Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

På en måte nettopp. Jeg bruker bur når jeg ser behovet for det. Hadde jeg hatt en valp som ikke hadde behov for å ete på alt og som jeg visste ikke engang trengte å måtte styre seg, så hadde jeg heller ikke sett poenget i å bruke buret. Sånn sett er det kanskje vanskelig for burmotstandere som ikke har hatt slike "problemvalper" å innse hvorfor vi er tilhengere i den nåværende situasjonen.

Øh? Unnskyld meg et lite øyeblikk.

;)

Jeg har hatt problemvalp, jeg.. Som spiste alt han kom over, uansett om jeg var der eller ikke. Nevnte valp ble til hund, som jeg nevnte i forrige innlegg hvor jeg skrev om at han hadde lært seg å være alene hjemme, men at dette tok tid.

Og behovet av å ha hunden i bur stammer vel fra at man som eier ikke har giddet å ta sin del av kaka og lære hunden å være rolig og oppføre seg og ikke spise opp huset? Jeg tipper at hvis jeg hadde brukt bur på Aynï da hun var valp, og jeg hadde prøvd å ha henne løs en natt/gang jeg var borte nå, hadde hun spist på ganske mye. Men siden hun har lært seg å være rolig, alene eller ikke, og ikke tygge på alt mulig rart, så gjør hun heller ikke det nå, i en alder av 9 mnd. Hun ville gjort det hvis jeg hadde brukt bur frem til nå, det kan jeg nesten garantere! ;)

Og for de som må ha det inn med teskje - dette er måten å lære en valp å være rolig og ikke tygge på alt på: man valpesikrer huset/rommet valpen skal være i/har skal ha tilgang til. Man henter valpen hos oppdretter. Man setter seg i sofan og nyter synet av alt det rare den lille gjør. Man gir valpen tyggebein og leker å kose seg med, og av og til går man bort til valpen når den holder på å leke/tygge på beinet sitt, roser den og leker litt med den. Hvis valpen begynner å tygge på ledning tar man valpen bort og gir den beinet og fjerner ledningen. Sånn fortsetter man til valpen har vist deg alt den kan synes er godt å tygge på. Når valpen er gammel nok til å sove alene på stuen, setter man sengen inntil soveromsdøren, med grind i døråpningen. Da hører/ser man valpen og kan avbryte evt forsøk på å spise ting den ikke har vist deg enda. Man legger ut aviser som den kan gjøre fra seg på, og man har luftet den godt før leggetid. I tillegg har valpen opplevd litt av verden og er mett på kake, som vi sier her i Orkdal. :P Så legger man seg i sengen og leser en god bok. Da hører man at valpen etter å ha tygd litt på beinet sitt, sovner og drømmer søte drømmer, og det er ikke så ille å sovne selv heller.. :P

Edit: Når man selv går på ut på et annet rom - på do, for å hente posten eller gå med søpla eller hente noe på kjøkkenet, så lukker man dørene bak seg. På den måten blir valpen vandt til at dører lukkes uten at verden går under. Skal man la valpen være alene noen minutter for første gang gjør man det likedan: lukker døren og går. Huset er allerede valpesikret, valpen har tyggebein å tygge på og aviser å tisse på, og døren lukkes. Det er ikke noe nytt for valpen, og så lenge man kommer tilbake uten at det har gått for lang tid, går det helt greit, og valpen lærer å være alene uten at den merker det engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Jippi - vi har startet på nytt igjen og kan gjenta de samme argumenter som tidligere???

Wretch - om du leser tidligere innlegg så vil du skjønne forskjellen på bånd og bur. Hvis du ikke skjønner det sånn av deg selv, så kan jeg prøve nå:

Bånd (og BILbur) - sikkerthet for at du får beholde hunden din i livet. De fleste av oss bor faktisk slik til at de ikke kan ha hunden løs hele tiden (men det hadde selvsagt vært å foretrekke for enhver hund, da..) av rent sikkerhetsmessige hensyn.

Bur - ja, man kan skylde på sikkerhet, "trygg hule", "hvis'atte om'atte" og alt mulig annet - men de fleste av oss som prøver å advare IMOT overdreven burbruk har "been there done that" - vi har hatt hunder en mannsalder, vi har oppdratt flertallet hunder, vi har sett hva en valp kan ødelegge, vi har også opplevd at hunder flest faktisk greier å overleve i en normal familie, i et normalt hjem, UTEN at de skal pasifiseres med et bur.

Jeg har sagt det før - hvorfor kan man ikke like gjerne dope dem ned på natten? DA slipper vi også å "ha hund" de timene vi sover.. Og så kan man gi dem en pille igjen på morgenen etter frokosten og luftingen - så de er "utslått" hele arbeidsdagen også.

