Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Hvis de går inn der når de er trette må hun jo nesten ha døren åpen til buret..?

Og det mener ihvertfall jeg at er greit, da kan det jo ikke regnes som et bur (på en måte). Da er det jo akkurat som de sengene (som ihvertfall finnes til små hunder) med tak. Jeg har dessverre måttet lukke døren på buret til jenta mi når vi har vært borte de to siste middagene. Rett og slett fordi hun ikke fikk roet seg ned med så masse mennesker og bikkjer som holdt henne igang. Og muligheten for å valpesikre noen områder (uten menneskelig/hundelig trafikk) var ikke mulig. Men så sov hun jo i de periodene. Men her hjemme går hun løs hele tiden da, tisser hun eller noe på gulvet er det jo ikke verre en at jeg tørker opp etter henne, og så har jeg valpesikret alt (tror jeg da), bortsett fra stuen.. men da følger jeg bare med på henne.

Men jeg er kjempeglad at jeg ikke har hatt henne i lukket bur, for de siste dagene som jeg har tilbrakt hos mamma og pappa.. har hun ligget på en diger hundebamse som jeg har lagt på gulvet, eller rett ned på gulvet. Jeg tror hun har sovet et par timer (frivillig) i buret de siste dagene. Men jeg har det bare framme sånn at hun skal forstå at det ikke er noe farlig sånn at når vi drar ut med bilen så skal hun forbinde det med å sove (sånn at hun kan slappe av i bilen). Helst skulle jeg jo bare hatt henne på setet ved siden av, men sikkerheten kommer først.

Joda, jeg er enig med deg :P Og det er ikke koselig å levne hunden i bur, men må man så må man. Nå har vi skaffet oss et hude romm som rommer nesten hele kjelleren.Og når vi ikke har dem på hunderommet om natten, så sover de i min lille seng sammens med meg. Hundene går uansett frivillig inn i buret, og går ut akkurat når det passer dem.

De er også ute nesten hele dagen, så de liker å komme hjem å slappe av i "hulen" sin. Kan si eneste gangen der døren faktisk er lukket er når de sitter i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Og en hund er ikke en rev - bortsett fra at de minner fælt på en rev på en pelsfarm av og til, da.

Dog har reven større bur....

Susanne

Det var kanskje dumt av meg og bruke at alle har sine rev som et eksempel. De er ikke i familie på noen måter, men det jeg ville fram til var plasser der de liker å sove, slappe av osv.

Og alle har sine måter å gjøre ting på. Dere som er i mot bur bør respektere vår måte å bruke burene på. Dere får det til å høres så forferdelig ut, men det er ikke det egentlig.

Hundene har sin egen plass der de kan ligge, og i de fleste tilfeller blir det aldri lukket heller, om ikke det er høyst nødvenig. Og som jeg leser her så bruker de fleste buret på samme måte som jeg.

Likens som dere har en hundeseng, bruker et hjørne av sofaen eller ett teppe på gulvet der hunden slapper av så har vi en kasse.

Nå syntes jeg at dere som er negativ med bur bruk burde se litt på måten vi bruker buret på, og ikke på måten dere vill ha det.

Joda, det skulle vært regler på hvor store burene skulle vært etter størrelsen på hundene.

Men vi som bruker buret respekterer fremdeles dere som ikke bruker buret i det hele tatt. Fint for dere om dere syntes det fungerer best. Jeg syntes i allefall buret fungerer best for meg og hundene mine.

Sånn er det bare, og sånn blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og alle har sine måter å gjøre ting på. Dere som er i mot bur bør respektere vår måte å bruke burene på. Dere får det til å høres så forferdelig ut, men det er ikke det egentlig.

Hundene har sin egen plass der de kan ligge, og i de fleste tilfeller blir det aldri lukket heller, om ikke det er høyst nødvenig. Og som jeg leser her så bruker de fleste buret på samme måte som jeg.

