Bur

[Lotta]

Små valper "plager" ikke store hunder ved sitt blotte valpeaktige nærvær - de må lære å omgås, og hvilke regler som gjelder skal en voksen hund vite om den er godt sosialisert og skrudd sammen. Like lite som man låser småbarn inn på rommet sitt fordi tenåringssøsknene misliker at de maser og forstyrrer, så stenger man en valp inn i buret fordi man har vært så overivrig at man har skaffet seg en ny hund før den forrige er ordentlig voksen og cool. Det er da vitterlig ikke hverken valpen eller den andre hundens feil at man har tatt seg vann over hodet.

At man "lar dem ordne opp selv" betyr IKKE at man ikke er tilstede og følger med - i fall man er så uheldig å ha hunder i hus som ikke oppfører seg "normalt" - det betyr heller ikke at man ikke skal følge med å være sikker på at den store hunden ikke skader den lille ved et uhell (gallopperer gjennom stua og dundrer valpen inni et hardt møbel så den skader seg, f eks) - det jeg sier er ganske enkelt at man lar oppdragelsen gå sin gang hundene i mellom, uten å stenge dem fra hverandre. I ditt tilfelle, Landy, så er det jo så enkelt som å ta hundene med deg på soverommet når kvelden kommer, og forbereder deg på en periode med lite søvn selv. Såpass bør man tåle når man anskaffer seg to hunder med så liten aldersforskjell...

Tja.. Jeg vil nå påstå at de aller fleste normale voksne hunder jeg kjenner, prøver å håndtere plagsomme valper i god klikkerånd jeg - de overser de, og venter til det går over. Selv min noe purkete tispe er svært lite voldelig mot små valper, funker ikke det å overse krapylvalpen, så prøver hun å gå unna, og hun skal pushes ganske langt før hun setter valpen på plass.

Og jeg mener det motsatte av deg. Her hjemme er det jeg som bestemmer når nok er nok. Jeg tillater ganske enkelt ikke i at mine hunder "finner ut av det selv". Jeg har bestemt at valpen ikke får plage den voksne, jeg har bestemt at den voksne ikke får lov til å sette valpen på plass. Jeg har denne forhatte lederskapsrollen, jeg - mitt hus, mine regler, og det er jeg som overholder de reglene, som straffer når det er nødvendig.

Men nei, jeg bruker ikke bur for å skjerme valp fra voksen eller omvendt. De gangene jeg har brukt bur, så er det for å skjerme møblene mine..

Mistenker (dessverre?) at vi er helt på linje her 2ne - vi mennesker bestemmer hvilke regler vi vil ha for bikkjer (og barn) i huset - men det betyr altså ikke at vi sperrer "uroelementene" i bur (evt låser dem inne på rommet eller setter dem i lekegrinda) når vi blir forstyrra av bråket eller synes de maser for mye på bestemor. Om jeg ikke husker helt feil så påpekte jeg også at jeg tror at det i de fleste tilfeller nok er eieren som mener valpen er "plagsom" - ikke den andre hunden i huset - og da får man jo gjøre noe med DEN problematikken - dvs oppdra hunden og vise/fortelle den hva som er lov å drive på med innomhus. Mine unger får ikke lov å kjøre sykkel eller spille fotball i stua heller de, det er altså ikke dermed sagt at de er låst inne på rommet sitt når de er hjemme fra skolen... - Og ja, har man ikke større problemer enn at valpen "buser" med "storebror" - vel, da lar man storebror si ifra om nok er nok... (ev så sier man selv at man ikke tolererer ulyder i huset, men da kan man vanskelig skylde på "omsorgen" for den andre hunden...).

- Og jada, voksne hunder kan være ubegripelig tålmodige med valper - men når de først sier ifra, kan (igjen!) det være så tydelig at det kvepper i sarte klikkersjeler, det vet vel alle som har sett (og hørt) forskrekka valper kvine til og stikke fra åstedet med halen mellom beina når begeret omsider er fullt for den voksne?

[Guest 2ne]

Mistenker (dessverre?) at vi er helt på linje her 2ne - vi mennesker bestemmer hvilke regler vi vil ha for bikkjer (og barn) i huset - men det betyr altså ikke at vi sperrer "uroelementene" i bur (evt låser dem inne på rommet eller setter dem i lekegrinda) når vi blir forstyrra av bråket eller synes de maser for mye på bestemor. Om jeg ikke husker helt feil så påpekte jeg også at jeg tror at det i de fleste tilfeller nok er eieren som mener valpen er "plagsom" - ikke den andre hunden i huset - og da får man jo gjøre noe med DEN problematikken - dvs oppdra hunden og vise/fortelle den hva som er lov å drive på med innomhus. Mine unger får ikke lov å kjøre sykkel eller spille fotball i stua heller de, det er altså ikke dermed sagt at de er låst inne på rommet sitt når de er hjemme fra skolen... - Og ja, har man ikke større problemer enn at valpen "buser" med "storebror" - vel, da lar man storebror si ifra om nok er nok... (ev så sier man selv at man ikke tolererer ulyder i huset, men da kan man vanskelig skylde på "omsorgen" for den andre hunden...).

- Og jada, voksne hunder kan være ubegripelig tålmodige med valper - men når de først sier ifra, kan (igjen!) det være så tydelig at det kvepper i sarte klikkersjeler, det vet vel alle som har sett (og hørt) forskrekka valper kvine til og stikke fra åstedet med halen mellom beina når begeret omsider er fullt for den voksne?

Altså.. Vi kan ikke være helt på linje når jeg egentlig har litt lyst til å være kranglete? Kvinnfolk altså

Men jo, du har helt rett, vi er helt på linje her.. Dessverre.. hehe :angry:

[occurrence]

Jeg skjønner ikke helt dette argumentet som burbrukerne har om at hunden ligger rolig hele natten uansett. For da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor man skal sperre den inne i bur? Om den likevel forholder seg helt rolig hele natten?

Jeg har brukt bur til en valp/unghund, men hun roet seg jo ikke ned på egenhånd og tygget på vegger og alt hun ellers fikk tak i. Hun gjorde alt annet enn å sove og slappet ikke av i det hele tatt.

Og til de som påstår at ingen hunder lærer noe av å være i bur? Jo, denne hunden lærte seg å roe seg ned på kveldene og når vi ikke var hjemme, så da hun hadde hatt noen måneder hvor hun lå i bur kunne vi fjerne buret helt. Det var forresten en deilig dag da vi kunne slutte med det, for jeg synes ikke det er bra når de må ligge så mye i bur.

