Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven?


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Er det kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som gjelder ved kjøp/salg av valper fra en oppdretter? Og hvorfor kan oppdrett karakteriseres eller ikke karakteriseres som næring?

Skrevet

Slik som jeg har forstått dette, gjelder forbrukerkjøpsloven dersom oppdretter driver oppdrettet sitt som næring, mens kjøpsloven er gjeldende dersom oppdretter driver "hobby" oppdrett.

- Kim&Co -

Skrevet
Slik som jeg har forstått dette, gjelder forbrukerkjøpsloven dersom oppdretter driver oppdrettet sitt som næring, mens kjøpsloven er gjeldende dersom oppdretter driver "hobby" oppdrett.

- Kim&Co -

Takker for svar! :rolleyes2:

Derav underspørsmålet; når kan oppdrett karakteriseres som "næring"? Hvis en oppdretter har hatt to kull i løpet av to år, er det da hobby? Evt hvor mange kull må en oppdretter ha (pr år) før det blir næring? Har forstått det sånn at selv om oppdrettet ikke karakteriseres som næring jmf skatteloven, kan det være næring i forhold til kjøps/forbrukerkjøpsloven..

Skrevet

Hvor vidt det er hobby eller næring, går på hvor vidt dette er hovedinntekt eller ikke. Men for å være næringsdrivende skal en vell også være registrert i Brønøysund - registeret.

Har en 2 kull på 2 år, vil jeg absolutt si det er hobby. Men det kommer vell også ann på om oppdretter har andre inntekter på hundeholdet, som feks kursing, due - trening for jakthunder, salg av hundefor og diverse utstyr, leier ut plass for andres hunder i sine hundegårder osv.

Guest Belgerpia
Skrevet
Takker for svar! :rolleyes2:

Derav underspørsmålet; når kan oppdrett karakteriseres som "næring"? Hvis en oppdretter har hatt to kull i løpet av to år, er det da hobby? Evt hvor mange kull må en oppdretter ha (pr år) før det blir næring? Har forstått det sånn at selv om oppdrettet ikke karakteriseres som næring jmf skatteloven, kan det være næring i forhold til kjøps/forbrukerkjøpsloven..

Hundeoppdrett karakteriseres i all hovedsak som hobby, men reglene er i grunnen helt klare. Om man omsetter for mer enn 50 000,- pr. år så skal man i prinsippet betale mva. - Disse skal da i prinsippet registrere seg som selvstendige næringsdrivende og føre regnskap. Men så er det sånn at man får fradrag på denne inntekten for mye, sånn at vinningen går opp i spinningen. Og fordi dette da lager mer jobb enn det gir kroner i statskassen så velger mydighetene å se litt løselig på dette. (og så er det sånn at man får jo tilbake mva. på innkjøp som går direkte på næringen, og som oftest så vil staten måtte refundere mer enn de får inn).

Har man vestentlige inntekter på sitt oppdrett så vil det bli lagt merke til - store oppdrettere velger derfor som regel å registrere seg som selvstendig næringsdrivende og levere regnskap osv.

Det er i all hovedsak forbrukerkjøpsloven som gjelder når du kjøper hund, dette er uavhengig av hva slags status oppdretter har om den driver oppdrett som hobby eller næring. Så lenge du kjøper hunden privat, til hygge for deg og din familie så er det forbrukerkjøp. Da er du forbruker og det spiller ingen rolle hva du har kjøpt sålenge det er til privat bruk i din husholdning.

Skrevet

Takk for svar igjen, begge to! :rolleyes2:

Hvordan er det da med tanke på prisreduksjon ved kjøp av valp? Når kan en forbruker "kreve" prisreduksjon? Og hvilke undersøkelser må en valpekjøper ha gjort før h*n kan kreve noe slikt?