Ehm, nei? Det er jo ikke burbruk med åpen dør vi diskuterer her overhodet. I denne tråden er det veldig mange som bruker bur med lukket dør (for igjen, det er det vi diskuterer her) om natten, når de dusjer, når de er på jobb eller skal en tur til butikken. Noen bruker bare om natten, noen bruker bare på dagtid, noen gjør begge deler. Det er den typen burbruk vi diskuterer her, så nei, det er langt ifra de fleste her som bruker bur på samme måte som deg. Hadde det vært det hadde vi ikke klart å lage 100 sider med diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Dere må respektere"... Ja, et godt argument - funker det like bra mot andre argumenter?

Ja, de som bruker Labb synes også at dette bør være argumentet som stopper alle andre.

Hva med de som bruker pigghalsbånd, strøm for å fjerne bjeffing, "sammerullet avis", trykke nesen ned i avføringen hvis de gjør ifra seg inne, holdes nede på rygg til de underkaster seg for hvert minste lille valpe"miss", osv..

Ting som ALLE fungerer helt utmerket for de som vet hva de gjør (i alle fall tror det), og som bruker det på hund etter hund, etter hund, uten å se det minste varige mèn på noen av sine hunder.

OG diskusjonen her, som så mange prøver å si, går ikke på det å bruke bur i visse situasjoner, en sjelden gang, som sikkerhet i bilen, etc. Men hver dag, daglig, regelmessig, jevnlig - og det der DET misbruket som faktisk gjør at man kommer opp et timeforbruk som tilsvarer større deler av hele hundens liv. Og DET synes endel av oss er fryktelig trist for hundene rundt om i landet.

Og SÆRLIG siden det brukes bare "fordi'atte" - "noen sa at..." - "jeg gidder ikke å gjøre annet..", osv. Og folk begynner å planlegge bruken av buret før valpen er i hus, den får ingen sjanse engang til å vise at buret er fullstendig bortkastet.

Jeg har nå vet et par tilfeller hatt 8 (!) valper i 7,5 ukers alder løse i hele leiligheten min - hva er ødelagt? Ikke noe som DE har gnagd på i alle fall (men siden de dro i en ledning falt mitt kamera ned og "døde" - men det var urørt av valpetenner!). Bærsj litt overalt? Ja, jøss, og emorme mengder av det også! Men gulvet tåler da sånt.

Papir, duk, ting dratt utover hele? Ja, dessverre. Men heldigvis har de hatt så myyyye å gjøre at de har tydeligvis ikke greid å konsentrere seg om å tygge istykker enkeltting.

Også måååå man ha bur til sin ene lille pyttevalp fordi det er så livsfarlig for den å være valp i huset den bor i?

Ja - helt klart at man må ha bur til en valp - hvis man ikke ønsker å bli "brydd" med å ha valp!

Og nei - 8 (6, 4 eller 2) valper behøver IKKE å være frittflyende i hele leiligheten hele tiden, og det kommer heller ikke mine å være nå som skal jeg ha igjen 2 el. 3 smågutter til litt utpå nyåret.

Men forskjellen på å sette de i en valpebinge på 3-4 kv.meter kontra i hvert sitt bur på en halv kv.meter er for meg ganske åpenbar. (Men ja jøss - det hadde kanskje vært myyyye greiere for meg å stappe dem inn i hvert sitt bur)

Men det å ha valp er ikke bare om å gjøre det enklest for seg selv, eller finne hva man kan gjøre for å slippe å se at det finnes en valp i nærheten. Hvis DET er målet skal man selvsagt ikke ha noen valp i det hele tatt.

At endels iver på å forsvare alles rett til å "gjøre som de vil" er viktigere enn å se an "problemet" før man setter inn mottiltak gjør meg bare trist.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i motsetning til hunder, har faktisk rever regler om hvor store burene skal være...

Men strengt tatt så bor reven i bur 24/7 da... Så å sammenligne med revefarmer blir for dumt.

