Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

1. fordi det var du som videreutviklet det til overbeskytting.

Goddag mann - økseskaft...

2.Jeg vet utmerket godt va å illustrere noe er. Om man ikke gjør ting temmelig klart her inne bli enkelte trangsynte og a-b-c blir til en hel bok.

Hvorfor måtte du da poengtere at du ikke har hundene i bur 24/7? Jeg brukte det for å illustrere et poeng som sagt, ikke at du har det. :icon_confused:

Og kjenner du meg virkelig så godt at du VET at jeg ikke oppdrar hundene mine, siden du foreslår at det er noe jeg bør gjøre???

Tja, hvorfor må du da ha hundene i bur om du har oppdratt dem? Hvis hundene vet at ledninger ikke skal bites på - hvorfor må du da beskytte dem fra det? Hvis hundene vet at man ikke gnager på stolene - hvorfor må du da beskytte dem fra å få fliser i halsen av å gjøre det? Hvis hundene vet at man ikke klatrer opp i vinduet - hvorfor må du da beskytte dem fra å falle ut derfra?

Edit:

Og premieeksempelet på at man ikke skjønner greia:

Godt poeng. Ganske merkelig at mine lever enda og ikke har daua av å ligge i bur. Godt at du ikke ser at ting blir satt på spissen her frøken Lotta...

Hundene dør ikke av å være utenfor buret heller - men de får bedre livskvalitet enn å være innesperret i en nettingkasse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Mener du virkelig at vi tvinger hundene inn i buret. Hva baserer du det på?

Og tror du hunden din går tur i huset når du ikke er hjemme fordi den synes det er så fryktelig og ligge i senga si?

Hva kaller du det da,når du lukker burdøra? Men dine åpner kanskje døra selv å spaserer ut når de måtte ønske?

Akkurat hva mine hunder gjør til enhver tid vet jeg ikke,jeg er jo ikke der når de er alene. Men jeg vet at de flytter seg,drikker,leker litt med lekene sine og kanskje tygger litt på dem og på blader jeg lar ligge å slenge. Jeg har nemlig unghund i hus,og han har tygd på litt av hvert,men jeg har ikke samvittighet til å sperre han inne av den grunn,og ihvertfall ikke når jeg vet hvor aktiv han er og at han liker å flytte på seg. Ingen av mine ligger pal på samme sted om natta heller faktisk. Du vet,hunder har ikke samme sovemønster som oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Goddag mann - økseskaft...

Hvorfor måtte du da poengtere at du ikke har hundene i bur 24/7? Jeg brukte det for å illustrere et poeng som sagt, ikke at du har det. :icon_confused:

Somsagt fordi abc blir til EN HEL BOK...

Tja, hvorfor må du da ha hundene i bur om du har oppdratt dem? Hvis hundene vet at ledninger ikke skal bites på - hvorfor må du da beskytte dem fra det? Hvis hundene vet at man ikke gnager på stolene - hvorfor må du da beskytte dem fra å få fliser i halsen av å gjøre det? Hvis hundene vet at man ikke klatrer opp i vinduet - hvorfor må du da beskytte dem fra å falle ut derfra?

Fordi vi har de siste 2 åra hatt valp i hus, og funnet ut at det er den beste løsningen for oss. Men om dine hunder føder ferdigtrente hunder så gjerne for meg.

Dere får diskutere til krampa tar dere. Nå er det god natt her i huset. Disse diskusjonene er jo til å bli gal av..

Kos dere...virkelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kaller du det da,når du lukker burdøra? Men dine åpner kanskje døra selv å spaserer ut når de måtte ønske?

Akkurat hva mine hunder gjør til enhver tid vet jeg ikke,jeg er jo ikke der når de er alene. Men jeg vet at de flytter seg,drikker,leker litt med lekene sine og kanskje tygger litt på dem og på blader jeg lar ligge å slenge. Jeg har nemlig unghund i hus,og han har tygd på litt av hvert,men jeg har ikke samvittighet til å sperre han inne av den grunn,og ihvertfall ikke når jeg vet hvor aktiv han er og at han liker å flytte på seg. Ingen av mine ligger pal på samme sted om natta heller faktisk. Du vet,hunder har ikke samme sovemønster som oss.

