Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Lurte bare på HVORFOR h*n var i mot bur, jeg synes på ingen måte at bur skal brukes som oppevaringsplass for pøblete valper i hytt og pine, bare nysgjerrig på HVOR/HVA motstanden av fornuftig burbruk kommer fra/av. Hvilke tanker som ligger bak.

Kan du definere hva du mener med fornuftig ? Og hvorfor ville det vært fornuftig i Ida's eksempel?

Edit: For SEEEEEN! Sånn går det når man prøver å jobbe OG skrive innlegg på sonen... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Lurte bare på HVORFOR h*n var i mot bur, jeg synes på ingen måte at bur skal brukes som oppevaringsplass for pøblete valper i hytt og pine, bare nysgjerrig på HVOR/HVA motstanden av fornuftig burbruk kommer fra/av. Hvilke tanker som ligger bak.

Motstanden mot såkalt fornuftig burbruk kommer av den normaliseringa av det å bruke bur som har vært de siste 10-20 årene. Som Aya nevnte, så "må" folk ha bur før valpen kommer i hus i dag fordi den blir fortere renslig, den skal ha en trygg hule, den får ikke ødelagt noe, den får ikke voktet, den får ikke vært i veien når barna leker (hører vel inn under "trygg hule"-opplegget) osv osv osv. Og folk tror de MÅ ha bur, på lik linje som man må ha halsbånd, kobbel, matskåler og bæsjeposer - og hunden skal "bare" være i buret om natta og når den er alene hjemme (som vil bli 2/3 av døgnet i bur for de som jobber og sover normalt). Ja, for ikke å glemme hvor kjekt det er at de er vant til å ligge i bur om det skulle bli nødvendig pga skade eller sykdom - da må man trene på det i flerfoldige timer hver dag, sånn for sikkerhets skyld, sant?

Derfor er det en stadig stigende motstand mot burbruk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt endel på bur i det siste, bla pga denne debatten. Og siden jeg er litt i hundemiljøer rundt omkring, får jeg jo med meg litt forskjellig. For eksempel syns jeg å se utstrakt burbruk blandt de som har flere hunder, i motsetning til de som bare har en. Det starter ofte i bilen, later det til, og så må plutselig burene være inne også, spesielt når man er på nye steder (ikke hjemme); da ligger hundene i bur så å si hele tiden bortsett fra når de luftes, evt løper i en ring eller trener. Hørte også en oppdretter (som nå har 5 hunder) si at den nye valpen de skal beholde neimen ikke skal bli så bortskjemt som de forrige; for de ligger nemlig i sengen de, og kan ikke ligge i bur - da bare piper de. Jeg har møtt de fleste, og de fungerer da ypperlig - uten bur! En sånn hund skal de ikke ha igjen, denne nye skal bli en burhund. Og dette var h*n da stolt over å kunne meddele meg og de andre som hørte på. Jeg sa nå som sant var jeg, at når det ble en ny hund på meg skulle den absolutt ikke i bur, den skulle ligge i senga og den skulle ikke bli en sånn som trengte bur. Reaksjonen var litt spørrende; hvorfor vil du det, liksom? Hva skal det være godt for? (Må bare presisere at jeg ikke vet hvordan alle disse hundene har det hjemme, om de ligger i bur på dagtid fx.) Vedkommende skjønte rett og slett ikke hvorfor jeg ville ta sjansen på å ikke lære hunden å slappe av i bur..

Ellers ser jeg ofte på trening, de som har flere hunder; hvor utrolig mye bur-ligging det blir i forhold til meg som bare har en. Tulla er "alltid" ute med meg, den lille tiden (i forhold til de andre hundene) hun ligger i bur, går med til at jeg er på do, hjelper til med andres trening, eller kanskje spiser mat, selv om det også hender hun er med meg med disse tingene. Jeg blir litt trist jeg, når jeg ser store biler, fylt opp med fem-seks hundebur, eller bare to-tre bur, med flere hunder i. Mulig de har det bra hjemme, men virkelig trening blir det jo lite av! Jeg synes også det er trist å gå på utstilling, og se hundene sitte i de små burene sine, kun tatt ut for å bli luftet og løpt litt i ringen med. Selv har jeg med bur (det må jeg slutte med forresten, det er jo bare styr) men det blir aldri brukt.

Grunnen til at jeg skriver dette, er fordi noen kom med en påstand et stykke baki her, om at oppdrettere ikke bruker bur på hundene sine, men det gjelder kanskje bare oppdrettere som har holdt på en stund, fra før bur ble så vanlig? Jeg har også i det siste hørt om oppdrettere som har alle hundene i bur hjemme, nesten hele tiden; fordi de er nødt å skille noen hunder fra hverandre. Ofte er de også på hunderom, og det er kanskje hakket bedre, men jeg reagerer på at hundene er så lite sammen med familien? Skal ikke de fleste hunder være familiehunder, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Over 900 innlegg, og det anbefales at man leser igjennom disse før man hopper inni diskusjonen, så vi slipper å repetere alt en gang til.

Men.. Hunder som er på utstillinger og/eller treninger er der ofte i relativt tidsbegrenset periode - i forhold til burhunder som sitter i bur hjemme, i det daglige livet, hver dag.

Jeg selv er på MYE utstillinger, og ja - mine ligger i bur (eller binge) på disse. Bur blir der brukt KUN som oppbevaring av hunden - på akkurat samme måte som de som blir bundet fast til et tre, e.l. Hunden behøver faktisk ikke sees og tas på hele dagen lang, liksom. Og DET er faktisk en av de få grunnene til å bruke bur (annet enn hos vet./i bil) - oppbevaring, ikke sees eller høres...

Dog vil nok de fleste hunder faktisk også kunne ha litt godt av å få slappe av imellom "øktene" + selvsagt det faktum at det vil bli vanskelig å holde 2-3-4 hunder i bånd samtidig som de skal børstes og stilles ut...

Men selv med MYE utstillingsreising er bursittingen til hundene relativt minimal i forhold til de 3000 timene så mange andre hunder må leve med. (Det er "bare på natten-bruk" i ett år)

Hvis de samtidig satt i bur alle netter + på dagen når jeg er på jobb (de sover jo stort sett) - så hadde de ikke fått strekke særlig på kroppen sin...

Jeg er overbevist om at burbruken blant kenneleiere/flerhundseiere er omtrent den samme som den alltid har vært. Noen greier å oppdra sine hunder til å være med i familielivet i huset - andre har mere "nyttedyr" og bruker burer, kennelbygg, hundegårder, etc.

Det mange av oss reagerer på er at det nå de siste kanskje 10 årene har blitt helt normalt for en familie med EN hund å skaffe seg et bur. At folk blir anbefalt bur som den største selvfølge, og at dette "backes" opp av erfarne hundefolk som sier at hunder har godt av å lære å ligge i bur...

Jeg mener at enhver normal hund aksepterer å bli plassert i et bur - i et engangstilfelle. Jeg har av og til med meg hunder på utstillinger som aldri har sett et bur (bortsett fra i bilen), og har aldri, noensinne sett noen stor motvilje mot å forvares der i noen timer. Men da sitter man jo tross alt i nærheten selv - og stessen for hunden blir langt mindre enn å bli holdt i et bånd: ikke trekk, stå stille, sitt, legg deg, flytt deg, ikke hils på den, kom hit, stå der, osv..