Konklusjonen min er at jeg kan skjønne at noen bruker det i sjeldne eller spesielle tilfeller, men jeg ser ikke helt hensikten i å bruke det på "normale" valper.

Enig i dette.

For å være helt ærlig vet jeg ikke hva som er verst av å være i bur 8 timer om dagen kontra 20 timer i hundegård - noe som anses å være helt ok.

[PsychoLynx]

Men nei, jeg bruker ikke bur for å skjerme valp fra voksen eller omvendt. De gangene jeg har brukt bur, så er det for å skjerme møblene mine..

ja, men altså.. Har du ikke råd til å erstatte møblene som dyrene spiser opp, så bør du ikke ha hund. For det følger faktisk MED at uhell kan skje, og det er utgift man må ta med seg når man kjøper valp. For BUR skal du iallefall IKKE bruke...

[Lotta]

ja, men altså.. Har du ikke råd til å erstatte møblene som dyrene spiser opp, så bør du ikke ha hund. For det følger faktisk MED at uhell kan skje, og det er utgift man må ta med seg når man kjøper valp. For BUR skal du iallefall IKKE bruke...

Ironi er en fin ting, hvis man kan bruke det... :angry:

Men, det er ingen hemmelighet at 2ne og jeg IKKE er på linje når det gjelder "skåning" av møbler kontra burbruk.

Det er en SELVFØLGE at man innreder og innretter seg etter hunderiet når man anskaffer seg hund/valp - på samme måte som man gjør det når man anskaffer seg barn. Tåler man ikke velta melkeglass ved middagsbordet, og forlanger at ungen skal drikke av tåteflaske til han er 18, så kan man faktisk heller la være å få barn. Tåler man ikke en tisseflekk på gulvet når man har valp, vel, så finnes det ypperlige porselensvarianter å se på...

[SusanneL]

Problemet er vel mest at enkelte synes at det å ha en valp (eller to?) i huset skal være kos, snusk og fnusk - det skal absolutt ikke forstyrre den daglige rytmen (søvn, mat, turgåing, jobb), de må ikke høres (leking, knurring, "snakke"), selvsagt ikke forurense (IIIK om det tisses på gulvet) - og såklart må heller ikke møblene på noen omstendighet risikeres heller.

Derfor er løsningen enkel: BUR in valpen!

Lat som den stortrives der (den slutter jo å hyle etterhvert), at det er frivillig (selv om burdøren må låses igjen) og faktisk også kjempeBRA og godt for valpen (fordi en eller annen har sagt det).

Hør for guds skyld ikke på noen som har flere 10-år med burfri tilværelse og erfaring, liksom. For der er såklart DE som har feil - mens du selv har rett!

Hundevalper TRIVES simpelthen i bur - de faktisk ELSKER det, fortjener det og har det aller best der!

Susanne

(ironivarsel??)

[Guest 2ne]

ja, men altså.. Har du ikke råd til å erstatte møblene som dyrene spiser opp, så bør du ikke ha hund. For det følger faktisk MED at uhell kan skje, og det er utgift man må ta med seg når man kjøper valp. For BUR skal du iallefall IKKE bruke...

Forskjellen på deg og meg, Marit, er at jeg har mine valper/hunder i bur i en PERIODE. De settes ikke i bur fordi de kanskje kan ødelegge noe, eller fordi "de er vant til det" - de må først "bevise" at de "trenger" burbruk, og det er ALLTID meningen at de skal ligge løs igjen senere..

Min nåværende unghund havnet i bur når hun gjorde dette med madrassen min:

Da satt hun i bur om natta i halvannen måned - nå sover hun uten igjen. Bridie sov i bur fordi hva da? Fordi hun ikke lå helt rolig?

Og - jeg forsvarer ALDRI mitt burbruk med at det er det beste for hunden.. Jeg er veldig åpen om at det er fordi at jeg ikke gidder å legge mer jobb i det enn det..

[PsychoLynx]

Forskjellen på deg og meg, Marit, er at jeg har mine valper/hunder i bur i en PERIODE. De settes ikke i bur fordi de kanskje kan ødelegge noe, eller fordi "de er vant til det" - de må først "bevise" at de "trenger" burbruk, og det er ALLTID meningen at de skal ligge løs igjen senere..

Min nåværende unghund havnet i bur når hun gjorde dette med madrassen min:

Da satt hun i bur om natta i halvannen måned - nå sover hun uten igjen. Bridie sov i bur fordi hva da? Fordi hun ikke lå helt rolig?

Og - jeg forsvarer ALDRI mitt burbruk med at det er det beste for hunden.. Jeg er veldig åpen om at det er fordi at jeg ikke gidder å legge mer jobb i det enn det..

Hmmm.. Buffy lå aldri i bur.... Luna lå i bur 2x5 min for tilvenning på de tre ukene hun var hos meg... Bridie lå i bur fordi det var dette hun var vandt med, og fordi jeg fikk beskjed om at hun spiste på ting. HUn hadde ikke hatt teppe heller i buret der hun bodde før, fordi hun visserlig spiste det opp. Nå ligger Bridie hvor hun vil. Fordi hun fint har klart å roe seg uten bur. Så ja, kanskje jeg da brukte det i en overgang? Hun klarte jo ikke roe seg uten bur før, nå gjør hun det... Da bruker vi kun bur i bilen.

Så forskjellen på deg og meg da 2ne, er at den ene valpen jeg hadde som ikke klarte å roe seg noe sted, hun satt jeg med på fanget til hun sovnet, og da jeg innså at jeg ikke kom til å klare henne uten å evnt i værste fall måtte ende opp med å putte henne i bur, så omplasserte jeg henne. For det var et alternativ som ikke var godt nok for meg.

Jeg har katter som raserer hus også jeg. Sofaer, stoler, vegger osv. Men de har fri tilgang til alt de vil uansett. Stenger dem ikke ute fra noe (annet enn soverom, fordi der er vindu åpent, og jeg liker ikke å se kattene mine surre rundt i veien så bilene må svinge rundt dem).

Så tja :angry:

Den EGENTLIGE forskjellen, 2ne.. er at jeg ikke ser på det som dyremishandling å bruke bur om hunde faktisk ser ut til å roe seg bedre der enn å gå løs. MEN, man bør jo trene på å roe seg ellers også. selvfølgelig.

