Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Så for de som ikke har en hund som går mye i søvne så går det greit at hunden sover i buret sitt.

Og ikke fordi den må det!

Er det et vanlig fenomen? Med søvngjengerhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Men velger man bur så er det utelukkende fordi man må gjøre det, ikke fordi man vil.

Hvordan kan man vite at man MÅ ha hunden i bur før man har fått den egentlig? Enkelte bestemmer seg jo for at den skal være innesperra der før de får valpen i hus faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som trener en eller annen form for hundesport har ofte erfart at det i enkelte tilfeller kan være greit å putte pelsdotten i bur. Blir litt vanskelig å trene hvis alle hundene går fritt omkrig. Det dukker stadig vekk opp noen som aldri har prøvd bur før de skal prøve det på trening, med resultatet høylydte protester i de tre timene treningen pågår. Dette til forergrelse for de andre deltakerne, men for all del det har jo ingen betydning for eier av pelsdotten for det er jo ingen som forstyrrer når denne trener. Så hvis denne hadde brukt litt tid i forkant på å venne hunden sin på bur, og gjerne også fått hunden til å føle at buret er et trygt og godt tilholdssted, så hadde det muligens gått litt bedre. Hvis hunden får sove i buret sitt og opplever dette som en trygg god plass vil de ofte slå seg til ro i buret når man er på diverse tilstelninger. Og for de som konkurrer på høyt nivå har kanskje også erfart at en rolig uthvilt hund yter bedre enn en som ikke slår seg til ro i buret sitt.

Alle jeg trener sammen med har sine hunder i bur i bilen når vi trener - det er jo en praktisk greie sånn at hundene slipper å sitte bundet opp eller løpe rundt - eller måtte være under kommando under hele treninga. Den er jo grei. At noen hunder bråker i sine bur har neppe noe som helst med at de ikke er vant til å være i bur (fordi de ikke stappes i bur om natta, og om dagen og ellers når eier ikke er tilstede), men det handler om at NOEN har revirforsvar og bjeffer for å holde andre hunder unna om de kommer for nært buret, eller de er så ivrige på å trene at de ikke greier å roe seg ned, eller de blir ivrige og overtent fordi de ser andre hunder trene. Tror du burtrening natt og dag vil hjelpe på slik adferd ?

Så for de som ikke har en hund som går mye i søvne så går det greit at hunden sover i buret sitt. Og ikke fordi den må det!

Men om hunden ikke vandrer rundt om natta, så trenger den vel neppe å stenges inn i noe bur (og om den så vandrer - spiller det noen rolle) ? Eller ? Kan du gi meg en god grunn til å oppbevare hunden i bur om natta ? Jada, du sier at man kan gjøre det fordi man VIL, men hvorfor VIL man det da ? man har vel alltid en grunn for det man gjør, eller ? Men jeg skjønner jo at ditt hundehold antakelig bærer preg av lite gjennomtenkte handlinger... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på når "trening" flyter over i "oppbevaring", jeg...

Ok - man kan trene sin hund til å tåle så mangt - være i bur, kjøre bil (om den ikke liker det), bli klippet klør, børstet, håndtert av fremmende, lyder el. nye miljøer, osv.

Men må man virkelig trene 8 timer i døgnet på alt dette andre for at hunden skal greie å akseptere det?

Jeg trener inn bur på følgende måte: man henter valpen, den sitter i bur i bilen hjem. Så blir det alltids noen flere bilturer, hvor buret i bilen selvsagt ikke engang er diskutabelt.

Så kommer man på første utstillingen - og valpen puttes inn i et bur når den er sånn passe ferdiglogret og kanskje har hilst på ørti hunder - får en vannkopp og gjerne noe å tygge på.

Fra da av kan enhver av mine godt slappe av i bur - uansett hvor i verden de befinner seg. I bilen, på stevner, evt. hotellrom (kun brukt hvis vi har med løpetispe + hannhund), osv.. (Og nei - vi er ikke på utstilling 8 timer hver dag, hele året...)

Jeg kan på ingen måte skjønne den fasinasjonen enkelte ser ut til å ha for å se sin egen hund ligge i et bur.

