Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Edit2: Gangen det er snakk om her er ikke den tidligere nevnte på 1 kvm, det er deler av den åpne gang/stue/kjøkken løsningen, som er delt av med kompostgrind. Problemet med å ha Bridie der når hun er alene, er at da hopper hun over grinda :D

Hehe.. ja, når vi satte opp grinden her ville sambo ha den høyt nok så Cesar IKKE hoppet over. Selvom han er en JRT så måtte jeg le litt av sambo. Hunden blir max 30 cm i mankehøyde så jeg tviler på at han hopper over en trappegrind, men man skal aldri si aldri..hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Ang oppussing er jeg enig med Huldra her... Vi hadde valp på 10 uker mens huset stod på hodet med nytt tak innvendig osv. Hu gikk da løs hele tiden, eller lå på fanget mitt og sov mens gubben og kamerat spikret tak med spikerpistol over hodet på oss. Aldri noe problem. :D

Edit: Men ja... Når vi malte vegger på stua og kjøkkenet, så stengte jeg Bridie i gangen MENS vi malte, fordi hu kunne være truende til å smake på maling, duppe kattene i malinga eller whatever. Men det var KUN mens vi malte, ikke før eller etterpå :rolleyes2:

Edit2: Gangen det er snakk om her er ikke den tidligere nevnte på 1 kvm, det er deler av den åpne gang/stue/kjøkken løsningen, som er delt av med kompostgrind. Problemet med å ha Bridie der når hun er alene, er at da hopper hun over grinda :D

*Ser for meg PsychoLynx og PsychoMan male 1 kvm gang, og selvsagt må Bridie få være med og ikke være utestengt fra flokken* :whistle: Litt trangt kanskje? :lol: Eller hva med å pusse opp buret til Bridie? Trengs det ikke litt ny fresh farge inni der? :lol:

Vi har malt endel ganger, både før og etter dette husprosjektet, men da har hundene stort sett alltid fått være med. De smaker heldigvis ikke på maling (eller whitespirit), og faktisk er det kun èn hund som har blitt litt "misfarget" etterpå.. :rolleyes: Vel, og så var det Tulla som tråkket i en av mine malings-søleflekker da, sånn at gulvet fikk fine blå prikker.. :lol:

Jeg var egentlig veldig glad for at vi lagde hus da vi gjorde; Tulla var jo ikke så gammel, men fikk oppleve kjempemye rart som hun aldri ville fått opplevd ellers. Stikksag og driller = masse rare lyder. Grensesetting i form av at vi selvsagt til tider måtte fortelle henne at der og der fikk hun ikke gå = lære seg å høre på hva vi sier, og hun lærte seg å slappe av selv om det skjedde mye rart rundt henne. Aynïs oppdretter holdt også på å pusse opp hus mens Aynï var valp, og jeg er kjempeglad for at valpene fikk høre spikerpistol, elektrisk sag og drill mens de var i valpekassen. Alt dette i tillegg til alle andre normale huslyder. Kanskje er det noen som tror det er behov for å skjerme hunden/valpen mer enn det som er nødvendig? Kanskje har hunden/valpen bare godt av å få oppleve litt, lære seg å "bare være" selv om huset står på hodet og driller durer? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har malt endel ganger, både før og etter dette husprosjektet, men da har hundene stort sett alltid fått være med. De smaker heldigvis ikke på maling (eller whitespirit), og faktisk er det kun èn hund som har blitt litt "misfarget" etterpå.. :rolleyes: Vel, og så var det Tulla som tråkket i en av mine malings-søleflekker da, sånn at gulvet fikk fine blå prikker.. :D

Hi hi, malte stua med 5 mnd gammel valp i huset - skulle sett stua (og gangen) etter at krapylet jaktet ned malingsrullen, drepte den og filleristet den gjennom hele huset.... Var på en måte ikke bare bikkja som var misfarget :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har så vanskelig for å svelge det at folk putter valper i bur. Valpen min tisser og bæsjer på gulvet, gnager på møbler, herjer med katta, river istykker papirer/ det han kommer over og raser rundt på gulvet med ett eller annet i munnen.

