Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Høh? Nå skreiv vel ikke Susanne at hundene hennes måtte være i buret for å kunne slappe av, men for å slippe å ha de under en kommando mens hun dreiv med noe annet? Og jeg forsto det sånn at det ble mindre stress for henne å kunne lukke 2 av 3 hunder inne fremfor å ha de i bånd og/eller under kommando..

Okei, for å si det sånn da; jeg trenger ingen kommando for at min hund skal slappe av der jeg er. Jeg trenger heller ikke bur. Hva er det optimale? (Jeg vet jo hva jeg syns, selv om jeg skjønner at man trenger bur når man stiller flere hunder.) :) Og så vidt jeg kunne lese så var det litt stess for Susannes hunder å være utenfor buret/bingen, fordi de da måtte være under kommando for å være rolig.

Jeg mener at enhver normal hund aksepterer å bli plassert i et bur - i et engangstilfelle. Jeg har av og til med meg hunder på utstillinger som aldri har sett et bur (bortsett fra i bilen), og har aldri, noensinne sett noen stor motvilje mot å forvares der i noen timer. Men da sitter man jo tross alt i nærheten selv - og stessen for hunden blir langt mindre enn å bli holdt i et bånd: ikke trekk, stå stille, sitt, legg deg, flytt deg, ikke hils på den, kom hit, stå der, osv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Okey, jeg innrømmer at mine hunder faktisk er glade, fornøyde og faktisk LIKER å hilse på andre hunder - folk, og hoppe rundt og vise glede. Og de GJØR det, hvis de står i bånd - kontra å ligge i burene sine.

Hvis de skal (som vel du snakket om) stå/gå "fot" eller "gå bak" meg - så kan de selvsagt gjøre det også - men DET er en kommando de får (og stort sett lystrer).

Men forklar gjerne hvordan MITT burbruk på kanskje 20 utstillinger i året forsvarer en hvilkensomhelst annen hunds 1/3 del av livet sitt innestengt i et bur, Huldra?

Eller er vi igjen på på stadiet: "høns står i bur 24 timer i døgnet - ergo har en hund det BEDRE ved å stå bare 8 timer"?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, jeg innrømmer at mine hunder faktisk er glade, fornøyde og faktisk LIKER å hilse på andre hunder - folk, og hoppe rundt og vise glede. Og de GJØR det, hvis de står i bånd - kontra å ligge i burene sine.

Hvis de skal (som vel du snakket om) stå/gå "fot" eller "gå bak" meg - så kan de selvsagt gjøre det også - men DET er en kommando de får (og stort sett lystrer).

Men forklar gjerne hvordan MITT burbruk på kanskje 20 utstillinger i året forsvarer en hvilkensomhelst annen hunds 1/3 del av livet sitt innestengt i et bur, Huldra?

Eller er vi igjen på på stadiet: "høns står i bur 24 timer i døgnet - ergo har en hund det BEDRE ved å stå bare 8 timer"?

Susanne

Neinei, nå må du ikke misforstå! Jeg "klager" ikke over din burbruk, jeg bare prøver å diskutere litt videre (du trakk jo inn deg selv som eksempel da jeg skrev om mye bil-bur-ligging osv). Og med "videre" mener jeg utover denne selvsagte burbruken som er ille; normaliseringen det er snakk om - ja, du skjønner! :)

Så ang det siste utsagnet om høns; nei vi er ikke der (tror jeg?).

Og når det kommer til kommandoer, det er ikke alle som trenger kommandoer (eller bur) for at en hund skal oppføre seg, om det er snakk m å gå bak eller å ligge rolig og vente uten å hilse. Og det er dette jeg lurer på om "dere" med flere hunder ikke får til med en og en hund om gangen? Eller er det rasebestemt dette også (ad vokting og dvergpinscher)? ;)

For egentlig så handler det vel om hva man har lært hunden? Hva man har vennet den til? Har man flere, og skal på utstilling, er det klart man trenger bur når man er i ringen, eller en annen skal børstes. Men man gjør jo så mye mer på utstilling og man står jo ikke og børster dagen lang heller (eller hvordan er det med din rase?)? Har man vennet hunden til at når man er på utstilling så er man rolig i binge - ja da er det i denne situasjonen hunden roer seg. Har man vennet hunden på å være i bånd og slappe av - ja da er det når den er i bånd og kan ligge ved føttene til eier at den slapper av. Så kommer det store spørsmålet, som jeg ikke spør på en fiendtlig måte, jeg bare lurer som sagt: hva er det optimale? Er det best for hunden å ligge i bur/binge, eller er det kun slik fordi det er det hunden er vant til?

