels ganske store. Mener du at man må inn og vurdere hver enkelt selger mtp hvorvidt vedkommende oppfyller "næringskravet" i § 1, eller kan vi skjære alle over en kam og si at denne eller dene loven gjelder.

NKK sin standardkontrakt oppgir forbrukerkjpsloven som den relevante her (i allefall den kontrakten jeg har liggende her), men jeg er ike ummidelbart enig i at det er riktig i alle tilfeller.

Hva mener den halvstuderte røveren? :)

Jeg mener at man må vurdere det fra gang til gang, i hvert fall så lenge ikke noe annet er avklart gjennom domsavgjørelser eller forarbeider. I hvert fall slik vi lærte kjøpsrett, anses næringsbegrepet som noe annet enn næringsbegrepet etter skatteregelene. Det er andre vurderingstemaer for når man blir ansett å drive næring, og man kan godt havne i den ene kategorien uten å havne i den andre under en del omstendigheter. Man kan med andre ord godt bli ansett for næringsdrivende etter forbrukerkjøpsloven selv om man bare selger resultatet av hobbyvirksomhet så lenge det er et visst volum det dreier seg om.

Jeg ser i dag (jeg leste ikke den siden så grundig i går) at NKKs kontrakt definerer det som forbrukerkjøp i første avsnitt i "Informasjon om kjøpsrett".Jeg antar det er dette du henviser til. Samtidig henviser de til forbrukerkjøp i kjøpsloven i neste avsnitt, og sier også at den er ufravikelig (noe som definitivt ikke stemmer, men som var tilfelle når forbrukerkjøpene inngikk i kjøpsloven før de ble skilt ut som egen lov). Det henvises ikke et eneste sted til forbrukerkjøsloven, noe som ville vært det mest naturlige dersom de virkelig anså det for å være forbrukerkjøp etter dagens lovgivning. Jeg antar derfor at disse avsnittene er en overlevning fra tiden før forbrukerkjøpsloven, og dermed egentlig er litt foreldet og ikke helt i tråd med dagens rettsituasjon. Men jeg er altså bare halvstudert røver, jeg kan ta feil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Breton: jeg klager ikke på dine pedagogiske evner, problemet mitt er at lovene er så eh.. ikke klare? Hvorfor kan man ikke bare si "ja" eller "nei", hvorfor skal det være så innviklet? :whistle:

Men nå ser det ut som om denne saken holder på å løse seg (i alle fall blir det ikke så stort problem som tidligere antatt). Men bare diskuter videre sånn generelt; det er jo alltid gøy å (prøve å) lære noe mer! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...