Eksempel: En person kjøper en valp, og oppdager i ettertid at moren til hunden har HD C, noe som gjør at valpekjøper får problemer med forsikringen. Oppdretter mener han har sagt fra om dette til valpekjøper, men det blir ord mot ord. HD-resultat er jo rimelig enkelt å finne ut av uansett, med tanke på at det ligger på dogweb; men er det helt uvesentlig at resultatet ligger der, mer eller mindre offentlig, hvis oppdretter ikke har sagt tydelig ifra om dette (og evt også har det i kontrakten, hvor nå det skulle vært)? Altså; kan valpekjøper kreve prisreduksjon pga dette i ettertid? Eller er dette noe valpekjøper burde ha funnet ut av selv? Opplysningsplikt vs undersøkelsesplikt ved hundekjøp i forhold til forbrukerkjøpsloven er det jeg lurer på, sånn i grunn..

Skrevet
Det er i all hovedsak forbrukerkjøpsloven som gjelder når du kjøper hund, dette er uavhengig av hva slags status oppdretter har om den driver oppdrett som hobby eller næring. Så lenge du kjøper hunden privat, til hygge for deg og din familie så er det forbrukerkjøp. Da er du forbruker og det spiller ingen rolle hva du har kjøpt sålenge det er til privat bruk i din husholdning.

Nei, dette er feil. Dersom oppdretter ikke driver næring, er det et kjøp mellom to private, og det er kjøpsloven som gjelder. Det er to kriterier som må være oppfylt for at forbrukerkjøpsloven skal komme til anvendelse, både at kjøper er forbruker og at selger driver næring (se forbrukerkjøpsloven §1).

Når det gjelder opplysningsplikt vs. undersøkelsesplikt (jeg mistet en quote her), er det generelt et vanskelig vurderingstema med mye skjønnsbruk. Jeg er usikker på om man kan kreve at en alminnelig valpekjøper undersøker på dogweb siden det er et lukket medium man kanskje ikke kan forvente at "vanlige" mennesker kjenner til. Men som valpekjøper bør man nok ha en plikt til å spørre om helse, og HD er jo en allment kjent problemstilling. Hvorvidt dette er nok til å slå i hjel selgers opplysningsplikt er jeg usikker på, jeg mener at man som selger også i hvert fall bør nevne det, og jeg mener det bør stå på hjemmesiden. Jeg tror ikke man behøver å skrive det direkte i kontrakten, kanskje kan man ha en formulering i kontrakten som sier at kjøper er informert om foreldredyrenes helsetilstand feks.?

Skrevet
Nei, dette er feil. Dersom oppdretter ikke driver næring, er det et kjøp mellom to private, og det er kjøpsloven som gjelder. Det er to kriterier som må være oppfylt for at forbrukerkjøpsloven skal komme til anvendelse, både at kjøper er forbruker og at selger driver næring (se forbrukerkjøpsloven §1).

Når det gjelder opplysningsplikt vs. undersøkelsesplikt (jeg mistet en quote her), er det generelt et vanskelig vurderingstema med mye skjønnsbruk. Jeg er usikker på om man kan kreve at en alminnelig valpekjøper undersøker på dogweb siden det er et lukket medium man kanskje ikke kan forvente at "vanlige" mennesker kjenner til. Men som valpekjøper bør man nok ha en plikt til å spørre om helse, og HD er jo en allment kjent problemstilling. Hvorvidt dette er nok til å slå i hjel selgers opplysningsplikt er jeg usikker på, jeg mener at man som selger også i hvert fall bør nevne det, og jeg mener det bør stå på hjemmesiden. Jeg tror ikke man behøver å skrive det direkte i kontrakten, kanskje kan man ha en formulering i kontrakten som sier at kjøper er informert om foreldredyrenes helsetilstand feks.?