Og hva vi "tror" om andres burbruk?

Tja, noen av oss kjenner vel endel hundefolk antakeligvis - og VET hvordan bur til brukes..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe rått*

Jeg mener at enhver normal hund aksepterer å bli plassert i et bur - i et engangstilfelle. Jeg har av og til med meg hunder på utstillinger som aldri har sett et bur (bortsett fra i bilen), og har aldri, noensinne sett noen stor motvilje mot å forvares der i noen timer. Men da sitter man jo tross alt i nærheten selv - og stessen for hunden blir langt mindre enn å bli holdt i et bånd: ikke trekk, stå stille, sitt, legg deg, flytt deg, ikke hils på den, kom hit, stå der, osv..

Susanne

Jeg skjønner utmerket argumentet for at bur er lurt når man skal stille ørten (eller tre) hunder, men jeg syns det er litt rart likevel, jeg.. Når argumentet mot bur er at man bør lære hunden å oppføre seg greit i miljøer uten bruk av bur. For når man da har hendene ledig, så er det lite konsentrasjon rundt hunden, da går man gjerne et annet sted og skravler liksom.. Og selv om jeg ikke bruker bur på utstilling, så er det slett ikke noe problem for meg å ha med meg min ene hund. Hun skjønner utmerket godt at det er lurt og best å ligge i ro, hun trenger ikke hilse, hun drar ikke i båndet (går vi noe sted går hun vanligvis fot eller bak); så dette argumentet med at det er mindre stress for hunden å være i bur enn utenfor, det gjelder ikke for alle. Og noen som har så mange hunder må vel klare å oppdra de sånn at de innimellom kan få være ute blandt folk uten å stresse, selv på en utstilling? Jeg syns bare det er så rart at folk kan være så opptatt av hund, men samtidig bry seg så lite om sine egne som ligger der i bur..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du definere hva du mener med fornuftig ? Og hvorfor ville det vært fornuftig i Ida's eksempel?

Edit: For SEEEEEN! Sånn går det når man prøver å jobbe OG skrive innlegg på sonen... <_<

Jeg synes da slett ikke at Ida burde begynne å bruke bur, bare lurte på hvorfor hun var i mot bur jeg. Hvilke tanker/vurderinger som lå bak. Etter å ha vært med i noen år virker det som om de helt fanatiske burmotstandere gjør ting helt svart/hvitt. ALT man overdriver med dyra er uheldig, for mye mat, for mye tur, for mye av det meste.... inkludert for mye tid i buret. Men, dere som ser disse stakkars dyra som ligger i buret store deler av treninga, vet dere noe om livet til denne hunden resten av tia ? En del tjenestehunder tilbringer også en del av dagen i bur, synes vi synd på de også ? Mitt poeng er såre enkelt, advar mot OVERDREVEN burbruk og trekk pusten gør dere anklager andre for å være dyremishandlere :) Jeg har en venninne med valp, ei godt voksen dame som har oppdratt 4 flotte unger samt full jobb ved siden av, en dyktig og effektiv dame. Hun har fått en villmann DeLuxe av en labradorvalp som river ned dusjkabinettdører, tygger opp trappesperrer, gnager ledninger (ble lagt en del ledning i et slikt "samlerør", ekstra stas å tygge på), tygger tilogmed i stykker selve uttaket. Han har gnagd av store trefliser av møblene, en gang satt ei flis fast langt ned i svelget.... osv osv. Han er nå 9 mnd og viser overhode ikke tegn til å roe seg, de følger et treningsopplegg som adferdsterapeut har laget. En hormonell og energisk liten kar som holder på til han tipper over av umttelse. Dama er like blid, kjøpte inn et king size bur og begynte å tvangsroe ham. Hun kjefter aldri, følger ham rolig inn i buret med godbit/ben osv. Var forøvrig nettene han var som verst. Nå har han runder 2-4 ggr pr dag hvor han må være i buret alt fra 3 min til 2 timer. Om natta er han der i ca 6 timer. Dette er fornuftig burbruk for meg. Selv Morten Egtvedt mener at bur om natta er helt greit, at en del bruker bur på dagtid er også greit nok - så lenge det ikke gjør at de dropper hverdagslydighetstreninga og at hundene får skikkelig aktivisering ellers i døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes da slett ikke at Ida burde begynne å bruke bur, bare lurte på hvorfor hun var i mot bur jeg. Hvilke tanker/vurderinger som lå bak. Etter å ha vært med i noen år virker det som om de helt fanatiske burmotstandere gjør ting helt svart/hvitt. ALT man overdriver med dyra er uheldig, for mye mat, for mye tur, for mye av det meste.... inkludert for mye tid i buret. Men, dere som ser disse stakkars dyra som ligger i buret store deler av treninga, vet dere noe om livet til denne hunden resten av tia ? En del tjenestehunder tilbringer også en del av dagen i bur, synes vi synd på de også ? Mitt poeng er såre enkelt, advar mot OVERDREVEN burbruk og trekk pusten gør dere anklager andre for å være dyremishandlere :) Jeg har en venninne med valp, ei godt voksen dame som har oppdratt 4 flotte unger samt full jobb ved siden av, en dyktig og effektiv dame. Hun har fått en villmann DeLuxe av en labradorvalp som river ned dusjkabinettdører, tygger opp trappesperrer, gnager ledninger (ble lagt en del ledning i et slikt "samlerør", ekstra stas å tygge på), tygger tilogmed i stykker selve uttaket. Han har gnagd av store trefliser av møblene, en gang satt ei flis fast langt ned i svelget.... osv osv. Han er nå 9 mnd og viser overhode ikke tegn til å roe seg, de følger et treningsopplegg som adferdsterapeut har laget. En hormonell og energisk liten kar som holder på til han tipper over av umttelse. Dama er like blid, kjøpte inn et king size bur og begynte å tvangsroe ham. Hun kjefter aldri, følger ham rolig inn i buret med godbit/ben osv. Var forøvrig nettene han var som verst. Nå har han runder 2-4 ggr pr dag hvor han må være i buret alt fra 3 min til 2 timer. Om natta er han der i ca 6 timer. Dette er fornuftig burbruk for meg. Selv Morten Egtvedt mener at bur om natta er helt greit, at en del bruker bur på dagtid er også greit nok - så lenge det ikke gjør at de dropper hverdagslydighetstreninga og at hundene får skikkelig aktivisering ellers i døgnet.

Hva har Morten Egtvedt med bur å gjøre? Alt han sier er da ikke den "o store loven"? (Og jo, jeg klikkertrener.)

Nå beskriver du en valp/unghund som ikke høres helt normal ut; 9 mnd og fremdeles like "gal" på tygginga; den har fx for lengst felt tenner (burde ha i alle fall). Og hvis du prøver å lese det andre skriver; så ser du at bur i begrenset omfang under trening (altså at målet er at hunden skal ut av det, og kunne leve et liv uten bur), er noe de fleste her inne syns er OK.