Er den beste valpen i verden! Jeg har aldri sveipet innom tanken på å stappe ham i et bur. Synes jeg leken går for langt og er lei av herjingen, gir jeg beskjed til valpen istedenfor. Det at han gjør ifra seg inne er bare slurv fra min side og han skal da ikke lide for det!

Han sover i et åpent bur om natta. Hvorfor ikke en hundeseng? Jo, fordi om jeg skal ha ham på hundeutstilling, liker jeg at han har en kjent plass han kan slappe av, og som han forbinder med det å være rolig (når han skal sove) Om natta krøller seg sammen på et pledd som ligger på utsiden av buret, på gulvet, for så å legge seg inni buret når han selv vil. Er et tøy-utstillingsbur med nettingdør som jeg har krøllet opp og festet øverst på bursiden. Er nettingsvinduer på langsidene som jeg også kan krølle opp sånne klaffer på, men de har jeg lukket slik at han har en mørk plass å legge seg.

Putting av valper i bur er tull, tøys og latskap. Har man ikke tid eller ork til å ta konsekvensene av livlige valper, burde man ikke da velge en hund som er forbi det "værste" valpestadiet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldige dere var med oppussingen da Huldra. Valpen fikk springe løs her ute da jeg malte hundehus i sommer og den blemerksnodig rød kan du si. Springe fritt på mange mål var ikke interresant men å smelle inn i veggen på hundehuset det var gøy det hihi. Og det var så klar det hundehuset som jeg drev på og malte. Ikke det andre. Så det hender da at det er greit å putte hunden i buret når man pusser opp. Men har selv pusset opp med hund løs og brukt buret til å legge ting på og det har da ikke vært noe problem i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Ser for meg PsychoLynx og PsychoMan male 1 kvm gang, og selvsagt må Bridie få være med og ikke være utestengt fra flokken* :D Litt trangt kanskje? :rolleyes2: Eller hva med å pusse opp buret til Bridie? Trengs det ikke litt ny fresh farge inni der? :D

hehehe, ja du syns du ser det ja :whistle:

Nei, grunnen til at Bridie stakkar ble stengt vekk er at hu ikke eier kontroll på labber osv. Så jeg så fint for meg labber i maling, på vegger, på oss osv. Og for å slippe spor overalt ble hu stengt på andre siden av en grind :lol:

Brukte forøvrig grind på Buffy EN gang også jeg... En gang hu hadde stjelt 2 kg med frolic. Tenkte at hun fikk stå på kjøkken/gang i leiligheta da, siden det var vegg til vegg teppe på stue. Stengte av mellom stue og kjøkken og reiste bort... Kom hjem noe senere, Buffy møtte meg i gangen, men oppførte seg noe rart. Jeg tittet kjapt over gulv på gang og kjøkken og pustet lettet ut. Før jeg kjente en merkeliglukt.

Da hadde Buffy hoppet over grinda, ut på stua, driti en DIIIIIIGER ruke med frolic-løa-mage-dritt (den dekket nok 30x50 cm) og hoppet fint tilbake på kjøkkenet til jeg kom hjem... :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi "drasset" ikke med oss bur på campingtur, vi brukte BILburet. Dette var snakk om en valp på 4 mnd, etter å ha vært med oss hele dagen var det greit at valpen fikk sove i fred.

På "vår" del av campingplassen var det rolig. Derfor lå han i buret mens vi var sammen med resten av reisefølget noen timer om kvelden. Han sov og vi grillet. I den delen av plassen det var felles grilling var det alt annet en rolig. Med vellvillige campingnaboer som holdt et øye med ham, de fortalte at han var helt rolig, lekte litt med leka han hadde i buret og sov.

Dette grusomme holdt på i 6 dager. Om natta lå han løs i campingvogna sammen med oss.

Der ser vi bare at vi har helt forskjellige tankegang i forhold til det å ordne seg med en valp. Jeg ville heller tatt ham med, latt ham sove på fanget og brukt denne strålende anledningen til å miljøtrene ham til at det går fint an å sove selv om det er bråk rundt. Et annet alternativ er å la ham være løs i campingvognen, eller at man byttet på å passe valpen på den rolige plassen. Eller at de snille naboene lot ham ligge på sin rolige plass. Bra trening for hunden det også.

