Positiv hundetrening og hundeproblemer

[Huldra]

Jeg tar utgangspunkt i at hundeeier har gitt opp sitt "positive" treningsopplegg, ikke hvisomattemenatte. Det finnes faktisk mennesker som kontakter profesjonelle, og som får hjelp, men som likevel ikke får orden på hunden - tenke seg til! Jeg kan gi deg et eksempel, likevel jeg:

I sin tid, fikk jeg oppleve en eier som hadde en golden retriever på åtte år. Eierne hadde gjennom hele hundens liv prøvd å trene den til å gå pent i bånd, uten å lykkes. De oppsøkte hjelp ved en stor, profilert hundeskole, som KUN bruker positiv forsterkning og negativ straff under trening av hund. Her gikk eierne kurs, hadde privattimer osv. Da de fortvilt søkte hjelp hos min kollega, som er hundetrener, hadde de lagt igjen 39 000,- ved den første hundeskolen. Retrieveren hadde ett opphold hos min kollega i fire uker, da han var ferdig der kunne hunden gå fint i bånd, og det til en langt hyggeligere pris enn nærmere 40 tusen kroner. Han ble dog trent etter litt andre prinsipper enn Canis sine, men han ble en veldig fin hund etterpå, selv om man måtte snakke med store bokstaver i en overgangsperiode.

Så, alternativene for den nevnte hundeeieren hadde vært å overse problemene (og når man har ryggproblemer og et stk steinhard hund på 45 kg, så kan det være LITT tungvint ser jeg for meg), kvitte seg med sitt kjære familiemedlem eller endre metodefilosofi. Det ble det siste, men det er jo ikke sikkert det fungerer sånn for alle, derfor spør jeg, hvor går grensen hos folket?

Hvis tilfellet hadde vært at jeg hadde brukt nesten 40 000 på å lære hunden min å gå pent i bånd, ja da hadde jeg innsett glatt at jeg hadde vært en inkompetent hundeeier..! :rolleyes2: Det får da virkelig være grenser! Dette er jo noe "enhver dust" kan lære hunden sin, og slett ikke noe å verken avlive eller banke bikkja for. Et pittelite stikkord (som sikkert er like viktig uansett hvilken metode man velger): å være konsekvent. Basta.

[Djervekvinnen]

Jeg har sett flere i klubben som ikke klarer å korrigere hunden fysisk. At de selv får så vondt av å gjøre det, og de synes synd på hunden sin. I disse tifellene har vi prøvd mange ulike ting først, men som tilslutt har kommet til det steget at det har blitt anbefalt å ta i hunden sin for å få en stopper på uønsket adferd. Dette er snakk om ulik oppførsel, men som et eksempel: en sta terrier som er helt mongo og biter på eieren sin og bruker h*n som leketøy, og avledning virker ikke. (seff mange måter å gjøre det på, men min menig er at å ta tak i hunden å si tydelig ifra, er en god måte)

Jeg har troen på at mange hunder har godt av å bli satt på plass iblant, og i noen situasjoner trengs det. Men på de menneskene jeg har møtt og trent sammen med, som selv ikke har klart å ta tak i hunden sin (på noe slags negativ måte), de fortsetter å slite med problemet videre fremover.

Visstnok er dette nybegynnere, så jeg ser jo for meg at folk som er ganske erfarne med hundetrening og diverse vi unngå mange problemer, eller klarer å ta tak i det på sin måte.

[Emilie]

Hvis tilfellet hadde vært at jeg hadde brukt nesten 40 000 på å lære hunden min å gå pent i bånd, ja da hadde jeg innsett glatt at jeg hadde vært en inkompetent hundeeier..! Det får da virkelig være grenser! Dette er jo noe "enhver dust" kan lære hunden sin, og slett ikke noe å verken avlive eller banke bikkja for. Et pittelite stikkord (som sikkert er like viktig uansett hvilken metode man velger): å være konsekvent. Basta.

Mhm, hadde vært interessant hvis du hadde stått overfor en tilsvarende situasjon irl, og ikke bare sånn i den teoretiske teorien :rolleyes2: I teorien fungerer jo alt, bare man er konsekvent nok, og leser boken, ikke sant? Men tross alt, vi er bare mennesker, og hundene våre er bare hunder. Det er vanskelig å følge boken slavisk, når bikkja di ikke gjør det samme. Basta.