Nei - å tvinge en hund å ligge på en halv/hel kvadratmeter i en tredjedel av dens liv er på ingen måte "nødvendig", ikke engang "greit nok".

Og det er ikke bare idioti at Sverige faktisk har fått en ny dyrevernslov IMOT bl.a. denne form for hundehold.

Joda - svenskene er sikkert "teite" (krig og fred og sånn...) - men det ER kanskje en grunn for det, da..

Innrømm heller at en spade er en spade - "JEG bruker bur fordi jeg gidder/klarer ikke å lære hunden min å leve uten", eller "JEG har en så utrygg hund at den MÅ ha tryggheten av et minimalt område å passe på", eller

JEG har ikke tid (lyst, kunnskap, vilje?) å lære hunden min å være en normal hund, så jeg må bruke det enkleste som finnes - koste hva det koste vil for hunden.

Susanne

(Og MrsPowers - "two thumbs up!" Kjempebra svar!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan skal man kunne lære hunden å oppføre seg når man ikke er der??

Hunder er ikke dumme dyr og etter mangt et hjem med webcam så har man sett at hundene er engler helt til man forlater dem. Da mener jeg ikke alle. Så, hvordan lære dem av med slike ting når man sitter på jobben??

;)

Man lærer hunder hunden hva som er tillatt og ikke når man er sammen med den da, vettu..

Fjernundervisning for hunder er visst ikke oppfunnet ennå.. :rolleyes:

Har man en hund man ikke stoler på, så må man begrense og trygge området som hunden skal oppholde seg på mens man er borte fra den.

Det kan gjøres uten bruk av bur. Det er bare å bruke vett og forstand, og litt oppfinnsomhet. De fleste av oss (håper jeg) klarer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at når hunden er alene hjemme og kanskj eikke har fått nok opptrening så kan den SKADE seg... Det har blitt sagt sååå mange ganger..! Og man kan ikke straffe en hund når man kommer hjem å ser at hunden har gnagd på lister, sofa og alt som er... Da skjønner jo ikke den noen ting.

Derfor er det greit å venne den til bur når den er alene hjemme i den første perioden slik at man unggår skader på hunden og på interiør...

Hvis hunden klarer å være alene hjemme uten å tygge på noe så trenger den jo selvfølgelig ikke å være i buret..! ;)

Dette er nå det mest vettugste som er skrevet frem til nå ! Stå på pippin - vi bur"elskere" må stå opp for vår rett :rolleyes:

Og....... som det har vært skrevet om her tidligere var det jo noen som hadde dyra i bur en helg helg i strekk. Synes ikke 8 timer er så mye da.......... Og de fikk ikke engang mat og vann. Mine blir ivertfall foret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nå det mest vettugste som er skrevet frem til nå ! Stå på pippin - vi bur"elskere" må stå opp for vår rett :rolleyes:

Og....... som det har vært skrevet om her tidligere var det jo noen som hadde dyra i bur en helg helg i strekk. Synes ikke 8 timer er så mye da.......... Og de fikk ikke engang mat og vann. Mine blir ivertfall foret...

Å, hjelpes min..! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte nettopp. Jeg bruker bur når jeg ser behovet for det. Hadde jeg hatt en valp som ikke hadde behov for å ete på alt og som jeg visste ikke engang trengte å måtte styre seg, så hadde jeg heller ikke sett poenget i å bruke buret. Sånn sett er det kanskje vanskelig for burmotstandere som ikke har hatt slike "problemvalper" å innse hvorfor vi er tilhengere i den nåværende situasjonen.

Alle tre hundene jeg eier nå kunne jeg hatt unnskyldning for å putte i bur som valper. Aussien kjedet seg og spiste på ting, det samme med labradoren, og vorsteh-hunden ble urolig når vi gikk fra han. Det hadde vært veldig enkelt å bare putte dem i bur og la de deale med det, men det er ikke slik jeg ønsker hundeholdet mitt. For meg er det helt uaktuelt å ha dem i bur i mange timer, eller i det hele tatt, med mindre det er stevner eller i bil. Men man kan faktisk ikke forvente at en 8 uker gammel valp den første uken i nytt hjem skal forstå at på natten skal man sove, og at du nesten gikk på veggen av det kan jeg ikke forstå. Jeg har alltid tatt meg fri de første dagene/ukene jeg har valp, så jeg er opplagt til å stå opp hele tiden, og gjerne bruke natten på å trene hund, og trene på å være hjemme alene litt og litt. Men selvsagt er det mye enklere å putte hunden i bur og bare gå på jobb, så slipper man det liksom.