Poenget er vel ikke at valpen din tar noe varig skade så lenge han ikke fant det skremmende i buret. Poenget er at hvis man har bur som alternativ til helt normale situasjoner som dette, som garantert kommer til å dukke opp, ja, da sitter jo hunden mange flere timer i bur gjennom livet. Så ender det opp med at man hver gang man skal pusse opp, eller møbler settes sammen, eller gjester komme etc drar frem dette "praktiske" buret. Mens vi andre velger andre ting som gir hunden mer bevegelighet. At *din hund* personlig aldri mer vil se innsiden av et bur igjen, er ikke det viktige i debatten, fordi denne debatten handler ikke om: "Jasså, min hund har en gang sittet i et bur, synes du jeg er en dyremishandler da?!" Det er en prinsipiell debatt om burbruk. Eller *burde* være det. Nå er det vel egentlig endt opp mest i lidelseshistorier om hvordan det er umulig å unngå bur, til sure innlegg om at det er aldri nødvendig å bruke bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ser vi bare at vi har helt forskjellige tankegang i forhold til det å ordne seg med en valp. Jeg ville heller tatt ham med, latt ham sove på fanget og brukt denne strålende anledningen til å miljøtrene ham til at det går fint an å sove selv om det er bråk rundt. Et annet alternativ er å la ham være løs i campingvognen, eller at man byttet på å passe valpen på den rolige plassen. Eller at de snille naboene lot ham ligge på sin rolige plass. Bra trening for hunden det også.

Poenget er vel ikke at valpen din tar noe varig skade så lenge han ikke fant det skremmende i buret. Poenget er at hvis man har bur som alternativ til helt normale situasjoner som dette, som garantert kommer til å dukke opp, ja, da sitter jo hunden mange flere timer i bur gjennom livet. Så ender det opp med at man hver gang man skal pusse opp, eller møbler settes sammen, eller gjester komme etc drar frem dette "praktiske" buret. Mens vi andre velger andre ting som gir hunden mer bevegelighet. At *din hund* personlig aldri mer vil se innsiden av et bur igjen, er ikke det viktige i debatten, fordi denne debatten handler ikke om: "Jasså, min hund har en gang sittet i et bur, synes du jeg er en dyremishandler da?!" Det er en prinsipiell debatt om burbruk. Eller *burde* være det. Nå er det vel egentlig endt opp mest i lidelseshistorier om hvordan det er umulig å unngå bur, til sure innlegg om at det er aldri nødvendig å bruke bur.

Så om man velger buret i DEN ene situasjonen som Landy forteller om, så gjør det automatisk til at man velger buret i alle andre sammenhenger også?

Er ikke det LITT VEL svart/hvitt? Kanskje du skal lete frem grånyansene, eller finnes de ikke i din verden?

Edit: Hovedårsaken til at Toiwo den dagen ble satt i buret ved campingvogna var vel at det var usikkert om Toiwo kunne ha kennel-hoste, siden han hadde vært i nærheten (noen meter unna) en annen hund med kennelhoste tidligere, og avgitt et par hark. Og der vi andre satt var blandt annet min hund, og det var mange flere hunder som passerte der enn ved vogna til Toiwo... Det viste seg jo derimot at Toiwo var frisk som en fisk, så senere i uka var han med der vi andre var.

Og jeg vet jo at Toiwo asolutt ikke blir puttet i bur ved hver minste anledning, han blir heller bundet der vi sitter og får være med på alt som skjer, feks når vi er på LR-treff sammen :whistle:

Så det overrasker meg stadig at folk er så forutinntatte her. bruker man bur EN gang, så MÅ man bruke det alltid.. Tydeligvis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om man velger buret i DEN ene situasjonen som Landy forteller om, så gjør det automatisk til at man velger buret i alle andre sammenhenger også?

Er ikke det LITT VEL svart/hvitt? Kanskje du skal lete frem grånyansene, eller finnes de ikke i din verden?