At bur brukes automatisk, og mer eller mindre fornuftige argumenter prøver å rettferdiggjøre dette ovenfor andre som greier akkurat det samme uten den ekstremt utstrakte "treningen", er for meg en gåte...

Og nei - "jeg VIL bruke bur" er neppe ett av de beste argumentene..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørmål egentlig SusanneL... (jeg gir opp å diskutere MITT hundehold og burbruk nå, har dere ikke skjønt det nå, så skjønner dere det ikke :)) Men jeg kan bare tenke på hvordan jeg VILLE gjort det med VALP nå, om jeg hadde fått en ny valp i hus...

Omtrent som deg, bare at jeg da ikke er på utstilling noen gang, og jeg ville da som alternativ til den tida dine hunder ligger i bur på utstilling, brukt litt tid på dette, KANSKJE hver dag, KANSKJE annenhver dag, KANSKJE en gang i uka, og lært hunden at 5 min om gangen i bur er ok... Og når hunden da blir eldre, la oss si et år (nå har jeg ikke gjort dette før da, brukte jo aldri bur på Buffy og angret på det noen få ganger), og har lært at den kan slappe av i buret uansett om døra er åpen eller stengt, ville jeg nok latt buret stå åpent inntil det evnt var nødvendig (jeg henviser til de tidligere godtatte alternativene) å stenge døra...

Altså, lært valpen at bur er ok fra den er liten, men langt i fra brukt dette i hverdagen.

Som tidligere nevnt så brukte jeg jo aldri bur på Buffy, men det var et par tilfeller der jeg virkelig sku ønske jeg hadde gjort det... Og de tankene har jeg i bakhodet om jeg skal ha ny valp.

MEN, igjen... Om jeg får trene ny hund fra den er valp, så blir det i all hovedsak et liv uten bur! Som det var med Buffy...

At bridie (okei, så drar jeg inn mitt hundehold igjen da allikevel) er så "inngrodd" i å sove i bur er ikke min "skyld", men det er jammen meg både "enklere" og bedre for både meg og hund å fortsette som hu er vandt med fra valpetiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

xxxxx har det blitt brukt mye bur på fra før jeg kjøpte henne og resultat,en hund med stor seprasjons angst,understimulert og det som følger med de problemene,slutta med bur for 8-10mnd siden,resultat helt slutt på alle di største problemene

Hund2

aldri brukt bur og ja jeg har tørket tiss og bæsj,masse tiss og bæsj,roting i søppel tygging på gjenstander var ett problem i noen mnd,nå er det helt slutt og jeg har oppnådd å få en hund som ikke har ett snev av noe som helst angst og hun er en trygg å god hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige blir burbruk helt forbudt. Hele reglementet kan leses her og av det jeg ser så skulle jeg hatt et bur på 10 KVM til min. Helt uaktuelt!

http://www.sjv.se/download/18.1c72e9571185...79/2008-005.pdf:

Här kan du läsa om några av nyheterna i de nya reglerna.

  • Hundar och katter ska få tillsyn minst två gånger om dagen. Unga, sjuka eller skadade hundar och katter ska ses till oftare.
  • Hundar och katter ska få sitt behov av social kontakt tillgodosett.
  • Hundar som hålls inomhus ska regelbundet rastas utomhus och hänsyn ska tas till hundens ålder och hälsotillstånd. Hundar som permanent hålls i rastgårdar ska dagligen rastas på annan plats.
  • Hundar får inte hållas bundna inomhus. Utomhus får hundar inte hållas i löplina permanent.
  • Hundar och katter får inte förvaras i bur utom vid vissa specifika tillfällen (på utställningar, tävlingar och prov, träning inför tävling, i samband med jakt och i samband med transport).
  • Boxar, rastgårdar och andra förvaringsutrymmen för katter ska ha miljöberikning såsom hyllor, klösanordningar och gömställen.
  • Kunskapskraven för den som driver ett hunddagis, katthem eller ett hund- eller kattpensionat förtydligas.
  • I tabellerna som innehåller måttbestämmelser för hundrastgårdar och boxar anges hundens storlek som mankhöjd istället för vikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd at svenskene ser seg nødt til å lage en slik lov. Det burde ikke være nødvendig. Men jeg lurer på hvordan de skal få kontrollert det?