Ser man på NKKs standard kjøpskontrakt, står det ingenting der om det. Oppdretter skal ha opplyst om helseproblem hos rasen, står det.. Nå er det forsåvidt også slik at oppdretter sier han har opplyst valpekjøper om HD'en, men valpekjøper nekter for det.. :whistle: Da blir det jo ord mot ord. Man kan heller ikke anta at alle oppdrettere har hjemmeside, men selv om de har det, så er det jo ikke noe krav om at man må legge ut noe som helst på disse sidene. Man kan legge ut hva man vil. Saken hadde selvsagt vært annerledes dersom oppdretter på sine sider hadde skrevet at foreldrene hadde HD A..

Skrevet
Ser man på NKKs standard kjøpskontrakt, står det ingenting der om det. Oppdretter skal ha opplyst om helseproblem hos rasen, står det.. Nå er det forsåvidt også slik at oppdretter sier han har opplyst valpekjøper om HD'en, men valpekjøper nekter for det.. :whistle: Da blir det jo ord mot ord. Man kan heller ikke anta at alle oppdrettere har hjemmeside, men selv om de har det, så er det jo ikke noe krav om at man må legge ut noe som helst på disse sidene. Man kan legge ut hva man vil. Saken hadde selvsagt vært annerledes dersom oppdretter på sine sider hadde skrevet at foreldrene hadde HD A..

Dersom vi snakker om samme standardkontrakt (kjøpeavtale revidert 2005) , står det at selger skal ha informert om "hundens mulige arveanlegg for disse feil" (i kjøpsvilkår, pkt. 2), her vil HD-status for foreldre komme inn som et naturlig punkt. Dersom man i tillegg skriver det inn i punkt 5, er man jo også sikret i forhold til bevisbyrdespørsmålet.

Det ligger også i summen av flere av punktene i kontrakten dersom man leser dem i sammenheng at HD kan være et tema, og at man ikke kan garantere at dette ikke vil oppstå (kjøpsvilkårene, punkt 1). Slik jeg tolker den emm litt klønete formuleringen "Med dette er avtalt de egenskaper hunden har eller måtte få", forsøker man her nettopp å sikre seg mot utstrakt bruk av mangelsbegrepet i kjøpslovene.

I forhold til hjemmesidetemaet, mente jeg at jeg tror man til dels oppfyller sin opplysningsplikt ved å skrive HD-status på hjemmesiden. Det vil i hvert fall kunne være en del av vurderingen. Bevisbyrdetemaet løses ikke fullstendig gjennom dette, men jeg tror det blir vanskelig å komme noen vei med en mangelsklage dersom man både har opplyst om HD-tilstand muntlig, skrevet om det på hjemmesiden og brukt NKKs kontrakt (selv uten tilleggsutfylling).

Dersom jeg skal prøve meg på en vurdering, er NKKs kontrakt veldig bra utformet i forhold til begge kjøpslovene, og dersom man i tillegg bruker punkt 5 litt forstandig, er man emm så godt dekket man kan være.

Disclaimer: jeg er halvstudert røver og ikke ferdig utdannet jurist.

Skrevet
Dersom vi snakker om samme standardkontrakt (kjøpeavtale revidert 2005) , står det at selger skal ha informert om "hundens mulige arveanlegg for disse feil" (i kjøpsvilkår, pkt. 2), her vil HD-status for foreldre komme inn som et naturlig punkt. Dersom man i tillegg skriver det inn i punkt 5, er man jo også sikret i forhold til bevisbyrdespørsmålet.

Det ligger også i summen av flere av punktene i kontrakten dersom man leser dem i sammenheng at HD kan være et tema, og at man ikke kan garantere at dette ikke vil oppstå (kjøpsvilkårene, punkt 1). Slik jeg tolker den emm litt klønete formuleringen "Med dette er avtalt de egenskaper hunden har eller måtte få", forsøker man her nettopp å sikre seg mot utstrakt bruk av mangelsbegrepet i kjøpslovene.