Og som oppfølgningsspørsmål: hvis da hunden er vant til å ligge i bur når eier er på jobb, er det ikke da best for denne hunden å ligge nettopp der? Det merkelige her er jo at "alle" er enige om at vi helst bør strebe etter å ha en hund som ligger løs, at det er DET vi skal trene på da. Mens på utstilling så er det beste for hundene å ligge i binge/bur.

Jeg tenker vel bare høyt, og det går ikke alltid så bra. Og i dag føler jeg at jeg ikke får til å forklare meg skikkelig, men ikke hakk meg ihjel av den grunn, da..! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, nå må du ikke misforstå! Jeg "klager" ikke over din burbruk, jeg bare prøver å diskutere litt videre (du trakk jo inn deg selv som eksempel da jeg skrev om mye bil-bur-ligging osv). Og med "videre" mener jeg utover denne selvsagte burbruken som er ille; normaliseringen det er snakk om - ja, du skjønner! :)

Så ang det siste utsagnet om høns; nei vi er ikke der (tror jeg?).

Og når det kommer til kommandoer, det er ikke alle som trenger kommandoer (eller bur) for at en hund skal oppføre seg, om det er snakk m å gå bak eller å ligge rolig og vente uten å hilse. Og det er dette jeg lurer på om "dere" med flere hunder ikke får til med en og en hund om gangen? Eller er det rasebestemt dette også (ad vokting og dvergpinscher)? ;)

For egentlig så handler det vel om hva man har lært hunden? Hva man har vennet den til? Har man flere, og skal på utstilling, er det klart man trenger bur når man er i ringen, eller en annen skal børstes. Men man gjør jo så mye mer på utstilling og man står jo ikke og børster dagen lang heller (eller hvordan er det med din rase?)? Har man vennet hunden til at når man er på utstilling så er man rolig i binge - ja da er det i denne situasjonen hunden roer seg. Har man vennet hunden på å være i bånd og slappe av - ja da er det når den er i bånd og kan ligge ved føttene til eier at den slapper av. Så kommer det store spørsmålet, som jeg ikke spør på en fiendtlig måte, jeg bare lurer som sagt: hva er det optimale? Er det best for hunden å ligge i bur/binge, eller er det kun slik fordi det er det hunden er vant til?

Og som oppfølgningsspørsmål: hvis da hunden er vant til å ligge i bur når eier er på jobb, er det ikke da best for denne hunden å ligge nettopp der? Det merkelige her er jo at "alle" er enige om at vi helst bør strebe etter å ha en hund som ligger løs, at det er DET vi skal trene på da. Mens på utstilling så er det beste for hundene å ligge i binge/bur.

Jeg tenker vel bare høyt, og det går ikke alltid så bra. Og i dag føler jeg at jeg ikke får til å forklare meg skikkelig, men ikke hakk meg ihjel av den grunn, da..! ;)

Jeg tenker som så ang det dilemmaet der: miljøet er jo overhodet IKKE det samme på en utstilling som den er hjemme under kontrollerbare former. Har du ørten hunder hjemme, kan du slenge beina på sofaen og se på tv uten å bekymre deg. Mens på utstilling har en del ukontrollerbare ting som kan dukke opp, og som er greit å beskytte seg selv og sine firbeinte på. Unger med vaffel, hunder som er sinte, dame med pen hvit dress og liten men sint hund på armen (ber om å bli hoppet på). En ting er en hund som man kan følge med på. Men har du tre, fire stykker blir det vansklig å kontrollere miljøet rundt deg.