Angående ødelegging, så kjenner jeg en hund som ødela mye - og eier nektet for at den var understimulert. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for noen å innrømme at hunden er understiumlert, og derfor gi seg en selv en god grunn til å ha hunden i bur. De første ukene med valp passer jeg på å gjøre hundene skikkelig utslitt før hjemmealene trening og før natten, så vi har et godt grunnlag til vellykket trening. Ellers må man faktisk bare trene på det å være alene gradvis, og gi hunden nok av spennende leker, tyggebein etc. Problemet er at mange ikke forsøker å gjøre noe med det engang. Og det går an å la hunden være på badet og rydde unna ting den kan ødelegge, eller sperre av områder eller la hunden sove i en hundegrind, så får den hvertfall begevet seg mye mer enn i et bur.

Forresten vil jeg ikke bruke bur lenger på stevner heller, da det har bringet flere problemer enn fordeler. Vofsen her lå og slappet i bur på stevne da en annen hund utagerte mot buret, og når man sitter i bur har man verken mulighet til å stikke av, fryse eller gjøre tydelige nok signaler til hunden utenfor. Det endte med at vofsen var veldig skeptisk til andre hunder resten av dagen, i tillegg til at hun helst ikke vil inn i bur igjen. Så det dere tror er en trygg "hule" for hunden er ikke nødvendigvis det.

Og....... som det har vært skrevet om her tidligere var det jo noen som hadde dyra i bur en helg helg i strekk. Synes ikke 8 timer er så mye da.......... Og de fikk ikke engang mat og vann. Mine blir ivertfall foret...

Man finner alltids noen som er værre enn en selv, og det hjelper litt på samvittigheten din, gjør det ikke? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, så har man hunden i gangen da. Og man har begrenset steder den kan tygge, men når man kommer hjem er døra, veggen og terskelen overrøst med tyggemerker. Hva da??? Man kan ikke straffe den.

Hunden rører ikke en tøddel på dagen, men når matmor/matfar forlater huset så tygger den lister og vegger.

Hva er forslaget til oppdragelse da??? Hva skal man gjøre når man ikke er der og hunden oppfører seg eksemplarisk om dagen???

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, så har man hunden i gangen da. Og man har begrenset steder den kan tygge, men når man kommer hjem er døra, veggen og terskelen overrøst med tyggemerker. Hva da??? Man kan ikke straffe den.

Hunden rører ikke en tøddel på dagen, men når matmor/matfar forlater huset så tygger den lister og vegger.

Hva er forslaget til oppdragelse da??? Hva skal man gjøre når man ikke er der og hunden oppfører seg eksemplarisk om dagen???

;)

Og for de som må ha det inn med teskje - dette er måten å lære en valp å være rolig og ikke tygge på alt på: man valpesikrer huset/rommet valpen skal være i/har skal ha tilgang til. Man henter valpen hos oppdretter. Man setter seg i sofan og nyter synet av alt det rare den lille gjør. Man gir valpen tyggebein og leker å kose seg med, og av og til går man bort til valpen når den holder på å leke/tygge på beinet sitt, roser den og leker litt med den. Hvis valpen begynner å tygge på ledning tar man valpen bort og gir den beinet og fjerner ledningen. Sånn fortsetter man til valpen har vist deg alt den kan synes er godt å tygge på. Når valpen er gammel nok til å sove alene på stuen, setter man sengen inntil soveromsdøren, med grind i døråpningen. Da hører/ser man valpen og kan avbryte evt forsøk på å spise ting den ikke har vist deg enda. Man legger ut aviser som den kan gjøre fra seg på, og man har luftet den godt før leggetid. I tillegg har valpen opplevd litt av verden og er mett på kake, som vi sier her i Orkdal. ;) Så legger man seg i sengen og leser en god bok. Da hører man at valpen etter å ha tygd litt på beinet sitt, sovner og drømmer søte drømmer, og det er ikke så ille å sovne selv heller.. :P

Edit: Når man selv går på ut på et annet rom - på do, for å hente posten eller gå med søpla eller hente noe på kjøkkenet, så lukker man dørene bak seg. På den måten blir valpen vandt til at dører lukkes uten at verden går under. Skal man la valpen være alene noen minutter for første gang gjør man det likedan: lukker døren og går. Huset er allerede valpesikret, valpen har tyggebein å tygge på og aviser å tisse på, og døren lukkes. Det er ikke noe nytt for valpen, og så lenge man kommer tilbake uten at det har gått for lang tid, går det helt greit, og valpen lærer å være alene uten at den merker det engang.

Selvfølgelig skal man ikke straffe hunden for noe den har gjort for tre timer (eller minutter eller sekunder) siden!