Ang tjenestehunder; jo JEG synes faktisk litt synd på de; når de ligger i bur store deler av tiden, og kun blir tatt ut til heftig trening noen ganger; gjett om de ligger å dirrer av spenning i burene sine, da? Og den kennel-tilværelsen mange av de har, det unner jeg ikke hunder, jeg..

Og jo, jeg skjønner at hunden av og til må i buret i pauser når man trener, men jeg lurer på hensikten; når det blir mer bil-bur-ligging enn det blir trening..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har Morten Egtvedt med bur å gjøre? Alt han sier er da ikke den "o store loven"? (Og jo, jeg klikkertrener.)

Nå beskriver du en valp/unghund som ikke høres helt normal ut; 9 mnd og fremdeles like "gal" på tygginga; den har fx for lengst felt tenner (burde ha i alle fall). Og hvis du prøver å lese det andre skriver; så ser du at bur i begrenset omfang under trening (altså at målet er at hunden skal ut av det, og kunne leve et liv uten bur), er noe de fleste her inne syns er OK.

Ang tjenestehunder; jo JEG synes faktisk litt synd på de; når de ligger i bur store deler av tiden, og kun blir tatt ut til heftig trening noen ganger; gjett om de ligger å dirrer av spenning i burene sine, da? Og den kennel-tilværelsen mange av de har, det unner jeg ikke hunder, jeg..

Og jo, jeg skjønner at hunden av og til må i buret i pauser når man trener, men jeg lurer på hensikten; når det blir mer bil-bur-ligging enn det blir trening..?

Tja, om en ressurs som Morten E ikke mener det er skadelig - eller endog plagsom for hunden såfremt det er innlært på en god måte- klarer jeg ikke helt å skjønne at dine argumenter mot skal være av større betyding. Har diskutert bla burbruk noen år nå, har notert meg at de fleste store motstanderer er kvinner, flertallet er under 30 og har ikke egne barn. Mulig man bare blir litt mer praktisk og nøktern etterhvert som åra går og idealismen fordufter litt i travle hverdager :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om en ressurs som Morten E ikke mener det er skadelig - eller endog plagsom for hunden såfremt det er innlært på en god måte- klarer jeg ikke helt å skjønne at dine argumenter mot skal være av større betyding. Har diskutert bla burbruk noen år nå, har notert meg at de fleste store motstanderer er kvinner, flertallet er under 30 og har ikke egne barn. Mulig man bare blir litt mer praktisk og nøktern etterhvert som åra går og idealismen fordufter litt i travle hverdager :rolleyes:

Øh? Så nå er Morten Egtvedt etolog/atferdsviter på hund? Det ER forskjell på å kunne lære en hund noe, og det å vite noe om atferd og om hva hunden ville foretrukket. Men jeg skjønner jo det, at mine ord ikke veier tyngst i denne saken. :) Men da kan man jo heller spørre seg hvem som ville "vunnet" en debatt mellom Morten Egtvedt og Anders Hallgren; han er jo også rimelig "stor". Nei du, i stedet for å sette noen på en høy pidestall og tilbe, så tror jeg jeg fortsatt velger å tenke pittelitt selv. Frem til jeg får barn da, såklart!

Når det er sagt, har jeg ikke hatt noe problem med å lære min hund å like buret sitt; hun løp inn i det, og det var umulig å få henne ut uten å snu buret på hodet. Mon tro hvorfor jeg sluttet å bruke det..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipper grovt*

Selv Morten Egtvedt mener at bur om natta er helt greit, at en del bruker bur på dagtid er også greit nok - så lenge det ikke gjør at de dropper hverdagslydighetstreninga og at hundene får skikkelig aktivisering ellers i døgnet.

Ja vel, så nå er Herr Egtvedt blitt gud? Jøss når skjedde det? Han er en helt helt vanlig mann med god forretningsans, ittno mer enn det. Det er vel andre atferdsfolk jeg hører mer på, siden Morten ikke kan skryte så allverdens med utdannelse og forskning på den biten. Tror jeg velger å kikke over grensen å høre litt på Hallgren har å si om den saken jeg.

Tja, om en ressurs som Morten E ikke mener det er skadelig - eller endog plagsom for hunden såfremt det er innlært på en god måte- klarer jeg ikke helt å skjønne at dine argumenter mot skal være av større betyding. Har diskutert bla burbruk noen år nå, har notert meg at de fleste store motstanderer er kvinner, flertallet er under 30 og har ikke egne barn. Mulig man bare blir litt mer praktisk og nøktern etterhvert som åra går og idealismen fordufter litt i travle hverdager :rolleyes:

:) Og du aner ikke hvor feil du tar i forhold til denne tråden! ;) Her er det helt omvent, de som bruker bur er de under 30 og uten barn, mens de som er mest ihugga burmotstandere har noen år på baken og jammen har ikke de fleste av oss barn også, OG sjokkerende nok er vi også meget aktive hundefolk.

Ps: Jeg synes IKKE det er imponerende at han sier at bur om natten er ok. Om du har misforstått/overdrevet og han egentlig mener moderat burbruk er ok, så er jeg mer på høyde med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh? Så nå er Morten Egtvedt etolog/atferdsviter på hund? Det ER forskjell på å kunne lære en hund noe, og det å vite noe om atferd og om hva hunden ville foretrukket. Men jeg skjønner jo det, at mine ord ikke veier tyngst i denne saken. :) Men da kan man jo heller spørre seg hvem som ville "vunnet" en debatt mellom Morten Egtvedt og Anders Hallgren; han er jo også rimelig "stor". Nei du, i stedet for å sette noen på en høy pidestall og tilbe, så tror jeg jeg fortsatt velger å tenke pittelitt selv. Frem til jeg får barn da, såklart!

Når det er sagt, har jeg ikke hatt noe problem med å lære min hund å like buret sitt; hun løp inn i det, og det var umulig å få henne ut uten å snu buret på hodet.

Mon tro hvorfor jeg sluttet å bruke det..?

Tja, vil anta at du sluttet med fordi du mente at du ikke behøvde det ??? Merkelig spørsmål...

Ang det å vite hva hunden ville ha foretrukket, min hund ville ha foretrukket å ligge i sofaen, å aldri ha på halsbånd og gå i leietau, min hund ville aldri ha klippet klørne og dusje hadde hun nok ikke sett poenget med. Min hund hdde foretrukket å bare få rå mat osv osv...... Men siden det på ingen måte er rettferdig ovenfor bikkja eller noen rundt oss, er det ikke hun som bestemmer - men jeg .... Så hva hunden FORETREKKER hr overhode ikke noe med dette å gjøre.

Og, jeg tror stadig at Morten E, Jean Donaldsson m fler har enda mer peiling på hund og trivsel en deg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vil anta at du sluttet med fordi du mente at du ikke behøvde det ??? Merkelig spørsmål...