Egentlig burde det være unødvendig å forklare dette... sier seg selv på en måte. Hjemme = trygt og godt, Borte på utstilling = mange hunder man ikke kjenner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å utelukke burbruk ved transport, utstillinger og dyrlegebesøk fra denne diskusjonen? Likeså bur med åpen dør, noe som er en seng og ikke et bur i denne sammenhengen. Jeg føler at vi går i ring så lenge det alltid vil komme en slik argumentasjon fra de som bruker bur i hjemmet og så blir diskusjonen meningsløs, igjen og igjen.

Jeg er en svært seriøs og fundamentalistisk motstander av burbruk i hjemmet på normale hunder i alle aldre. Hvorfor i all verden skal man venne hunden til å "kose" seg i buret med åpen dør først, for så å lukke døra sånn etterhvert. Hva er poenget med gradvis tilvenning av burbruk, liksom? Innen bikkja er fullstendig opplært, skulle man tro at behovet for bur var over. Alle mine bikkjer kan og har kunnet ligge bur når det er påkrevet. Hvor vanskelig er det å resignere i en liten boks, liksom. Den skjønner jo ganske fort at den ikke kommer seg ut, eller noe sted i det hele tatt og kan like gjerne legge seg rolig ned. Men at resignasjon og trivsel er det samme, har jeg aldri trodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve å ikke hakke deg ihjel, Huldra, selv om jeg tar meg den frihet å svare selv om du spurte Susanne :)

Det er vel et rein skjært logistikk-problem? Har man 2 hunder med seg på utstilling som krever såpass med pelsstell som beardisen gjør, så kan man selvsagt lære hunden å ligge rolig under kommando den tiden det tar å børste den andre hunden ferdig - veit ikke helt hvor lang tid det tar jeg, Susanne? En times tid? Du tar kanskje på deg jobben å trene Susannes hunder til å ligge så lenge du, på en utstilling med alle de forstyrrelsene som er der? Den skal aller helst være så sikker i kommandoen at Susanne slipper å bekymre seg større for at den plutselig tusler avgårde, slik at hun kan konsentrere seg om den hunden hun driver med. Hunden må selvsagt også ligge når Susanne og den andre hunden er i ringen - tipper det blir skikkelig lett, det blir nesten ikke påvirkning i det hele tatt det å se "mor" og "bror" løpe rundt? (Og når du er ferdig med det, kan du komme og lære yngste her å ligge i en fellesdekk? Det bør gå fort, det er bare 3 minutter med 4 skudd det ;) ).

- Men du lurer kanskje på om det optimale er bare å ha en hund? Evt bare ha med en og en hund på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å henge meg opp i det dolly sa om hundeeier, alder og burbruk, så gjorde jeg en aldri så liten vitenskapelig undersøkelse på egen hånd jeg, ang dette - i en annen stor burbruk-diskusjon, og snittalderen på de ihuga burbrukforkjemperne var mange år lavere enn snittalderen for burmotstanderne gitt... de som forsvarte burbruk var også gjerne unge jenter med sin første hund... Ganske interessant det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å henge meg opp i det dolly sa om hundeeier, alder og burbruk, så gjorde jeg en aldri så liten vitenskapelig undersøkelse på egen hånd jeg, ang dette - i en annen stor burbruk-diskusjon, og snittalderen på de ihuga burbrukforkjemperne var mange år lavere enn snittalderen for burmotstanderne gitt... de som forsvarte burbruk var også gjerne unge jenter med sin første hund... Ganske interessant det der :)

Syns det ofte er førstegangseier som går igjen når det kommer til burbruk hjemme, og jeg siterer "oppdretter sier..."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det ofte er førstegangseier som går igjen når det kommer til burbruk hjemme, og jeg siterer "oppdretter sier..."

Ja vil nok tro det. slik var det iallefall med meg. "glad" ho ødela foten sin i buret slik at eg sluttet å bruke det.

Hadde nok ikkje gjort det ellers, siden eg ikkje hadde så mye kontakt med andre hunde eiere, med andre syn.

når eg skulle ha meg hund fikk eg mange beskjeder om at eg MÅTTE ha bur til kvalpen.

bror min måtte flytt opp i 1etg slik at eg fikk kjelleren for meg selv, fordi eg skulle drite i ho når ho skreik og hylte på natten.

Men det gjor ho heldigvis ikkje.

Men er jo lett å se tilbake nå.