I forhold til hjemmesidetemaet, mente jeg at jeg tror man til dels oppfyller sin opplysningsplikt ved å skrive HD-status på hjemmesiden. Det vil i hvert fall kunne være en del av vurderingen. Bevisbyrdetemaet løses ikke fullstendig gjennom dette, men jeg tror det blir vanskelig å komme noen vei med en mangelsklage dersom man både har opplyst om HD-tilstand muntlig, skrevet om det på hjemmesiden og brukt NKKs kontrakt (selv uten tilleggsutfylling).

Dersom jeg skal prøve meg på en vurdering, er NKKs kontrakt veldig bra utformet i forhold til begge kjøpslovene, og dersom man i tillegg bruker punkt 5 litt forstandig, er man emm så godt dekket man kan være.

Disclaimer: jeg er halvstudert røver og ikke ferdig utdannet jurist.

Akk - slike lover altså! Jeg blir aldri klok, i grunnen bare mer forvirret! :icon_redface: Nå er jo dette et case som allerede har skjedd, men sånn "til neste gang" vet man jo hva man kan gjøre.. Men det er altså ikke "godt nok" at det ligger på dogweb? Og når det kommer til ord mot ord er det kanskje forbrukeren som pleier å få tvilen til gode?

Skrevet
Dersom vi snakker om samme standardkontrakt (kjøpeavtale revidert 2005) , står det at selger skal ha informert om "hundens mulige arveanlegg for disse feil" (i kjøpsvilkår, pkt. 2), her vil HD-status for foreldre komme inn som et naturlig punkt. Dersom man i tillegg skriver det inn i punkt 5, er man jo også sikret i forhold til bevisbyrdespørsmålet.

Det ligger også i summen av flere av punktene i kontrakten dersom man leser dem i sammenheng at HD kan være et tema, og at man ikke kan garantere at dette ikke vil oppstå (kjøpsvilkårene, punkt 1). Slik jeg tolker den emm litt klønete formuleringen "Med dette er avtalt de egenskaper hunden har eller måtte få", forsøker man her nettopp å sikre seg mot utstrakt bruk av mangelsbegrepet i kjøpslovene.

I forhold til hjemmesidetemaet, mente jeg at jeg tror man til dels oppfyller sin opplysningsplikt ved å skrive HD-status på hjemmesiden. Det vil i hvert fall kunne være en del av vurderingen. Bevisbyrdetemaet løses ikke fullstendig gjennom dette, men jeg tror det blir vanskelig å komme noen vei med en mangelsklage dersom man både har opplyst om HD-tilstand muntlig, skrevet om det på hjemmesiden og brukt NKKs kontrakt (selv uten tilleggsutfylling).

Dersom jeg skal prøve meg på en vurdering, er NKKs kontrakt veldig bra utformet i forhold til begge kjøpslovene, og dersom man i tillegg bruker punkt 5 litt forstandig, er man emm så godt dekket man kan være.

Disclaimer: jeg er halvstudert røver og ikke ferdig utdannet jurist.

Men hva er din opfatning mtp om forbrukerkjøpsloven eller kjøpslloven gjelder v kjøp av valper? Konsekvensforrskjellene ved bruk av den ene eller den andre loven er jo til dels ganske store. Mener du at man må inn og vurdere hver enkelt selger mtp hvorvidt vedkommende oppfyller "næringskravet" i § 1, eller kan vi skjære alle over en kam og si at denne eller dene loven gjelder.

NKK sin standardkontrakt oppgir forbrukerkjpsloven som den relevante her (i allefall den kontrakten jeg har liggende her), men jeg er ike ummidelbart enig i at det er riktig i alle tilfeller.

Hva mener den halvstuderte røveren? :icon_redface:

Skrevet
Akk - slike lover altså! Jeg blir aldri klok, i grunnen bare mer forvirret! ;) Nå er jo dette et case som allerede har skjedd, men sånn "til neste gang" vet man jo hva man kan gjøre.. Men det er altså ikke "godt nok" at det ligger på dogweb? Og når det kommer til ord mot ord er det kanskje forbrukeren som pleier å få tvilen til gode?