[Guest 2ne]

Den EGENTLIGE forskjellen, 2ne.. er at jeg ikke ser på det som dyremishandling å bruke bur om hunde faktisk ser ut til å roe seg bedre der enn å gå løs. MEN, man bør jo trene på å roe seg ellers også. selvfølgelig.

Nei, Marit.. Jeg ser ikke på det som dyremishandling jeg heller å bruke bur i en periode som trening. Men da skal målet være at bikkja kan ligge uten bur til slutt - ikke puttes i bur fordi at det er det enkleste, og ikke bli boende i bur fordi at man tror at det er nødvendig..

[ElinT]

Enig i dette.

For å være helt ærlig vet jeg ikke hva som er verst av å være i bur 8 timer om dagen kontra 20 timer i hundegård - noe som anses å være helt ok.

Eh, anses det for å være helt ok å ha hunden 20 timer i døgnet i hundegård? Det er ikke jeg enig i ihvertfall, lurer litt på hvem som har bestemt at det er ok. Og hvorfor må alltid noe være ok fordi det finnes noe som er verre?

[Landy]

Klippe

Klippe

Hva slags burbruk er det dere mener jeg bedriver ?

Nå har jeg bedt om noen innfallsvinkler på hvordan jeg kan venne valpen AV med buret, hvordan jeg får ham til å finne roen han hadde før den turen osv.... og blir peppret som om jeg jeg bærer valpen rundt i bur 24/7....

Hadde det ikke vært for at valpen plager vettet av Toiwo og girer seg så grusomt opp hadde jeg vel blåst i om valpen fiser litt rundt om kvelden, overlever glatt at den både tisser og shiter inne, skulle det bli noen tannmerker på møblene er heller ikke det nok til å ta fra meg nattesøvna...

Tid og plass har jeg til å ha 2 hunder, er bare soverommet som er litt lite.

Selvsagt har jeg/vi forsøkt å både roe valpen og skille dem rent fysiskt, tatt valpen opp i senga feks. Men, så fort Toiwo beveger seg eller valpen våkner til av andre grunner er det i gang igjen. (Valpen er ikke spes fan av å ligge i senga, hopper ned så fort han får mulighet.)

Han stresser seg opp noe helt enormt, bjeffer, knurrer og herjer med den eldste. Hadde enda den eldste satt seg litt mer i respekt hdde sikkert mye vært gjort.

Men den eldste er altfor "bløt" og det blir halveisadvarsler, noe som bare girer minsten opp enda mer.

Jeg er ikke burmotstander, men soverommet er fortsatt lite så jeg hadde håpet på noen fornuftige innspill på hvordan få igjen natteroa uten bur.

Bare man nevner man bur kommer de samme tiradene om igjen og om igjen og om igjen...

[Lotta]

Hva slags burbruk er det dere mener jeg bedriver ?

Den typen du har beskrevet: Som enkel løsning på et pyttelite problem.

Nå har jeg bedt om noen innfallsvinkler på hvordan jeg kan venne valpen AV med buret, hvordan jeg får ham til å finne roen han hadde før den turen osv.... og blir peppret som om jeg jeg bærer valpen rundt i bur 24/7...

Du er ikke blitt pepret av noen om noenting, såvidt jeg kan se - men du har - i tillegg til flere støtteerklæringer for å bruke bur som løsning fordi du ikke orker å se/høre på at valpen "oller" med Toiwo - fått endel klare meldinger om at det finnes alternativer, som f eks å la Toiwo selv bestemme når nok er nok for ham.

- Det tok valpen din 7 netter å lære seg unoter mht søvn/natterutiner og ro - hvor lang tid tror du det vil ta å avlære den det hvis du fjerner buret? Neppe lengre...

Hadde det ikke vært for at valpen plager vettet av Toiwo og girer seg så grusomt opp hadde jeg vel blåst i om valpen fiser litt rundt om kvelden, overlever glatt at den både tisser og shiter inne, skulle det bli noen tannmerker på møblene er heller ikke det nok til å ta fra meg nattesøvna...

Av det du skriver så er det ikke Toiwo som blir plaget vettet av, det er du ... For hadde Toiwo blitt lei nok, så hadde han også tatt tvangsmidler i bruk, f eks ved å "holde" valpen i ro rent fysisk - eller bedt den dra dit pepper´n gror på en så høylytt måte at han hadde tatt hintet...

Tid og plass har jeg til å ha 2 hunder, er bare soverommet som er litt lite.

Øhhh... Er soverommet for lite, men buret er stort nok? Ja, da så...

Selvsagt har jeg/vi forsøkt å både roe valpen og skille dem rent fysiskt, tatt valpen opp i senga feks. Men, så fort Toiwo beveger seg eller valpen våkner til av andre grunner er det i gang igjen. (Valpen er ikke spes fan av å ligge i senga, hopper ned så fort han får mulighet.)

Så la ham være på gulvet.

Han stresser seg opp noe helt enormt, bjeffer, knurrer og herjer med den eldste. Hadde enda den eldste satt seg litt mer i respekt hdde sikkert mye vært gjort.

Men den eldste er altfor "bløt" og det blir halveisadvarsler, noe som bare girer minsten opp enda mer.

Du får ha meg unnskyldt - jeg skjønner ikke problemet. Hvor er DU som leder for denne hundeflokken? Hvis du ikke har tålmodighet til å vente til Toiwo "snakker høyt nok" - så får du gjøre det selv. Hvor vanskelig kan det være?

Jeg er ikke burmotstander, men soverommet er fortsatt lite så jeg hadde håpet på noen fornuftige innspill på hvordan få igjen natteroa uten bur.

Igjen - det er bare å ta med seg begge bikkjene inn på soverommet, skru av lyset og si god natt og "hold kjeft".

Skjønner ikke problemet, jeg...

Bare man nevner man bur kommer de samme tiradene om igjen og om igjen og om igjen...

Du har ikke vurdert å forsøke de rådene du får, muligens?

[Landy]

Du har ikke vurdert å forsøke de rådene du får, muligens?

Nå har vel de aller fleste brukt attskillig mye mer tid og energi på å komme med anti-bur propaganda enn å faktisk komme med råd, men joda, jeg har vurdert de rådene jeg har fått.

