Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg har hatt hunder siden tidlig på 70-tallet og har faktisk ALDRI hatt behov for å lære valpene å sove om natta. Det blir mørkt og rolig i huset og alle de andre sover - dermed sover også valpene (nå skal det sies at jeg alltid har valper på soverommet). Jeg synes forøvrig det er grusomt å høre at noen synes det er helt greit at en valp skal måtte gjøre fra seg i buret sitt bare fordi man skal slippe å vaske tiss om morgenen når man står opp... DET vil jeg faktisk kalle dyremishandling (enda verre er det når de også kanskje må bæsje i buret sitt bare fordi de er innestengt og ikke kan komme seg bort fra soveplassen for å gjøre fra seg).

Hvor mye tror du at du må trene en hund til å takle bur for at den skal akseptere å være der i en krisesituasjon ? Hver natt og hver gang man reiser fra den ? Jeg har som sagt hatt hunder siden 70-tallet, og jeg har ennå tilgode å oppleve en hund som må være i bur pga skader. Jeg har derimot hørt om opptil flere som har ødelagt seg I burene sine, både med ødelagte tenner/munn og brukne bein...

Det var da veldig til påstander.... Jeg har nå også hatt hunder i ganske mange år - som ALLTID sover i burene sine. De har sitt eget bur som er bare deres. Og der liker de å være. Jeg har heller ALDRI hatt skader på dyra fordi de har vært i bur - men jeg har måttet ha elgbikkja mi i bur når de andre var løse da hu ei gang brakk beinet under jakt.

Og vi mennesker går fra stua til soverommet for å legge oss - kan vel kalles "bur" det og.........................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Hvor mye tror du at du må trene en hund til å takle bur for at den skal akseptere å være der i en krisesituasjon ? Hver natt og hver gang man reiser fra den ? Jeg har som sagt hatt hunder siden 70-tallet, og jeg har ennå tilgode å oppleve en hund som må være i bur pga skader. Jeg har derimot hørt om opptil flere som har ødelagt seg I burene sine, både med ødelagte tenner/munn og brukne bein...

Man padder bare buret med bomull på innsiden da Siri :rolleyes:

Egentlig smått utrolig at hunder vokste opp før i tiden, når de ikke ble behandlet som porselensdukker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man padder bare buret med bomull på innsiden da Siri :rolleyes:

Egentlig smått utrolig at hunder vokste opp før i tiden, når de ikke ble behandlet som porselensdukker..

Lurt - og for komforten sin del går det vell ann å sette opp ett aldri så lite dreneringssystem for de valpene som måtte tisse i buret ! Eller - sandkasser for små valper i bur.......

Fantes det hunder før ????????????????????

Bruker bur i bil som sikkerhet og noen få ganger på stevner, men jeg liker ikke å ha de der. Bruker aldri bur ellers

Men- - for all del... Husker jeg var i Kongsberg på utstilling for noen år tilbake. Da var det ei kjerring som hadde noen hunder i bur og de hadde driti og pissa i burene. De sto i dritt og de la seg i samma dritten. Toppen av kaka var jo at da kjerringa kom - var det for å hente hundene for de skulle inn i ringen.............................. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da veldig til påstander.... Jeg har nå også hatt hunder i ganske mange år - som ALLTID sover i burene sine. De har sitt eget bur som er bare deres. Og der liker de å være. Jeg har heller ALDRI hatt skader på dyra fordi de har vært i bur - men jeg har måttet ha elgbikkja mi i bur når de andre var løse da hu ei gang brakk beinet under jakt. Og vi mennesker går fra stua til soverommet for å legge oss - kan vel kalles "bur" det og.........................

Og hvile PÅSTANDER er det jeg serverer mener du ? Jeg forteller vel i grunnen bare rene skjære fakta om hva jeg selv har opplevd ? Jeg synes ikke det er påstander...

Og joda - mange hevder at hundene elsker burene sine, men glemmer at hunder er særdeles tilpasningsdyktige dyr og når de ikke vet om et annet liv er det klart de "elsker" sine bur også. Jeg har sett hunder som tilsynelatende elsker sin eier som slår dem også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma skulle ut og reise en gang,med en langhåret Vorsteh tror jeg det var (lenge siden). Når de kom frem var hunden helt blodig, og den hadde ødelagt tenner og klør. Tror den var kommet seg ut av buret også ;o Den var ikke vant med å reise, og hadde fått panikk i bagasjerommet...