Tror vi førstegangseiere vil se dette etterhvert.. speisielt visst vi er så heldig å være medlem her inne og lese denne debatten

Men som sagt før i tråden, dere skikkelige burmotstandrere bør være litt "snillere" når vi nybegynnere spør om noe rundt bur bruk.

Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete skrev :

At profilerte folk går ut å sier at bur er ok så lenge man modererer seg, så er det nok av folk som tar dette som ett klar signal på at det er ok å ha bikkja i bur om natten. Igjen, jeg undres litt da, for om bikkja må være i bur om natten, hvordan er det da på dagtid? Er den i bur da? og hvis ikke, hvorfor er den da i bur om natten.

Da kommer vi tilbake igjen til utgangsspunktet, det svart/hvite synes på burbruk. Om natta skal både 2 og 4-bente sove, vekkerklokka setter man selvsagt på slik at man tar ut valpen enten hver time, hver 2.time eller hvor ofte valpen trenger det på det stadiet den er. På dagtid brukte jeg så og si aldri bur, rett og slett fordi jeg da var våken og tilstede og kunne følge med på valpen. At en hund, uansett alder, skal ligge i bur 3-4 timer i strekk er etter mitt skjønn for mye.

Jeg personlig kunne ikke engang tenke meg å ha hund om jeg hadde vært i full jobb, men det kunne virkelig ikke falle meg inn å anklage de som lar hunden være alene hjemme en hel arbeidsdag. Har som sagt hund nr 3 nå, hund nr 1 lå kun i bur i bilen, hund nr 2 ble det brukt bur på og hund nr 3 har bur kun i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte bare på HVORFOR h*n var i mot bur, jeg synes på ingen måte at bur skal brukes som oppevaringsplass for pøblete valper i hytt og pine, bare nysgjerrig på HVOR/HVA motstanden av fornuftig burbruk kommer fra/av. Hvilke tanker som ligger bak.

Hva i huleste er "fornuftig" burbruk???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve å ikke hakke deg ihjel, Huldra, selv om jeg tar meg den frihet å svare selv om du spurte Susanne :)

Det er vel et rein skjært logistikk-problem? Har man 2 hunder med seg på utstilling som krever såpass med pelsstell som beardisen gjør, så kan man selvsagt lære hunden å ligge rolig under kommando den tiden det tar å børste den andre hunden ferdig - veit ikke helt hvor lang tid det tar jeg, Susanne? En times tid? Du tar kanskje på deg jobben å trene Susannes hunder til å ligge så lenge du, på en utstilling med alle de forstyrrelsene som er der? Den skal aller helst være så sikker i kommandoen at Susanne slipper å bekymre seg større for at den plutselig tusler avgårde, slik at hun kan konsentrere seg om den hunden hun driver med. Hunden må selvsagt også ligge når Susanne og den andre hunden er i ringen - tipper det blir skikkelig lett, det blir nesten ikke påvirkning i det hele tatt det å se "mor" og "bror" løpe rundt? (Og når du er ferdig med det, kan du komme og lære yngste her å ligge i en fellesdekk? Det bør gå fort, det er bare 3 minutter med 4 skudd det ;) ).

- Men du lurer kanskje på om det optimale er bare å ha en hund? Evt bare ha med en og en hund på utstilling?

Hehe, nå snakket jeg om når man IKKE børstet eller løp i ringen, eller var det sånn at det er alt man gjør på utstilling? (Trener-oppdrag tar jeg foreløpig ikke på meg, så det får folk klare selv, hehe.. ;) ) Og takk for at jeg ennå lever..! ;)

Ja vil nok tro det. slik var det iallefall med meg. "glad" ho ødela foten sin i buret slik at eg sluttet å bruke det.

Hadde nok ikkje gjort det ellers, siden eg ikkje hadde så mye kontakt med andre hunde eiere, med andre syn.

når eg skulle ha meg hund fikk eg mange beskjeder om at eg MÅTTE ha bur til kvalpen.

bror min måtte flytt opp i 1etg slik at eg fikk kjelleren for meg selv, fordi eg skulle drite i ho når ho skreik og hylte på natten.

Men det gjor ho heldigvis ikkje.

Men er jo lett å se tilbake nå.