[Lotta]

Du har ikke vurdert å forsøke de rådene du får, muligens?

Nå har vel de aller fleste brukt attskillig mye mer tid og energi på å komme med anti-bur propaganda enn å faktisk komme med råd, men joda, jeg har vurdert de rådene jeg har fått.

Og vips, så var vi ved kjernen av problemet!

Det er nemlig vesens forskjell på å vurdere råd, og det å faktisk PRØVE å gjøre det man blir rådet til... Greia er, nemlig, at disse som gang på gang på gang på gang råder folk til å la være å bruke bur som løsning på ethvert problem i hundeholdet IRL har FIXET SLIKE PROBLEMER UTEN BRUK AV BUR. For dem som gidder, har tålmodighet og bittelittegranne innsikt så går det nemlig an. Men det krever selvsagt mer enn å lukke ei burdør bak valpehalen - om jeg ikke tar helt feil så trengs det ikke stort mer enn +/- 30 i IQ for å klare det...

[Landy]

Og vips, så var vi ved kjernen av problemet!

Det er nemlig vesens forskjell på å vurdere råd, og det å faktisk PRØVE å gjøre det man blir rådet til... Greia er, nemlig, at disse som gang på gang på gang på gang råder folk til å la være å bruke bur som løsning på ethvert problem i hundeholdet IRL har FIXET SLIKE PROBLEMER UTEN BRUK AV BUR. For dem som gidder, har tålmodighet og bittelittegranne innsikt så går det nemlig an. Men det krever selvsagt mer enn å lukke ei burdør bak valpehalen - om jeg ikke tar helt feil så trengs det ikke stort mer enn +/- 30 i IQ for å klare det...

En del av rådene jeg har fått går på å stenge av med kompostgrinder etc, noe vi har vurdert men ikke kommer til å gjøre. Fordi soverommet fortsatt er lite.

Ditt råd, å la hundene ordne opp selv i den situasjonen er utelukket. Å skille dem ved å fysisk gå inn er forsøkt.

Det jeg derimot kommer til å gjøre er å la buret stå åpent, herjer han for lenge lukkes døra. Ved siden av vil jeg gi valpen noen små mentale øvelser slik at den blir mer sliten i hodet og kanskje sovner mer "momentant".

[Huldra]

Mistenker (dessverre?) at vi er helt på linje her 2ne - vi mennesker bestemmer hvilke regler vi vil ha for bikkjer (og barn) i huset - men det betyr altså ikke at vi sperrer "uroelementene" i bur (evt låser dem inne på rommet eller setter dem i lekegrinda) når vi blir forstyrra av bråket eller synes de maser for mye på bestemor. Om jeg ikke husker helt feil så påpekte jeg også at jeg tror at det i de fleste tilfeller nok er eieren som mener valpen er "plagsom" - ikke den andre hunden i huset - og da får man jo gjøre noe med DEN problematikken - dvs oppdra hunden og vise/fortelle den hva som er lov å drive på med innomhus. Mine unger får ikke lov å kjøre sykkel eller spille fotball i stua heller de, det er altså ikke dermed sagt at de er låst inne på rommet sitt når de er hjemme fra skolen... - Og ja, har man ikke større problemer enn at valpen "buser" med "storebror" - vel, da lar man storebror si ifra om nok er nok... (ev så sier man selv at man ikke tolererer ulyder i huset, men da kan man vanskelig skylde på "omsorgen" for den andre hunden...).

- Og jada, voksne hunder kan være ubegripelig tålmodige med valper - men når de først sier ifra, kan (igjen!) det være så tydelig at det kvepper i sarte klikkersjeler, det vet vel alle som har sett (og hørt) forskrekka valper kvine til og stikke fra åstedet med halen mellom beina når begeret omsider er fullt for den voksne?

Lotta: klikkersjel eller ei; i noen rasemiljøer er det ikke godtatt at en voksen hund sier ifra til valper - kanskje det kan være grunnen til at folk kvepper, heller enn valgte treningsmetode?

Nå for tiden passer jeg en liten valp på snart tre mnd, han sover i valpegrind, men jeg prøver å ha han så mye ut fra den som mulig selvsagt. Tulla liker fred og ro, og tolererer ikke at valper er for busete, så hun sier ifra. I går skulle valpen få være på et valpesikret rom med mine to, mens jeg gikk i dusjen. Jeg hørte valpen terge Tulla så det holdt; hun på sin side knurret og knurret og flekket tenner der hun lå og prøvde å slappe av, men valpen ville ikke gi seg. Da han våget seg inn i kurven hun lå i, fikk han passet sitt påskrevet; han peip til mens han kastet seg unna. Merkelig nok kanskje - for noen - holdt han avstand etter det. Hun har ikke trengt å si fra mer etter det heller, og han respekterer at hun vil være i fred for valpetenner. Akkurat nå ligger faktisk alle tre hundene på stuegulvet og slapper av; valpen litt motvillig - han vil vel ikke slappe av, vil aller helst bare leke, men de voksne hundene slapper av, og de sier ifra dersom han blir for vilter (og Tulla passer også på at leken ikke blir for voldsom mellom han og Aynï når de ligger og tygger på hverandre..). At han får lære å roe seg på en slik måte, ser jeg på som uvurderlig! Men dette med at voksne hunder sier fra - både den måten som ender med en valp som kviner til og den måten som kun innebærer knurring - er faktisk i noen rasemiljøer eller hundemiljøer ganske tabu; man skal helst ikke ha en slik hund.. Jeg har valgt å stole på meg selv og hunden i dette temaet faktisk; jeg tror det er normalt, jeg tror det er riktig, og jeg tror valper lærer både oppdragelse og respekt for voksne hunder når de får beskjed, og ikke hindres fra å omgås andre hunder fordi de er litt voldsomme.