Vi reiser heldigvis nesten aldri lengere med dyran enn til hytta som er 15min herfra, så det gjentar seg nok ikke. (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til min hund. Noen raser har en større tendens til å gnage på ting enn andre.. Basenjien er en sånn rase. Mine tidliger hunder (en schæfer-BC mix og en schæfer-doberman mix) brukte jeg aldri bur til. De kunne gå fritt i huset uten å tygge på noe. Jeg er stygt redd for at min lille basenji hadde tygget på ting han ikke burde og satt ting i halsen. Han går selv og legger seg i buret om kvelden og han har ingenting i mot d. Hadde jeg vært trygg på at han ikke gjorde noe som var til skade for seg selv, så hadde jeg ikke brukt bur. Men er glad jeg valgte d fra første stund :-)

Forstår alle som er uenige, men dere må også forstå oss burbrukere :-)

PS: bruker ALDRI buret når vi er hjemme eller som straff hvis han gjør noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også svare! :D

Hvorfor kan man ikke lære barna at når hunden sover skal den være i fred?

Nå har ikke jeg barn, men har hatt barn på besøk, og de klarte helt fint å lære at hundene skulle være i fred når jeg sa at de skulle la hundene være i fred. Dette tok jammen sann ikke mer enn noen minutter å lære. Tviler på at jeg har hatt besøk av meget intelligente barn, heller.. :) Og hvis jeg noen gang får barn selv (som er tunglærte, haha), så tror jeg likevel jeg skulle klart å lære barna å la hundene få fred og ro.

Hvorfor kan ikke hundene da være i et annet rom?

Personlig ville ikke mine hunder taklet å være på et annet rom når det var besøk. Men det betyr ikke at jeg har de i bur likevel. Jeg har sjelden opplevd at hund og besøk har måttet skilles (enten vi har hatt besøk av folk eller vært på besøk med hundene), men jeg har da valgt en av tre løsninger: skille hunden fra besøket med grind, ha hunden i bånd, eller ha hunden under "ligg" kommando ved mine bein. Dette har fungert helt fint, for begge parter. Og alder på hunden har ingen hindring; hvis valpen ikke har kunnet ligge i ro så lenge på kommando, er bånd en ypperlig greie.. Og etterhvert har kanskje det redde besøket turt å komme å klappe litt på hunden også. :P

Lærer ikke valpen at natt er natt uten bur?

Jo, det lærer den fint. Når det er mørkt er det natt, og er valpen urolig må den sannsynligvis gjøre fra seg, og eneste løsningen på det er å gå ut med den.

Så skader skjer bare hvis de er alene over lengre tid? Hvilke skader snakker du om her da egentlig?

Jeg har aldri opplevd skader på hunder som har vært alene hjemme, men jeg har derimot opplevd noen få skader på inventar. Dette har vært minimalt, og noe man må regne med uansett når man har hund. Stort sett har dette skjedd når jeg har hatt valper, hvis tenner klør litt mer enn voksnes. Igjen; noe man MÅ regne med når man tross alt velger å ha hund og må gå fra den.

Man kan altså fint lære en hund å leve et liv uten bur (annet enn i bil og evt stevner). Men til og med på stevner er det ikke alltid jeg trenger bur. Før jeg fikk to hunder, trengte jeg meget sjelden bur på stevner, men tok med likevel. Det ble lite brukt gitt, fordi hunden heller ville være med meg, og ikke "alene" i buret sitt. Ergo har den ikke villet ha en såkalt "trygg hule" å trekke seg tilbake til, selv på stressende steder som utstilling. Nå som jeg har to er det litt vanskeligere; for ingen av de er såpass dressert at jeg kan gå i ringen/agility med den ene, mens den andre sitter pent på utsiden og venter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må ikke glemme her at hunder er forskjellige og takler fing forskjellig... som sagt STOOOOR forskjell på lille basenji her og schæfer blandingenen jeg hadde før :-) Har vokst opp med engelsk springer spaniel og han var helt fantastisk. hadde aldri bur til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige og derfor trenger man forskjellige løsninger på ting.. Jeg kom bare med forskjellige eksempler på grunner til å bruke bur. Det betyr ikke at JEG kommer til å bruke bur på bakgrunn av eksemplene. Alle har ikke det perfekte hus for en hund. Og som sagt tidligere så er det ikke alle hunder som takler å være på et eget rom alene. Og det går fint an å bruke noe annet enn et bur som et rolig sted for hunden, men BURET kan brukes til akkurat det samme uten at det skal rakkes negativt ned på... Fordi man bruker bur så betyr det ikke at man PRESSE hunden inn i buret enten den vil eller ikke..