Ellers er det en diskusjon som ikke passer inn i denne tråden, men søk etter innslaget om pelsoppdrett fra Dokument2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som gleder med med denne diskusjonen er å se at noen faktisk kommer på bedre tanker, for målet må vel UANSETT være et burfritt hundehold? I min verden er det helt rivruskandes galt å i det hele tatt forsvare 14 timers burbruk, det er ikke bra PUNKTUM! Om man er i en svært spesiell situasjon hvor det er nødvendig, så må jo målet være og komme seg ut av denne situasjonen i stede?

Om vi skulle putta vår tollergutt i bur fra han var liten så er jeg ganske sikker på at han ville vært en svært stressa pelsdott. Vi har trent masse på bare å være rolig, og hva for vi igjen for det? Jo en avbalansert unggutt som i julen var med opp til svigers og deres familie med unger og det hele, altså noe han ikke er vant til i det hele tatt. Heldigvis har vi på grunn av treningen en hund som faller til ro uten at jeg må stappe han inn i en "koselig kasse/hule" whatever.

Altså! Målet må være et hundehold med så lite bur som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er riktig av meg å svare i denne tråden men jeg skriver noe alikvel. Turbo er min første hund som de fleste her vet, og bur det var liksom en "naturlig del" av hundehold trodde jeg. Så burtrening var det fra dag en, joda gikk jo fint dette frem til han ble en 6 mnd og plutselig virkelig HATET buret, han bendte opp dørene på stålburene og reiv istykker tøyburene. Men dum som jeg var prøvde jeg på nytt og på nytt og joda jeg klarte å få dette til å bli ett trygt sted for Turbo og han gikk hit uansett hva egentlig, var han sliten gikk han hit, skulle han unngå noe gikk han hit osv. Men dette har nå resultert i at han har problemer med å roe seg hvis det er ett bur i nærheten. Ta f.eks hos en venninne av meg med dalmatiner. Denne dalmatineren lå i buret (med åpen dør) og Turbo hadde puta si ved siden av som han kunne ligge på, men neida han stod å klaget helt til dalmisen forflyttet seg ut av buret og Turbo fikk plassen, dette gjentok seg hver gang Turbo ikke fikk plass i buret. Jeg mener at når jeg har brukt buret i så mange situasjoner har dette gjort at Turbo ikke har lært seg å slappe av og ligge stille på en pute eller lignende, og det synes jeg er en skikkelig uting. Jeg mener personlig at mye av grunnen til at folk har hunder i bur er at de ikke klarer å stole på hundene sine, det er jeg iallefall ikke redd for å innrømme at er min grunn. Jeg var redd for at Turbo skulle finne på noe galt, redd for at han skulle tisse på gulvet når han var valp, redd for at han skulle gå i møblene når jeg ikke så han osv. Med en gang jeg ikke kunne ha han med meg eller holde øye med han ble han puttet i buret. Så for å si det sånn, nå er alle tøybur kastet og stålburet godt plassert i kjelleren. Turbo har nå puta si som han ligger på når han vil slappe av og om natta og forhåpentligvis blir han bedre til å roe seg uten bur på f.eks besøk og utstillinger når han ikke lengre er "avhengig" av buret.