Da Aynï var valp og begge hundene sov i senga, pleide Tulla å ta med seg et bein inn på soverommet. Ikke for å tygge på, men for å "passe på" - dvs det var hennes triks for å få Aynï til å roe seg ned. Når en voksen hund har et bein, vil en valp gjerne ha det. Det ender ofte med at valpen legger seg ned og venter til den voksne er ferdig, noe som også skjedde i dette tilfellet; bortsett fra at både valpen og den voksne sovnet uten at beinet ble tygd på i det hele tatt. Hvis Aynï ble i tvil om Tulla virkelig skulle ha det beinet og strakk seg frem for å prøve å ta det, slikket Tulla bare litt på beinet mens hun knurret lavt til Aynï som for å si at "joda, jeg holder på med det" - mens Aynï på sin side tok et hint og holdt seg unna. (Nå fungerer ikke det trikset mer, for Aynï kan bare gå og rappe beinet ut av munnen hennes, men det fungerte ypperlig da hun var valp.) Poenget er, at jeg er enig med Lotta; hunder finner måter å hanskes med viltre valper på, men det er ikke alle som liker å se at en voksen hund knurrer til en valp, og det kan bli regnet som "aggressivt" eller "uberegnelig".

[Guest 2ne]

Hva slags burbruk er det dere mener jeg bedriver ?

Nå svarte jeg på noe Lotta skreiv, hva slags burbruk du bedriver har jeg strengt tatt ikke kommentert i det hele tatt :angry:

Men, sånn generelt - en valp som må ligge i bur for å kunne sove om kvelden, er enten understimulert, overstimulert eller trenger å lære seg å roe seg ned. Legg merke til at jeg skreiv "sånn generelt".

Jeg syns det er mer interessant, om man kan kalle det det, at valpen din kunne sove løs før dere dro på ferie, og ikke kan gjøre det nå, enn at dere legger han i bur. Personlig ville jeg nok ha jobbet litt med at han skulle sove på soverommet uten bur i en periode, før jeg valgte å ta inn buret og legge han i det - jeg foretrekker at mine hunder sover fritt. At han ikke er trøtt når resten av husstanden er klar for natta, betyr vel strengt tatt ikke noe annet enn at han har en annen døgnrytme enn dere - og da må han jo bare lære seg at "nå er det natta, nå sover vi". Om det viste seg å bli veldig vanskelig, så ville jeg brukt bur i en periode.. Men da ville jeg være sikker på at jeg hadde jobbet med å slappe av uten buret først. Og ja, det betyr gjerne litt mindre søvn på oss eierene - i en periode..

[Landy]

Nå svarte jeg på noe Lotta skreiv, hva slags burbruk du bedriver har jeg strengt tatt ikke kommentert i det hele tatt :angry:

Men, sånn generelt - en valp som må ligge i bur for å kunne sove om kvelden, er enten understimulert, overstimulert eller trenger å lære seg å roe seg ned. Legg merke til at jeg skreiv "sånn generelt".

Jeg syns det er mer interessant, om man kan kalle det det, at valpen din kunne sove løs før dere dro på ferie, og ikke kan gjøre det nå, enn at dere legger han i bur. Personlig ville jeg nok ha jobbet litt med at han skulle sove på soverommet uten bur i en periode, før jeg valgte å ta inn buret og legge han i det - jeg foretrekker at mine hunder sover fritt. At han ikke er trøtt når resten av husstanden er klar for natta, betyr vel strengt tatt ikke noe annet enn at han har en annen døgnrytme enn dere - og da må han jo bare lære seg at "nå er det natta, nå sover vi". Om det viste seg å bli veldig vanskelig, så ville jeg brukt bur i en periode.. Men da ville jeg være sikker på at jeg hadde jobbet med å slappe av uten buret først. Og ja, det betyr gjerne litt mindre søvn på oss eierene - i en periode..

Han sover glatt på stuegulv, kjøkkengulv og også på andres gulv når vi er borte. Er når lyset slukkes på soverommet at Gale-Knærten våkner til liv...

Den siste halvtimen før vi tar kvelden tenkte jeg vi kunne trene litt mentaløvelser, plukke han opp og ha ham på fanget om han begynner å hypre seg opp og sørge for en slow-motion tilværlse.

Understimulert er han ikke, da heller overstimulert.

Det er begrenset hvor mye herjing det blir, Toiwo er en bedagelig og avslappet ung mann, for mye lek er ikke helt hans greie

Trøtt er han så det holder, er når han blir trett han kobler helt ut og blir spinnvill. Legger jeg ham inn i buret sover han før jeg er tilbake i egen seng og sover 7-8 timer i strekk.

Mindre søvn på oss spiller ingen rolle, er en del av det å ha valp i hus og ikke noe problem

Poenget er, at jeg er enig med Lotta; hunder finner måter å hanskes med viltre valper på, men det er ikke alle som liker å se at en voksen hund knurrer til en valp, og det kan bli regnet som "aggressivt" eller "uberegnelig".

Hadde slett ikke hatt noe i mot at Toiwo hadde satt valpen skikkelig på plass, men det blir bare slike halvhjertede advarsler fra Toiwos side. Kan kanskje ha litt med det å gjøre at valpen "bare" er 11 uker og Toiwo fortsatt bare 15 mnd? At valpen er på valpelisens og at Toiwo egentlig er litt for ung til å hanskes med valpen enda?

Ang vårt dilemma, har tenkt litt på at valpen kun var her i 6 dager før vi dro på en ukes tur. slik sett har han vært lengre på tur enn hva han har vært her, sammenhengende. Kanskje det ikke er så rart at valpen er litt hyper? At han rett og slett trenger litt tid på å venne seg til huset og livet her?

Om det er litt bur noen netter fremover som skal til er det greit, forsøker å la døra stå åpen, roer han seg - flott !

Hvis ikke lukker vi døra og gir ham en ny sjanse til å roe seg.

Tenker det går seg til jeg

[Guest 2ne]

Poenget er, at jeg er enig med Lotta; hunder finner måter å hanskes med viltre valper på, men det er ikke alle som liker å se at en voksen hund knurrer til en valp, og det kan bli regnet som "aggressivt" eller "uberegnelig".

Vel.. Nei, ikke for min del. Det har ikke noe med at jeg ikke liker å se en voksen hund knurre til en valp, er det fortjent, så vær så god. Med MIN voksne tispe ihvertfall, det er ikke til å stikke under en stol at det finnes "aggressive" eller "uberegnelige" voksne hunder, jeg vil ikke utsette min valp for disse. Men jeg foretrekker å stå for oppdragelsen av hunden min selv, ergo så går jeg inn og styrer valpen FØR den voksne sier fra.. Jeg syns heller ikke at det er mine hunders jobb å oppdra valper som ikke tilhører oss..