Jeg tror ingenting blir kontrollert før noen kommer med konkrete klager. Jeg kan heller ikke skjønne at de ser seg nødt til å lage loven fordi ingen av de hundeeierne jeg møter bruker bur i det daglige og det er ganske mange. (Bor 2 mil nord for Stockholm) Forskriftene er nok først og fremst laget med tanke på de som driver hundedagiser, men vil gjelde for alle andre dyr også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ingenting blir kontrollert før noen kommer med konkrete klager. Jeg kan heller ikke skjønne at de ser seg nødt til å lage loven fordi ingen av de hundeeierne jeg møter bruker bur i det daglige og det er ganske mange. (Bor 2 mil nord for Stockholm) Forskriftene er nok først og fremst laget med tanke på de som driver hundedagiser, men vil gjelde for alle andre dyr også.

Kan det tenkes at ingen av dem bruker bur

A) Fordi det allerede er strenge regler mot dette i Sverige

B) Fordi regelverket som finnes sender et signal om at burbruk er "fel"?

C) Fordi det er uakseptabelt og ikke anerkjent å bruke bur til hund i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg lurer litt på hva folket her inne syns om hunderom jeg, altså et område inne i huset som er sperret av til hundenes opphold ved gitte anledninger. Vet at noen bruker ett eget rom eller andre som benytter plass under trapp etc. Mener dere at det er det samme som burbruk, binge eller blir dette anderledes? Har det noe å si om hunden er alene eller flere hunder sammen? Hva betyr hundens alder i dette? Jeg er bare underende nysgjerrig (og ja jeg har lest alle 62 sidene i tråden)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det tenkes at ingen av dem bruker bur

A) Fordi det allerede er strenge regler mot dette i Sverige

B) Fordi regelverket som finnes sender et signal om at burbruk er "fel"?

C) Fordi det er uakseptabelt og ikke anerkjent å bruke bur til hund i Sverige?

Helt sikkert, og det er vel dette jeg sliter litt med å forstå. Hvorfor klarer svenske hundeeiere seg uten bur, mens det er en selvfølge i enhver valpepakke man kjøper i Norge? Hva er den store forskjellen på norske og svenske hunder?? For hundeeirn er ganske like. De fleste har hunder som familiehunder og turkamerater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva folket her inne syns om hunderom jeg, altså et område inne i huset som er sperret av til hundenes opphold ved gitte anledninger. Vet at noen bruker ett eget rom eller andre som benytter plass under trapp etc. Mener dere at det er det samme som burbruk, binge eller blir dette anderledes? Har det noe å si om hunden er alene eller flere hunder sammen? Hva betyr hundens alder i dette? Jeg er bare underende nysgjerrig (og ja jeg har lest alle 62 sidene i tråden)..

Hva syns du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns egentlig det er ett vanskelig spørsmål fordi hunder er så forskjellige. Noen hunder trives med mindre rom og noen takler hele huset liksom. En må prøve seg fram .

Tar mann det skrittet å skaffe hund så betyr det i min verden at du har hunden hos deg uansett og i vant miljø når den er alene.Jeg ville ikkelaget eget hunderom til Bajas,han lever sammen med oss i alle rom.

Jeg har opplevd hundeeiere som hadde hundene sine bundet under kjøkkenbenken hele døgnet og ble luftet to ganger om dagen. Huff.

Bur skal kunn brukes i bil og i andre nødsituasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var borti noen som gikk fra å "ha hund" til å flytte et sted hvor det ble plass til "hunderom" - og det var ikke til hundenes beste. Da ble det "praktisk" å ha dem der, og siden de gikk fra rekkehus med antallsbegrensning til eget stort hus ble det også flere hunder, noe som gjorde det enda mer praktisk å oppbevare dem på eget rom - heller enn å ha dem flyende rundt løs i huset.

Hundene stod der bak en grind, etterhvert fikk de også hver sin "bås" - les stort bur - og det ble mer som en kennelhund boende innomhus, enn de familiehundene de hadde vært. De levde på siden av familien, de var aldri del av den lenger. Jeg syntes det var trist, og så også hvor lett og fristende det var - for menneskene. Ikke så mye hår overalt, sofaene behøvde ikke være av skinn lenger, slutt på endeløse tørkeseanser etter tur...