Som jeg vel nevnte et par ganger i innlegget til Landy: Jeg har *NULL* interesse for Landys campingferier, bur, valp og ellers vaner, *BORTSETT* fra å eventuelt prøve å trekke noen større sammenhenger. Derfor brukte jeg eksempelet hennes, for å vise at man tenker annerledes om hvordan man takler en fullstendig dagligdags hendelse som grilling en sommerdag hvis man bruker et buralternativ, eller hvis man ikke gjør det. Jeg prøvde videre å gjøre det klart, i en nærmest revolusjonerende slutning, at hvis man bruker bur som et alternativ i hverdagen (f.eks ved grilling på camping) så vil hunden sitte langt mer i et bur i løpet av livet, enn hvis man kun bruker bur i bilen. Det kan godt hende du har en fetter på Toten, PsychoLynx, som kun brukte buret i en situasjon i hele hundens liv, men det gjør ikke argumentet mitt ugyldig. Det er en selvfølge at man velger buret lettere i hverdagen når buret er et alternativ. I de fleste situasjoner hvor folk bruker bur kan buret enkelt erstattes av en annen løsning som er bedre for hunden. Har du buret stående i stuen, er det enklere å skyfle en tomåneders valp inn i det når du trekker frem støvsugeren, enn hvis du ikke har det. Eller når seksåringen i huset trekker med seg ti klassekamerater hjem.

Ergo mener jeg ikke at Landy, eller andre som henne, kommer til å bruke buret nå hver bidige dag i hundens karrige liv. Men skal jeg gjette, kommer hun til å bruke det mer enn jeg. Det var poenget mitt, og det har som sagt ingenting med Landy og hunden hennes å gjøre. Jeg står fast på at bur er et nødvendig onde i bilen, og eventuelt enkelte ekstreme situasjoner. Ekstreme situasjoner innebærer ikke valper som gnager på antikvitetstolen din. Og det heter ikke burtrening hvis burtrening pågår 6 timer om dagen 5 dager i uken, da heter det burbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en selvfølge at man velger buret lettere i hverdagen når buret er et alternativ. I de fleste situasjoner hvor folk bruker bur kan buret enkelt erstattes av en annen løsning som er bedre for hunden. Har du buret stående i stuen, er det enklere å skyfle en tomåneders valp inn i det når du trekker frem støvsugeren, enn hvis du ikke har det. Eller når seksåringen i huset trekker med seg ti klassekamerater hjem.

ER det virkelig det, eller er det noe du mener og noe DU hadde valgt OM du brukte bur?

Her stod buret til Bridie på stua en stund, fordi jeg sku trene henne på å la være å gneldre når det kom folk osv... For meg ble det enklere å la det være.

Og om bikkja var i veien for meg ellers, så puttet jeg henne aldri inn der. Jeg ba hu flytte seg. Det tok 3 uker før jeg rydda vekk buret, da hadde hu vært der inne EN gang, i 2 minutter...

Så det jeg mener å si er at ikke ALLE gjør som du antyder. Folk er forskjellige. Innse det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ER det virkelig det, eller er det noe du mener og noe DU hadde valgt OM du brukte bur?

Her stod buret til Bridie på stua en stund, fordi jeg sku trene henne på å la være å gneldre når det kom folk osv... For meg ble det enklere å la det være.

Og om bikkja var i veien for meg ellers, så puttet jeg henne aldri inn der. Jeg ba hu flytte seg. Det tok 3 uker før jeg rydda vekk buret, da hadde hu vært der inne EN gang, i 2 minutter...

Så det jeg mener å si er at ikke ALLE gjør som du antyder. Folk er forskjellige. Innse det.

Ja, men det er jo strålende. Det vil si at du aldri noensinne har brukt bur på hundene dine bortsett fra den ene gangen i tre uker som du brukte for å trene bort gneldring..? og det brukte du to minutter på? One of a kind, du!