[Huldra]

Mhm, hadde vært interessant hvis du hadde stått overfor en tilsvarende situasjon irl, og ikke bare sånn i den teoretiske teorien :rolleyes2: I teorien fungerer jo alt, bare man er konsekvent nok, og leser boken, ikke sant? Men tross alt, vi er bare mennesker, og hundene våre er bare hunder. Det er vanskelig å følge boken slavisk, når bikkja di ikke gjør det samme. Basta.

Takk - jeg skulle gjerne hatt 40 000 og fire uker, det hadde gått glatt det! Tipper at når man banker bikkja er det viktig å IKKE være konsekvent, ikke sant? Det er så enkelt når man bare slutter å tenke teori og bare begynner å "korrigere", da kommer resultatene som erter på en snor..!

Men som Djervekvinnen nevner; det er jo litt merkelig at det er nybegynnere som oftest får problemer.. Da må det jo være noe de gjør/ikke gjør som er årsaken til at hunden får problemer. Og med hennes eksempel med terrier'n som biter og bruker eieren som leketøy, så kunne man fint brukt timeout som straff for denne hunden. Uten å være nødt å "si fra" eller å "pølsere" når hunden sluttet et lite sekund.

Og når du i forrige innlegg skriver at du

tar utgangspunkt i at hundeeier har gitt opp sitt "positive" treningsopplegg, ikke hvisomattemenatte

da har du jo allerede sagt at positiv hundetrening ikke fungerer! Da er det selvsagt ingen vits i å gi hunden mer pølse (den blir jo bare mer mett), og hvis man ikke vil overse eller leve med problemet eller avlive, ja da MÅ man selvsagt prøve andre metoder. Spørsmålet ditt er jo derfor helt på trynet, det ER "hvisomattedersomatte", med alle de forutsetningene du kommer med.

Jeg spør igjen: hva ville du gjort, dersom uttallige forsøk på å "banke vett i bikkja" ikke fungerte? Ville du forsatt å banke, slutte å banke, begynne å leve med det og innse at du er en imkompetent hundeeier, ville du avlivet eller ville du endret filosofi?

[Emilie]

Huldra, du vet vitterlig hvor jeg vil hen, men lat som noe annet Den eneste som har nevnt noe om å banke hunder her, er DEG. Jeg har heller ikke sagt at noe om å ikke være konsekvent, jeg regnet med at det gikk som en selvfølge å være konsekvent under trening av hund, i denne sammenhengen (og i alle andre sammenhenger for øvrig). Du er jammen stor i ord, jeg har en hund til deg som du skal få lov til å trene kun med PF NS her på bruket, du er hjertelig velkommen til å slå deg løs :rolleyes2: Send meg gjerne PM!

Edit: men du får ikke 40 000

[Huldra]

Huldra, du vet vitterlig hvor jeg vil hen, men lat som noe annet Den eneste som har nevnt noe om å banke hunder her, er DEG. Jeg har heller ikke sagt at noe om å ikke være konsekvent, jeg regnet med at det gikk som en selvfølge å være konsekvent under trening av hund, i denne sammenhengen (og i alle andre sammenhenger for øvrig). Du er jammen stor i ord, jeg har en hund til deg som du skal få lov til å trene kun med PF NS her på bruket, du er hjertelig velkommen til å slå deg løs :rolleyes2: Send meg gjerne PM!

Edit: men du får ikke 40 000

Nei, vet du jeg skjønner faktisk ikke hvor du vil! Du setter opp mer eller mindre absurde betingelser for en gitt situasjon som kun personer med problemhunder som trener klikkersk får svare på - og betingelsene er at treningsmetodene de bruker, ikke fungerer.

Skal jeg si hva jeg TROR du mener, så tror jeg du egentlig er ute etter å diskutere et ETISK prinsipp. Du lurer på "når er det okei å bruke fysiske metoder for å trene hunden?" - stemmer det? Vi diskuterte dette på Innføring i Hundefag, og det var interessant. Kan gjerne diskutere det igjen, dersom det er det du egentlig spør om?

[ingar]

I lys av en del andre diskusjoner på forumet i det siste, kom jeg til å tenke litt på dette angående problematferd og positiv hundetrening. Hvordan gjør folket det, når Fido begynner å vise uønsket atferd? Og da tenker jeg, i all hovedsak, på dere som utelukkende kun benytter positiv forsterkning og negativ straff, uansett hundens forutsetninger?