Hva man gjør når hunden oppfører seg eksemplarisk om dagen og ikke når hunden er alene: da har man gått for fort frem i alene-hjemmetreningen, og må ta mye av treningen på nytt. Ikke gå fra hunden lengre enn den takler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til min hund. Noen raser har en større tendens til å gnage på ting enn andre.. Basenjien er en sånn rase. Mine tidliger hunder (en schæfer-BC mix og en schæfer-doberman mix) brukte jeg aldri bur til. De kunne gå fritt i huset uten å tygge på noe. Jeg er stygt redd for at min lille basenji hadde tygget på ting han ikke burde og satt ting i halsen. Han går selv og legger seg i buret om kvelden og han har ingenting i mot d. Hadde jeg vært trygg på at han ikke gjorde noe som var til skade for seg selv, så hadde jeg ikke brukt bur. Men er glad jeg valgte d fra første stund :-)

Forstår alle som er uenige, men dere må også forstå oss burbrukere :-)

PS: bruker ALDRI buret når vi er hjemme eller som straff hvis han gjør noe galt.

Men oppdretteren din bruker da ikke bur til sine basenjier..?

På en måte nettopp. Jeg bruker bur når jeg ser behovet for det. Hadde jeg hatt en valp som ikke hadde behov for å ete på alt og som jeg visste ikke engang trengte å måtte styre seg, så hadde jeg heller ikke sett poenget i å bruke buret. Sånn sett er det kanskje vanskelig for burmotstandere som ikke har hatt slike "problemvalper" å innse hvorfor vi er tilhengere i den nåværende situasjonen.

Jeg tror de store hullene i gipsplata i veggen på rommet til mamma er et bevis på at vi ikke har hatt bare englevalper vi heller. Jeg har ikke oversikt over alt de har ødelagt, men det har blitt en del gjennom årene. Jeg har til og med funnet et diger kjøkkenkniv ute i hagen jeg, uten å ha putta "synderen" i bur. Det er egentlig rart at hundene mine lever enda. :P Jeg fant også hustelefonen i tusen biter sammens med kniven forresten.

Poenget er at når hunden er alene hjemme og kanskj eikke har fått nok opptrening så kan den SKADE seg... Det har blitt sagt sååå mange ganger..! Og man kan ikke straffe en hund når man kommer hjem å ser at hunden har gnagd på lister, sofa og alt som er... Da skjønner jo ikke den noen ting.

Derfor er det greit å venne den til bur når den er alene hjemme i den første perioden slik at man unggår skader på hunden og på interiør...

Hvis hunden klarer å være alene hjemme uten å tygge på noe så trenger den jo selvfølgelig ikke å være i buret..! ;)

Hvordan mener du at hunden lærer dette ved å sitte i bur?

Og hvordan vet man om hunden kan være hjemme alene uten å ødelegge noe når man putter den i bur fra dag en?

Hvorfor utsette all treningen med å ha den i bur de første årene?

MrsPowers: ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som dere har hardt for å forstå at huset vårt ikke bare har åpen løsning i alle hus, men at vi har både speilgarderobedører og andre dører, bilder som går ned til gulvet og annet jeg ikke kan fjerne. Ja, jeg blokkerer tilgangen - med buret.

For nei det er virkelig ikke vits å blokkere noe tilgang, for det første lever jeg ikke i noe utopisk verden hvor hundeholdet går foran hvordan huset vårt skal se ut. Hvis vi SKULLE sikret huset mot bikkja ville det sett ut som ett halvveis asylum/noen som kanskje ikke var helt normal, og det er bare noe som ikke skjer. Punktum.

Er det i tillegg vanskelig å forstå at jeg rett og slett ikke tolererer ødelegging? Jeg "gir ikke ****" i at hunden ødelegger noe, fordi jeg, inni meg, er litt kontrollfreak og hater når ting blir ødelagt. Jeg får vondt inni meg. Dermed klarer jeg ikke tanken på at valpen er hjemme og kanskje fant ut at "hey, det er noen i speilet, nå hopper jeg 10 ganger inn i speilet og har det gøy!". Ikke bare fordi valpen kan skade seg, men også pga penga og ødeleggelsen. Jeg er materialistisk. Jeg er kapitalistisk. Jeg HATER å miste penger til noe komplett unødvendig. På et psykisk plan. Jeg har null problemer med å innrømme det, og jeg har null problemer med å sitte og fronte ut for verden at jeg er en onkel Skrue. Er egentlig ikke noe unormal av den grunn, jeg bare tør si det. ;)

Og monabb88 - valpen LÆRER ikke av å sitte i buret. Men man FOREBYGGER. Det har seg nemlig sånn at valper vokser opp i hodet, OGSÅ de som er i bur. Bikkja mi har vokst noe sinnsykt de siste månedene. Ja jeg kan faktisk se en åpning der framme i tiden hvor hun kanskje kan være løs om natta (!), fordi hun IKKE har muligheten til å få slik atferd inn i barndommen. For MIN MIN _MIN_ bikkje er det gjerne sånn.