Jeg oppfattet hva du prøvde å si. Det stemmer det, ikke alle gjør jeg som jeg antyder. Men at det store flertall gjør det, er jeg rimelig sikker på. Vi kan godt ta bort deg og Landy, og alle du kjenner som du liker, sånn for å slippe krangel. Hvis du bruker bur som alternativ, sitter hunden din mer i bur enn hvis du ikke gjør det. Folk er nemlig skremmende like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tydelig at dette er svart, eller hvitt <_< så dere ihugga burmotstandere mener da tydeligvis at mine hunder har det vondt, fordi jeg av ren latskap putter dem i bur av og til for å få ro etc????? stakars , de er ute hele dagen, enten på tur, eller i store gårder. får morgentur, sover i sengen, er på lang kveldstur, blir trent nesten daglig, er med nesten over alt, er så godt som aldri alene hjemme :rolleyes: ja huff og huff så vondt de har det :whistle: logisk . NOT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tydelig at dette er svart, eller hvitt <_< så dere ihugga burmotstandere mener da tydeligvis at mine hunder har det vondt, fordi jeg av ren latskap putter dem i bur av og til for å få ro etc????? stakars , de er ute hele dagen, enten på tur, eller i store gårder. får morgentur, sover i sengen, er på lang kveldstur, blir trent nesten daglig, er med nesten over alt, er så godt som aldri alene hjemme :rolleyes: ja huff og huff så vondt de har det :whistle: logisk . NOT

Jeg er ikke sikker på om denne er stilet til meg? Men hvis den er det, er du den tredje debattanten på et par sider som har insiunert at jeg lever i en svart-hvit verden uten gråtoner. Mener dere virkelig at fordi man har tatt et standpunkt om en bestemt sak, så eier man ikke sans for nyanser? Gjelder dette alle saker, eller bare denne spesielle?

I denne tråden, hvis du er redd for å støte noen, bør du være en som ikke bruker bur, men som synes det er greit at andre gjør det, men kanskje ikke *alt for mye* (men vær ubestemmelig på hva som er for mye, eller skru opp tallet til 22 timer i døgnet så alle kan enes). Dessverre greier jeg ikke å synes at det er greit med den utstrakte burbruken vi finner blant hundeeiere i Norge i dag.

Jeg aner vel ikke noe hva slags livskvalitet dine hunder har? Men det er jo trist hvis de er ute og jobber nesten hele dagen, at de er så urolige at de må settes i bur for at du skal slappe av? Jeg synes ikke man skal bruke bur for at hundene skal ligge rolig i en time. Hunder bør ha lært å være nogenlunde rolige innendørs, eller i hvert fall på kommando. Hvis det er hunder som er urolige av natur, eller som har problemer i forhold til å være avslappet en time eller to i løpet av dagen, ville jeg trent ganske intenst på det. Tror jeg.

Edit: Det er uklart hvem innlegget ditt er stilet til. Men hvis det er til meg, vil jeg gjerne ha kilder på at jeg skriver at en hund uten burskrekk, som ellers blir behandlet ypperlig, har det *vondt* hvis den stenges i bur en time om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke sikker på om denne er stilet til meg? Men hvis den er det, er du den tredje debattanten på et par sider som har insiunert at jeg lever i en svart-hvit verden uten gråtoner. Mener dere virkelig at fordi man har tatt et standpunkt om en bestemt sak, så eier man ikke sans for nyanser? Gjelder dette alle saker, eller bare denne spesielle?

I denne tråden, hvis du er redd for å støte noen, bør du være en som ikke bruker bur, men som synes det er greit at andre gjør det, men kanskje ikke *alt for mye* (men vær ubestemmelig på hva som er for mye, eller skru opp tallet til 22 timer i døgnet så alle kan enes). Dessverre greier jeg ikke å synes at det er greit med den utstrakte burbruken vi finner blant hundeeiere i Norge i dag.

Jeg aner vel ikke noe hva slags livskvalitet dine hunder har? Men det er jo trist hvis de er ute og jobber nesten hele dagen, at de er så urolige at de må settes i bur for at du skal slappe av? Jeg synes ikke man skal bruke bur for at hundene skal ligge rolig i en time. Hunder bør ha lært å være nogenlunde rolige innendørs, eller i hvert fall på kommando. Hvis det er hunder som er urolige av natur, eller som har problemer i forhold til å være avslappet en time eller to i løpet av dagen, ville jeg trent ganske intenst på det. Tror jeg.