I tillegg så eksisterer faktisk denne valpelisensen, samtlige av mine hunder har vært utrolig tålmodige med så små valper som Landy har - jeg ville blitt overrasket over en voksen hund som tar en 11 uker gammel valp hardt - siden vi snakker om "aggressivt eller uberegnnelig", mener jeg. Da er det greit å dempe en liten en som maser..

[MegaMarie]

Jeg bruker ikke bur i hjemmet og vil vel mest sannsynlig aldri bruke det heller. Jeg mener ikke at det er dyremisshandling, og har ikke store problemer med folk som bruker bur i hjemmet. Når Blondie var valp hadde jeg henne i bur på nattbordet mitt. Hun fikk sovne i sengen min, og etter det puttet jeg henne i bur for da var hun for trøtt til å bry seg. Etterhvert ble det til fullstendig senge ligging.

Etter en dag med tur, trening, sosialisering og miljø trening har ikke min valp hatt bruk for å gjøre annet i huset enn å faktisk sove. I følge Canis har papillonen stort aktivitetsbehov. I følge meg har papillon stort aktivitetsbehov. I følge de fleste med papillon har de stort aktivitest behov. Nå kunne jo ikke min lille valp hoppe ned fra sengen med mindre hun var gal, så kanskje det er noe som gav meg "benefits". Men uansett så ville ikke hun gjøre noe annet om kvelden/natten enn å sove. Hun har heller ikke kjæften til å ødelegge store "viktige" ting som seng eller sofa.

Men det er alltid andre muligheter enn bur til hunder som faktisk har kjæften til slikt. Grind om man syns det er greit at det er åpent, dør om man vil ha ting igjen.

Når det gjelder valp som plager voksen, så er det ikke alle voksne som er "tøffe nok" til å gi beskjed til en liten valp. Derfor kan de ikke alltid løse ting på egenhånd.

At dere mener det er det samme å ha hund i bur på dagen som å ha hund i bur i bilen er jeg overhode ikke enig i. Bilturer kommer ikke like ofte som en arbeids dag. Ihvertfall ikke de lange. Forøvrig så har hunden min et stort nok bur til å snu seg, stå og alt mulig annet rart. Men igjen, jeg har liten hund. Benefits.

[occurrence]

Eh, anses det for å være helt ok å ha hunden 20 timer i døgnet i hundegård? Det er ikke jeg enig i ihvertfall, lurer litt på hvem som har bestemt at det er ok. Og hvorfor må alltid noe være ok fordi det finnes noe som er verre?

Nå snakker jeg generelt og ikke basert på de aktive på dette forumet, men det er ikke rent sjelden jeg hører uttalelser om at man ikke bør bruke bur fra personer som plasserer hunden mesteparten av tiden i hundegård.

Har man en valp/unghund som ikke finner roen eller gnager seg gjennom huset om dem får mulighet (til tross for at dem aktiviseres daglig) så synes jeg det er greit å bruke bur som en midlertidig løsning, men det bør ikke bli permanent. Dette kan skje de beste, til og med de som bruker hunden til krevende oppgaver i sitt arbeid.

[mene]

Små valper "plager" ikke store hunder ved sitt blotte valpeaktige nærvær - de må lære å omgås, og hvilke regler som gjelder skal en voksen hund vite om den er godt sosialisert og skrudd sammen. Like lite som man låser småbarn inn på rommet sitt fordi tenåringssøsknene misliker at de maser og forstyrrer, så stenger man en valp inn i buret fordi man har vært så overivrig at man har skaffet seg en ny hund før den forrige er ordentlig voksen og cool. Det er da vitterlig ikke hverken valpen eller den andre hundens feil at man har tatt seg vann over hodet.

At man "lar dem ordne opp selv" betyr IKKE at man ikke er tilstede og følger med - i fall man er så uheldig å ha hunder i hus som ikke oppfører seg "normalt" - det betyr heller ikke at man ikke skal følge med å være sikker på at den store hunden ikke skader den lille ved et uhell (gallopperer gjennom stua og dundrer valpen inni et hardt møbel så den skader seg, f eks) - det jeg sier er ganske enkelt at man lar oppdragelsen gå sin gang hundene i mellom, uten å stenge dem fra hverandre. I ditt tilfelle, Landy, så er det jo så enkelt som å ta hundene med deg på soverommet når kvelden kommer, og forbereder deg på en periode med lite søvn selv. Såpass bør man tåle når man anskaffer seg to hunder med så liten aldersforskjell...

Æh, første avsnitt så er den "store" voksen, og i andre avsnitt så er det "liten aldersforskjell"...

Vel, er det "liten aldersforskjell" bør eier som flokkleder ordne opp mener jeg, og ikke overlate noe av "ordninga" til unghunden... Og det ble vel ikke sagt av meg at det var det blotte valpeaktige nærværet som "plaget" den store asså... :angry:

[Huldra]

Vel.. Nei, ikke for min del. Det har ikke noe med at jeg ikke liker å se en voksen hund knurre til en valp, er det fortjent, så vær så god. Med MIN voksne tispe ihvertfall, det er ikke til å stikke under en stol at det finnes "aggressive" eller "uberegnelige" voksne hunder, jeg vil ikke utsette min valp for disse. Men jeg foretrekker å stå for oppdragelsen av hunden min selv, ergo så går jeg inn og styrer valpen FØR den voksne sier fra.. Jeg syns heller ikke at det er mine hunders jobb å oppdra valper som ikke tilhører oss..

I tillegg så eksisterer faktisk denne valpelisensen, samtlige av mine hunder har vært utrolig tålmodige med så små valper som Landy har - jeg ville blitt overrasket over en voksen hund som tar en 11 uker gammel valp hardt - siden vi snakker om "aggressivt eller uberegnnelig", mener jeg. Da er det greit å dempe en liten en som maser..

Vi snakker ikke om å "ta hardt" eller å være "aggressiv og uberegnelig", det er snakk om å si fra når valpen plager, ikke at den voksne skal terrorisere valpen, skade den eller skremme vettet av den. Når det er sagt, kan en valp hyle til for "ingenting"; dvs en brå bevegelse i forbindelse med at en voksen setter den på plass, ikke fordi den får så himla vondt og blir bitt (noe som ikke skal skje). De fleste valper kommer over korrekser på den måten at de lærer å være rolige/holde avstand/ikke terge/hva det nå var den voksne sa fra om, samtidig som den ikke er fraskremt å fortsatt ta kontakt. Ved en annen anledning kan de to gjerne leke, dersom den voksne vil det.