Labbis - hvem sa at en 8 uker gammel valp skulle sitte i buret i flere timer? For det første ble (takk gud) valpene tilvent med bur fra oppdretter. Nei han lukket ikke døra mens han lo en ond manisk latter og lot valpene sitte der hele dagen, men de sov i bur fra 3 uker av (med døra åpen for de som måtte bry seg) og fikk øvd på lukking og åpning av burdør i minutter. Også bilkjøring ble innøvd. Dermed hadde jeg "head start" når valpen kom i hus. Den lille jæveln som holdt på å gjøre meg til anorektiker og halvveis metalt tilbakesatt fordi jeg måtte opp hundre gang om natta og jeg jobba litterarily ræva av meg for å få valpen jeg har i dag. (Blablabla nei det finnes sikkert de som har hatt det enda verre og gjort enda mer, jeg vet, ikke poenget her, prøver ikke å få fram at jeg er bedre enn noen). Poenget er at noen virker som de har satt bur = latskap = ingen gidd i valpens oppvekst. Det er der dere tar feil. Som de som ser på pitbuller som onde kamphunder som eter barn. Slutt å tro at verden er svart og hvit, for det er den ikke. Ja jeg fikk faktisk valpen i samme uka som jeg hadde hatt norsk og nynorskeksamen, dagen etter jeg hadde hatt oppkjøring til sertifikatet mitt og samme dagen som jeg hadde matteksamen. Jeg hadde hele sommerferien foran meg. Jeg innarbeidet rutiner, jeg hadde angst for at valpen ikke skulle være hjemme alene. Jeg utvidet med minutter om gangen. Jeg rigga webcams og mobiler og alt mulig. Fordi jeg ville det skulle gå.

Susanne - Jeg beklager at jeg ikke har rett til å ha hund. At jeg i min stakkarslige studentliv ikke har rett til å ha hund. Siden svenskene har lover mot folk som ikke orker å lære hundene sine å sitte i bur eller være hjemme alene. Siden alle andre som har hatt hund i 60 år mer enn meg har individer som ikke spiser på vegger og hopper i speil. For innerst inne har jeg jo ikke lyst på hund som lever. Bare en som ligger nedenfor meg og snorker hele dagen lang. Helt klart. Det eneste jeg faktisk vil innrømme er at jeg aldri trodde valpen kom til å være en SÅNN liten jævel. Altså at den ødela til den grad som den gjør. Men nå er valpen min over-oral av en annen verden. Om jeg ikke fikk det med meg i mengdene Labradorinfo på nett vet jeg ikke om jeg skal skylde på meg selv eller andre om, men jeg så aldri for meg at en valp skulle ha et slik behov for å regelrett ødelegge noe med tennene til den grad som denne bikkja har. Nei, schäferen vår var aldri sånn.

Dette er rett og slett litt gøy. Nesten som å diskutere innvandring, FRP og sånnt. Man snakker til en vegg. En forutbestemt mening som ikke kan rikkes på en gang, og motparten bare vrir på alt man sir.

EDIT: Men heldigvis er det ingen som kan si at det er galt. Det er ingen som kan si at noen har noen har rett eller galt. Det er det flotteste egentlig. Med mindre du er dyretolk så klart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan skal man kunne lære hunden å oppføre seg når man ikke er der??

Som andre har sagt: Man lærer valpene hvordan man oppfører seg NÅR man er tilstede. Så trener man gradvis på at valpen også kan oppføre seg når man forlater den, først i korte perioder, så øker man etterhvert. En hund lærer iallefall ingenting ved å puttes i bur når man forlater den. Greier den ikke å være alene hjemme mens man er på jobb har man gått alt for fort fram i treningen.

Hvem har sagt at man ikke har prøvd? Er ikke uten grunn at jeg holdt på å bli gal den første uka bikkjedyret var i hus. Ikke klarte jeg å sove fordi jeg stadig hørte tenner mot ukjent overflate og selv jeg stadig vekk henta dyret og putta det i bur (med åpen dør da) når det lå og sov på gulvet var det oppe noen minutter senere og beit og gnog. Så ringte jeg til oppdretter og sa at jeg holdt på å få sammenbrudd om natta og hva jeg skulle gjøre. Lukk døra. Og dermed sov hunden 8 timer. Som magi. Uten en lyd. Ikke engang en pote på døra. Bare pip når hun måtte drite.

Er det rart valpen hørtes stressa ut ? Om den ble vekket hver gang den sov for å bli båret inn i buret skjønner jeg jo at du fikk problemer. Valpen fikk jo aldri sove i ro !!