Hundene mne går selv til burene sine når det eer kveld og de vil sove. De ligger allerede inni buret sitt når jeg lukker døra til garden. Og det dine hunder gjør, gjør mine også. Men på et begrenset område...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi vi har de siste 2 åra hatt valp i hus, og funnet ut at det er den beste løsningen for oss. Men om dine hunder føder ferdigtrente hunder så gjerne for meg.

På ingen måte - jeg trener hundene mine selv jeg. Dvergschnauzer er vel ikke akkurat kjent for å komme med oppdragelse ferdig innlært.

Men det du egentlig bør fokusere på er hva som er best for hundene dine - ikke hva som nødvendigvis er best for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat hva lærer hun av å ligge i buret? Og hvordan skal hun lære det om hun alltid er innestengt der når hun er alene?

Hun lærer ingenting da, men jeg har henne der til jeg har satt mine grenser og hun har forstått. Hun ligger bare der om natten, og jeg har buret på soverommet vårt, slik at jeg kan ta henne ut hvis det er noe hun vil. (gjøre fra seg ol) skjønner ikke hva som er så utrolig galt med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun lærer ingenting da, men jeg har henne der til jeg har satt mine grenser og hun har forstått. Hun ligger bare der om natten, og jeg har buret på soverommet vårt, slik at jeg kan ta henne ut hvis det er noe hun vil. (gjøre fra seg ol) skjønner ikke hva som er så utrolig galt med det!

*Flir* Hvis man ikke skjønner det etter 113 sider så ser jeg for meg at det er vanskelig at det synker inn ja.

Men kanskje du skal prøve engang, å la henne være ute. Se hvordan det går :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ingen måte - jeg trener hundene mine selv jeg. Dvergschnauzer er vel ikke akkurat kjent for å komme med oppdragelse ferdig innlært.

Men det du egentlig bør fokusere på er hva som er best for hundene dine - ikke hva som nødvendigvis er best for deg.

Nå må dere gi dere. Om du mener det er best for hundene MINE å springe på selvstyr så er det for meg revnende likegyldig. Jeg vet hva som er best for mine hunder, ikke du eller andre her inne kan komme å fortelle meg noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Flir* Hvis man ikke skjønner det etter 113 sider så ser jeg for meg at det er vanskelig at det synker inn ja.

Men kanskje du skal prøve engang, å la henne være ute. Se hvordan det går :icon_confused:

hehe.. Hvor har jeg sagt at jeg bestandig her henne innelåst når hun er alene?? På dagtid er hun alene i leiligheten, men dette er noe jeg bare gjør når jeg ska et lite eren, da jeg vet at jeg kan komme hjem etter en kort tid. Jeg har til dags dato ikke stengt hun inne i bur på dagtid. Når jeg ska bort over en time ol. Så tar jeg henne med meg. :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 2257 innlegg, 113 sider lesestoff - ca halvparten prøver å forklare hvorfor man IKKE engang behøver å eie et bur hvis man har en normalt "skrudd sammen" hund..

Og du kan ikke finne ETT eneste argument som forklarer hva som er galt med det? At din hund skal tilbringe "bare" ca 3000 timer i buret sitt i løpet av ett år? At den skal tilbringe ca 5 år av sitt liv (hvis den blir 15 år gammel) innenfor burets fire vegger - hvis ditt burbruk fortsetter med "bare om natten"...

Dine argumenter har blitt forsøkt brukt igjen og igjen og igjen - også i denne diskusjonen.