Hvis dette ble usaklig får en moderator bare slette det ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er riktig av meg å svare i denne tråden men jeg skriver noe alikvel. Turbo er min første hund som de fleste her vet, og bur det var liksom en "naturlig del" av hundehold trodde jeg. Så burtrening var det fra dag en, joda gikk jo fint dette frem til han ble en 6 mnd og plutselig virkelig HATET buret, han bendte opp dørene på stålburene og reiv istykker tøyburene. Men dum som jeg var prøvde jeg på nytt og på nytt og joda jeg klarte å få dette til å bli ett trygt sted for Turbo og han gikk hit uansett hva egentlig, var han sliten gikk han hit, skulle han unngå noe gikk han hit osv. Men dette har nå resultert i at han har problemer med å roe seg hvis det er ett bur i nærheten. Ta f.eks hos en venninne av meg med dalmatiner. Denne dalmatineren lå i buret (med åpen dør) og Turbo hadde puta si ved siden av som han kunne ligge på, men neida han stod å klaget helt til dalmisen forflyttet seg ut av buret og Turbo fikk plassen, dette gjentok seg hver gang Turbo ikke fikk plass i buret. Jeg mener at når jeg har brukt buret i så mange situasjoner har dette gjort at Turbo ikke har lært seg å slappe av og ligge stille på en pute eller lignende, og det synes jeg er en skikkelig uting. Jeg mener personlig at mye av grunnen til at folk har hunder i bur er at de ikke klarer å stole på hundene sine, det er jeg iallefall ikke redd for å innrømme at er min grunn. Jeg var redd for at Turbo skulle finne på noe galt, redd for at han skulle tisse på gulvet når han var valp, redd for at han skulle gå i møblene når jeg ikke så han osv. Med en gang jeg ikke kunne ha han med meg eller holde øye med han ble han puttet i buret. Så for å si det sånn, nå er alle tøybur kastet og stålburet godt plassert i kjelleren. Turbo har nå puta si som han ligger på når han vil slappe av og om natta og forhåpentligvis blir han bedre til å roe seg uten bur på f.eks besøk og utstillinger når han ikke lengre er "avhengig" av buret.

Hvis dette ble usaklig får en moderator bare slette det ;P

Synes dette var et veldig viktig innslag i bur-debatten jeg..... mange av de som seriøst mener at en hund trenger en "trygg" hule burde i allefall få noe å tenke på ! Det vil si, nok en ting å tenke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere hardcore burmotstandere at DERE var den direkte årsaken til at på 100 sider sluttet én person å bruke bur? Dere tror ikke den personen hadde fri vilje til å selv resonere og tenke seg fram til det? Og med tanke på at det faktisk har vært en diskusjon over 100 sider, så er det en svært liten prosent av burbrukere som faktisk HAR sluttet å bruke bur? Men jaja, motivasjon finner man vel i alt :P

Jeg hadde en klar plan for burbruken, og den har jeg fulgt. Ikke fordi SusanneL har valper som ikke har behov for å spise alt i huset og at jeg dermed skiftet mening og ikke fordi Turbos bikkje slo seg vrang ved 6 mnd og jeg synes synd på alle hunder i bur av den grunn (??).

Labbis: Hvem bruker bur på bikkja når de dusjer da? Kan du quote det? Kan du vise meg deres argumenter? Ikke noe ironi/sarkasme her, jeg er bare oppriktig interessert.

Og det bildet er jo bare ett av mange av dyret? Hun hadde vært hjemme i 1 dag på det bildet og hadde enda ikke begynt å sove i favorittstillingen sin, nemlig denne : http://i31.photobucket.com/albums/c377/Als...is/028a4c36.jpg

Og til alle dere som sier at bikkja ville vært nervevrak / nervøs / ikke liker å være i bur. Selvfølgelig ville man ikke brukt bur på ei bikkje som ikke taklet det?!

For vår del ville det endt med omplassering om jeg ikke brukte bur i valpetida, og takke meg til at det faktisk fungerte for oss, og jeg har drømmebikkja som bruker 4-6 timer i bur med lukket bur på hverdager. (Dette er en forkortet versjon jeg kunne utbrodert, forklart, underbygd og konkretisert, men det gidder jeg ikke. Faktasetning, take it as it is).

Dere snakker hele tiden om at debatten er om folk som har bikkja i bur i 10 timer + i løpet av et døgn, de som putter bikkja i bur hver gang de skal gjøre noe selv..... Hvorfor blir dere kvalm av oss som bruker buret på andre måter? Vi som er nærmere et burløst liv, enn et burbrukende liv? Grunnen til at jeg diskuterer her er fordi jeg synes folk har alt for lett til å hoppe på "Jeg blir helt frastøtt"-skuta og dømme alle som bruker bur under ett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere snakker hele tiden om at debatten er om folk som har bikkja i bur i 10 timer + i løpet av et døgn, de som putter bikkja i bur hver gang de skal gjøre noe selv..... Hvorfor blir dere kvalm av oss som bruker buret på andre måter? Vi som er nærmere et burløst liv, enn et burbrukende liv? Grunnen til at jeg diskuterer her er fordi jeg synes folk har alt for lett til å hoppe på "Jeg blir helt frastøtt"-skuta og dømme alle som bruker bur under ett.