Angående "aggressiv og uberegnelig" så er dette ord som er blitt satt på atferd andre ville kalt normal (slik Lotta beskriver den), men som i enkelte rase/hundemiljø blir sett på som nesten sykelig. Jeg har nevnt det i andre diskusjoner, men i visse deler av spanielmiljøet, er det ikke godtatt at en hund noen gang knurrer til noen andre hunder, uansett grunn. Dèt syns jeg er sprøtt, og det var med det i tankene jeg skrev at knurring ikke alltid er sett på som en ok ting for en hund å gjøre, og at noen kanskje reagerer på knurring av den grunn. I terriermiljøet er lyd noe man ikke stusser over i det hele tatt.

Hadde jeg hatt en valp (og ingen voksne hunder), ville jeg satt pris på at voksne hunder lærte den litt hundeskikk og oppdro den. Den må lære hva som er okei og ikke okei. Noen valper er mer pågående enn andre, og noen trenger litt sterkere korreks for å ta hintet, mens hos andre holder det med et svakt knurr. Da mener jeg ikke at en voksen hund skal grisebanke valpen, men lære den grenser, lære den å holde seg unna hunder med tyggebein i munnen eller rundt matfatet, lære den å være rolig og ikke terge når flokken hviler, lære den å ikke være for hardhendt i leken, lære den hva som er en okei måte å leke eller hilse på, og hva de forskjellige lydene og kroppsspråk hunder bruker betyr. Det betyr ikke at voksne hunder skal være utålmodige med valper; de skal tåle at valper finner på sprell og oppfører seg som valper, men det er fullt mulig å kombinere dette med å lære valpen oppdragelse.

[Lotta]

En del av rådene jeg har fått går på å stenge av med kompostgrinder etc, noe vi har vurdert men ikke kommer til å gjøre. Fordi soverommet fortsatt er lite.

Om jeg nå ikke er blitt potte senil over natta så skriver du at du ikke vil bruke grinder fordi Toiwo hopper over dem (og altså OPPSØKER plageånden sin som han må "skjermes" for...

Forøvrig lurer jeg fortsatt på om soverommet ditt er mindre enn buret...

Ditt råd, å la hundene ordne opp selv i den situasjonen er utelukket.

Fordi?

Å skille dem ved å fysisk gå inn er forsøkt.

Øhhh... Så du har brukt flere netter på å holde valpen i bånd, ev stå opp og ta valpen ut av situasjonen, vært aktiv med stemmebruk og sørget for at det er TOTALT mørkt i rommet der hundene skal sove? (Min erfaring er at hunder har fryktelig dårlig nattesyn, og sjelden er i stand til å leke i stummende mørke... men, hva vet vel jeg...)

Det jeg derimot kommer til å gjøre er å la buret stå åpent, herjer han for lenge lukkes døra. Ved siden av vil jeg gi valpen noen små mentale øvelser slik at den blir mer sliten i hodet og kanskje sovner mer "momentant".

Lykke til!

Lotta: klikkersjel eller ei; i noen rasemiljøer er det ikke godtatt at en voksen hund sier ifra til valper - kanskje det kan være grunnen til at folk kvepper, heller enn valgte treningsmetode?

Tja, det er selvsagt mulig, men jeg tror snarere at folk med slike anfektelser ikke har erfaring og/eller kunnskap nok til å vite at slikt er normalt. Jeg har nevnt i flere "klikker"-diskusjoner at hunder faktisk i sitt normale atferds-repertoar har andre metoder å bruke enn "overse" og "belønn" når de skal oppdra valper eller når voksne hunder skal finne ut av ting seg imellom.

Nå for tiden passer jeg en liten valp på snart tre mnd, han sover i valpegrind, men jeg prøver å ha han så mye ut fra den som mulig selvsagt. Tulla liker fred og ro, og tolererer ikke at valper er for busete, så hun sier ifra. I går skulle valpen få være på et valpesikret rom med mine to, mens jeg gikk i dusjen. Jeg hørte valpen terge Tulla så det holdt; hun på sin side knurret og knurret og flekket tenner der hun lå og prøvde å slappe av, men valpen ville ikke gi seg. Da han våget seg inn i kurven hun lå i, fikk han passet sitt påskrevet; han peip til mens han kastet seg unna. Merkelig nok kanskje - for noen - holdt han avstand etter det.

Yepp, tilsvarende opplevelser har jeg hatt med egne hunder og observert hos andre et uttall ganger. Og ja, det fungerer helt ypperlig.

Hun har ikke trengt å si fra mer etter det heller, og han respekterer at hun vil være i fred for valpetenner. Akkurat nå ligger faktisk alle tre hundene på stuegulvet og slapper av; valpen litt motvillig - han vil vel ikke slappe av, vil aller helst bare leke, men de voksne hundene slapper av, og de sier ifra dersom han blir for vilter (og Tulla passer også på at leken ikke blir for voldsom mellom han og Aynï når de ligger og tygger på hverandre..). At han får lære å roe seg på en slik måte, ser jeg på som uvurderlig! Men dette med at voksne hunder sier fra - både den måten som ender med en valp som kviner til og den måten som kun innebærer knurring - er faktisk i noen rasemiljøer eller hundemiljøer ganske tabu; man skal helst ikke ha en slik hund.. Jeg har valgt å stole på meg selv og hunden i dette temaet faktisk; jeg tror det er normalt, jeg tror det er riktig, og jeg tror valper lærer både oppdragelse og respekt for voksne hunder når de får beskjed, og ikke hindres fra å omgås andre hunder fordi de er litt voldsomme.

Jeg er 100% enig med deg! Og så spennende det er å se på hvordan normale og godt sosialiserte hunder fungerer sammen! Det er noe av det jeg hadde mest glede av i hunderiet mitt, som med unntak av en periode på noen få måneder, alltid innebar å ha minimum 2 hunder sammen (som regel 3-4...)