Det er vel neppe noen vits å prøve å forklare det atter eng gang, antar jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Hvor har jeg sagt at jeg bestandig her henne innelåst når hun er alene?? På dagtid er hun alene i leiligheten, men dette er noe jeg bare gjør når jeg ska et lite eren, da jeg vet at jeg kan komme hjem etter en kort tid. Jeg har til dags dato ikke stengt hun inne i bur på dagtid. Når jeg ska bort over en time ol. Så tar jeg henne med meg. :icon_confused:

Ødelegger hun noe når hun er hjemme alene da? Hvis ikke - hvorfor må hun da ligge i bur om natten når hun likevel sover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 2257 innlegg, 113 sider lesestoff - ca halvparten prøver å forklare hvorfor man IKKE engang behøver å eie et bur hvis man har en normalt "skrudd sammen" hund..

Og du kan ikke finne ETT eneste argument som forklarer hva som er galt med det? At din hund skal tilbringe "bare" ca 3000 timer i buret sitt i løpet av ett år? At den skal tilbringe ca 5 år av sitt liv (hvis den blir 15 år gammel) innenfor burets fire vegger - hvis ditt burbruk fortsetter med "bare om natten"...

Dine argumenter har blitt forsøkt brukt igjen og igjen og igjen - også i denne diskusjonen.

Det er vel neppe noen vits å prøve å forklare det atter eng gang, antar jeg.

Susanne

Mitt argument er følgende:

Fordi mine hunder trives med det, de viser overhodet ingen form for missnøye og går selv dit når de ønsker ro.

DERFOR.

Så fortell meg heller hvorfor jeg skal bryte en rutine som vi alle trives med, og som fungerer godt.

Og fortell meg når og på hvilken måte hundene mine lider eller tar skade av det.

Eller forresten. Bare la vær. Det finnes ingen argumenter for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ødelegger hun noe når hun er hjemme alene da? Hvis ikke - hvorfor må hun da ligge i bur om natten når hun likevel sover?

Fordi hun er 10 UKER. Ligger hun løs, sier hun ikke ifra når hun må på do, men ligger hun i buret hører jeg når hun må ut, og da har jeg mulighet til å lufte henne. Synes rett og slett bære det er en grei måte å gjøre det på! Enkelt og greit! Har aldri fått en ulykkelig hund av den grun :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte bur til Jaily når hun var alene hjemme på dagtid som liten. (Fram til hun var ca 13 måneder) Hun hadde en lei tendens til å spise opp litt av hvert. Når jeg merket hun ble eldre på andre områder trappet jeg gradvis ned burbruken og nå er hun løs i huset til en hver tid. Eneste stedet hun er i bur nå er i bilen av sikkerhetsmessige årsaker.

Fordi hun er 10 MÅNDER. Ligger hun løs, sier hun ikke ifra når hun må på do, men ligger hun i buret hører jeg når hun må ut, og da har jeg mulighet til å lufte henne. Synes rett og slett bære det er en grei måte å gjøre det på! Enkelt og greit! Har aldri fått en ulykkelig hund av den grun :icon_confused:

10 måneder? Har du forsøkt å ha henne utenfor buret om natta? For å se hva som skjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 måneder? Har du forsøkt å ha henne utenfor buret om natta? For å se hva som skjer?

Selvfølgelig har jeg det. Hun blir veldig urolig og går rundt å piper og syter. Når jeg bynte med bur slo hun seg til ro. Nå sier hun bare ifra når det er noe. Og hun går faktisk i buret uten at jeg ber henne om det. Det er noen hunder som liker å ha sin private trygge plass. Jeg har en av de. :icon_confused:

Skreiv feil. Hun er 10 UKER.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi hun er 10 MÅNDER. Ligger hun løs, sier hun ikke ifra når hun må på do, men ligger hun i buret hører jeg når hun må ut, og da har jeg mulighet til å lufte henne. Synes rett og slett bære det er en grei måte å gjøre det på! Enkelt og greit! Har aldri fått en ulykkelig hund av den grun :icon_confused:

Så du har hun i bur fordi det er så enkelt å greit? Alvorlig talt, hvis hun hadde fått velge hadde døren på det buret vært åpen. Du har påtatt deg et ansvar av en hund, og kan ikke tenke på hva som er best for deg selv da..