Fryktelig irriterende og nesten like provoserende at om man sier at man bruker bur får man 14-timers tiraden. De aller fleste argumentene mot bur går på 14 t i bur, late eiere som ikke skulle hatt hund osv osv.

Veeeldig enten/eller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere hardcore burmotstandere at DERE var den direkte årsaken til at på 100 sider sluttet én person å bruke bur? Ha! Der tok dere feil! Vi er fortsatt mange som putter hundene våre i bur daglig! Så nå kan dere ha det så godt mens dere prøver å kjempe for et sunnere hundehold!

Jaja, godt å vite at vi aldri kommer til å gi oss :P

Det var det jeg fikk ut av det første avsnittet ditt. Hva ellers var det du ville fram til?

For vår del ville det endt med omplassering om jeg ikke brukte bur i valpetida

Hvis det er sant, hvis du virkelig mener det, så må jeg bare si rett ut at du ikke egner deg til å ha hund/valp! Det du sier er jo i såfall at noen andre hadde klart å løse det dere ikke klarte? Har du i det hele tatt prøvd å ha henne utenfor buret mens du har vært borte? Hva skjedde isåfall? Har du prøvd å trene på å være alene uten å ødelegge ting? Og hvis du har prøvd alt, uten å lykkes, har du forhørt deg med en atferdsspesialist?

Nei, så mye arbeid kan man vel ikke forvente at man skal legge i en rebelsk valp!? fram med buret!

Hvorfor blir dere kvalm av oss som bruker buret på andre måter? Vi som er nærmere et burløst liv, enn et burbrukende liv? Grunnen til at jeg diskuterer her er fordi jeg synes folk har alt for lett til å hoppe på "Jeg blir helt frastøtt"-skuta og dømme alle som bruker bur under ett.

...og jeg har drømmebikkja som bruker 4-6 timer i bur med lukket bur på hverdager.

Kaller du 4-6 TIMER HVER ENESTE DAG et nærmere burløst liv? det blir 25 timer i uken det, 100 timer i måneden, 1200 timer i løpet av et år. Og det er bare hvis man regner med hverdagene! Du har ikke behov for bur i helgene, altså? Da har vel kanskje Luna heller ikke behov for å ødelegge ting i helgene?

Og at du bruker ordet "drømmebikkja" på en hund som må ligge i bur såpass mange timer i løpet av en dag, uke, år, sier vel sitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere hardcore burmotstandere at DERE var den direkte årsaken til at på 100 sider sluttet én person å bruke bur?

Nå er det vel litt flere enn bare en som har sluttet å bruke bur på den tiden denne diskusjonen har gått. Personen hadde sikkert helt fri vilje, klarte å resonere seg frem til dette helt på egenhånd, med bittelitt hjelp fra andre som satte det i perspektiv for personen, og personen klarte å TENKE helt selv.

Ha! Der tok dere feil! Vi er fortsatt mange som putter hundene våre i bur daglig! Så nå kan dere ha det så godt mens dere prøver å kjempe for et sunnere hundehold!

Jaja, godt å vite at vi aldri kommer til å gi oss :P

Høres ut som om du er stolt av å bruke bur? Det er jo riktig fint Wretch...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig irriterende og nesten like provoserende at om man sier at man bruker bur får man 14-timers tiraden. De aller fleste argumentene mot bur går på 14 t i bur, late eiere som ikke skulle hatt hund osv osv.

Veeeldig enten/eller...

Hørt uttrykket å feie for egen dør? Dere "hardcore burforkjempere" er ikke akkurat bedre når det kommer til å skjære alle under samme kam..

