Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg planlegger det fordi jeg har hatt god erfaring med det, og jeg ønsker å ha hunden i bur i mange situasjoner, og dermed er det naturlig for meg å skal"lære" hunden å ligge i et bur, derfor gjør jeg det når hunden er valp fordi det passer seg slik og er et naturlig tidspunkt.

Slik ser jeg på det, uavhening i hvor mye folk skal kverrulere på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Hvorfor vil du gå mot et burfritt hundehold dersom det er såååå greit og uproblematisk å ha hunden i bur da ? Selv om du ikke har dårlig samvittighet for at Bridie har bodd i bur om natta ? Kan det være at det finnes et snev av dårlig samvittighet likevel kanskje - spesielt siden du stadig vekk ynder å trekke frem hvor lite dårlig samvittighet du har hatt mht å ha Bridie i bur ? Noe må det jo være som får deg til å mene at du søker mot et burfritt hundehold...

Så enkelt og greit at jeg ikke syns de største burene man får tak i er særlig pene å ha stående på stua, i tilegg til at jeg ikke føler at vi har plass til det... Og fordi jeg tror Bridie kunne blitt mer frustrert i buret på stua når kattene herjet rundt, enn om hu får lov til å være med dem å herje litt før hun roer seg. Så siden hun da oppfører seg forholdsvis greit resten av natta, (og jeg er flink til å rydde vekk spisende ting før vi legger oss) så setter jeg heller vekk bur (og får mindre rot på stua), og lar dyret gå løst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sånnt ubegrunnet møl som jeg NESTEN blir frustrert av bak pc'n jeg sitter nå.

For det er så lite gjennomtenkt å så overfladisk at jeg får litt sånn "ja jeg er jo i mot krig og fred og sånn. nei, vent jeg mener bare krig. Og ja kan ikke alle slemme folk bare slutte å være slemme?"

Verden er jaggu meg litt mer kompleks enn det.

De fleste etiske dilemmaer kan kokes ned til et par lite kompliserte alternativer. Det er vi som svarer på alternativene som innbiller oss at spørsmålet er så vanskelig fordi rettferdiggjør nøling og usikkerhet eller kontroversielle svar. Å bruke bur dag og natt på en hund, er ikke et komplisert etisk dilemma. At du har sagt ja til burbruk betyr ikke at det er det eneste riktige for deg, eller at det aldri har eksistert noen mer ekstrem valp enn din, eller at du er såpass engstelig som person at ingenting annet kunne fungert. Det betyr bare at du har flyttet grensene dine i forhold til mange andre debattanter i denne tråden om hva akseptabelt burbruk.

Hvis ikke buralternativet er aktuelt i heimen, så er det sjelden noe problem å finne noe annet som fungerer. Jeg har hatt en ustyrlig valp som skal holdes i ro grunnet operasjon, og jeg har hatt valper som destruerer som små gravemaskiner. Det finnes greie løsninger for de fleste situasjoner uten at vi reduserer bevegelsesfriheten til hundene så drastisk i lang tid. Det er bedre for hundene våre, og det koster lite fra eiernes side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sånnt ubegrunnet møl som jeg NESTEN blir frustrert av bak pc'n jeg sitter nå.

For det er så lite gjennomtenkt å så overfladisk at jeg får litt sånn "ja jeg er jo i mot krig og fred og sånn. nei, vent jeg mener bare krig. Og ja kan ikke alle slemme folk bare slutte å være slemme?"

Verden er jaggu meg litt mer kompleks enn det.

Nei, verden ER ikke mer kompleks - men for enkelte er det lettvint og greit å LATE som om den er det (eller overbevise seg selv om at den er det.). Mennesker har omgitt seg med hunder i 1000-vis av år, og det er først de siste 20 man har "måttet" ha bur for å kunne ha hund i heimen. Det handler ganske enkelt om VILJE og at man må ha de riktige FORUTSETNINGENE både praktisk, økonomisk og kunnskapsmessig for å klare seg UTEN bur.

De aller fleste av oss som våger å ta bladet fra munnen i denne tråden og sier hvor lite smart den innstillingen er, har hatt (mange) hund(er) av ulike typer over mange, mange år - og VET at det er mulig. Det er bare dere som ikke gidder, eller som ikke orker, eller som har valgt feil rase, bosted eller "omstendigheter" - det kan faktisk tenkes at dere ikke har det som skal til for å holde hund, rett og slett.