Da må du tenke på hav soim er bets for hunden..

Hvor er hunden når du er på jobb, i butikken og andre steder hun ikke kan være med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du har hun i bur fordi det er så enkelt å greit? Alvorlig talt, hvis hun hadde fått velge hadde døren på det buret vært åpen. Du har påtatt deg et ansvar av en hund, og kan ikke tenke på hva som er best for deg selv da..

Da må du tenke på hav soim er bets for hunden..

Hvor er hunden når du er på jobb, i butikken og andre steder hun ikke kan være med?

Jeg har henne i bur fordi hun trives der. Hun klarer ikke å roe seg ned når hun ikke får ligge der.(har henne KUN der om natta!) Jeg skaffet meg hund i ferien slik at jeg kunne venne henne til å være alene i leiligheten når jeg bynner å jobbe. Har tatt meg over 2 månder ferie kunn for å slippe å ha henne i bur om dagene når jeg er på jobb. Da har jeg virkelig tenkt på hva som er best for hunden. Jeg har ingen planer om å ha henne i bur om dagene når jeg er på jobb. Derfor har jeg fått hund når jeg har god tid til å venne den til ting. Sakte men sikkert!

Ok! Da syns jeg ikke det var like ille...

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner nemlig at jeg blir rasende på enkelte av innskriverne i en tråd som nå er stengt på anmodning av trådstarter - ergo tenkte jeg at man kanskje kan starte en tråd å diskutere bur på generelt grunnlag.

Jepp, jeg ble rasende - rasende fordi kritikerne i nevnte tråd går ganske langt mot det å kalle burbrukere dyremisshandlere - og det gjør de helt uten hemninger, helt uten å noen gang har hilst på hunder, folk eller andre.... det bare er sånn fordi de er motstandere av bruk av bur...

Jeg er burbruker, og tilhenger av burbruk - dvs. jeg er tilhenger av at en hund har en fast plass å sove på - den trenger ikke rote rundt i hele huset og den kan like godt lære fra første stund at når det er natta så er det natta. Det tar gjennomsnittlig to dager før nye individer er inne i rutinene - og etter en uke så søker de til burene for å slappe av også utenom nattestid.

Jovisst har det hendt at det både tisses og bæsjes i burene - og joda - det hender de er dårlig i magen også sånn at det er skikkelig ekkelt - mulig de har forsøkt å si ifra også - men jeg har ikke burene på soverommet - ergo så kan det bli vanskelig. Uhell skjer, men det virker ikke som om firfotingene anser det som noe stort traume på noen måte - de er like glad i buret sitt igjen når det er vasket og klargjort etter uhellet... Faktum er at etter en lang dag så kan de ikke komme fort nok inn i burene sine for natten.

Alle unntatt en av våre hunder ELSKER å sove i bilen - står bilen åpen når vi kommer fra skogen enten morgen eller kveld så er det alltid to eller fire som spretter inn i bilen og finner seg ett bur - deilig - når vi kjører på tur ligger tre av dem velta på rygg med beina oppetter burkanten og snorker - virker ikke direkte missfornøyde - er vi på langtur sover alle unntatt en i bilen og det er ikke en lyd - det spises og snorkes over en lav sko... Den ene som da ikke vil være i bilen har ett litt sykelig avhengighetsforhold til mor sånn at han synes det er katastrofe å måtte sove noe annet sted enn mor - han har ingenting imot bur, men trenger ikke å være i bur - han vet nemlig at man sover om natten - og sove - det er deilig det bare mor er der.