Altså, hva gjør dere hvis problematisk atferd vedvarer, til tross for utallige forsøk på å omdirigere hundens uvaner? Ser folket på seg selv som inkompetente hundeeiere, som ikke mestrer den benyttede metoden, dersom man ikke klarer å få hunden over på rett kjøl? Er veien kortere til sprøyten enn det å forsøke mer fysiske metoder? Eller er det sånn at man kanskje velger å bare leve med problemene?

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på problemhunder (som utviser atypisk atferd), men mest på vanlige hunder, med vanlige problemer (jakting på biler, utagering, ukontrollert vokting osv). Jeg tenkte jeg i grunnen ikke skulle komme med noe konkret eksempel her, jeg lurer bare helt oppriktig på hvordan holdningene er der ute. Når pølser man, når overser man og når endrer man filosofi?

Hva som er problematferd er relativt. Klikketrenere konsentrerer seg om operant atferd, altså viljestyrt. Klassisk betinget atferd , slike ting som hunder gjør fordi de er hunder, får man ikke gjort så mye med allikevel, men man kan motbetinge dem. Altså man bytter ut triggeren og da kan man si at man lager en ny trigger som utløser en ny klassisk betinget atferd atferd i stedet for en annen som oppleves som et problem. Og til det er klikkertrening, eller positiv forsterkning alldeles utmerket. Jeg ser at du bruker uttrykket; forsøkt å omdirigere hundens uvaner. Man må heller gjøre det fremfor å forsøke om du skjønner hva jeg mener.

Slik legger jeg opp treningen om jeg vil bytte ut en klassisk betinget atferd med en annen:

Hva er triggeren? For eksempel i møteritualer? Den andre hundens nærvær er triggeren som da utløser ev. problematferd. For hunden sin del så er det bare normal hundeatferd, men eieren opplever det altså som et problem fordi lufteturene blir et mareritt. Man lager da et opplegg for dette og trener systematisk over tid og gradvis hever kriteriene. Første dag så stopper man så langt unna den andre hunden at den oppdages men det trigges ikke. Da klikker og belønner man med rask frekvens. Så snur man og går vekk fra situasjonen. Poenget er å la den andre hunden blir en trigger for en ny atferd..tigging.

Dagen etter kan man kanskje komme litt nærmere før man igjen fjernes seg? Husk at kriteriene alltid er dynamiske. Ellers foregår det ingen målrettet trening eller læring. Man må heller ikke la den uønskede atferden trigges og når man først velger å passere den andre hunden, så må man ha kommet dit i treningsoppleget/læringen. På litt sikt vil du kunne gå med hunden din pent forbi andre i bånd på turene.

Ellers er det som nevnt individuellt hva man opplever som et problem. Mine hunder har for eksempel ingen problematferder og det er selvfølgelig fordi jeg har lært meg til å leve med det og opplever det ikke som problematisk at de gauler når det ringer på døren, vil hilse på andre hunder og folk eller rett og slett er hunder for å si det slik. Det blir umulig å avlære en hund å være hund. Jeg tar i stedet kontroll over de situasjonene som krever at jeg gjør det.

[Emilie]

Nei, vet du jeg skjønner faktisk ikke hvor du vil! Du setter opp mer eller mindre absurde betingelser for en gitt situasjon som kun personer med problemhunder som trener klikkersk får svare på - og betingelsene er at treningsmetodene de bruker, ikke fungerer.

Skal jeg si hva jeg TROR du mener, så tror jeg du egentlig er ute etter å diskutere et ETISK prinsipp. Du lurer på "når er det okei å bruke fysiske metoder for å trene hunden?" - stemmer det? Vi diskuterte dette på Innføring i Hundefag, og det var interessant. Kan gjerne diskutere det igjen, dersom det er det du egentlig spør om?

Du, det er ikke sånn at jeg alltid "tror" at de metodene jeg benytter meg av, funker på alle hunder. Og hadde jeg hatt en hund jeg ikke fikk til gjennom et, HELT eksempelvis, nordenstamsk opplegg - så ja, da hadde jeg vurdert å finne på noe annet. Og det jeg spør om i mitt startinnlegg, er vel om det samme gjelder "dere". Jeg spør rent hypotetisk om man ville gått fra å være "snill" til å bli "slem" for å nå sitt mål - en velfungerende verdensborger av en hund. Er det da en bedre løsning å leve med problemet, gi det bort (ved omplassering) eller avlive enn å vurdere å trene annerledes?