Jeg planlegger det fordi jeg har hatt god erfaring med det, og jeg ønsker å ha hunden i bur i mange situasjoner,

Det er da en besynderlig ting å si "jeg ønsker å ha hund i bur i mange situasjoner"? Hvorfor i all verden skulle noen ØNSKE noe slikt for hunden sin???

og dermed er det naturlig for meg å skal"lære" hunden å ligge i et bur, derfor gjør jeg det når hunden er valp fordi det passer seg slik og er et naturlig tidspunkt.

Slik ser jeg på det, uavhening i hvor mye folk skal kverrulere på det.

Nei, gud forby at man tar inn motargumenter...?

De fleste etiske dilemmaer kan kokes ned til et par lite kompliserte alternativer. Det er vi som svarer på alternativene som innbiller oss at spørsmålet er så vanskelig fordi rettferdiggjør nøling og usikkerhet eller kontroversielle svar. Å bruke bur dag og natt på en hund, er ikke et komplisert etisk dilemma. At du har sagt ja til burbruk betyr ikke at det er det eneste riktige for deg, eller at det aldri har eksistert noen mer ekstrem valp enn din, eller at du er såpass engstelig som person at ingenting annet kunne fungert. Det betyr bare at du har flyttet grensene dine i forhold til mange andre debattanter i denne tråden om hva akseptabelt burbruk.

Hvis ikke buralternativet er aktuelt i heimen, så er det sjelden noe problem å finne noe annet som fungerer. Jeg har hatt en ustyrlig valp som skal holdes i ro grunnet operasjon, og jeg har hatt valper som destruerer som små gravemaskiner. Det finnes greie løsninger for de fleste situasjoner uten at vi reduserer bevegelsesfriheten til hundene så drastisk i lang tid. Det er bedre for hundene våre, og det koster lite fra eiernes side.

Voila!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki?? Og hvordan skal man være sikker på at hunden gjør dette når man ikke er der?? :)

Mvh Linda

Da venter man med å la hunden være alene til man er sikker på at hunden har lært at den kan være alene uten å gå bananas (for jeg regner med det er det hunden gjør når den kjeder seg og ikke er godt nok trent på å være hjemme alene ?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, ja for det er jo sånnt som alle normale mennesker kan gjøre, ja? Nei vent, det var jo det at hundehold er for spesielt utvalgte ja. :rolleyes: Hjemmeværende folk på statsstøtte eller helårs hundehold som skaffer inntekter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så legger man igjen spennende ting hunden kan hygge seg med mens man er borte (forutsatt at hunden kan å være alene hjemme, og ikke er destruktiv pga det). Tyggebein, gjerne litt ekstra gode, baller eller lignende med godis inn, gjemme små tørrfôrkuler rundt omkring i leiligheten (da blir hunden opptatt av å snuse etter mat, og ikke tygge på møblene, i tillegg blir den litt sliten og kanskje sovner etterpå) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvor dette med BUR oppstod jeg ?! Vi har hatt hunder, opptil flere av gangen i hele mitt 31 årige liv og vi har aldri hatt bur til de utenom i bilen. Aldri har vi hatt behov for å sperre hundene vår inne i bur heller <_<

Når ble hele den burbruken så "vanlig" ? Føler det er mange førstegangshundeeiere som tar den lette løsningen med burbruk hver gang et "problem" oppstår med hunden som man ikke gidder å bruke tid på, stemmer det ?

Til dere som bruker bur, er dere alle førstegangshundeeiere ?

Jeg er bare nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så legger man igjen spennende ting hunden kan hygge seg med mens man er borte (forutsatt at hunden kan å være alene hjemme, og ikke er destruktiv pga det). Tyggebein, gjerne litt ekstra gode, baller eller lignende med godis inn, gjemme små tørrfôrkuler rundt omkring i leiligheten (da blir hunden opptatt av å snuse etter mat, og ikke tygge på møblene, i tillegg blir den litt sliten og kanskje sovner etterpå) osv.