Nå har vi tre stykker vi da som ikke sover i bur, to som sover i kennelen - dvs. de ligger i store bur ikke ulikt bur som hunder har på kennel - der sover de grunnet ombygging av huset - tre er på soverommet uten bur - blant annet en mikrobehund som foreløpig har sluppet bur fordi hun synes det er ok å ligge rolig i sengen (når man er sååååå liten så er det plass i sengen) - hun er imidlertid burtrent og må vi så kan hun puttes i bur hvor hun sover som en stein uten så mye som en lyd ... for nattesøvnens del burde hun nok sove i bur permanent til hun er husrein for slik det er i dag må man opp klokken fire for da våkner beistet... sover hun i bur så er hun stille til syv. Jeg kommer tilbake til sistemann i heimen nedi her...

Vel - det er min påstand at mine hunder ikke lider fordi de sover i bur (i alle fall noen av dem og alle har på ett eller annet tidspunkt gjort det) - ingen er krøplinger, ingen er redd bur, ingen protesterer mot å legge seg i bur og de velger også selv å gå i burene å legge seg utenom natterstid.

Jeg kan ikke fatte at folk som ikke har truffet mine hunder, eller sett mitt hundehold kan komme på ideen å si at mine hunder lider fordi de er i bur.. Men forsøk gjerne - for jeg tror ingenting på at hunder som ikke er i bur er lykkeligere liksom.... hvordan måler man lykke hos hund?

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til sistnevnte - hva i all verden gjør dere innbitte burmotstandere den dagen en av hundene deres skader f.eks. ett korsbånd og blir pålagt TOTAL ro og såvidt lufting i bånd tre ganger for dagen? Altså - ro til den grad at hunden skal bevege seg MINST mulig .... nå vet jo ikke jeg hvorvidt dere har hunder som i det hele tatt har aktivitetsbehov - ei heller hvorvidt dere har flere hunder - men tro meg - TOTAL ro når det gjelder en ung hund av aktiv rase og man ellers har huset fullt av firbente som mer enn gjerne leker ..... hvordan løser dere sånne ting? Binder den fast? Å stenge den på ett eget rom er jo ikke noe alternativ for da kan den bevege seg uten at du kan kontrollere at det skjer rolig - å ha den sammen med de øvrige hundene er vel heller ikke noe tema med mindre man har en rase som er totalt bevisstløs hele tiden...

Vel - vi har en sånn setting her nå vi - hvor veterinæren til og med spurte om jeg hadde bur sånn at hun kunne holdes dønn i ro... og jeg er dødsglad for at mine hunder er vant til bur, for stakkars stakkars stakkars den hund som ikke er vant til bur og som plutselig MÅ være i bur pga. skade - DET må være traumatisk det...

Du sier at hunden trenger fast plass å ligge på - hva med en hundeseng eller eventuelt et pledd du legger på en plass den får ligge? En hund som må ha tak over hodet for å sove godt/føle seg trygg er ingen trygg hund. En trygg hund kan som oftest sove alle plasser, la seg bli tråkket over når man går over den osv.

Selv om det bare tar hunden et par dager til å vende seg til buret så må du jo tvinge den inn der på et vis, eller lokke den inn og smelle igjen døren etterpå.

Hunder forstår fort når det er natta, lysene slukkes, roen senker seg. Dem skal ikke måtte ha bur for å slappe av om natta.

Bur i bil og i hjem kan ikke helt sammenlignes, for de fleste hunder liker å være med eieren sin, altså ikke bli forlatt hjemme. Burbruk i bil er både for hunden og eieren sin sikkerhet, og det var i hovedsak derfor burene ble laget. Det har etterpå bare blitt en trend for å avlaste hundeeieren.

Hundene blir puttet i bur fordi dem ikke skal ødelegge ting, fordi dem skal roe seg, når dem straffes for noe de gjør galt osv. Som ei jeg kjenner ville sagt "hva i all verden skal man med hund om man bare skal bure den inne hele tiden???"