Jeg har jo ikke alltid de helt store pedagogiske evnene, om jeg har forklart noe dårlig, beklager jeg det. :o

Jeg ville i et tvilstilfelle som selger definitivt ikke tatt sjansen på at det holdt at det sto på dogweb (men nå er jeg bittelitt paranoid når det gjelder å lage vanntette kontrakter... :lol:). For mye er alltid bedre enn for lite emm.

Når det gjelder forbrukerkjøpsloven er forbrukeren ansett som den svake part, og dermed den med størst behov for beskyttelse. I mange sammehenger er dette jo en ubetinget fordel. Dette er litt mer sammensatt når det gjelder kjøpsloven da man i større grad er ansett som likeverdige parter, men fagkunnskap kan være en del av vurderingstemaet her om jeg husker riktig, og dermed vil en oppdretter i hvert fall i noen sammenhenger kunne anses som den sterke part også her.

Men hva er din opfatning mtp om forbrukerkjøpsloven eller kjøpslloven gjelder v kjøp av valper? Konsekvensforrskjellene ved bruk av den ene eller den andre loven er jo til dels ganske store. Mener du at man må inn og vurdere hver enkelt selger mtp hvorvidt vedkommende oppfyller "næringskravet" i § 1, eller kan vi skjære alle over en kam og si at denne eller dene loven gjelder.

NKK sin standardkontrakt oppgir forbrukerkjpsloven som den relevante her (i allefall den kontrakten jeg har liggende her), men jeg er ike ummidelbart enig i at det er riktig i alle tilfeller.

Hva mener den halvstuderte røveren? :)

Jeg mener at man må vurdere det fra gang til gang, i hvert fall så lenge ikke noe annet er avklart gjennom domsavgjørelser eller forarbeider. I hvert fall slik vi lærte kjøpsrett, anses næringsbegrepet som noe annet enn næringsbegrepet etter skatteregelene. Det er andre vurderingstemaer for når man blir ansett å drive næring, og man kan godt havne i den ene kategorien uten å havne i den andre under en del omstendigheter. Man kan med andre ord godt bli ansett for næringsdrivende etter forbrukerkjøpsloven selv om man bare selger resultatet av hobbyvirksomhet så lenge det er et visst volum det dreier seg om.

Jeg ser i dag (jeg leste ikke den siden så grundig i går) at NKKs kontrakt definerer det som forbrukerkjøp i første avsnitt i "Informasjon om kjøpsrett".Jeg antar det er dette du henviser til. Samtidig henviser de til forbrukerkjøp i kjøpsloven i neste avsnitt, og sier også at den er ufravikelig (noe som definitivt ikke stemmer, men som var tilfelle når forbrukerkjøpene inngikk i kjøpsloven før de ble skilt ut som egen lov). Det henvises ikke et eneste sted til forbrukerkjøsloven, noe som ville vært det mest naturlige dersom de virkelig anså det for å være forbrukerkjøp etter dagens lovgivning. Jeg antar derfor at disse avsnittene er en overlevning fra tiden før forbrukerkjøpsloven, og dermed egentlig er litt foreldet og ikke helt i tråd med dagens rettsituasjon. Men jeg er altså bare halvstudert røver, jeg kan ta feil. :)

Skrevet

Breton: jeg klager ikke på dine pedagogiske evner, problemet mitt er at lovene er så eh.. ikke klare? Hvorfor kan man ikke bare si "ja" eller "nei", hvorfor skal det være så innviklet? :whistle:

Men nå ser det ut som om denne saken holder på å løse seg (i alle fall blir det ikke så stort problem som tidligere antatt). Men bare diskuter videre sånn generelt; det er jo alltid gøy å (prøve å) lære noe mer! :flowers:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...