Tror vi førstegangseiere vil se dette etterhvert.. speisielt visst vi er så heldig å være medlem her inne og lese denne debatten

Men som sagt før i tråden, dere skikkelige burmotstandrere bør være litt "snillere" når vi nybegynnere spør om noe rundt bur bruk.

Anette & Akita

Det har du absolutt helt rett i! Jeg har vært i en noe lignende situasjon som deg; jeg brukte i alle fall bur før. Og hadde det ikke vært for fornuftige innlegg fra Susanne, 2ne, ida, akela og Siri (håper jeg har husket rett nå, og tilgi meg for å ha glemt noen -og nei Lotta er ikke glemt), så hadde jeg nok kanskje fremdeles villet bruke bur på en ny hund. Målet mitt var aldri at hunden måtte være i buret "dag og natt" resten av dens liv; målet var at hunden skulle ut og kunne sove fritt på stuen. Og selv om jeg hadde erfart at det gikk (første hunden brukte jeg ikke bur til), så ble det sånn, av en eller annen grunn, at jeg brukte bur på Tulla (skam meg!). Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte så hardt over det, og at det var blitt normalt på et vis. "Det ble bare sånn" er en dårlig unnskyldning, men det er faktisk forklaringen.

Det at det i det hele tatt blir diskurert OM bur er så bra eller ikke, tror jeg kanskje kan få øynene opp til noen folk, kanskje noen vil spørre seg selv om det er så viktig å bruke bur så ofte som de gjør, osv. Men det forutsetter at ting blir forklart på en saklig måte - usaklige angrep a la noen her inne gjør andre bare tverr og sur, og man tar vel heller et skritt tilbake, enn to frem dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det ofte er førstegangseier som går igjen når det kommer til burbruk hjemme, og jeg siterer "oppdretter sier..."

Eller noen som har fått seg en gud som forsvarer at de kan godt sperre hunden inne i et lite bur store deler av livet..... Og dersom de går tom for egne argumenter for burbruk (om de har noen EGNE argumenter i det hele og store), så jamrer de om at "jammen han og hun sa det, og derfor er det sant!" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fortsatt ikke fått noen klare svar på hvorfor, helt konkret, de som er i mot burbruk er det...hva er årsaken til at dere mener en valp tar skade av fornuftig burbruk ? Da snakker vi ikke 16 timer i døgnet, men noen timer om natta og kanskje 2-4 timer på dagtid. Og hvorfor er dette verre en at hunden feks er alene en hel arbeidsdag ?

Eller noen som har fått seg en gud som forsvarer at de kan godt sperre hunden inne i et lite bur store deler av livet..... Og dersom de går tom for egne argumenter for burbruk (om de har noen EGNE argumenter i det hele og store), så jamrer de om at "jammen han og hun sa det, og derfor er det sant!" :)

Nysgjerrig, hvor finner du noen som forsvarer at hunden sperres inne i et lite bur store deler av livet ?

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fortsatt ikke fått noen klare svar på hvorfor, helt konkret, de som er i mot burbruk er det...hva er årsaken til at dere mener en valp tar skade av fornuftig burbruk ? Da snakker vi ikke 16 timer i døgnet, men noen timer om natta og kanskje 2-4 timer på dagtid. Og hvorfor er dette verre en at hunden feks er alene en hel arbeidsdag ?

Jo, det har du. Denne tråden er nå snart 50 sider lang og alle sidene står til din disposisjon. Værsågod les.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra - neida, jeg mistenker ikke deg for å "klage på mitt burbruk" i det hele tatt, men jeg blir bare litt lattermild over den totale skivebommen vet å prøve å skyve problematikken med økende burbruk over til oss som driver med utstilling (eller andre typer stevner/prøver).

"Normaliseringen" av burbruk er ikke det helt store problemet på utstillinger - i alle fall ikke for hundene.. Da de aller aller fleste hunder faktisk tilbringer særdeles lite tid på en utstilling sånn generelt.

Oss "burmotstandere" hadde nok ikke engang klaget om utstillingene våre var såkalt "benket" - da det fremdeles er forsvinnende liten tid de fleste av våre hunder tilbringer i en sånn setting. Men de TÅLER det uten problemer, ja.