Hund i teori og hund i praksis kan være to ganske ulike ting, og det regner jeg med at du har fått med deg. Jeg VET at sånn teoretisk sett, så går det meste an, også kun med PF og NS, men det var teorien. Og når ting som var fint i teorien viser seg å ikke være særlig gjennomførbart i praksis, så lurer jeg på om folket vil fortsette å være prinsippfast eller om man finner på noe annet. Er folk så fanatiske som jeg inntrykk av, eller tar jeg helt feil - jeg ser jo ikke bort i fra det - det er derfor jeg spør.

Jeg spurte ikke om hvor vidt du var kapabel til å trene en hund som er seig som snått og hard som gråstein, men du presterer jo å si at det for deg er uproblematisk, bare man er villig til å punge ut. Det er jo for så vidt interessant, jeg hadde neppe kastet meg uti det, men det var ikke helt det jeg var ute etter å diskutere

Det "helt på trynet"-spørsmålet mitt dreide seg ikke om at man ikke ville avlive eller ikke overse problemet, det handlet i all hovedsak om hva man landet på av disse tre:

- overse

- avliving

- metodeendring

Jeg har selv hørt med mine egne ører at en del heller ville avlivet hunden sin enn å gitt den ett støt, eller at mange ville oversett problemene i steden for å gi hunden et napp i båndet. DERFOR lurte jeg på hvordan det lå an her inne. Ok?

Edit: og forresten, når jeg har brukt ordet "pølse", som i "pølse hunden" (la hunden gå i pølsa = avlive), vil ikke det si at jeg snakker om å fôre hunden med pølsebiter, slik du later til å tro. Jeg beklager hvis det var lett å misforstå, men selv om ordet pølse dukker opp i tråder som denne, så er det ingen automatikk i at man er ute etter å hetse og harselere med mennesker som benytter seg av pølsebiter og klikker i sin trening av hund. Det er ikke sikkert at det er satt i sammenheng med hundetrening en gang.

[eple]

Da kommer jeg vel under kategorien fanatisk jeg da, siden jeg ser mine egne begrensninger og ikke hundens..

[Maretingen]

Det er mange veier til Rom, også innen positiv hundetrening. Jeg benytter meg av belønningsbasert trening (bare for å spesifisere, fordi positiv hundetrening er veldig generelt). Dersom en vei ikke hadde fungert, så hadde jeg prøvd en annen vei. Det finnes alltid nye innfallsvinkler. Men først og fremst hadde jeg sett på min egen utførelse av metoden og eksterne forsterkere. Det er der det glipper, ikke at det er noe feil med metoden.

I eksemplet ditt med retriveren som ikke kunne gå pent i bånd. Det er ikke rart at en erfaren hundetrener som legger en plan og holder seg til den lykkes. Det er vel der det skorter hos de som mislykkes med en metode, enten at opplegget er lite gjennomtenkt eller at man ikke gjennomfører det korrekt,. Jeg hadde byttet hundeskole, lenge før det hadde gått så mye penger. Men som sagt, jeg hadde valgt en annen vei innen belønningsbasert trening fremfor å prøve den "mer fysiske metoden". Terskelen min ville vært svært høy, før jeg hadde gått til det skrittet og prøvd "mer fysiske metoder". Mest sannsynlig ville jeg nok heller ha infunnet meg med situasjonen.

Når det er sagt, så er jeg ikke typen som gir opp. Og jeg kan helt ærlig ikke komme på en eneste adferd som man ikke kan jobbe bort med belønningsbasert trening, dersom man gjør det riktig. At mange ikke har kompetansen, eller viljen til å gjennomføre det, det er nå så. Men det går fint an. Jeg er litt interessert i å høre om du har noen konkrete eksempler på adferd som du mener ikke kan jobbes bort med belønningsbasert trening. Det er ikke noen "quick fix" å bruke mer fysiske metoder heller, alt må gjennomføres på korrekt måte for at det skal fungere. Det å gå pent i bånd er virkelig ikke en tryllekunst å lære hunden med belønningsbasert trening, hvis man vil.

Du nevner også strømming, her kan jeg heller ikke komme på en eneste situasjon hvor det er nødvendig. Dermed ville jeg heller ikke gjort det. Da hadde jeg funnet en annen utvei. Men har alltid et valg!