Ang det å vite hva hunden ville ha foretrukket, min hund ville ha foretrukket å ligge i sofaen, å aldri ha på halsbånd og gå i leietau, min hund ville aldri ha klippet klørne og dusje hadde hun nok ikke sett poenget med. Min hund hdde foretrukket å bare få rå mat osv osv...... Men siden det på ingen måte er rettferdig ovenfor bikkja eller noen rundt oss, er det ikke hun som bestemmer - men jeg .... Så hva hunden FORETREKKER hr overhode ikke noe med dette å gjøre.

Og, jeg tror stadig at Morten E, Jean Donaldsson m fler har enda mer peiling på hund og trivsel en deg :rolleyes:

Og Hallgren, hvor kommer han inn i bildet? Er han under meg i "rang"? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel, så nå er Herr Egtvedt blitt gud? Jøss når skjedde det? Han er en helt helt vanlig mann med god forretningsans, ittno mer enn det. Det er vel andre atferdsfolk jeg hører mer på, siden Morten ikke kan skryte så allverdens med utdannelse og forskning på den biten. Tror jeg velger å kikke over grensen å høre litt på Hallgren har å si om den saken jeg.

:) Og du aner ikke hvor feil du tar i forhold til denne tråden! ;) Her er det helt omvent, de som bruker bur er de under 30 og uten barn, mens de som er mest ihugga burmotstandere har noen år på baken og jammen har ikke de fleste av oss barn også, OG sjokkerende nok er vi også meget aktive hundefolk.

Ps: Jeg synes IKKE det er imponerende at han sier at bur om natten er ok. Om du har misforstått/overdrevet og han egentlig mener moderat burbruk er ok, så er jeg mer på høyde med han.

Bur om natten dyreplageri?

Hei!

Jeg har lest et utall diskusjoner om bruk av bur om natten, mellom hundeeiere.

Det er veldig delte meninger om bruk av bur om natten er skadelig for hunden eller ikke, og jeg er forvirret!

Jeg venter en papillon-valp og lurer på hva som er best for hunden.

Vi ønsker å ha hunden på soverommet, men ikke i sengen. Derfor har et bur vært en naturlig tanke, før jeg virkelig undersøkte saken nærmere og ser hvor mange som regelrett kaller det dyreplageri.

Tips jeg har fått opp i gjennom sier at jeg burde putte valpen inn i buret om natten, overse all skriking og være konsekvent, heller ikke ta den ut om natten for å tisse. Dette klinger ikke helt godt i mine ører. Er det en annen måte å gå fram på?

Har dere noen råd om hvordan valpen får en best mulig start hos oss?

Skal vi la den ligge i sengen i begynnelsen og så venne den til bur gradvis? Skal vi ha den i et åpent bur på gulvet? Et lukket bur nær sengen? I et åpent bur med liten inngjerding rundt, ved sengen? Helt fritt på soverommet men ikke la den komme opp i sengen og så venne den til bur gradvis?

Som du skjønner, jeg er forvirret.

Hva er best for hunden når vi ønsker å ha den på en fast plass (på f.eks teppe/kurv/bur/madrass) på soverommet men ikke i sengen, og ønsker at den skal bli vant til å sove på tilsvarende fast plass (på samme teppe/kurv/bur/madrass) når den er hos gjester som ikke vil ha den i senga si?

Og er det dyreplageri å ha hunden sovende i et lukket bur om natten?

Nei, det er ikke dyreplageri å la hunden sove i bur om natten - så lenge du venner den gradvis til å være i buret. Jeg synes ikke at vi skal vanne ut begrepet "dyreplageri" ved å bruke det i slike sammenhenger.

God tilvenning foregår IKKE ved å putte valpen i buret, stenge døra og overse hylingen til den gir seg. Noen hunder kan takle slik "hurtigtrening" uten varige men, men andre hunder takler det ikke og de blir redd for buret i lang tid framover.

Du kan heller starte med å la buret stå åpent med et godt teppe inni. Server gjerne maten til valpen inne i buret (døra skal fortsatt være åpen) eller gi den et godt tyggebein som den kan ligge inne i buret å kose seg med (fortsatt mens buret er åpent). Først når valpen etter en stund legger seg frivillig i buret og slapper av, kan du begynne å stenge burdøra i korte perioder (f.eks. mens den er opptatt med maten/beinet sitt eller mens den ligger og slapper av). Pass på å åpne døra FØR den begynner å hyle. Du kan også øke tiden ved å belønne med en godbit gjennom burdøra med jevne mellomrom mens den fortsatt er lukket. Hvis du går gradvis fram skal valpen etterhvert slappe av like bra også når døra er lukket. Først nå kan du begynne å øke tiden lenger.

Kombiner gjerne denne tilvenningstreningen med korte bilturer der valpen ligger i bilburet sitt. Da blir det etterhvert en naturlig ting å være i buret. Det er også nyttig å lære hunden å gå inn i buret frivillig / på kommando slik at det ikke er nødvendig å "stappe" dem inn i buret. Klikkertrening er forresten utmerket til dette formålet.

Mens tilvenningen pågår bør du ikke stenge buret til valpen om natta. La heller buret stå åpent rett ved siden av senga di, lukk soveromsdøra, og gjør resten av soverommet "hundesikkert". Noen velger å la valpen sove i senga den første tiden, men da må dette også avvennes senere. Selv synes jeg det beste er å la valpen være på gulvet fra starten. Da vil den som regel ganske snart slå seg til ro på teppet sitt (eller i buret).

Når hunden er godt tilvent å ligge i buret kan den gjerne ligge inne i buret om natten hvis du ønsker dette. I prinsippet er det ikke store forskjellen for hunden om den ligger og sover på teppet sitt innenfor eller utenfor buret. Om det er nødvendig er en annen sak. Ideellt sett bør jo hunder kunne gå fritt rundt i huset uten at de ødelegger saker og ting av den grunn. Gjør huset "hundesikkert" i stedet (spesielt viktig når man har valper).

Det som kan diskuteres er hvor mye hunder bør være i bur på dagtid. Jeg tror ikke hunder nødvendigvis har vondt av å ligge i bur mens eieren er på jobb så lenge de slapper av i buret. Mange hunder ligger jo bare og sover på samme plassen når eier er på jobb uansett, så hvorfor ikke like gjerne ligge i buret? Men ideellt sett tror jeg nok at hundene har bedre av å kunne gå litt rundt å strekke på beina i løpet av dagen. Jeg mistenker at endel hundeeiere bruker buret som en litt lettving løsning for å kamuflere dårlig hjemme-alene-trening. Hvis man har en hund som stresser og ødelegger ting når den er hjemme alene er det lettvint å sette den i bur i stedet.

Kort oppsummert er min konklusjon er at alle hunder bør vennes til å ligge i bur. Så er det opp til eier å ikke overdrive burbruken. Buret bør heller ikke brukes for å kamuflere manglende aktivisering, dårlig hjemme-alene-trening osv.

Morten Egtvedt

Og Hallgren, hvor kommer han inn i bildet? Er han under meg i "rang"? ;)

Njaaa...er ikke så opptatt av dette med rang, så du kan igrunn plassere hvem som helst hvor som helst for min del ;)

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur om natten dyreplageri?

Hei!

Jeg har lest et utall diskusjoner om bruk av bur om natten, mellom hundeeiere.