Og ingen hunder har vondt av å bruke bur innimellom når det trengs. Alle som er mot bur får det til å høres ut som dyremishandling bare hunden er i bur et kvarter om dagen.

Alt dette er MINE meninger ang bur.. Jeg sier ikke at det er galt å ikke bruke bur så ikke ta dere nær av det! Vi som er tilhengere av bur trenger ikke å bli stemplet som dyremisshandlere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige og derfor trenger man forskjellige løsninger på ting.. Jeg kom bare med forskjellige eksempler på grunner til å bruke bur. Det betyr ikke at JEG kommer til å bruke bur på bakgrunn av eksemplene. Alle har ikke det perfekte hus for en hund. Og som sagt tidligere så er det ikke alle hunder som takler å være på et eget rom alene. Og det går fint an å bruke noe annet enn et bur som et rolig sted for hunden, men BURET kan brukes til akkurat det samme uten at det skal rakkes negativt ned på... Fordi man bruker bur så betyr det ikke at man PRESSE hunden inn i buret enten den vil eller ikke..

Kanskje man heller skal lære hunden å slappe av der da, enn å bruke så mye tid på bur?

Jeg bruker bur til mine jeg når det trengs - som hos vet, i bil, på utstilling. Men jeg har ikke trengt å trene på dette. Den tilvenningen får de ved transport, uten noe mer om og men.

Og hvis man ikke trenger å tvinge hunden til å være i buret (ved å stenge døren) så trenger man vel strengt tatt ikke å ha bur heller?.. :rolleyes:

Og ingen hunder har vondt av å bruke bur innimellom når det trengs. Alle som er mot bur får det til å høres ut som dyremishandling bare hunden er i bur et kvarter om dagen.

Et kvarter om dagen? Det er vel ikke det du har brukt som eksempel er det vel? Du snakket vel om jeg ikke tar helt feil om å ha den i bur om natten slik at du bl a slapp å tørke tiss når du sto opp, og når den skulle være hjemme alene lenge, og når dere hadde besøk mm.

Forøvrig ser jeg ikke noe poeng i å sette hunden i bur et kvarter om dagen bare for å sette den i bur heller jeg, men det er nå meg..

Alt dette er MINE meninger ang bur.. Jeg sier ikke at det er galt å ikke bruke bur så ikke ta dere nær av det! Vi som er tilhengere av bur trenger ikke å bli stemplet som dyremisshandlere...

Sverige har faktisk stemplet dere som dyremishandlere ved lov de. Unødig burbruk er faktisk forbudt der. Jeg (og mange med meg) ser fram til at Norge følger etter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er avhengi av hvilket individ (hund) det er snakk om når det kommer til om det er det beste for hunden eller ikke.. Noen hunder er avhengi av bur, eller en trygg "hule" for å føle seg trygg. Noen setter pris på en "hule" å trekke seg tilbake på når de vil det.. Men dette er forskjellig fra hund til hund så da kan man ikke si at slik er det å slik er det ikke!

Et kvarter om dagen var også et eksempel. Det er sikkert mange som har bur men som ikke konstant bruker det. Man MÅ ikke bruke bur HVER dag fordi man har et bur i heimen.

Mange bruker bur til valpen i begynnelsen. Det går an å sette opp en grind rundt døråpningen slik at valpen kan gå ut å strekke på seg eller å gjøre sitt, for så å legge seg igjen. Det er ikke noe galt i det.. Og man setter ikke hunden i bur BARE for å gjøre det.. det er jo helt ulogiskt.. Jeg synes det blir feil bruk av bur..