Og jeg vet fint at dette er en debattkjeller og jeg tar meg ikke nær av noe som blir sagt. Så lenge jeg selv vet hvordan jeg kommer til å bruke buret så er det alt som har betydning for meg. Noen hundeeiere føler seg tryggere med å ha hunden i bur når man ikke er tilstede..

Jeg er ihvertfall ikke LAT når det kommer til å ha valp.. Jeg VET faktisk hva det innebærer! Men jeg trenger ikke å lange ut om hvordan jeg har tenkt å ha mitt hundehold til deg slik at du skal skjønne det.. Så enn så lenge kan du tolke mine innlegg akkurat som du vil.. :rolleyes:

Jeg er imponert jeg - du VET egentlig ALT du, allerede FØR du får valp i hus ?

På en måte nettopp. Jeg bruker bur når jeg ser behovet for det. Hadde jeg hatt en valp som ikke hadde behov for å ete på alt og som jeg visste ikke engang trengte å måtte styre seg, så hadde jeg heller ikke sett poenget i å bruke buret. Sånn sett er det kanskje vanskelig for burmotstandere som ikke har hatt slike "problemvalper" å innse hvorfor vi er tilhengere i den nåværende situasjonen.

Og det slår deg ikke at grunnen til at vi burmotstanderne ikke har hatt problemer med valpene våre er nettopp fordi vi har brukt mye tid og energi på å TRENE dem sånn at de har lært hvordan de skal oppføre seg uten bur ?

Poenget er at når hunden er alene hjemme og kanskj eikke har fått nok opptrening så kan den SKADE seg...

Men en hund SKAL ikke være alene hjemme før den har fått nok trening til å greie det uten å gå bananas.

Jeg synes forøvrig det virker som om mange har problemer med denne hjemme-alene-treningen på sine hunder. Kanskje kan det skyldes dårlig hundemateriale, og at man avler på hunder som gir separasjonsangst videre, men at denne angsten er kamulfert gjennom at hundene stappes i bur når de forlates og dermed merker man ikke denne lidelsen så godt... også har man det gående. En annen ting er at jeg tror kanskje folk skynder seg alt for mye med denne hjemme-alene-treningen. Man kjøper seg en valp, er hjemme et par-tre dager og hurtigtrener på at den skal takle å være hjemme alene i lengre tid. DETTE tror jeg er med på å lage problemhunder i stor grad. Dersom hundekjøpet var planlagt litt bedre - og man kunne bruke HELE ferien sin på valpen som kommer i hus (og ikke må bruke minst 14 dager på sydentur, ei uke hos svigers etc), så hadde man hatt mye mer tid på både å venne valpen til sin nye tilværelse, og man kunne tatt det mer med ro med denne hjemme-alene-treningen.

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke begynner med slik hjemme-alene-trening før valpene er mange måneder gamle. Det er kun korte perioder de må være hjemme alene, og det er kanksje også årsaken til at jeg aldri har hatt problemer med hunder som ikke takler å være hjemme alene uten å måtte stappes i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føles godt å være best, gjør det ikke? At du er ti ganger flinkere å trene alene hjemmetrening (som jeg ikke aner hvordan/hvorfor kom inn i bildet, kanskje fordi du synes du er så god i det?) enn oss "lekfolk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og på nytt ser man hva folk er mest glad i, og mest opptatt av. Materielle ting og døde gjenstander. Å sperre sin beste(?) venn inne i et bur hele natta (og gjerne mange timer på dagen og) er da ingenting. Bare man slipper en opptygd sko, eller tissedam på gulvet...

Og folkens. Selv om hunden ikke ligger i bur om natta, så må den ikke ha den i sengen. Det finnes noen geniale mellomting som dere tydeligvis ikke har skjønt enda. Det kalles bl.a. gulv og hundeseng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føles godt å være best, gjør det ikke? At du er ti ganger flinkere å trene alene hjemmetrening (som jeg ikke aner hvordan/hvorfor kom inn i bildet, kanskje fordi du synes du er så god i det?) enn oss "lekfolk".

Det føles godt å vite at man med god innsats og kunnskap om trening av hund kan lære en valp å bli en velfungerende hund uten bruk av bur, ja. Helt klart !

.. og hvorfor hjemme-alene-trening kom inn i bildet ? Det er jo derfor folk putter dyret i bur - fordi de ikke tør å ha hunden alene hjemme fordi den ødelegger inventaret og blir rabiat når de forlater den, og dermed tror at bur er guds gave til hundeeieren fordi da blir jo verken hund eller inventar skadet. Det samme gjelder jo om natta... man stapper dyret i bur fordi man ikke har greid å lære hunden at natta er natt, og da sover man.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er der du ser det sort og hvitt vet du. Vet du hvordan valpen min er om natta? Jeg vil plassere den i den grålyse delen. For det er ikke ALLTID at den ser natt som natt.