Bikkja eter det. Enten plast og tau i biter som svelges, tyggebein blir a dårlig i magen av (sånne sammenpressede ting) eller spyr opp (kroppsdeler). Tørrforkuler rundt om kring gjør vi til vanlig to gang om dagen, og siden vi har en minimalistisk utforming av huset vårt er det ikke bare få steder å gjemme dem på, men bikkja kan alle utenat så det er gjort på 5 minutter. 10 minutter for begge etasjene hun får lov til å være i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner å bli litt oppgitt over diskusjonen nå.. Blir bare kverrulering om og om igjen på det samme hele tiden.. :) Men det er litt gøy og ;)

F.eks hvis man får en valp og ikke har mulighet what so ever til å ta fri fra jobb... Hva gjør man da? Da kan man lære hunden fortrinnsvis at det er OK å sitte i bur når man er hjemme alene.. At man f.eks trener på det den helgen man får valpen.. Hvis man får den i en helg da..

Susanne: Burbruk er ikke bare pga at man ikke gidder å lære valpen hvordan den skal oppføre seg.. Ikke for noen ihvertfall. Når valpen min kommer i hus kommer jeg selvfølgelig til å følge med den og passe på slik at den ikke gjør noe den får lov til. Og jeg har INGEN problemer med at valpen gjør ifra seg inne, så lenge den ikke har blitt skikkelig lært opp til at man skal gjøre fra seg utendørs...

Siri: NEI jeg VET ikke alt om hundehold før valpen er i hus...! Og det har jeg heller ALDRI sagt! Jeg sa at jeg VET at det å få en valp/voksen hund kan være mye arbeid! Jeg regner ikke med at valpen ikke kommer til å gjøre en dem ulumskheter når den kommer i hus. Litt tygging på diverse og slikt. Det er en valp, den må få lære at noen ting gjør man ikke.

Og når du sier du bare bruker bur når det er strngt nødvendig.. Er utstilling strengt nødvendig? Og hvorfor er liksom bur på utstilling HELT greit? Ja det er ikke i bruk hver dag, men det er heller ikke alle bur i heimen. Og gidder ikke høre om alt som har med hvor mye bur hjemme blir brukt i forhold til utstilling for jeg vet det er mer. Men på utstilling sitter gjerne MANGE hunder i bur omtrent HELE dagen.. Er det liksom greit så lenge det ikke er hver dag?

MrsPowers: Jeg er ikke tom for svar men gidder desverre ikke å gjenta alt jeg sier hele tiden.. ;)

Og synes det er drøyt å si at noen ikke fortjener å ha hund fordi de er for "redd" for huset sitt.. Noen bryr seg vel LITT om interiøret enn andre, men det betyr ikke at de er mindre egnet til hundehold.. Det betyr ikke at man setter interiøret høyere enn hunden..

Linda Kristsin: You Go Girl! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks hvis man får en valp og ikke har mulighet what so ever til å ta fri fra jobb... Hva gjør man da? Da kan man lære hunden fortrinnsvis at det er OK å sitte i bur når man er hjemme alene.. At man f.eks trener på det den helgen man får valpen.. Hvis man får den i en helg da..

Da skaffer man seg ikke hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter enda på svar om hva man gjør i denne situasjonen:

Hva gjør man hvis hunden kjeder seg hjemme til tross for alenetrening og bra stimuli ellers???

En som ikke står i bur selvsagt.

Mvh Linda

Med mine og andres påfølgende kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er førstegangshundeeier men bruker ikke bur. Vi brukte bur når vår hund var valp - men det er ikke noe som kommer til å skje med våre fremtidige hunder.

Unnskyldningen for å bruke bur var utelukkende basert på at det var en lettvint løsning! Men man trengte ikke mye kunnskap om hund for å skjønne at hunden vår absolutt ikke trivdes med å være i buret. Så da fikk hun være løs da - og det gikk veldig fint i ca 1 mnd. Så begynte herjinga (hun var da ca 5 mnd) Hennes kjedsomhet gikk hardt utover inventaret, tiltross for mye aktivisering i forkant, antibitespray, tyggeben i mengder, aktiviseringsleker ++. Da fikk jeg igjen flere anbefalinger om å bruke bur på henne. Men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke falt tilbake til den lettvinte løsningen! Inventaret var jo allerede så herpa som det kunne blitt, så vi holdt ut - og nå er hun hjemme alene løs uten problemer. Tenk om jeg kunne startet tilvenningen fra hun var valp!