Det dere som er imot bur gjør er å dra alle burbrukere under samme kam. Med en gang dere hører om noen som bruker bur så regner dere automatisk med at hunden sitter i bur 20 timer i døgnet. Alle er ikke slik fordi de er tilhengere av bur! De som ikke bruker bur er liksom de beste når det gjelder hundehold.. Høres det ihvertfall ut som.

Og jeg har aldri sagt at når hunden eventuelt skal være i buret så trenger ikke burdøren å være igjen... Det er også noe dere regner med. At vi som synes det er greit med bur innimellom stenger hunden inne bare fordi vi har "lyst"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er avhengi av hvilket individ (hund) det er snakk om når det kommer til om det er det beste for hunden eller ikke.. Noen hunder er avhengi av bur, eller en trygg "hule" for å føle seg trygg. Noen setter pris på en "hule" å trekke seg tilbake på når de vil det.. Men dette er forskjellig fra hund til hund så da kan man ikke si at slik er det å slik er det ikke!

...

"Noen" hunder burde vel kanskje ikke vært født? Hvis de ikke takler verden som den er uten er bur? Seriøst. Jeg mener det. :)

Men uansett; ingen hunder blir avhengige av bur uten at eier introduserer hunden for det. (Jeg hadde i alle fall ikke vært avhengig av røyk hadde jeg ikke prøvd å røyke.. :D Og nå er nå røyk litt mer vanedannende enn bur også da, så det skal godt gjøres..) Poenget mitt er; dette såkalte "behovet" eller "avhengigheten" er skapt av oss mennesker, av eieren som stapper hunden i bur i tide og utide. Jeg tør faktisk påstå at HVIS hunden har et bur å kunne trekke seg tilbake til i alle mulige og umulige situasjoner (når det kommer besøk, barn som ikke lar den være i fred, osv), vil den blir DÅRLIGERE til å takle verden UTEN bur. Fordi den ikke er nødt å takle ting, gjemmer den seg heller i buret, og lar det "skumle" passere. Hunder som ikke får være i bur, må takle verden som den kommer; kjipe barn som lugger og drar (og kjipe eiere som ikke har kontroll på andres barn), kjipt besøk som oppfører seg rart fordi de er redde (og kjipe eiere som ikke lar hunden bli vant til at folk oppfører seg merkelig noen ganger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere som er imot bur gjør er å dra alle burbrukere under samme kam. Med en gang dere hører om noen som bruker bur så regner dere automatisk med at hunden sitter i bur 20 timer i døgnet. Alle er ikke slik fordi de er tilhengere av bur! De som ikke bruker bur er liksom de beste når det gjelder hundehold.. Høres det ihvertfall ut som.

Jeg må faktisk tildels være enig i det utsagnet der, men ikke helt. Vil ikke dra alle under samme "furminator" ;)

I diskusjoner som denne høres det stort sett ut som om anti-bur menneskene mener de er de snilleste hundeholderene, men er ikke alle som fremlegger det slik.

Jeg ville uansett ha sett ann rasen litt jeg da.

Ser at mange annbefaler å putte valpen i senga isteden. Dette syntes jeg helt personlig er uhygenisk delux. Har dere tenkt på alt det hunden drar inn?? På at valpen kan drite eller tisse i senga? Eller dusjer dere valpen og legger ut tisselaken før dere legger dere??

Dere som har hundene i senga kan reagere så mye dere vil, men jeg kommer aldri til å putte Cesar i min seng der jeg sover. Han er tross alt ute og tråkker i drit og annet hver gang vi er på tur. Går en del i skog og mark og dette vil jeg ikke ha i senga.

Men, jeg hører gjerne deres mening om å ha hunden/valpen i senga. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det finnes maaange av de som ikke burde bli førdt ja... :rolleyes:

Men når hunden først har blitt "avhengi" av bur da så er det beste for den hunden å nettopp få trekke seg tilbake til det buret.. Hvis ikke kan den bli usikker og redd og gjøre mer skade enn hvis den hadde et bur..