[HeraHiromi]

Hva som er problematferd er relativt. Klikketrenere konsentrerer seg om operant atferd, altså viljestyrt. Klassisk betinget atferd , slike ting som hunder gjør fordi de er hunder, får man ikke gjort så mye med allikevel, men man kan motbetinge dem. Altså man bytter ut triggeren og da kan man si at man lager en ny trigger som utløser en ny klassisk betinget atferd atferd i stedet for en annen som oppleves som et problem. Og til det er klikkertrening, eller positiv forsterkning alldeles utmerket. Jeg ser at du bruker uttrykket; forsøkt å omdirigere hundens uvaner. Man må heller gjøre det fremfor å forsøke om du skjønner hva jeg mener.

Slik legger jeg opp treningen om jeg vil bytte ut en klassisk betinget atferd med en annen:

Hva er triggeren? For eksempel i møteritualer? Den andre hundens nærvær er triggeren som da utløser ev. problematferd. For hunden sin del så er det bare normal hundeatferd, men eieren opplever det altså som et problem fordi lufteturene blir et mareritt. Man lager da et opplegg for dette og trener systematisk over tid og gradvis hever kriteriene. Første dag så stopper man så langt unna den andre hunden at den oppdages men det trigges ikke. Da klikker og belønner man med rask frekvens. Så snur man og går vekk fra situasjonen. Poenget er å la den andre hunden blir en trigger for en ny atferd..tigging.

Dagen etter kan man kanskje komme litt nærmere før man igjen fjernes seg? Husk at kriteriene alltid er dynamiske. Ellers foregår det ingen målrettet trening eller læring. Man må heller ikke la den uønskede atferden trigges og når man først velger å passere den andre hunden, så må man ha kommet dit i treningsoppleget/læringen. På litt sikt vil du kunne gå med hunden din pent forbi andre i bånd på turene.

Ellers er det som nevnt individuellt hva man opplever som et problem. Mine hunder har for eksempel ingen problematferder og det er selvfølgelig fordi jeg har lært meg til å leve med det og opplever det ikke som problematisk at de gauler når det ringer på døren, vil hilse på andre hunder og folk eller rett og slett er hunder for å si det slik. Det blir umulig å avlære en hund å være hund. Jeg tar i stedet kontroll over de situasjonene som krever at jeg gjør det.

Bra skrevet

Jeg har selv hørt med mine egne ører at en del heller ville avlivet hunden sin enn å gitt den ett støt, eller at mange ville oversett problemene i steden for å gi hunden et napp i båndet. DERFOR lurte jeg på hvordan det lå an her inne. Ok?

kanskje litt OT, men nappe litt i båndet? Om man har et alvorlig problem med båndgåing så må det nå mer til enn å "nappe litt" i båndet. Man må røske i båndet så hunden får skikkelig vondt og slutter med det.

[Emilie]

Det er mange veier til Rom, også innen positiv hundetrening. Jeg benytter meg av belønningsbasert trening (bare for å spesifisere, fordi positiv hundetrening er veldig generelt). Dersom en vei ikke hadde fungert, så hadde jeg prøvd en annen vei. Det finnes alltid nye innfallsvinkler. Men først og fremst hadde jeg sett på min egen utførelse av metoden og eksterne forsterkere. Det er der det glipper, ikke at det er noe feil med metoden.

I eksemplet ditt med retriveren som ikke kunne gå pent i bånd. Det er ikke rart at en erfaren hundetrener som legger en plan og holder seg til den lykkes. Det er vel der det skorter hos de som mislykkes med en metode, enten at opplegget er lite gjennomtenkt eller at man ikke gjennomfører det korrekt,. Jeg hadde byttet hundeskole, lenge før det hadde gått så mye penger. Men som sagt, jeg hadde valgt en annen vei innen belønningsbasert trening fremfor å prøve den "mer fysiske metoden". Terskelen min ville vært svært høy, før jeg hadde gått til det skrittet og prøvd "mer fysiske metoder". Mest sannsynlig ville jeg nok heller ha infunnet meg med situasjonen.

Ja, jeg sier ikke at det er noe FEIL med noen som helst metode, jeg sier at enkelte ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, en hund er ikke en maskin og det er slett ikke sikkert at den responderer på trening slik man hadde tenkt (selv om det står i boken).