Edit: Det er uklart hvem innlegget ditt er stilet til. Men hvis det er til meg, vil jeg gjerne ha kilder på at jeg skriver at en hund uten burskrekk, som ellers blir behandlet ypperlig, har det *vondt* hvis den stenges i bur en time om dagen.

var ikke til deg, men til burmotstandere generelt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var ikke til deg, men til burmotstandere generelt

Ok. Men mener du at når har et bestemt standpunkt i en sak, har man mistet evnen til å se nyansene? Jeg personlig har ikke noe problem med å se "nyanser" burdebatten. Men for å komme frem til et standpunkt i de fleste saker, så veier man opp nyansene, og ender med en eller annen form for konklusjon. Hensynet til disse nyansene har jeg gjort i avveiningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Men mener du at når har et bestemt standpunkt i en sak, har man mistet evnen til å se nyansene? Jeg personlig har ikke noe problem med å se "nyanser" burdebatten. Men for å komme frem til et standpunkt i de fleste saker, så veier man opp nyansene, og ender med en eller annen form for konklusjon. Hensynet til disse nyansene har jeg gjort i avveiningen.

Tar meg den frihet å svare. Ja, du har mistet evnen til å se nyansene. Jo, du har problemer med å se nyanser i en burdebatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar meg den frihet å svare. Ja, du har mistet evnen til å se nyansene. Jo, du har problemer med å se nyanser i en burdebatt.

Øhhh, man har ikke nødvendigvis problemer med å se "nyanser" fordi om man ikke mener at gråsonene er viktige nok til å skifte standpunkt for...

Jeg personlig gir en lang goddag i nyansene - og mener at folk som bruker bur til valper (gjerne schäfereiere som en gang i forrige årtusen eiden en hund som ødela ting, f eks), til bikkjer med "separasjonsangst", til hunder som "kanskje tisser på parketten eller herper blomsterpotta", til hunder som bjeffer i vinduet når naboen går forbi, eller folk som generelt har så dårlige nerver at de ikke får sove hvis de vet at hunden har mer enn 0,9 kvm å bevege seg på om natta, ikke burde hatt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar meg den frihet å svare. Ja, du har mistet evnen til å se nyansene. Jo, du har problemer med å se nyanser i en burdebatt.

Der tar du feil. Jeg har ikke problemer med å se at i enkelte tilfeller ville det vært særs mye enklere å ha et bur. Men jeg synes ikke "enkelt" er god nok grunn for å la hunder sitte i bur. For til syvende og sist så er det vel for det meste derfor man begrenser plassen til en hund så drastisk? At det er enkelt for eieren?

Vil det si at en som er nei til eu - eller ja til eu har mistet alle former for nyanser i debatten?

Hvis du sier at utroskap aldri er greit - eller at utroskap er ok - har du ingen sans for gråtoner?

Stemmer du et bestemt parti er det umulig å prate med deg, for du ser alt i sort-hvitt?

Hvis du et øyeblikk greier å trekke deg ut av det personlige aspektet - at du synes jeg er en ufyselig debattant - kan du jo spørre deg selvom du virkelig mener at hvis man har tatt et standpunkt er man ute av stand til å høre hva andre mener. Poenget er at man veier argumenter og følger de som er mest vektige. At bikkja kanskje har kennelhoste, at man er redd den skal ligge i sofaen, at den kan spise spikre fordi du pusser opp et rom i huset, er mindre vektige for meg enn at det er drøyt å begrense plassen til en hund til en kvadratmeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for bur bruk i moderate, fornuftig bruk...

Min tuppa har eget rom med bur på som hun sover i, da kan hun velge mellom kurv eller bur..

I bilen har hun bur- da jeg kjører med andre.. Har også prøvd å ha hund i sele, men hvordan løser dere dette:

Hunden i sikkerhetsele, hunden tråkker på releaseknappen, hunden plutslig løs i bilen- dette har alle mine hunder gjort, derfor tør jeg ikke bruke det..