Og nei Nirm, jeg ser ikke problemet i det. Litt som man må integrere andre mennesker i samfunnet må jeg og bikkja integrere hverandre på best måte i våre liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis - hvem sa at en 8 uker gammel valp skulle sitte i buret i flere timer?

Du? ;)

Ikke klarte jeg å sove fordi jeg stadig hørte tenner mot ukjent overflate og selv jeg stadig vekk henta dyret og putta det i bur (med åpen dør da) når det lå og sov på gulvet var det oppe noen minutter senere og beit og gnog. Så ringte jeg til oppdretter og sa at jeg holdt på å få sammenbrudd om natta og hva jeg skulle gjøre. Lukk døra. Og dermed sov hunden 8 timer.

Edit: Burmotstandere har ikke perfekte hunder, selv om dere tydeligvis tror det. Og at deres hunder er forferdelige og derfor har dere grunn til å putte dem i bur. Jeg bestemmer på forhånd at jeg ikke skal ha valpen i bur, jeg ser ikke an individet engang, for jeg vet at ingen valper trenger bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Den var ikke akkurat alene? Den var rett ved siden av senga mi med handa mi ved bursprinklene? Og hva er poenget med å trene på noe som gikk bra?

Nei, men den var fortsatt i bur, noe du plutselig nektet for.

POENGET med å trene en hund til å ikke være i bur er fordi man da slipper å putte den i et lite fengsel hvor den ikke har lett for å bytte underlag, skifte stilling, strekke på seg og gå litt rundt om den faktisk trenger det.

Spør du deg selv hva poenget med å trene hunden til å gå fint i bånd er også? Når man bare kan ta på den grime, anti-trekk-sele etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjentar:

Hundeeiere som bruker bur til daglig fordi de er redde for inventaret, for dritt og møkk, for huseierens mahognybord, for allergi, for "dittenogdattenogkatten" er late, inkompetente, og mangler de ressurser (kunnskap, plass, penger, tid, innsikt, stryk det som ikke passer) enhver hundeeier burde ha. Har man så mye speilgarderober, parkett eller elektriske ledninger i heimen at den eneste muligheten man tror man har for å være hundeeier er å putte bikkjeskinnet i bur - vel, da flytter man, eller lar være å skaffe seg hund.

DET ER INGEN MENNESKERETT Å VÆRE HUNDEEIER!

Er man så nevrotisk at man ikke tør å sove fordi man har en løs valp i huset så bør man oppsøke profesjonell hjelp og gjøre noe med de grunnleggende problemene sine - de blir ikke borte selv om dyret sover i bur med lukket dør. Har man ikke empati nok, eller vett nok, til å forstå at det er dyremishandling å holde hunder i hundebur, så er man dum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi, når jeg ikke er der, er sikkerheten i mitt hode best når bikkja er i bur. Uten bikkja i bur ville jeg vært så usikker at jeg hverken hadde klart å fungere på hverken universitet eller i bilen på vei til butikken. Vi hadde rett og slett ikke kunne fungert sammen uten buret på den måten, fordi jeg vet hva hun kan være kapabel for. Og ja, jeg blir faktisk bekymret for at hun kan ete i seg vegger. Eller hoppe i speilgarderoben. Nei jeg kan ikke fjerne det. Nei jeg kan ikke sette opp hindringer. Nei jeg kan ikke forandre hvem jeg er. Nei jeg kommer ikke til å omplassere bikkja og nei jeg kunne ikke vite at valpen min kom til å bli slik. Nei man kan ikke kontrollere hunden når den er alene og nei jeg vil aldri være 100% sikker på at hun ikke plutselig får seg et lite tulltak alene.

Best for bikkja. Det er det INGEN av oss som vet. Det er 50% 50% sjangs for en av sidene våre. Så lenge du har en hund som ikke får hetta av å være i bur (det være tydelige tegn, eller mer skjulte subconscious dempende/unnvikende tegn whatever) så kan du ikke si noe om det. Det være stadfestet fra burmotstander eller burtilhengerenes side.

Og du kan ikke trene henne opp til å være hjemme alene, gradvis, minuttvis om gangen heller? Uten bur?

Og hvordan skal man kunne lære hunden å oppføre seg når man ikke er der??

Hunder er ikke dumme dyr og etter mangt et hjem med webcam så har man sett at hundene er engler helt til man forlater dem. Da mener jeg ikke alle. Så, hvordan lære dem av med slike ting når man sitter på jobben??