Og om vi tar litt hardt i innimellom så er uansett formålet vårt med den diskusjonen her et burfritt og sunt hundehold. Hva er egentlig galt med det? Burde ikke det være målet deres også, selv om det kan bety timesvis med trening, kontra timesvis i bur?

Så hva er egentlig formålet deres med denne diskusjonen? Forsvare deres egen inkompetanse/latskap? (Unnskyld ordbruket, men hva skal man ellers kalle det, når man MÅ ty til bur som en del av hverdagen for at dagene skal gå rundt(?))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om du er stolt av å bruke bur? Det er jo riktig fint Wretch...

Innlegget til "Wretch" der, var det jeg som skrev.. Eller jeg redigerte på det hun skrev tidligere i tråden, fordi det var slik jeg oppfattet 'budskapet' hennes. Kanskje jeg må fikse på det slik at det ikke oppstår masse misforståelser her?

Men du har jo så rett, det høres ut som hun er stolt av å bruke bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis: Hvem bruker bur på bikkja når de dusjer da? Kan du quote det? Kan du vise meg deres argumenter? Ikke noe ironi/sarkasme her, jeg er bare oppriktig interessert.

Og det bildet er jo bare ett av mange av dyret? Hun hadde vært hjemme i 1 dag på det bildet og hadde enda ikke begynt å sove i favorittstillingen sin, nemlig denne : http://i31.photobucket.com/albums/c377/Als...is/028a4c36.jpg

Det er bare ett av mange bilder av henne ja, men det viser jo bare at hun ligger like naturlig som de fleste andre hunder - noe de ikke har mulighet til i det buret. Aussien min sover ofte som en ball, krøller seg sammen og legger halen over hodet og tar minimal plass. Det hadde ikke gitt meg grunn til å kjøpe et bur som var så lite at hun ikke kan strekke seg ut i allslags stillinger - bare fordi favorittstillingen hennes tar mindre plass.

Tinka-Tequila brukte bur på sin valp når hun dusjet og hun var sikkert ikke den eneste.

Døren står alltid åpen inn til buret unntatt om natten, når jeg har måttet raskt på butikken (bor på et kjøpesenter så turen er ikke lang) eller når jeg dusjer

Og jeg tror tråden har fått mange til å slutte å bruke bur og fått enda flere til å ikke bruke bur ved alle anledninger.

Jeg syns 4-6 timer er altfor mye hver dag, og at noen bruker bur enda mer rettferdiggjør ikke noen ting.

Her diskuteres det ikke bare bruk som går over 10 + timer hver dag. Jeg diskuterer hvert fall all burbruk som må inngå i det daglige hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg fikk ut av det første avsnittet ditt. Hva ellers var det du ville fram til?

Tusen takk for at du vrir på ting slik at andre debattdeltakere tror jeg faktisk har sagt det. Hva ville du ellers fram til? Kommentere noe jeg aldri har sagt?

Hvis det er sant, hvis du virkelig mener det, så må jeg bare si rett ut at du ikke egner deg til å ha hund/valp! Det du sier er jo i såfall at noen andre hadde klart å løse det dere ikke klarte? Har du i det hele tatt prøvd å ha henne utenfor buret mens du har vært borte? Hva skjedde isåfall? Har du prøvd å trene på å være alene uten å ødelegge ting? Og hvis du har prøvd alt, uten å lykkes, har du forhørt deg med en atferdsspesialist?

Dette leser jeg som "blablablablablaallalalalallala bessevisser bessevisser lalalalalala".

Sorry.

Hele "du egner deg ikke" er så latterlig å skrive på nett at det er like teit som å skrive en personlighetsbeskrivelse over nett eller tro på horoskop. La meg lære deg en veldig god lærdom om livet: det du leser på nett er kun én del av flere milliarder. Folk forenkler. Kroppsspråk og tidligere erfaringer teller ikke lenger. Hva om jeg har hatt hund før, vet du det? Jeg har hatt atferdsspesialist tilstede, som faktisk bekreftet for meg at bikkja er overoral. Det gjør meg ingen ting, men man må jo ta enkelte forhåndsregler slik at den ikke skader seg og sitt.