Jeg har ikke hørt om noen som har fått en problemhund ved å la den få ha et bur til rådighet. Så lenge man sosialiserer hunden og trener og viser den at barn, lyder, mye bråk osv ikke er farlig.. Og jeg har ikke tenkt å gjøre min egen hund, når det kommer til det stykket, til en usikker hunde som er avhengi av bur... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er; dette såkalte "behovet" eller "avhengigheten" er skapt av oss mennesker, av eieren som stapper hunden i bur i tide og utide. Jeg tør faktisk påstå at HVIS hunden har et bur å kunne trekke seg tilbake til i alle mulige og umulige situasjoner (når det kommer besøk, barn som ikke lar den være i fred, osv), vil den blir DÅRLIGERE til å takle verden UTEN bur. Fordi den ikke er nødt å takle ting, gjemmer den seg heller i buret, og lar det "skumle" passere. Hunder som ikke får være i bur, må takle verden som den kommer; kjipe barn som lugger og drar (og kjipe eiere som ikke har kontroll på andres barn), kjipt besøk som oppfører seg rart fordi de er redde (og kjipe eiere som ikke lar hunden bli vant til at folk oppfører seg merkelig noen ganger).

Jeg er faktisk enig i viktigheten av å sosialisere hunden. Å bruke bur om natten er en ting, men å bruke den hver gang det skjer noe er jeg ikke enig i. Og som foreldre selv så ønsker jeg heller at mine barn og andre skal lære seg å respektere hunden isteden for at den skal stues bort. Og det er viktig for hunden å se at det skjer ting i hjemmet. Støvsuger, barn, lyder, tv o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må faktisk tildels være enig i det utsagnet der, men ikke helt. Vil ikke dra alle under samme "furminator" ;)

I diskusjoner som denne høres det stort sett ut som om anti-bur menneskene mener de er de snilleste hundeholderene, men er ikke alle som fremlegger det slik.

Jeg ville uansett ha sett ann rasen litt jeg da.

Ser at mange annbefaler å putte valpen i senga isteden. Dette syntes jeg helt personlig er uhygenisk delux. Har dere tenkt på alt det hunden drar inn?? På at valpen kan drite eller tisse i senga? Eller dusjer dere valpen og legger ut tisselaken før dere legger dere??

Dere som har hundene i senga kan reagere så mye dere vil, men jeg kommer aldri til å putte Cesar i min seng der jeg sover. Han er tross alt ute og tråkker i drit og annet hver gang vi er på tur. Går en del i skog og mark og dette vil jeg ikke ha i senga.

Men, jeg hører gjerne deres mening om å ha hunden/valpen i senga. ;)

Min høyst personlige mening og følelser rundt dette er: Jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om dritt og møkk og lort som kommer fra mine egne hunder, eller som de har dratt med seg inn (med unntak av kattebæjslukt i munnen). Uansett hvor skitne de er, er de rene nok for meg å ha i sengen. Jeg er så glad i de, at den skitten som følger med, tar jeg med et smil. Uten at jeg har barn, tror jeg det må være noe sånt: sine egne barn kan man alltids nusse på, uansett hvor mye snørr og sand de har i trynet. Andres barn - tja..? Jeg liker heller ikke andres skitne hunder, og det kunne ikke fallt meg inn å ha de i senga. Men mine hunder får være i senga tett inntil meg, uansett hvor skitten de er. (Ikke gidd å nevn menneskeliggjøring..! :P )

Å det finnes maaange av de som ikke burde bli førdt ja... :rolleyes:

Men når hunden først har blitt "avhengi" av bur da så er det beste for den hunden å nettopp få trekke seg tilbake til det buret.. Hvis ikke kan den bli usikker og redd og gjøre mer skade enn hvis den hadde et bur..

Jeg har ikke hørt om noen som har fått en problemhund ved å la den få ha et bur til rådighet. Så lenge man sosialiserer hunden og trener og viser den at barn, lyder, mye bråk osv ikke er farlig.. Og jeg har ikke tenkt å gjøre min egen hund, når det kommer til det stykket, til en usikker hunde som er avhengi av bur... :P

Bedre å la hunden da få ha buret som den er avhengig av for å takle verden? Ikke la den få en sjans til å takle verden uten bur, og se om den tåler det?