Ellers har jeg sett og vet om utrolig mye uvettig burbruk- men det finnes gylne middelveier overalt her i livet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med fornuftig bur bruk. Her brukes bur om natten når valpen akkurat har flyttet inn og sover på soverommet, på utstilling, i bilen og når vi en sjelden gang har med hunden på besøk hos venner/fam som ikke liker hund. Ellers er buret med åpen dør hundens favoritt sovested.

Lurer virkelig på hva hardnakkede bur motstandere gjør med hundene på utstilling? Et solid bilbur er også langt sikrere enn bilseler for hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh, man har ikke nødvendigvis problemer med å se "nyanser" fordi om man ikke mener at gråsonene er viktige nok til å skifte standpunkt for...

Jeg personlig gir en lang goddag i nyansene - og mener at folk som bruker bur til valper (gjerne schäfereiere som en gang i forrige årtusen eiden en hund som ødela ting, f eks), til bikkjer med "separasjonsangst", til hunder som "kanskje tisser på parketten eller herper blomsterpotta", til hunder som bjeffer i vinduet når naboen går forbi, eller folk som generelt har så dårlige nerver at de ikke får sove hvis de vet at hunden har mer enn 0,9 kvm å bevege seg på om natta, ikke burde hatt hund.

Utenom i bilen har jeg brukt bur 8 ganger på Toiwo. Om kvelden de 6 dagene vi var på camping samt 2 ganger på off-road kjøring. Og han var 3-4 mnd.

Siden vi driter i nyansene burde jeg naturligvis ikke hatt hund. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bilen har hun bur- da jeg kjører med andre.. Har også prøvd å ha hund i sele, men hvordan løser dere dette:

Hunden i sikkerhetsele, hunden tråkker på releaseknappen, hunden plutslig løs i bilen- dette har alle mine hunder gjort, derfor tør jeg ikke bruke det..

Dette har jeg lurt på også, men det er vel en helt annen diskusjon... Brukte sele på Buffy da vi hadde "leiebil", men hun var løs etter få kilometer uansett. Og kjedelig å stoppe hver 5te kilometer på tur fra Sandessjøen til Fredrikstad... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tydelig at dette er svart, eller hvitt <_< så dere ihugga burmotstandere mener da tydeligvis at mine hunder har det vondt, fordi jeg av ren latskap putter dem i bur av og til for å få ro etc????? stakars , de er ute hele dagen, enten på tur, eller i store gårder. får morgentur, sover i sengen, er på lang kveldstur, blir trent nesten daglig, er med nesten over alt, er så godt som aldri alene hjemme :rolleyes: ja huff og huff så vondt de har det :x logisk . NOT

Hvis bikkjene dine blir så godt tatt vare på, får tilstrekkelig mosjon, får stimuli og være med på ting du gjør - hvorfor er de da så slitsomme (uoppdragne/utilpass/masete) at de må være i bur når DU skal ha ro?

Jeg ser ikke noe problem med fornuftig bur bruk. Her brukes bur om natten når valpen akkurat har flyttet inn og sover på soverommet, på utstilling, i bilen og når vi en sjelden gang har med hunden på besøk hos venner/fam som ikke liker hund. Ellers er buret med åpen dør hundens favoritt sovested.

Lurer virkelig på hva hardnakkede bur motstandere gjør med hundene på utstilling? Et solid bilbur er også langt sikrere enn bilseler for hund.

Kanskje du skulle forsøke å lese hva vi ihuga burmotstandere har sagt noen hundre ganger bare i denne tråden om akkurat det før du stiller sånne spørsmål?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skulle forsøke å lese hva vi ihuga burmotstandere har sagt noen hundre ganger bare i denne tråden om akkurat det før du stiller sånne spørsmål?

Trivelig! Om du bruker bur så kan du ikke være hardnakket burmotstander. Harnakkede burmotstandere bruker jo aldri bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom i bilen har jeg brukt bur 8 ganger på Toiwo. Om kvelden de 6 dagene vi var på camping samt 2 ganger på off-road kjøring. Og han var 3-4 mnd.

Siden vi driter i nyansene burde jeg naturligvis ikke hatt hund. :x

Har jeg sagt at du burde levere tilbake bikkja eller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...