En hund som har lært å roe seg uten bur kan fint klare seg selv om den brekker et bein eller på andre måter må holdes i ro. Mener du virkelig at en hund som skal holdes i ro skal måtte bo i buret i flere dager/uker i strekk??? Hundedressur er en fin ting, krever litt mer enn å stappe hunden i bur så klart, men faktisk verdt det likevel!

Begge våre hunder går fritt i hele huset vårt. Jeg forstår folk som ikke vil ha hunden på f.eks soverommet sitt, men det kan man også lære en hund. Faktisk er ganske mange hunder veldig lettlærte og forstår regler om man bare gidder å jobbe litt med den.

Jeg vet også av oppdrettere av Bernersennen hund som har 6-15 hunder av denne store rasen og som går fritt i hjemmet der de bor. Hunder skal være en del av familien. Avler man opp hunder som til en hver tid skal bo i bur så avler man for profitt og penger etter min mening!

Burbruk kan ikke forsvares spør du meg, det er kun til eierens fordel, absolutt ikke hunden når det gjelder burbruk i hjemmet!

Jeg blir helt sånn herre :):icon_confused::twisted::):) av å tenke på hunde eiere som stapper hundene sine i bur for å slippe ekstra arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Når jeg leser alle disse "gode" argumentene for å stappe bikkja i bur, så kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvordan mine hunder har overlevd alle disse årene uten å være i bur... :twisted:

Når jeg leser hvor skadet og traumatiserte hunder i bur må bli, så fatter jeg ikke at det har blitt normale bikkjer av (stort sett) alle mine heller :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv bruker vi bur når vi ikke er hjemme fordi hun er destruktiv.. Jeg har ikke lyst til å komme hjem til ødelagte møbler og inventar, men jeg er mer redd for at hun kan skade seg ved å tygge på diverse saker.. Men nå som vi har flyttet skal vi prøve å la henne være i gangen alene for så å utvide området når hun blir litt eldre. Men Alaskan Huskyer har det med å ødelegge når de kjeder seg.. Så vi tar ingen sjanser akkurat nå..

hehe - De minst destruktive hundene jeg har hatt, var alaska huskyene. De kjeda seg neppe stort de, da (det er en uting å generalisere - jeg hadde AH i huset i nesten 13 år jeg, uten å ha bruk for bur).

Selvfølgelig har jeg det. Hun blir veldig urolig og går rundt å piper og syter. Når jeg bynte med bur slo hun seg til ro. Nå sier hun bare ifra når det er noe. Og hun går faktisk i buret uten at jeg ber henne om det. Det er noen hunder som liker å ha sin private trygge plass. Jeg har en av de.:icon_confused:

Merkelig at en 10 uker gammel valp er litt ukomfortabel med å plutselig måtte sove alene - det slo deg ikke at hun piper fordi hun savner noen å sove inntil? Du veit, sånn som den gjør når den bor sammen søsken og mamma?

Når jeg leser alle disse "gode" argumentene for å stappe bikkja i bur, så kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvordan mine hunder har overlevd alle disse årene uten å være i bur... :)

Vel, det er forskjell på hunder, Siri, og noen er helt klart mer destruktive enn andre. Norris f.eks har vært i bur i en periode fordi hun åt på madrassene jeg sov på, liksom.. Så jeg kan til dels forstå akkurat det argumentet - jeg har bare litt problemer med å forstå hvorfor en ødleggesesperiode skal føre til livstidsdom :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at en 10 uker gammel valp er litt ukomfortabel med å plutselig måtte sove alene - det slo deg ikke at hun piper fordi hun savner noen å sove inntil? Du veit, sånn som den gjør når den bor sammen søsken og mamma?

Hun sover ikke alene. Jeg har buret på soverommet mitt. Det står så nært senga at jeg kan strekke ut handen å nå henne. Da er hun virkelig ikke alene. Å når hun roer seg når hun får ligge der isteden for løs på soverommet, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal fjerne det hun føler som tryggt??! Hun har bestandig sovet på soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...