Hvis din hund (en spaniel) naturlig trekker seg bak deg, ikke vil hilse på andre hunder eller folk, ikke være yr og vill av glede over å se 200 "potensielle lekekamerater", uten noen form for trening eller kommando, og den holder seg stille og rolig i enhver sammenheng - javel, så hyggelig for deg!

Mine gjør altså ikke det - de ELSKER utstillingslivet, alle folk og hunder, og hilser så gjerne på ALT som beveger seg.

Og ja -. visst er det rasebetinget - en mentalt "død" beardis som ikke ønsker kontakt med omverden hadde jeg så definitivt ikke vært stolt av. (Troligvis ikke en spaniel heller, men DET er en helt annen diskusjon)

Hva det optimale er? Tja - for MINE hunder ville det optimale på en utstilling være å løpe løs inne på utst.området og leke med så mange som mulig. Dessverre er det verken spesielt akseptert eller tillatt - ergo: bånd og andre former for begrensninger for deres ønske om frihet.

Ang. oppfølgingsspørsmålet ditt, Huldra..

Ingen hunder hadde "dødd" av å ligge i bur hver eneste time av døgnet. Man hadde vel ikke egentlig behøvd å verken lufte eller aktivisere dem, bare de får litt mat nå og da så overlever de...

Men hvorfor skulle de måtte ha det slik? Hvorfor må NOEN hund (med normalt temperament) måtte leve store deler av sitt liv på en halv kvadratmeter - når vi har hus/leiligheter som er litt større?

Ja takk, Ida - hvis man kunne utelukke burbruk som vel alle er nogenlunde enige i, så hadde mye av diskusjonen blitt borte... Men "angrep er jo beste forsvar" for noen, da.

2ne - du har helt rett i at det er et logistikk-problem med flere hunder og bare ett/to mennesker på en bitteliten flate med flere hundre andre dyr...

Jeg skulle sikkert kunne lære (*kremt* i alle fall noen) av mine hunder å ligge løse på kommando - ja, de to jeg har gått på kurs med ligger i alle fall "dønn" på fellesdekk.

Men jeg tror jeg skulle fått alvorlige problemer med å la de ligge igjen når jeg løper rundt med en annen en, ja.. Pluss det lille faktum om at hunder faktisk ikke skal være løse på utstillinger, da..

Alder, ja.. Jeg mistenker at Siri har helt rett i sin mer eller mindre vitenskapelige undersøkelse ang. følelsene for bur til hund..

Men det er kanskje fordi de av oss som har hatt "frittflyvende" hunder i hjemmemiljøet faktisk allerede HAR ødelagt hjemmene våre, da..

Dolly - for å snu på det - hvorfor VIL du så gjerne stenge inn valpen i bur i halve døgnet?

Og nei - det er ikke noe værre (eller bedre) på natten enn om dagen - 10 timer er 10 timer uansett når på døgnet det er...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det har du. Denne tråden er nå snart 50 sider lang og alle sidene står til din disposisjon. Værsågod les.

Hehe, du har egentlig ikke noen gode argumenter mao ?

Dolly - for å snu på det - hvorfor VIL du så gjerne stenge inn valpen i bur i halve døgnet?

Og nei - det er ikke noe værre (eller bedre) på natten enn om dagen - 10 timer er 10 timer uansett når på døgnet det er...

Susanne

Har ikke sagt noen sted at jeg så fryktelig gjerne vil stenge noen inne i et bur halve døgnet. Jeg har brukt bur på 1 av 3 valper, og jeg har understreket det flere ganger at ingen bør være i bur mer en max 3-4 t i strekk. Det er denne graden av burbruk jeg står for og som for meg er fornuftig burbruk. Dere kommer kun med argumenter mot overdreven burbruk, og det bør alle være i mot.

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel opp til hver enkelt å vurdere ? Blir litt som å spørre "hva er fornuftig bilbruk".....

Javel? Så om jeg mener det er fornuftig å ha hundene i bur 20 timer i døgnet så er det greit siden jeg mener det er fornuftig? Det er jo bare om natten, når jeg er på jobb og ellers når jeg lager middag, vasker osv så for meg virker det fornuftig *savner fremdeles ironismiley*

Så nei, det er ikke opp til hver enkelt å vurdere er det vel? Noen er faktisk ikke istand til å vurdere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, du har egentlig ikke noen gode argumenter mao ?