Det er veldig delte meninger om bruk av bur om natten er skadelig for hunden eller ikke, og jeg er forvirret!

Jeg venter en papillon-valp og lurer på hva som er best for hunden.

Vi ønsker å ha hunden på soverommet, men ikke i sengen. Derfor har et bur vært en naturlig tanke, før jeg virkelig undersøkte saken nærmere og ser hvor mange som regelrett kaller det dyreplageri.

Tips jeg har fått opp i gjennom sier at jeg burde putte valpen inn i buret om natten, overse all skriking og være konsekvent, heller ikke ta den ut om natten for å tisse. Dette klinger ikke helt godt i mine ører. Er det en annen måte å gå fram på?

Har dere noen råd om hvordan valpen får en best mulig start hos oss?

Skal vi la den ligge i sengen i begynnelsen og så venne den til bur gradvis? Skal vi ha den i et åpent bur på gulvet? Et lukket bur nær sengen? I et åpent bur med liten inngjerding rundt, ved sengen? Helt fritt på soverommet men ikke la den komme opp i sengen og så venne den til bur gradvis?

Som du skjønner, jeg er forvirret.

Hva er best for hunden når vi ønsker å ha den på en fast plass (på f.eks teppe/kurv/bur/madrass) på soverommet men ikke i sengen, og ønsker at den skal bli vant til å sove på tilsvarende fast plass (på samme teppe/kurv/bur/madrass) når den er hos gjester som ikke vil ha den i senga si?

Og er det dyreplageri å ha hunden sovende i et lukket bur om natten?

Nei, det er ikke dyreplageri å la hunden sove i bur om natten - så lenge du venner den gradvis til å være i buret. Jeg synes ikke at vi skal vanne ut begrepet "dyreplageri" ved å bruke det i slike sammenhenger.

God tilvenning foregår IKKE ved å putte valpen i buret, stenge døra og overse hylingen til den gir seg. Noen hunder kan takle slik "hurtigtrening" uten varige men, men andre hunder takler det ikke og de blir redd for buret i lang tid framover.

Du kan heller starte med å la buret stå åpent med et godt teppe inni. Server gjerne maten til valpen inne i buret (døra skal fortsatt være åpen) eller gi den et godt tyggebein som den kan ligge inne i buret å kose seg med (fortsatt mens buret er åpent). Først når valpen etter en stund legger seg frivillig i buret og slapper av, kan du begynne å stenge burdøra i korte perioder (f.eks. mens den er opptatt med maten/beinet sitt eller mens den ligger og slapper av). Pass på å åpne døra FØR den begynner å hyle. Du kan også øke tiden ved å belønne med en godbit gjennom burdøra med jevne mellomrom mens den fortsatt er lukket. Hvis du går gradvis fram skal valpen etterhvert slappe av like bra også når døra er lukket. Først nå kan du begynne å øke tiden lenger.

Kombiner gjerne denne tilvenningstreningen med korte bilturer der valpen ligger i bilburet sitt. Da blir det etterhvert en naturlig ting å være i buret. Det er også nyttig å lære hunden å gå inn i buret frivillig / på kommando slik at det ikke er nødvendig å "stappe" dem inn i buret. Klikkertrening er forresten utmerket til dette formålet.

Mens tilvenningen pågår bør du ikke stenge buret til valpen om natta. La heller buret stå åpent rett ved siden av senga di, lukk soveromsdøra, og gjør resten av soverommet "hundesikkert". Noen velger å la valpen sove i senga den første tiden, men da må dette også avvennes senere. Selv synes jeg det beste er å la valpen være på gulvet fra starten. Da vil den som regel ganske snart slå seg til ro på teppet sitt (eller i buret).

Når hunden er godt tilvent å ligge i buret kan den gjerne ligge inne i buret om natten hvis du ønsker dette. I prinsippet er det ikke store forskjellen for hunden om den ligger og sover på teppet sitt innenfor eller utenfor buret. Om det er nødvendig er en annen sak. Ideellt sett bør jo hunder kunne gå fritt rundt i huset uten at de ødelegger saker og ting av den grunn. Gjør huset "hundesikkert" i stedet (spesielt viktig når man har valper).

Det som kan diskuteres er hvor mye hunder bør være i bur på dagtid. Jeg tror ikke hunder nødvendigvis har vondt av å ligge i bur mens eieren er på jobb så lenge de slapper av i buret. Mange hunder ligger jo bare og sover på samme plassen når eier er på jobb uansett, så hvorfor ikke like gjerne ligge i buret? Men ideellt sett tror jeg nok at hundene har bedre av å kunne gå litt rundt å strekke på beina i løpet av dagen. Jeg mistenker at endel hundeeiere bruker buret som en litt lettving løsning for å kamuflere dårlig hjemme-alene-trening. Hvis man har en hund som stresser og ødelegger ting når den er hjemme alene er det lettvint å sette den i bur i stedet.

Kort oppsummert er min konklusjon er at alle hunder bør vennes til å ligge i bur. Så er det opp til eier å ikke overdrive burbruken. Buret bør heller ikke brukes for å kamuflere manglende aktivisering, dårlig hjemme-alene-trening osv.

Morten Egtvedt

Njaaa...er ikke så opptatt av dette med rang, så du kan igrunn plassere hvem som helst hvor som helst for min del :)

*Dobbelpost, mod Miriam*

Jaha, så du vil ikke ta diskusjonen ang Hallgren.. skjønner.. :rolleyes:

Ellers har jeg uthevet noe O store Morten har skrevet om bur. Hvor får du det fra at han er så positiv? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur om natten dyreplageri?

Hei!

Det vil jeg gjerne siteres på. For jeg har ikke sagt noe om dyreplageri. Det tillegger du deg selv nå.

Skal vi la den ligge i sengen i begynnelsen og så venne den til bur gradvis? Skal vi ha den i et åpent bur på gulvet? Et lukket bur nær sengen? I et åpent bur med liten inngjerding rundt, ved sengen? Helt fritt på soverommet men ikke la den komme opp i sengen og så venne den til bur gradvis?

Da vil jeg gjerne vite HVORFOR du på død og liv skal venne hunden til bur???

Som du skjønner, jeg er forvirret.

Eh, du er jammen ikke alene. Du vil altså bruke bur uansett, bare du får brukt bur...

Hva er best for hunden når vi ønsker å ha den på en fast plass (på f.eks teppe/kurv/bur/madrass) på soverommet men ikke i sengen, og ønsker at den skal bli vant til å sove på tilsvarende fast plass (på samme teppe/kurv/bur/madrass) når den er hos gjester som ikke vil ha den i senga si?

og det er omtrent her jeg lurer på om du er ett troll... Beklager om du ikke er det. Les igjennom tråden så får du masse gode råd til hvordan du skal venne valpen din til ett liv UTEN daglig bruk av bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra...

Jeg sier igjen - når man er alene på utstilling med tre hunder så er det visse PRAKTISKE problemer med å ha de alle i bånd...

Og ja, mine kan slappe av de også - men JEG orker ikke at de er under kommando "rolig" hele tiden, ergo - så får de være i buret eller bingen sin mens jeg er opptatt av annet.