Sorry at drømmebikkja mi ikke er drømmebikkja di. Fint for oss at folk er forskjellige, og jeg faktisk er ****** glad i dotten.

Labbis: det du skriver gir meg ingen ting. Har jeg kjøpt et lite bur med vilje fordi jeg visste noe? Skal du også begynne å kommentere noe som du har laget i hodet ditt?

Dere høres like enestående ut der dere driver med misjoneringen deres ang. bur. Rene helgener som ikke bruker bur.

Og ingen burhelgener har enda kommentert det jeg og Landy kommenterte, alle over en kam. Dere har kun laget noe nytt som ingen av oss har skrevet, og vært nedlatende rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis: det du skriver gir meg ingen ting. Har jeg kjøpt et lite bur med vilje fordi jeg visste noe? Skal du også begynne å kommentere noe som du har laget i hodet ditt?

Hva har jeg lagt i hodet mitt? Det er fakta at hunden din ikke kan ligge slik den vil i det buret du bruker. Vi har det samme buret selv så jeg kan se det med egne øyne.

Dere høres like enestående ut der dere driver med misjoneringen deres ang. bur. Rene helgener som ikke bruker bur.

Og ingen burhelgener har enda kommentert det jeg og Landy kommenterte, alle over en kam. Dere har kun laget noe nytt som ingen av oss har skrevet, og vært nedlatende rundt det.

Man trenger ikke være helgen for å ikke bruke bur, selv om du kanskje tror det. Det fantes en tid før bur og hund hang sammen nemlig.

Hva er det du og Landy har kommentert? At burmotstandere drar alle over samme kam? I så fall har jeg svart på det, jeg.

Her diskuteres det ikke bare bruk som går over 10 + timer hver dag. Jeg diskuterer hvert fall all burbruk som må inngå i det daglige hundehold.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, men jeg tar meg ikke like seriøst som enkelte her. Jeg er særdeles lite følelsesmessig involvert i diskusjonen på noen som helst måte :P

Og unnskyld, men folk har vært like usaklig når de omformulerer det man skriver.

.....la oss bare innse at dere er der borte, jeg og noen andre ligger i ei vifte på andre siden, noen vil ikke identifiseres med andre, noen er slik og noen er slik.

Sånn vil det alltid være med disse hundene, man skal jo gjerne ha rett selv og gjøre det absolutt beste for bikkja si. Derfor vil vi aldri bli enige uansett. Så lenge vi ikke kan sette oss ned med kvitteringa på atferdskonsult, med bikkjene foran oss, så lenge vi ikke kan byttelåne hunder og så lenge vi ikke kan se hverandre i øya så vil vi iallefall når det kommer til MEG ikke komme oss noe lengre enn vi er i dag.

Bikkja mi vil nok være helt lukket-burdør-fri om et par måneder, men jeg vil uansett føle/synes/få en ekkel feeling av at dere er særdeles generaliserende, men samtidig alt for opphengt i enkelte ting. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du vrir på ting slik at andre debattdeltakere tror jeg faktisk har sagt det. Hva ville du ellers fram til? Kommentere noe jeg aldri har sagt?

Jeg var rimelig kjapt ute og forklarte Margrete at det var jeg som redigerte innlegget ditt, så ikke kom med den. Det jeg gjorde var bare en måte å få fram hvor tåpelig jeg synes det første avsnittet ditt var, og at du like gjerne kunne skrevet det jeg skrev.

Dette leser jeg som "blablablablablaallalalalallala bessevisser bessevisser lalalalalala".

Sorry.