For å være helt ærlig så husker jeg ikke helt hva jeg skrev i denne tråden for to år siden, men hvis du siterer de argumentene du mener er dårlige, skal jeg se om jeg kan utdype litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel opp til hver enkelt å vurdere ? Blir litt som å spørre "hva er fornuftig bilbruk".....

OK, jeg synes det er fornuftig å ha hund i bur hele døgnet bortsett fra når de 4x10 minuttene i døgnet den får gå ut å lufte seg på plenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare lurer på en ting.

er det noen her inne som vet om det er forsket på "burhund" kontra "løshund"?

finnes det noen konkrete svar på om hunden trives i bur eller tar skade av burbruk?

er det forsket på hvor lenge en hund kan stå i bur før den mistrives? (trives i det hele tatt?)

hilsen det undrende menneske :););)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer vi tilbake igjen til utgangspunktet, det svart/hvite synes på burbruk. Om natta skal både 2 og 4-bente sove, vekkerklokka setter man selvsagt på slik at man tar ut valpen enten hver time, hver 2.time eller hvor ofte valpen trenger det på det stadiet den er. På dagtid brukte jeg så og si aldri bur, rett og slett fordi jeg da var våken og tilstede og kunne følge med på valpen. At en hund, uansett alder, skal ligge i bur 3-4 timer i strekk er etter mitt skjønn for mye.

Jeg personlig kunne ikke engang tenke meg å ha hund om jeg hadde vært i full jobb, men det kunne virkelig ikke falle meg inn å anklage de som lar hunden være alene hjemme en hel arbeidsdag. Har som sagt hund nr 3 nå, hund nr 1 lå kun i bur i bilen, hund nr 2 ble det brukt bur på og hund nr 3 har bur kun i bilen.

Joda, Dolly, men tror du fru Hansen tenker slik om sin viltre lille golden valp? Du og jeg mf, er såpass gærne at vi bruker det meste av tiden vår på hund, vi vet og tenker hunder og vi vet å moderere oss ang bur. Jeg tror desverre ikke høyere om mannen i gata enn at han ikke leser modererer og fornuft når Morten E skriver om bur... Han får en bekreftelse på at det er ok å sette bikkja i bur. Er du så naiv at du tror at folk leser og lytter til alt det Morten E har å si? Han sier mye og mye handler kun om hundetrening, ikke atferd.

Hehe, du har egentlig ikke noen gode argumenter mao ?

Som flere påpeker: Det er 50 sider å lese... Jeg har heller ikke fått svar på hvorfor det er lurt å stenge valpen i buret, og da mener jeg ett skikkelig argument det ikke går ann å argumentere mot. Personlig synes jeg det å stenge hunden i buret er for dumt, fordi: hunden flytter seg gjerne i løpet av natten. Om den nå skulle ha ett uhell så får den ikke flyttet seg unna den sover i buret. Buret fjerner kun symptomene og ikke årsaken, med det mener jeg. Du blir kvitt tyggemerkene på stolbeina, men valpen lærer ikke noe. Faren for urinveisinfeksjon er større hos de helt små, fordi de må holde seg over tid noe som de fleste av oss vet at ikke er helt bra, småttiser må ut når de må ut.

jeg bare lurer på en ting.

er det noen her inne som vet om det er forsket på "burhund" kontra "løshund"?

finnes det noen konkrete svar på om hunden trives i bur eller tar skade av burbruk?

er det forsket på hvor lenge en hund kan stå i bur før den mistrives? (trives i det hele tatt?)

hilsen det undrende menneske :););)

Jeg mener Halgren har gjort noe slik. Vi venter på Akela, hun vet. Men du trenger vel ikke være forsker og atferdsspesialist for å skjønne det at bur er ikke kult med stengt dør? I hvert fall ikke når du er en bitteliten valp med utforskertrang og ett sterk behov for kroppskontakt? Men men.. trenger man forskning for å forstå det, ja da er du bra trassig.. (hinter ikke til deg. Lise, den er generell)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...