Skal si deg en ting, og det er at det du kommer med her, er det største tullet jeg har hørt! Jeg har nemlig hatt en hund som hadde "begynnende avhengighet av bur". Hun tuslet inn i buret som stod åpent på stua når hun trodde (merk: trodde) jeg kom med klosaksa (det var forøvrig helt ok å få klippet klør, men hun syns liksom ikke det var julaften likevel), eller når hun trodde det var andre kjipe ting på gang. Jeg ble så møkklei av det tullet hennes, at buret ble fjernet. Trygg hule my arse. Det tok noen dager da hun enda tuslet mot buret når hun trodde kjipe ting skulle komme, for så bare å finne ut at buret var borte. Etter det sluttet hun faktisk å bry seg om at jeg hentet klosaksa, klippemaskinen eller ørerensen. Hun lærte å takle det at jeg gikk mot skapet hvor disse tingene lå (pluss en haug andre ting), og sånn er hun enda: hun takler ting. Takler det MYE bedre enn da hun hadde et bur hun kunne trekke seg tilbake til. Hadde jeg ikke hatt et bur i stua, hadde hun nok heller aldri blitt sånn. My bad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være så fælt å innrømme at det er enkleste løsning? Når bikkja er fornøyd og du er fornøyd ser jeg virkelig ikke hvorfor alt skal være eventyrverdens utopi med en hund som talker alt som en panservogn. Bikkja mi funker perfekt med bur. Dermed er det gitt at vi bruker det. Bikkja mi funker uten bur også. Men siden jeg føler meg tryggere MED bur, bruker vi bur.

Det er jo fånyttes å stå en kamp opp mot inbitte burmotstandere som tror at de kan tolke bikkja som egentlig sier at *sukk jeg vil ut*. Jaja. Så vil bikkja mi ut. Det får den ikke. For jeg bestemmer her i huset og den skal være i bur om natta.

Grusomt gitt. Kjempegrusomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen vits i å hisse seg opp Huldra... Nå har jeg sagt at det kommer helt an på individet.

Hvis hunden begynner å kommme litt opp i åra så er det ikke sikkert man klarer å gjøre slutt på den avhengigheten den kanskje har fått når det gjelder bur. Hunden kan bli, og merk KAN bli værre av å ikke ha buret i nærheten eller den KAN bli bedre... dette kan man jo selvfølgelig teste.. Men hvis hunden helt definitivt blir værre av å ikke få ha buret så synes jeg man bare skal la hunden få den trygge følelsen buret gir..

Det beste er jo å kombinere burbruk og tilvenning med alt hunden kommer borti.. hvis man bruker bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er avhengi av hvilket individ (hund) det er snakk om når det kommer til om det er det beste for hunden eller ikke.. Noen hunder er avhengi av bur, eller en trygg "hule" for å føle seg trygg. Noen setter pris på en "hule" å trekke seg tilbake på når de vil det.. Men dette er forskjellig fra hund til hund så da kan man ikke si at slik er det å slik er det ikke!

Jaha, og hvilke hunder er avhengige av bur?

Mange bruker bur til valpen i begynnelsen. Det går an å sette opp en grind rundt døråpningen slik at valpen kan gå ut å strekke på seg eller å gjøre sitt, for så å legge seg igjen. Det er ikke noe galt i det.. Og man setter ikke hunden i bur BARE for å gjøre det.. det er jo helt ulogiskt.. Jeg synes det blir feil bruk av bur..

Hvis du hadde giddet å lese hva du diskuterer så hadde du sett at ingen kritiserer bruk av bur med åpen dør. Da har jo hunden muligheten til å røre seg, strekke seg, skifte liggeunderlag osv - alt det en hund som er innesperret i et bur med døren lukket ikke kan gjøre.

Det dere som er imot bur gjør er å dra alle burbrukere under samme kam. Med en gang dere hører om noen som bruker bur så regner dere automatisk med at hunden sitter i bur 20 timer i døgnet. Alle er ikke slik fordi de er tilhengere av bur! De som ikke bruker bur er liksom de beste når det gjelder hundehold.. Høres det ihvertfall ut som.

Har du lest regnestykket lengre fram i tråden?

Om man har hunden i bur "bare" om natten så tilbringer den neste 3000 timer der på et år. Det er nesten to årsverk i arbeidslivet det.

Om man bruker bur også på dagen når man er på jobb så tilbringer hunden ytterligere et årsverk i buret.

Problemet med normaliseringen av burbruk er at man ikke er klar over hvor mye man passifiserer hunden sin. Burbruk har blitt en "krykke" som brukes fordi det er den enkleste løsningen - ikke fordi det er det beste for hunden. Og etter min fattige forståelse er det hundens beste hva vi bør etterstrebe for hundene våre. Hvis ikke kan man finne seg en annen hobby.