Ser ikke helt sammenligningen mellom 3-4-5 timer i bur på utstilling endel dager i året - kontra 8 timer i døgnet, hver eneste dag (natt), men det er jo mulig det er jeg som har et problem, da...

Dolly

Hvis du leser disse 900 innleggene så er det slett ikke så svart/hvitt for de såkalte "burmotstanderne" . Det er nevnt en mengde årsaker og tidspunkter man kan oppbevare hunden i bur for å forenkle SIN hverdag.

Men kall da "en spade for en spade" - og ikke lat som om det er for HUNDENS beste er liksom moralen her.

Argumentene om bånd, mat og all annen "mangel på frihet" for hunden hjelper lite..

Det gjør ikke 1/3 del av livet til nærmest hverannen valp noe bedre bare fordi at andre har det værre...

Dyremishandlings-argumentet er også stort sett brukt opp. DET brukes langt oftere av "forkjemperne for hunder i bur" enn den andre siden. Man TROR at andre har sagt at.. osv...

"Valper" på 9 mnd som har null oppdragelse kan kanskje ha godt av tvangsroing i et bur. Men mener du fremdeles at enhver valp MÅ ha dette som en del av "grunnpakken" sin - fortinnsvis inkludert i leveringen?

Kommentaren: "Så hva hunden FORETREKKER hr overhode ikke noe med dette å gjøre.

Og, jeg tror stadig at Morten E, Jean Donaldsson m fler har enda mer peiling på hund og trivsel en deg" sier vel kanskje sitt..? "

At man kan droppe hva hunden foretrekker, fordi at disse folkene mener at bur er "trivsel" for en hund?

Ang. burtrening sånn generelt:

Idet man får rådet om å la valpen skrike - ja, da BØR man høre et par advarselsklokker som ringer.. En valp bør vel ikke måtte SKRIKE for å få en til å skjønne at det man holde på med er galt??

Og for "nye" her - PRØV å følge med i timen, vi snakker om normaliseringen av burbruk - at nærmest enhver hund MÅ ha bur for å kunne føle seg trygg, vokse opp, bli renslig, etc..

For en NORMALT mentalt utrustet valp/hund - i en normalt mentalt utrustet familie - så er et bur til hunden unødvendig å ha hjemme, og ikke minst å bruke regelmessig.

Eller?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det ? Helt flott at du synes det er greit med slike valpeherjinger, men hva er grunnen til at du ikke vil bruke bur ? Mener du det skader bikkja eller er det andre grunner ?

Jeg har svart i denne tråden med ujevne mellomrom siden den startet. Hadde du giddet å lese hele tråden, ville du visst det.

For å svar på det spørsmålet foreslår jeg at du leser tråden, ja jeg vet den er lang, men der får du svar på spørsmålet ditt.

Mener du det finnes åpenbare gode grunner til at man kan sette bikkja i bur hele natten og/eller dagen? Utenom de gode grunnene som alt er gitt her i tråden.

Takk! :)

Lurte bare på HVORFOR h*n var i mot bur, jeg synes på ingen måte at bur skal brukes som oppevaringsplass for pøblete valper i hytt og pine, bare nysgjerrig på HVOR/HVA motstanden av fornuftig burbruk kommer fra/av. Hvilke tanker som ligger bak.

Du trenger ikke kalle meg h*n. Jeg heter ida i nicket og det er helt sant. ;) Hvis du er så nysgjerrig på hvor motstanden kommer fra, anbefaler jeg deg igjen å lese hele tråden. ;)

Jeg synes da slett ikke at Ida burde begynne å bruke bur, bare lurte på hvorfor hun var i mot bur jeg. Hvilke tanker/vurderinger som lå bak. Etter å ha vært med i noen år virker det som om de helt fanatiske burmotstandere gjør ting helt svart/hvitt.

Det var da svært, da. Jeg har vært med noen år, jeg også. Det vil du finne ut når du leser hele tråden.

Har diskutert bla burbruk noen år nå, har notert meg at de fleste store motstanderer er kvinner, flertallet er under 30 og har ikke egne barn. Mulig man bare blir litt mer praktisk og nøktern etterhvert som åra går og idealismen fordufter litt i travle hverdager :rolleyes:

Tusen takk for komplimentet. ;) Men jeg fikk min første hund sommeren 1982. Da hadde jeg flyttet hjemmefra for flere år siden og var tjueto. Siden den gang har jeg alltid hatt hund, bortsett fra et halvt års tid etter at Bimbo bedlington døde i 2004. Han var hund nummer 2. Hund nummer 3 overtok vi som voksen og hun flyttet hjemmefra med eldstebarnet for tre år siden, men i mellomtiden hadde vi fått dattera i hus. Hun er ei tollerfrøken med spesielle behov og ville nok i manges øyne gjort seg best i bur på permanent basis, men ble vår hund nummer 4 isteden. Hund nummer 5 fant vi på gata på Kreta i august. Da var han sånn ca 5 måneder. Etter lovpålagt vaksinering og slikt, er han nå her og har vært en del av husholdet i en måned. I alle disse årene har jeg enten studert eller vært i full jobb og hatt aleneansvaret for to barn som kom med ti års mellomrom, så småbarnsperioden her i huset har vært lang. For tiden har jeg altså to hunder, en hjemmeboende datter, full jobb og et flatpakket bur i kjelleren.

Siden du har diskutert bur i noen år, vil det vel være naturlig at du setter deg inn i denne tråden også, før du kommer med egenkomponerte sannheter om hvem vi er og hva vi står for. Jeg har også "vært med" noen år. Dessuten er det mange unge sonenfolk som er både fornuftige og reflekterte, så argumentet er lite relevant.

EDIT: Siterte innlegg klippes etter behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart i denne tråden med ujevne mellomrom siden den startet. Hadde du giddet å lese hele tråden, ville du visst det.

Takk! :)

Du trenger ikke kalle meg h*n. Jeg heter ida i nicket og det er helt sant. ;) Hvis du er så nysgjerrig på hvor motstanden kommer fra, anbefaler jeg deg igjen å lese hele tråden. ;)

Husket rett og slett ikke nicket ditt. Skal skjerpe meg litt der ;-)

Det var da svært, da. Jeg har vært med noen år, jeg også. Det vil du finne ut når du leser hele tråden.

Skal jeg lese gjennom alle innlegga her må jeg først sette på mer kaffe...

For tiden har jeg altså to hunder, en hjemmeboende datter, full jobb og et flatpakket bur i kjelleren.

Knallbra!

Siden du har diskutert bur i noen år, vil det vel være naturlig at du setter deg inn i denne tråden også, før du kommer med egenkomponerte sannheter om hvem vi er og hva vi står for. Jeg har også "vært med" noen år. Dessuten er det mange unge sonenfolk som er både fornuftige og reflekterte, så argumentet er lite relevant.