For meg ble det storburshunder, fordi de også ble skjøvet vekk og bort - istedetfor å bli lært opp til å ta det med ro inne, og oppføre seg. Og jo mer vant til å være der som de ble, jo mindre kom de ut i resten av huset - fordi da var de ganske riktig litt ville og balstyrige og giret over dette uvante festlige. Så de ble innendørs kennelhunder istedenfor familiehundene de var, eller kanskje litt mer som oppstallede hester? Oppbevart hele døgnet, så ut på gode turer.

Jada, plassen er bedre enn i bur. Siden hunder er sosiale dyr, så har de også selskap i hverandre - så det er bedre å være flere enn en enslig sjel i et bur eller rom. Akkurat det samme som for burbruk - man går fra nødvendig bruk til det jeg vil kalle misbruk eller overflødig bruk av menneskepraktiske hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg lurer litt på hva folket her inne syns om hunderom jeg, altså et område inne i huset som er sperret av til hundenes opphold ved gitte anledninger.

Tja. Jeg er ikke sikker på om alt utvikler seg fra akseptabelt til det verre. Nå er jeg så utgammel at jeg har voksne barn og små barnebarn. Da våre unger var små vokste de opp med store bikkjer rundt, under og over seg og det var aldri noe problem. Når barnebarna som ikke var vant med hunder kom på besøk og med en hund som ikke var vant med barn sperret vi døråpningen med en grind i de periodene på døgnet det var aktuelt. Nå som barna er blitt større og både de tobeinte og den firbeinte har lært seg "trafikkreglene" er grinda fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar er i et eget rom, mens jeg er på skolen og pappa på jobb. Om natten ligger han med Aysha, men på dagen bil han leke med henne. Hun vil bare sove, og han kan være litt voldsom. Så derfor er han på eget rom om dagen, men det er svært da.

Men du tenkte kanskje på at de står permanent på et eget rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hensikten med å stenge hunden ut av det gode selskap uansett om det er med bur eller hunderom.

Grinder som holder avstand mellom hund og små barn eller stengsel som brukes med tanke på trening av unghund eller avlæring er en annen sak.Da er jo ikke hunden innestengt i trangt bur eller alene i ett rom. (lagring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikkert, og det er vel dette jeg sliter litt med å forstå. Hvorfor klarer svenske hundeeiere seg uten bur, mens det er en selvfølge i enhver valpepakke man kjøper i Norge? Hva er den store forskjellen på norske og svenske hunder?? For hundeeirn er ganske like. De fleste har hunder som familiehunder og turkamerater.

En av grunnene er antagelig at svensk dyrevernlovgivning i mange år har hatt regler mot bruk av hundebur i mer enn 1 time om gangen - og at SKK faktisk følger opp retningslinjene og agerer iht det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bur til valpen min den første måneden, og så hadde jeg valpegrind utenfor døra til buret om natta, så om han ikke skulle klare å holde seg, så ble ikke soveplassen uren. Jeg stengte han KUN inne om nettene, og som nevnt, så ble buret hans trygge sted å være. Han gikk dit hver gang han ble trøtt eller bare ville slappe av. Jeg brukte aldri buret som straff, og derfor så han på buret kun som en positiv ting. Men etter en tid fant jeg ut at buret var litt for plasskrevende, og det var ganske tungvindt å bære det ut i bilen hver gang vi skulle noe sted, så da kjøpte jeg en hundeseng, og satte der buret sto. Det var absolutt vellykket, og jeg tror ikke han merket så mye til at han hadde mistet både "tak og vegger". Buret står nå bare i bilen, og det er veldig trygt for både meg og hunden å ha han i bur på biltur. Jeg kan til og med ha problemer med å få han ut av buret når vi er fremme, for han slapper helt av, og vil bare snorke videre..