Hvis det er det du leser hver gang noen skriver noe du ikke liker å høre, så er det ikke rart at du ikke tar til deg noe av det som blir sagt av så mange mennesker her inne. Virker som du unngår alle spørsmålene du ikke har et godt svar på, i stedet for å si det som det er. Ordet 'lettvint' ser ut til å gå igjen i den diskusjonen her.. :P

Hele "du egner deg ikke" er så latterlig å skrive på nett at det er like teit som å skrive en personlighetsbeskrivelse over nett eller tro på horoskop. La meg lære deg en veldig god lærdom om livet: det du leser på nett er kun én del av flere milliarder. Folk forenkler. Kroppsspråk og tidligere erfaringer teller ikke lenger. Hva om jeg har hatt hund før, vet du det? Jeg har hatt atferdsspesialist tilstede, som faktisk bekreftet for meg at bikkja er overoral. Det gjør meg ingen ting, men man må jo ta enkelte forhåndsregler slik at den ikke skader seg og sitt.

Jeg er fullt klar over det, men når du skriver at du hadde vært nødt til å omplassere hunden din hadde det ikke vært for den geniale oppfinnelsen bur, så kan man jo begynne å lure. Hvorfor har du ikke nevnt tidligere at du har hatt atferdsspesialist tilstede som mente at bur var den eneste løsningen? Og hvem skulle du omplassert henne til? Noen som ikke er redd for møblene sine?

Sorry at drømmebikkja mi ikke er drømmebikkja di. Fint for oss at folk er forskjellige, og jeg faktisk er ****** glad i dotten.

Selvfølgelig er du glad i hunden din, og selvfølgelig er hun verdens beste ifølge deg, sånn er det jo for de aller fleste hundeeiere uansett hvilke problemer man måtte ha. Men det virker som du har nådd målet ditt, selv om hun fortsatt må være 4-6 timer i bur hver eneste dag, og det er det jeg stusser over.

Men hvis du skal fortsette å diskutere på denne måten, så melder jeg meg ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, men jeg tar meg ikke like seriøst som enkelte her. Jeg er særdeles lite følelsesmessig involvert i diskusjonen på noen som helst måte :P

Bare fordi du ikke tar deg selv seriøst, så går det ann å være litt seriøs når man absolutt må delta i diskusjoner som dette eller?

Og unnskyld, men folk har vært like usaklig når de omformulerer det man skriver.

Ja, når man gang på gang prøver å forklare noe på en ordentlig måte, men hele tiden blir møtt med usakligheter, så går man til slutt ned på det nivået, i håp om at det kanskje går ann å gjøre seg forstått på DEN måten.

Selvsagt henger folk seg opp, og blir følelsesmessig involvert, i diskusjonen når det er snakk om hundens beste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullt klar over det, men når du skriver at du hadde vært nødt til å omplassere hunden din hadde det ikke vært for den geniale oppfinnelsen bur, så kan man jo begynne å lure. Hvorfor har du ikke nevnt tidligere at du har hatt atferdsspesialist tilstede som mente at bur var den eneste løsningen? Og hvem skulle du omplassert henne til? Noen som ikke er redd for møblene sine?

Men se der ser du jo!

Hvem skulle jeg omplassert a til? Hvorfor skulle vi gått igjennom den smerta? Når det egentlig bare var et lite filleproblem? Jeg tør faktisk si at vi måtte omplassert bikkja, til tross for at det aldri var et tema i "virkeligheten". Takket være familie og en ****** super oppdretter kom vi oss igjennom det, og vi har brukt buret som et hjelpemiddel. Du kjenner sikkert godt til "hvis bikkja gjør det en gang, så kan den det for alltid". En hund kan stå foran ei trapp og ikke tørre å gå ned, men når den først har gått ned én gang, så kan den det for alltid. Slik var det (og er det enda) med bikkja mi. Hadde hun sett muligheten til å gnage på gulvet en gang, så så hun det for likt å gjøre det hundre ganger til. Da var problemets fundament satt grundig ned i bakken. Via buret fikk jeg stoppet slike "grensekryssinger" i nattens mulm og mørke, samtidig som jeg selv overlevde tiden helsemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...