Håper ingen føler at jeg har gått etter konkrete personer ? Snakket om de innbitte burmotstanderne generellt og deres hang til å se burspørsmålet i svart/hvitt. Et bevis på det er denne diskusjonen, fordi jeg ikke er burmotstander er jeg burtilhenger.... Mens det jeg prater om er at bur, brukt med fornuft, ikke er hverken dyremishandling eller skadelig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om en ressurs som Morten E ikke mener det er skadelig - eller endog plagsom for hunden såfremt det er innlært på en god måte- klarer jeg ikke helt å skjønne at dine argumenter mot skal være av større betyding. Har diskutert bla burbruk noen år nå, har notert meg at de fleste store motstanderer er kvinner, flertallet er under 30 og har ikke egne barn. Mulig man bare blir litt mer praktisk og nøktern etterhvert som åra går og idealismen fordufter litt i travle hverdager :rolleyes:

Hvis en ressurs som Morten E mener at opptil 16 timer i bur i døgnet ikke er skadelig, så er kanskje ikke Morten E en så stor ressurs som du ønsker at han er. Ang notatet ditt om burmotstandere - jeg er over 30, har egne barn og har hatt hund lenger enn barn. Jeg har til og med brukt bur i en periode - som trening, fordi det var lettest for meg - det er FORTSATT denne normaliseringen og bagatelliseringen av burbruk som det ropes om - den normaliseringen og bagatelliseringen du tydeligvis driver med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra...

Jeg sier igjen - når man er alene på utstilling med tre hunder så er det visse PRAKTISKE problemer med å ha de alle i bånd...

Og ja, mine kan slappe av de også - men JEG orker ikke at de er under kommando "rolig" hele tiden, ergo - så får de være i buret eller bingen sin mens jeg er opptatt av annet.

Ser ikke helt sammenligningen mellom 3-4-5 timer i bur på utstilling endel dager i året - kontra 8 timer i døgnet, hver eneste dag (natt), men det er jo mulig det er jeg som har et problem, da...

Susanne

Nå prøvde jeg bare å dra diskusjonen litt lengre, det var ikke noe annet.. :) Jeg spør meg vel selv egentlig om det beste for hunder ER bur på utstilling - mtp ditt argument om stress. For min egen hunds del vet jeg at det ikke stemmer, men har full forståelse for at noe annet kan være gjeldende for dine/andres hunder. Og joda, det er klart man ER nødt til å ha med bur i det minste (eller sånne binger) når man har flere hunder å stille. Men er det nødvendig at alle er i bur samtidig? Kan man ikke bytte på å ha de ute (bortsett fra løpingen i ringen/børsting)? Eller stresser de så fælt at de er nødt å ha sin "trygge hule/binge"? (Skjønner du hvor jeg vil nå?) Jada, dette er flisespikkeri og vel så det, men jeg bare spør, av helt oppriktig nysgjerrighet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Dolly som ønsker den beste starten for sin valp. Hvis profilen din stemmer så er det schäferhund du har i tankene og en schäfer vil ikke trives i bur. Grunnen til det er at de har en kraftig pels og blir fort varme. Derfor liker de ikke å ligge på samme plassen en hel natt igjennom men flytter seg fra sted til sted. Man kan allikevel velge bur, men det bør da minimum være 1,5x2x1,10 og hvem vil ha noe sånt monstrum i stua eller soverommet?

En ny valp vil naturlig nok savne varmen fra kullsøsken og mor. De første dagene legger man seg på en madrass på gulvet i stuen, gangen eller der hvor man syns hunden skal ligge. Hunden skal ikke ligge på madrassen, men rett i nærheten slik at den vet den ikke er alene. Etterhvert som valpen blir vant til sin nye situasjon så flytter man tilbake til egen seng og lar valpen ligge der den føler seg mest komfortabel. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hunden må ligge på soverommet. Her ligger hunden på badet om vinteren og foran balkongdøren om sommeren. Soverommet vil han ikke ligge på og det er greit for meg. Døren er alltid åpen så han kan komme til meg når han vil. Den åpne døren er også et sikkerhet for meg fordi hunden vil ønske å vekke meg hvis noe unormalt skjer - som inntrengere eller glemt komfyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Dolly som ønsker den beste starten for sin valp. Hvis profilen din stemmer så er det schäferhund du har i tankene og en schäfer vil ikke trives i bur. Grunnen til det er at de har en kraftig pels og blir fort varme. Derfor liker de ikke å ligge på samme plassen en hel natt igjennom men flytter seg fra sted til sted. Man kan allikevel velge bur, men det bør da minimum være 1,5x2x1,10 og hvem vil ha noe sånt monstrum i stua eller soverommet?

En ny valp vil naturlig nok savne varmen fra kullsøsken og mor. De første dagene legger man seg på en madrass på gulvet i stuen, gangen eller der hvor man syns hunden skal ligge. Hunden skal ikke ligge på madrassen, men rett i nærheten slik at den vet den ikke er alene. Etterhvert som valpen blir vant til sin nye situasjon så flytter man tilbake til egen seng og lar valpen ligge der den føler seg mest komfortabel. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hunden må ligge på soverommet. Her ligger hunden på badet om vinteren og foran balkongdøren om sommeren. Soverommet vil han ikke ligge på og det er greit for meg. Døren er alltid åpen så han kan komme til meg når han vil. Den åpne døren er også et sikkerhet for meg fordi hunden vil ønske å vekke meg hvis noe unormalt skjer - som inntrengere eller glemt komfyr.

Jeg tror dolly har kopiert spørsmål og svar fra Morten Egtvedt, men det er ikke så lett å skjønne, fordi hun ikke har rammet det inn med verken "" eller

qoutebobler
. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra...

Jeg sier igjen - når man er alene på utstilling med tre hunder så er det visse PRAKTISKE problemer med å ha de alle i bånd...

Og ja, mine kan slappe av de også - men JEG orker ikke at de er under kommando "rolig" hele tiden, ergo - så får de være i buret eller bingen sin mens jeg er opptatt av annet.

Ser ikke helt sammenligningen mellom 3-4-5 timer i bur på utstilling endel dager i året - kontra 8 timer i døgnet, hver eneste dag (natt), men det er jo mulig det er jeg som har et problem, da...

Dolly

Hvis du leser disse 900 innleggene så er det slett ikke så svart/hvitt for de såkalte "burmotstanderne" . Det er nevnt en mengde årsaker og tidspunkter man kan oppbevare hunden i bur for å forenkle SIN hverdag.

Men kall da "en spade for en spade" - og ikke lat som om det er for HUNDENS beste er liksom moralen her.

Argumentene om bånd, mat og all annen "mangel på frihet" for hunden hjelper lite..

Det gjør ikke 1/3 del av livet til nærmest hverannen valp noe bedre bare fordi at andre har det værre...

Dyremishandlings-argumentet er også stort sett brukt opp. DET brukes langt oftere av "forkjemperne for hunder i bur" enn den andre siden. Man TROR at andre har sagt at.. osv...

"Valper" på 9 mnd som har null oppdragelse kan kanskje ha godt av tvangsroing i et bur. Men mener du fremdeles at enhver valp MÅ ha dette som en del av "grunnpakken" sin - fortinnsvis inkludert i leveringen?

Kommentaren: "Så hva hunden FORETREKKER hr overhode ikke noe med dette å gjøre.