Egentlig er det litt utrulig at folk klarer å finne opp så mange unskyldninger for sin egen latskaps skyld...

Er du egentlig så overrasket?.. :rolleyes:

Hva menes med unødig burbruk?

Bare lurer, greit å vite.

Når man bruker bur for sin egen del, fordi man er for lat til å trene bikkja, når man bruker den som oppbevaringsplass. Slik som her:

Jeg skjønner ikke at det skal være så fælt å innrømme at det er enkleste løsning? Når bikkja er fornøyd og du er fornøyd ser jeg virkelig ikke hvorfor alt skal være eventyrverdens utopi med en hund som talker alt som en panservogn. Bikkja mi funker perfekt med bur. Dermed er det gitt at vi bruker det. Bikkja mi funker uten bur også. Men siden jeg føler meg tryggere MED bur, bruker vi bur.

Det er jo fånyttes å stå en kamp opp mot inbitte burmotstandere som tror at de kan tolke bikkja som egentlig sier at *sukk jeg vil ut*. Jaja. Så vil bikkja mi ut. Det får den ikke. For jeg bestemmer her i huset og den skal være i bur om natta.

Grusomt gitt. Kjempegrusomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være så fælt å innrømme at det er enkleste løsning? Når bikkja er fornøyd og du er fornøyd ser jeg virkelig ikke hvorfor alt skal være eventyrverdens utopi med en hund som talker alt som en panservogn. Bikkja mi funker perfekt med bur. Dermed er det gitt at vi bruker det. Bikkja mi funker uten bur også. Men siden jeg føler meg tryggere MED bur, bruker vi bur.

Det er jo fånyttes å stå en kamp opp mot inbitte burmotstandere som tror at de kan tolke bikkja som egentlig sier at *sukk jeg vil ut*. Jaja. Så vil bikkja mi ut. Det får den ikke. For jeg bestemmer her i huset og den skal være i bur om natta.

Grusomt gitt. Kjempegrusomt.

Så rolig og fattet ;)

You go girl... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som kan være avhengi av bur kan være hunder som har blitt lært opp på "feil" måte når det kommer til burbruk. At de er så vant med å gå i buret hver gang det skjer noe den ikke liker. Derfor KAN det være vanskelig å avvenne hunden denne trygghetsfølelsen den har blitt lært opp til..! Det er det JEG tenker om den saken..

Bur med åpen dør: Det virker som om dere som er imot burbruk tror at alle (de fleste ihvetfall) som bruker bur lukker døra til buret å stenger hunden inne! Derfor har jeg kommentert det.

Å ja det er enkelt å bruke bur. Det er både praktisk og i noen tilfeller mer sikkert for hunden. Men nå har jeg sagt at jeg har ikke noe imot bur så lenge man ikke bruker det bare fordi man vil stue vekk hunden et par timer..!

Noen hunder må ha bur.. Feks. hunden til venninna mi kan ikke være alene hjemme uten å være i bur, fordi han spiser opp alt han kommer over. Da er det beste for hunden og eier at hunden ligger i bur slik at den ikke kan svelge noe som kan være skadelig eller dødelig. Men igjen, dette mener jeg er best for hund og ikke bare for eier..

Hunden driver heller ikke å regner ut hvor mye den sitter i bur. Den setter vel ikke alltid pris på burtid men den lider ikke noen større skade av det. Hunden lever i nuet og er som oftes lykkelig uansett hva det måtte være.

Og det at man har bur trenger ikke nødvendigvis å ha noe med latskap å gjøre..

Så en liten oppsummering av hva jeg mener om burbruk:

Jeg synes det er HELT greit at bur blir brukt, så lenge man ikke stenger hunden inne uten grunn. Da tenker jeg på at hvis man blir sliten så skal man ikke putte hunden i buret sitt å ta seg en hvil... Det er greit å sette hunden i buret hvis man skal vekk en liten tur, eller slik at man ikke kan holde øye med den (da tenker jeg mest på valper og kanskje unghunder).

Og hunden skal få lov til å legge seg i buret når den føler for det.. Hvis den vil trekke seg tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...