Jeg mener at bur er en fin ting, så lenge det ikke misbrukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I formiddag fikk jeg en sms fra venninna mi som har hunden sin i bur om natta. De er på hyttetur, og hadde glemt buret til hunden hjemme. Hunden hadde ikke roa seg i natt, og hadde vekt mannen i huset flere ganger. Så til natta skal de ta inn bilburet, så lille snuppa kan få ligge i det koselige, trygge buret sitt, og alle får en god natts søvn. :no:

Der ser jeg enda en bakdel med å venne hunden til bur om natta...man får en hund som ikke kan roe seg hvor som helst, og man MÅ ha med seg buret over alt.. Godt de har bare en hund og kan kjøre helt opp til hytta.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ser jeg enda en bakdel med å venne hunden til bur om natta...man får en hund som ikke kan roe seg hvor som helst, og man MÅ ha med seg buret over alt..

Det er det selvsagt ingen automatikk i. Du kan jo ikke generalisere utifra én hund.

Hvis målet ditt er at flest mulig skal kutte ut buret, så er det helt mot sin hensikt å understreke hvor vanskelig det vil være.

Ikke minst er trenden heller det motsatte i min erfaring. For folk flest er det overraskende lett å kutte ut buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det selvsagt ingen automatikk i. Du kan jo ikke generalisere utifra én hund.

Hvis målet ditt er at flest mulig skal kutte ut buret, så er det helt mot sin hensikt å understreke hvor vanskelig det vil være.

Ikke minst er trenden heller det motsatte i min erfaring. For folk flest er det overraskende lett å kutte ut buret.

Kanskje ingen automatikk...men dette er bare et eksempel på hva som kan skje..

Hvis venninna mi vil kutte ut buret, så tar det kanskje bare noen netter eller ei ukes tid før hunden kan sove uten bur. Det er ikke sikkert at det er verre enn det.

Men denne hunden vil fortsette å sove i (stoff-) buret sitt hjemme.

Det jeg vil fram til er at hvis man skal bort ei natt eller to, og ikke har med buret som hunden er vant til å ligge i, så kan man oppleve at nettene borte blir urolige pga at hunden ikke får sin vante soveplass. Man MÅ ha med det fordømte buret uansett hvor man drar.

Hunder som er vant til å velge fritt hvor de vil sove i et rom, vil ikke ha det samme problemet med å roe seg.

Det hører med til historien at denne hunden er på familiehytta, hvor den har vært utallige ganger, og er godt kjent. Den er med på isfiske og er ute og i aktivitet så og si hele dagen, og er normalt helt "skutt" på kvelden, og sover hele natta gjennom...når den får sove i buret sitt..

Målet mitt er at folk skal bruke bur vettugt, og ikke som en oppbevaringsplass for hunden, hverken natt eller dag.

Bur er kjekt å ha i visse situasjoner, men bruken bør begrenses til det minimale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva folket her inne syns om hunderom jeg, altså et område inne i huset som er sperret av til hundenes opphold ved gitte anledninger. Vet at noen bruker ett eget rom eller andre som benytter plass under trapp etc. Mener dere at det er det samme som burbruk, binge eller blir dette anderledes? Har det noe å si om hunden er alene eller flere hunder sammen? Hva betyr hundens alder i dette? Jeg er bare underende nysgjerrig (og ja jeg har lest alle 62 sidene i tråden)..

Om natta sover alle våre 3 hunder i gangen (som ikke er mange metrene mindre en stua).

Vis noen av dem er skadet el. får de ligge i fred om natta i stua.

Nå har vi akurat hadt løpetid, han hunden vår fikk da sove sammen med oss om natta.

Jeg ser ikke at det er noe galt med det.

De har MYE bedre plass i gangen, soverommet vårt har akurat plass til en seng.

Når vi flytter til en litt større bo plass(håper det blir til høsten) så kommer hundene til å ha tilgang til nesten alle rom. Men jeg kommer nokk til å ha en egen plass til dem om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

¤4: Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte skal syta for at dyret har fullt tenleg tilhaldsrom der det er stor nok plass, høveleg varmt, nok lys og tilgang på frisk luft m.v. alt etter trongen hjå det einskilde dyreslaget.

Denne paragrafen stjal jeg fra linken til BP om oppdatering i en sak i en helt annen tråd. Hadde jeg visst hvordan, skulle jeg ha dratt opp burtråden, men jeg fant den ikke. Men altså, her er argumentet mot hverdagslig burbruk lovfestet, slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...