Og, jeg tror stadig at Morten E, Jean Donaldsson m fler har enda mer peiling på hund og trivsel en deg" sier vel kanskje sitt..? "

At man kan droppe hva hunden foretrekker, fordi at disse folkene mener at bur er "trivsel" for en hund?

Ang. burtrening sånn generelt:

Idet man får rådet om å la valpen skrike - ja, da BØR man høre et par advarselsklokker som ringer.. En valp bør vel ikke måtte SKRIKE for å få en til å skjønne at det man holde på med er galt??

Og for "nye" her - PRØV å følge med i timen, vi snakker om normaliseringen av burbruk - at nærmest enhver hund MÅ ha bur for å kunne føle seg trygg, vokse opp, bli renslig, etc..

For en NORMALT mentalt utrustet valp/hund - i en normalt mentalt utrustet familie - så er et bur til hunden unødvendig å ha hjemme, og ikke minst å bruke regelmessig.

Eller?

Susanne

Nok engang blir jeg fremstilt som burtilhenger fordi jeg ikke er burmotstander, noe som blir helt feil. Jeg sier at bur BRUKT MED FORNUFT ikke er hverken skadelig eller i nærheten av dyremishandling. Å påstå at den valpen jeg henviste til er uten oppdragelse er bare synsing, dama er erfaren så det holder, familien jobber aktivt med både redningshunder (lavine, ruin) og ettersøk. Allikvel har hun engasjert en adferdsterapeut siden denne valpen er så ekstrem :-)

Til Dolly som ønsker den beste starten for sin valp. Hvis profilen din stemmer så er det schäferhund du har i tankene og en schäfer vil ikke trives i bur. Grunnen til det er at de har en kraftig pels og blir fort varme. Derfor liker de ikke å ligge på samme plassen en hel natt igjennom men flytter seg fra sted til sted. Man kan allikevel velge bur, men det bør da minimum være 1,5x2x1,10 og hvem vil ha noe sånt monstrum i stua eller soverommet?

En ny valp vil naturlig nok savne varmen fra kullsøsken og mor. De første dagene legger man seg på en madrass på gulvet i stuen, gangen eller der hvor man syns hunden skal ligge. Hunden skal ikke ligge på madrassen, men rett i nærheten slik at den vet den ikke er alene. Etterhvert som valpen blir vant til sin nye situasjon så flytter man tilbake til egen seng og lar valpen ligge der den føler seg mest komfortabel. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hunden må ligge på soverommet. Her ligger hunden på badet om vinteren og foran balkongdøren om sommeren. Soverommet vil han ikke ligge på og det er greit for meg. Døren er alltid åpen så han kan komme til meg når han vil. Den åpne døren er også et sikkerhet for meg fordi hunden vil ønske å vekke meg hvis noe unormalt skjer - som inntrengere eller glemt komfyr.

Takker for hyggelige råd, men det er som huldra skriver, jeg er fortsatt ukjent med alle sitering og quote funksjonene her :-)

Schäferen jeg har nå ligger ikke i bur og har heller ikke gjort siden hun kom til meg :-) Bortsett fra i bilen selvsagt.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allikvel har hun engasjert en adferdsterapeut siden denne valpen er så ekstrem :-)

Jeg synes ting blir skummelt når atferdskonsultenter og klikkerentusiaster fronter burbruk. Da blir jeg litt engstelig langt inne i sjelen min. Spesielt siden vi har overlevd i årtier uten bur. Vokst opp med polarhunder, ingen av de var i bur og ingen av de var problemhunder... De var inne titt og ofte alle sammen og storkoste seg foran peisen. Fant ett gammelt bilde der min mor sitter med en valp på fanget, mens hun strikket. Siden tråden engasjerer meg litt og jeg blir bare mer og mer skremt over at folk som andre ser opp til anbefaler bruken, så ringte jeg til min far og lurte på hvordan de løste det med valpene sine. Forklaringen var såre enkel, og den var på samme måte som emilie beskrev og slik jeg har gjort det med mine hunder og kommer til å fortsette å gjøre.

At profilerte folk går ut å sier at bur er ok så lenge man modererer seg, så er det nok av folk som tar dette som ett klar signal på at det er ok å ha bikkja i bur om natten. Igjen, jeg undres litt da, for om bikkja må være i bur om natten, hvordan er det da på dagtid? Er den i bur da? og hvis ikke, hvorfor er den da i bur om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå prøvde jeg bare å dra diskusjonen litt lengre, det var ikke noe annet.. :) Jeg spør meg vel selv egentlig om det beste for hunder ER bur på utstilling - mtp ditt argument om stress. For min egen hunds del vet jeg at det ikke stemmer, men har full forståelse for at noe annet kan være gjeldende for dine/andres hunder. Og joda, det er klart man ER nødt til å ha med bur i det minste (eller sånne binger) når man har flere hunder å stille. Men er det nødvendig at alle er i bur samtidig? Kan man ikke bytte på å ha de ute (bortsett fra løpingen i ringen/børsting)? Eller stresser de så fælt at de er nødt å ha sin "trygge hule/binge"? (Skjønner du hvor jeg vil nå?) Jada, dette er flisespikkeri og vel så det, men jeg bare spør, av helt oppriktig nysgjerrighet. ;)

Høh? Nå skreiv vel ikke Susanne at hundene hennes måtte være i buret for å kunne slappe av, men for å slippe å ha de under en kommando mens hun dreiv med noe annet? Og jeg forsto det sånn at det ble mindre stress for henne å kunne lukke 2 av 3 hunder inne fremfor å ha de i bånd og/eller under kommando..

Skal vi regne litt på dette med timer i bur, forresten?

La oss nå si da at man er på utstilling HVER lørdag og søndag hele året (noe som ikke er mulig, fordi det ikke er utstillinger hver eneste helg hele året, men bare for å ha et tall). Det er 52 uker i året, 2 x 52 = 104. La oss si at man er på utstilling i 5 timer HVER gang - 104 x 5 = 520 timer i året.

La oss si at en hund sover i bur hver natt et år. 365 døgn i året x 8 timer (som er anbefalt for voksne folk, liksom) = 2920 timer i året. Det er FEM ganger mer tid i buret det, på et år.

La oss si at den samme hunden sover i buret når eieren er på jobb, og la oss for all enkelhets skyld si at eieren er borte i 8 timer. 8 x 5 arbeidsdager i uka = 40 timer bur i uka. Man jobber 48 uker i året - 48 x 40 = 1920 timer i bur i året. Det er 3 ganger mer tid i buret i året enn den som sitter i buret på utstillinger.

La oss si at hunden er "heldig" og får være i sin trygge hule når eier er på jobb OG når eier sover? 2920 + 1920 = 4840 timer i buret i året. La oss si at denne hunden stilles ut alle helgene i året: 4840 + 520 = 5360 timer i bur i året.

La oss si at hunden blir 10 år gammel - da har hunden sittet 53.600 timer i bur i hele sitt liv, sånn ca. Det er 6 år det (53600 dele på 8760 timer pr år). 6 av 10 år..

Men nei, burbruk er nok ikke problematisk i det hele tatt det.. *sarkasmevarsel*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...