Når det gjelder eksemplet med retrieveren så trakk jeg det inn, fordi den første skolen hvor hunden ble trent var en av de større, profilerte skolene i en av landets større byer. Når trenere ved skolen hevder å sitte på fasiten til hver eneste hund, og faktisk ikke innser at de er i ferd med å robbe en kunde (eller kanskje de gjorde det, i så fall gjør det ikke saken bedre) så blir jeg veldig betenkt. Burde ikke de - som profesjonelle - innsett at de heller ikke var i stand til å hjelpe vedkommende? Vel, disse trenerne gjorde ikke det, eller de ville ikke gjøre det, for de stod hardnakket på sine prinsipper, i likhet med deg, for eksempel. Og så går man fra en skole til en annen (hvor man praktiserer to vidt forskjellige filosofier), og vips, så er hunden eksemplarisk og lever et lykkelig hundeliv med lykkelige eiere til den er 14 år.

kanskje litt OT, men nappe litt i båndet? Om man har et alvorlig problem med båndgåing så må det nå mer til enn å "nappe litt" i båndet. Man må røske i båndet så hunden får skikkelig vondt og slutter med det.

Høh... Ja vel? Og da regner jeg med du har den erfaringen som tilsier at verden er svart/hvit når man bruker båndet til å korrigere med. Mulig du har trent hunden din så den får "skikkelig vondt", men det skal ikke være en nødvendighet, hvis man - som "dere" så fint sier - berhersker metoden!

[Maretingen]

Ja, jeg sier ikke at det er noe FEIL med noen som helst metode, jeg sier at enkelte ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, en hund er ikke en maskin og det er slett ikke sikkert at den responderer på trening slik man hadde tenkt (selv om det står i boken).

Når det gjelder eksemplet med retrieveren så trakk jeg det inn, fordi den første skolen hvor hunden ble trent var en av de større, profilerte skolene i en av landets større byer. Når trenere ved skolen hevder å sitte på fasiten til hver eneste hund, og faktisk ikke innser at de er i ferd med å robbe en kunde (eller kanskje de gjorde det, i så fall gjør det ikke saken bedre) så blir jeg veldig betenkt. Burde ikke de - som profesjonelle - innsett at de heller ikke var i stand til å hjelpe vedkommende? Vel, disse trenerne gjorde ikke det, eller de ville ikke gjøre det, for de stod hardnakket på sine prinsipper, i likhet med deg, for eksempel. Og så går man fra en skole til en annen (hvor man praktiserer to vidt forskjellige filosofier), og vips, så er hunden eksemplarisk og lever et lykkelig hundeliv med lykkelige eiere til den er 14 år.

Hundeeieren får ikke til metoden med denne hunden. Metoden kan være velprøvd å fungere som bare det for andre den. Som sagt ville jeg da ha valgt en annen innfallsvinkel innenfor samme treningsprinsipper, som hunden responderer bedre på. Det er alltid andre veier også innen belønningsbasert trening.

Selvsagt skulle hundeskolen det er snakk om innsett at deres metode ikke fungerte for, eller ble fulgt opp tilfredsstillende fra den aktuelle hundeeieren og enten endret opplegg eller anbefalt hundeeieren en annen hundeskole. Men det er en sak mellom hundeskolen og hundeeieren og er ikke relevant for denne diskusjonen.

Det er ikke nødvendigvis metoden, eller prinsippene som er feil. Det er måten de blir brukt på.

Jeg tviholder på mine prinsipper ja, fordi det er min måte å gjøre ting på. Og fordi de funker for meg. Selvsagt tviholder en hundeskole på sine prinsipper og metoder. Det er opp til en hver hundeeier å velge det som funker for seg og sin hund.

Det var vel ikke "Vips, så var hunden eksemplarisk". Det krevde noen uker med oppfølging fra en erfaren instruktør, som tydligvis nådde bedre frem til hundeeieren og hundeeieren var bedre til å følge opp det opplegget. Jeg vet om ganske så mange som har mislyktes med "mer fysiske metoder" også, uten at jeg på død og liv må få enhver hundetrener som bruker disse metodene til og forsvare dem. Hver sin smak og hvert sitt valg. Begge deler fungerer utmerket hvis det blir utført korrekt.

Jeg har svart på ditt opprinnelige spørsmål

Hvis ingen fremgangsmåter innen belønningsbasert trening fungerer på en bestemt problemadferd hos min hund (noe jeg ser på som svært usannsynlig, men hvisomatte, dersomatte) så ville jeg heller ha lært meg å leve med adferden og tilpasset situasjoner etter den enn å bruke "mer fysiske metoder". Og det er mitt valg!

EDIT: fikset en dårlig setning