Da Aynï var valp og begge hundene sov i senga, pleide Tulla å ta med seg et bein inn på soverommet. Ikke for å tygge på, men for å "passe på" - dvs det var hennes triks for å få Aynï til å roe seg ned. Når en voksen hund har et bein, vil en valp gjerne ha det. Det ender ofte med at valpen legger seg ned og venter til den voksne er ferdig, noe som også skjedde i dette tilfellet; bortsett fra at både valpen og den voksne sovnet uten at beinet ble tygd på i det hele tatt. Hvis Aynï ble i tvil om Tulla virkelig skulle ha det beinet og strakk seg frem for å prøve å ta det, slikket Tulla bare litt på beinet mens hun knurret lavt til Aynï som for å si at "joda, jeg holder på med det" - mens Aynï på sin side tok et hint og holdt seg unna. (Nå fungerer ikke det trikset mer, for Aynï kan bare gå og rappe beinet ut av munnen hennes, men det fungerte ypperlig da hun var valp.) Poenget er, at jeg er enig med Lotta; hunder finner måter å hanskes med viltre valper på, men det er ikke alle som liker å se at en voksen hund knurrer til en valp, og det kan bli regnet som "aggressivt" eller "uberegnelig".

Åhhh, jeg blir nesten misunnelig her jeg sitter - savner hund! Så heldig du er som får observere denne atferden, og som har en fornuftig og normal voksen hund til å hjelpe deg med oppdragelsen av valpen!

Det er begrenset hvor mye herjing det blir, Toiwo er en bedagelig og avslappet ung mann, for mye lek er ikke helt hans greie

Så problemet er IKKE at Toiwo går lei og sliter med at valpen er leken og vill?

Hadde slett ikke hatt noe i mot at Toiwo hadde satt valpen skikkelig på plass, men det blir bare slike halvhjertede advarsler fra Toiwos side. Kan kanskje ha litt med det å gjøre at valpen "bare" er 11 uker og Toiwo fortsatt bare 15 mnd? At valpen er på valpelisens og at Toiwo egentlig er litt for ung til å hanskes med valpen enda?

Ang vårt dilemma, har tenkt litt på at valpen kun var her i 6 dager før vi dro på en ukes tur. slik sett har han vært lengre på tur enn hva han har vært her, sammenhengende. Kanskje det ikke er så rart at valpen er litt hyper? At han rett og slett trenger litt tid på å venne seg til huset og livet her?

Det er selvsagt en viktig faktor - det jeg ikke skjønner er at dere på så kort tid resignerer overfor et så bagatellmessig "problem" at BUR blir betraktet som den eneste løsningen. For meg virker dere rett og slett ikke godt nok forberedt på de utfordringene det er å anskaffe seg to (unge) hunder på kort tid. Sorry.

Om det er litt bur noen netter fremover som skal til er det greit, forsøker å la døra stå åpen, roer han seg - flott !

Hvis ikke lukker vi døra og gir ham en ny sjanse til å roe seg.

Tenker det går seg til jeg

Himmel og hav - selvsagt "går det seg til" - og løser det seg ikke på 1 uke, så er det jo bare å "prøve noen netter til" til bikkja er så gammel og giktisk, blind og døv at den ikke orker å bevege seg i det hele tatt... Det er det som er så fantastisk med bur"trening"!

Vel.. Nei, ikke for min del. Det har ikke noe med at jeg ikke liker å se en voksen hund knurre til en valp, er det fortjent, så vær så god. Med MIN voksne tispe ihvertfall, det er ikke til å stikke under en stol at det finnes "aggressive" eller "uberegnelige" voksne hunder, jeg vil ikke utsette min valp for disse.

Tror ikke noen er uenige med deg i det - forutsetningen er selvsagt at bikkjene valper omgås er någenlunde "normale" (selv om jeg lurer mer og mer på om majoriteten vet hva det vil si... hundeiere flest nå til dags synes å ha store vanskeligheter med å la bikkjer omgås bikkjer, og vet ikke hva som er innenfor "normalen", rett og slett, fordi de aldri får oppleve det i praksis...

Men jeg foretrekker å stå for oppdragelsen av hunden min selv, ergo så går jeg inn og styrer valpen FØR den voksne sier fra.. Jeg syns heller ikke at det er mine hunders jobb å oppdra valper som ikke tilhører oss..

Nei, vi lar ikke egne hunder oppdra andres valper, det er vi enige om. Dog mener jeg, fortsatt, at den beste forutsetningen for et vellykket flerhunderi er at hundene får være sammen og fungere sammen fra starten av - forutsatt, igjen at alle parter er riktig "skrudd sammen" i knollen i utgangspunktet.

I tillegg så eksisterer faktisk denne valpelisensen, samtlige av mine hunder har vært utrolig tålmodige med så små valper som Landy har - jeg ville blitt overrasket over en voksen hund som tar en 11 uker gammel valp hardt - siden vi snakker om "aggressivt eller uberegnnelig", mener jeg. Da er det greit å dempe en liten en som maser..

Igjen, enig - men så mener jeg altså at det er forskjell på "uberegnelig/aggressivt" og det å tydelig sette skapet på plass når valpen har overskredet lisensen sin.

Og ikke skjønner jeg hvordan hverken voksne hunder eller valper skal lære seg hva som er "normalen" hvis det nærmeste de kommer nærkontakt er å stikke snuta gjennom bursprinkler på soverommet...

Jeg har, på samme måte som Huldra beskriver her, fått uendelig mye "gratis" gjennom voksne, velfungerende hunders påvirkning av valper - og er overbevist om at jeg (og flokken forøvrig) ikke hadde hatt så stor glede i hverandre uten det.

[Lotta]

Æh, første avsnitt så er den "store" voksen, og i andre avsnitt så er det "liten aldersforskjell"...

Den store kan være "voksen" (eller ung voksen, gammel voksen, unghund, middelaldrende/i sin beste alder, hauggammal) whatever - jeg mener uansett at en 15 mnd gammel hund ikke kvalifiserer som "valp" selv om den ikke er MODEN.

"Liten aldersforskjell" - ja, dersom man anskaffer seg to valper på 8 uker med 13 måneders intervall så er det, i mitt hode, veldig liten aldersforskjell mellom dem, og normalt oppegående mennesker bør være forberedt på de ekstra utfordringene slike anskaffelser fører med seg (til forskjell f eks fra å anskaffe seg to valper med 4 års mellomrom...)

Vel, er det "liten aldersforskjell" bør eier som flokkleder ordne opp mener jeg, og ikke overlate noe av "ordninga" til unghunden... Og det ble vel ikke sagt av meg at det var det blotte valpeaktige nærværet som "plaget" den store asså...

Du er dessverre ikke alene om å mene at det å legge en 11 uker gammel valp i bur er "å ordne opp" - det er faktisk det denne diskusjonen handler om...