Jeg syns det er supertrist at en av mine nærmeste venner har sin hund i bur, både på natta og på dagen! Altså fra 23 på kvelden til 7 på morningen. Og fra 8 på morningen til 16 på ettermiddagen. For et hundeliv! Han hadde med skrekk observert at vår hund hadde gått bananas på inventaret og skulle for all del ikke gjøre samme feil selv. Når valpetennene var borte ble unnskyldningen at hunden ikke var husren! Han forsøkte én gang å ha hunden løs, men da hadde hunden tisset flere steder i leiligheten så det skulle ikke han ikke forsøke igjen. Holy moly! (og dette var ikke snakk om 1.gangseier..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks hvis man får en valp og ikke har mulighet what so ever til å ta fri fra jobb... Hva gjør man da? Da kan man lære hunden fortrinnsvis at det er OK å sitte i bur når man er hjemme alene.. At man f.eks trener på det den helgen man får valpen.. Hvis man får den i en helg da..

Dette er en situasjon man forebygger. Har du ingen muligheter for å ta ut ferie, du har ingen hundepasser, du kan ikke engang ta med valpen på jobb på et stille kontor - da skaffer du deg selvfølgelig ikke en valp i akkurat det tidsrommet..? Det var et merkelig spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen! Altså enten klarer man å prioritere den nye valpen, og hvis det er umulig så VENTER MAN TIL MAN KAN DET. En valp krever TID, er ikke det gammelt nytt??

ja ja ja men det er jo ikke kjernen i saken her. Tror de fleste av oss som snakker på vegne av oss og våre valper hadde god tid. Jeg hadde 3 mnd før jeg sakte begynte med 2 timers skoledager (hallo universitet) så tid er egentlig ikke problematisk eller noe poeng å mase om her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter enda på svar om hva man gjør i denne situasjonen:

Med mine og andres påfølgende kommentarer.

Nei, det gjør dere ikke. Her var mitt svar på det:

Eller så legger man igjen spennende ting hunden kan hygge seg med mens man er borte (forutsatt at hunden kan å være alene hjemme, og ikke er destruktiv pga det). Tyggebein, gjerne litt ekstra gode, baller eller lignende med godis inn, gjemme små tørrfôrkuler rundt omkring i leiligheten (da blir hunden opptatt av å snuse etter mat, og ikke tygge på møblene, i tillegg blir den litt sliten og kanskje sovner etterpå) osv.

I tillegg har SusanneL svart, og hun skrev at man ikke forlot valper alene hjemme, som ikke kunne være alene hjemme. For det at hunden "kjeder seg" er ofte et uttrykk for at den ikke har blitt trent godt nok enda. Jeg er enig, men foreslo også andre løsninger HVIS det mot formodning skulle stemme at hunden "kjedet seg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en situasjon man forebygger. Har du ingen muligheter for å ta ut ferie, du har ingen hundepasser, du kan ikke engang ta med valpen på jobb på et stille kontor - da skaffer du deg selvfølgelig ikke en valp i akkurat det tidsrommet..? Det var et merkelig spørsmål.

Sa jeg at det var MEG det gjaldt kanskje? Hvis det blir hund på oss så hadde vi tenkte å skaffe i sommerferien slik at det alltid er noen sammen med den. Det var bare generelt ment. Det betyr ikke at noen gjør det sli, men det kan vel hende det også. Og at dette går helt bra for valpen. Jeg vet ikke svaret på akkurat det for jeg har ikke vært i en slik situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja ja ja men det er jo ikke kjernen i saken her. Tror de fleste av oss som snakker på vegne av oss og våre valper hadde god tid. Jeg hadde 3 mnd før jeg sakte begynte med 2 timers skoledager (hallo universitet) så tid er egentlig ikke problematisk eller noe poeng å mase om her.

Eh, når noen SPØR er det vel det?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa jeg at det var MEG det gjaldt kanskje? Hvis det blir hund på oss så hadde vi tenkte å skaffe i sommerferien slik at det alltid er noen sammen med den. Det var bare generelt ment. Det betyr ikke at noen gjør det sli, men det kan vel hende det også. Og at dette går helt bra for valpen. Jeg vet ikke svaret på akkurat det for jeg har ikke vært i en slik situasjon.

Jeg svarer i "du"-form, ikke fordi det gjelder deg, men for å få et leselig innlegg. Det er sikkert mange som gjør det slik eksempelet ditt viste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...