:icon_redface:

Det sier seg jo selv at det er vanskelig å lære hunden noe som helst når man ikke er der. Derfor trener man hunden opp gradvis, sånn at den lærer seg å bli trygg i huset.

Edit: La til en detalj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt Lotta!

Jeg er så glad for at jeg ikke er så materialistisk og pertentlig av meg som Wretch sier hun er. Kunne ærlig talt ikke hatt hund da.

Jeg har valp på 9 uker nå. Har brukt ei uke på å forflytte meg fra madrass på stuegulvet, via sofaen og madrass i gangen til soverommet mitt i 2 etg. Nå er valpen på stua på natten. Lysene er slukket og hun sover så å si i ett strekk. Ser jo at hun har gjort i fra seg i gangen når jeg står opp om morgenen, men det bryr jeg meg nada om. Hun er løs og virker så langt trygg.

Og skulle hun finne på å gnage å knottene på kommodene, eller tygge sund skoene mine? Tja, so what tenker jeg. I min hjerne er det ting jeg bare må ta med på lasset når jeg velger å ha hund.

Og ja, jeg vet hvordan det er å bruke bur. Forsøkte det på gamlingen da han var liten. Og for å si det slik. Det er ikke bare ved å være løs de kan skade seg. Han knakk ei tann og blødde i kjeften etter å ha prøvd å bite seg ut av buret. Han hadde faktisk klart å bende opp et hjørne på buret. Gjett hva som ville skjedd om han hadde fått hodet ut der?? Aldri mer!!

Jeg godtar å ha billige matter på gulvet (eller ingen matter), jeg aksepterer at om jeg er sløv og glemmer å flytte unna fjernkontrollen så kan den være ødelagt når jeg kommer hjem. Jeg foretrekker å ha et hjem der hundene trives og er løs kontra å ha ett prikkfritt hjem full av dyre ting og tang og hundene i bur.

Kjøp kompostgrinder på Plantasjen. Det bruker jeg og har nå valpesikret TV-hjørnet + trappa opp til 2 etg. Ser ikke så pent ut kanskje med grønne grinder som rekker halvveis opp på TV-skjermen, men det overlever vi i en periode. Heller det enn å outte bikkjene i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjentar:

Hundeeiere som bruker bur til daglig fordi de er redde for inventaret, for dritt og møkk, for huseierens mahognybord, for allergi, for "dittenogdattenogkatten" er late, inkompetente, og mangler de ressurser (kunnskap, plass, penger, tid, innsikt, stryk det som ikke passer) enhver hundeeier burde ha. Har man så mye speilgarderober, parkett eller elektriske ledninger i heimen at den eneste muligheten man tror man har for å være hundeeier er å putte bikkjeskinnet i bur - vel, da flytter man, eller lar være å skaffe seg hund.

DET ER INGEN MENNESKERETT Å VÆRE HUNDEEIER!

Er man så nevrotisk at man ikke tør å sove fordi man har en løs valp i huset så bør man oppsøke profesjonell hjelp og gjøre noe med de grunnleggende problemene sine - de blir ikke borte selv om dyret sover i bur med lukket dør. Har man ikke empati nok, eller vett nok, til å forstå at det er dyremishandling å holde hunder i hundebur, så er man dum.

Bra sagt! Er Helt enig!

Jeg har som de fleste sikkert vett, en blandingshund av aktive raser (aussie og Bc)

Han var en JÆVEL som valp, tyggde på alt han så, fant og kom over. I løpet av de to første årene klarte han og tygge opp stolen som hører til sofaen vår (skinn og kostet 15000,-) han tyggde hull i 3 seteren (sofa caa 35 000,-) og uttalige par med sko... somregel stefaren min sine sko til kanskje et par tusen per par :icon_redface: Han rørte aldri noen andres.. haha!

Likevell har hunden ALDRI, ALDRI blitt plassert i et bur. Han har aldri vært i nærheten av et bur... og det skal han ALDRI heller!! Jeg / vi gir langt **** i om hunden ødelegger endel ting (nå var det ekstremt med blandingen da..) Tjalfe og Betty har ikke ødelagt noe, fordi vi gradvis har lært dem det... Vi HAR bur, med teppe, leker osv inni... der går de og legger seg OM de vil! Dette er bur vi har fått gratis med fra oppdretter osv... men de blir aldri brukt om hundene ikke velger å gå å legge seg der selv... Tjalfe har en mini kasse (sånn katte kasse vi brukte til kattene når de skulle til vetrinær) og han ELSKER den kassen, og går der dersom Betty ikke gir ham fred, haha (hun er nemlig for stor til å komme inn :D ) Nei, Jeg ville aldri verden stappet hunden i bur mens jeg er på skole/jobb... Om de ødelegger noe, så spiller det ingen rolle.. det kan jo erstattes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...