Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Det er faktisk veldig vanlig å ha hund løs i bagasjerommet, og jeg tviler på at de fleste hunder er forsikret. Uansett er det ikke alle eiere som nileser forsikringspapirene heller.. Noen har i tillegg så store hunder at det ikke er plass til store nok bur i bilen, eller kanskje de tror det holder med et gitter eller annet skille. Noen tar sjansen på at det går greit, siden sjansen for å bli utsatt for en kollisjon er såpass liten uansett. Fins mange grunner til at folk ikke bruker bur i bil! :x

Hva i alle dager har det å gjøre med å sikre hunden om den er forsikret eller ikke? En grunn til at det er et krav i forsikringen, er jo nettopp fordi det er så mye tryggere for hunden!

Greit nok at sjansen for å bli utsatt for en kollisjon er såpass liten uansett, men man tar da bilbelte på unger selv om faren for kollisjon er liten? Sånn i tilfelle liksom. Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg brukt bur i bil til hunden min, ALLTID. Men nå har jeg ikke bil selv, derfor må jeg gå ut i fra de forutsetninger jeg har i de bilene jeg blir kjørt i, som oftest pickup uten plass til bur i. Så jeg sitter i helspenn under kjøreturer, fordi at hvis vi skulle kræsje med noen, så ville det være min feil, om hunden min døde pga den gikk gjennom frontruten e.l.

Edit: Men så kjører vi kun korte strekker også da, bort til lydighetskurs(som tar 10-15 min å kjøre), eller til toget, eller til veterinæren når vi var der for å chippe. Men ellers så tar jeg jo tog, eller kjører med typen, og han har jo plass til bur i bilen. Så da bruker vi bur når vi kjører langt, og så får bikkja ligge i hele bakdelen av bilen når vi står stille.(det er en 2 seters Spacewagon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Jeg mistet min 6 mnd gamle rottweiler valp, 10 november i fjor... etter en trafikkulykke. Sjelden man kolliderer hører jeg noen si. HÆ?

Noen ganger er uhellet ute, sånn er det bare. I mitt tillfelle, skulle moren min passe Balder for meg ei helg, jeg skulle bort. Mamma tok hunden med seg i bilen lørdags formiddag, de skulle kjøre bare et lite stykke, hvor de skulle gå tur og kose seg. Mamma fikk sleng på bilen, den havna i grøfta og rundt på taket. Vinduet på passasjersia ble knust, og Balder som satt usikkra i bilen, sprang ut gjennnom det knuste vinduet, mens mamma satt fast i sikkehetsbeltet, opp ned. Og Balder er borte! Han ble så skremt at han sprang avgårde, og vi klarte aldri å finne han igjen!!!!!!!!! (Jeg har gjort ALT for å finne han, men han er sporløst forsvunnet.)

Senere fant vi merker etter klørne til Balder, i TAKET på bilen.

Men jeg bruker ALDRI bur til hundene mine ellers, kun i bil. Og det syns jeg hundene våre er vel fortjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Jeg mistet min 6 mnd gamle rottweiler valp, 10 november i fjor... etter en trafikkulykke. Sjelden man kolliderer hører jeg noen si. HÆ?

Noen ganger er uhellet ute, sånn er det bare. I mitt tillfelle, skulle moren min passe Balder for meg ei helg, jeg skulle bort. Mamma tok hunden med seg i bilen lørdags formiddag, de skulle kjøre bare et lite stykke, hvor de skulle gå tur og kose seg. Mamma fikk sleng på bilen, den havna i grøfta og rundt på taket. Vinduet på passasjersia ble knust, og Balder som satt usikkra i bilen, sprang ut gjennnom det knuste vinduet, mens mamma satt fast i sikkehetsbeltet, opp ned. Og Balder er borte! Han ble så skremt at han sprang avgårde, og vi klarte aldri å finne han igjen!!!!! (Jeg har gjort ALT for å finne han, men han er sporløst forsvunnet.)

Senere fant vi merker etter klørne til Balder, i TAKET på bilen.

Men jeg bruker ALDRI bur til hundene mine ellers, kun i bil. Og det syns jeg hundene våre er vel fortjent.

Fryktelig trist historie. Støtter at man bør bruke bur i bil, og støtter at man ikke trenger å gjøre det ellers. Selv bruker vi apostlenes hester for å komme frem, eller offentlig transport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Hvordan mener du da at jeg skal få forflyttet meg selv og hunden, når det ikke er plass til bur i en pickup, jeg ikke har sertifikat selv, og ikke kjenner noen andre som kan kjøre? Be sjefene mine om å kjøpe ny bil fordi jeg vil ha hunden i bur når de kjører meg rundt om kring? Ta taxi på lydighetskurs? Bli venner med folk bare for at de skal kjøre meg og hunden rundt omkring?

Selvfølgelig skal jeg ta sertifikat. Tror jeg. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg tør å ha ansvaret for en så stor drapsmaskin i mine hender. Og da kan jeg jo evt flytte meg selv og hunden slik jeg vil. Men inntil det, må jeg ta hensyn til andre også.

Jeg er 100% for å bruke bur på hund i bil. Men jeg kan se at det ikke er mulig alltid.

Fryktelig trist historie. Støtter at man bør bruke bur i bil, og støtter at man ikke trenger å gjøre det ellers. Selv bruker vi apostlenes hester for å komme frem, eller offentlig transport.

Det er jeg enig i, veldig trist historie.

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Tja, second best? Sele du kan ha med overalt? Spenne fast bur i baksetet på bilen i stedet for bagasjerom, er det tilrådelig? Aner ikke dessverre. Hvis jeg et øyeblikk skal konsentrere meg om å tenke logisk, burde det være tryggere å ha hunden ved beina bak forsetet? Uff, spør ikke meg, spør noen som har bil og bur.

Hvis den offentlige transporten virker *kræsjer*, da antar jeg vi sliter alle sammen. Hverken passasjerer, barnevogner, bagasje eller rullestoler er spent fast på buss, trikk, t-bane eller tog. Om jeg hadde tatt med et bærbart bur på buss ville det vel strengt tatt vært livsfarlig for alle rundt, kanskje enda verre enn to flygende bulldoger. Så her er det bare å krysse fingrene og satse på at Oslo sporveier lærer opp skikkelige sjåfører. Nå skal det jo litt til å møte kollisjonsting som slår buss, trikk, tog eller t-bane da. Blir som regel verst for den vi kræsjer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du da at jeg skal få forflyttet meg selv og hunden, når det ikke er plass til bur i en pickup, jeg ikke har sertifikat selv, og ikke kjenner noen andre som kan kjøre? Be sjefene mine om å kjøpe ny bil fordi jeg vil ha hunden i bur når de kjører meg rundt om kring? Ta taxi på lydighetskurs? Bli venner med folk bare for at de skal kjøre meg og hunden rundt omkring?

Selvfølgelig skal jeg ta sertifikat. Tror jeg. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg tør å ha ansvaret for en så stor drapsmaskin i mine hender. Og da kan jeg jo evt flytte meg selv og hunden slik jeg vil. Men inntil det, må jeg ta hensyn til andre også.

Jeg er 100% for å bruke bur på hund i bil. Men jeg kan se at det ikke er mulig alltid.

Det er jeg enig i, veldig trist historie.

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Hva DU velger å gjøre er DIN sak. Men jeg kjører ALDRI noe sted, hvis jeg ikke kan sikre hundene mine. Enten i bur el. sele.

Det skal ikke alltid være lett, men jeg har tenkt som så, at siden JEG absolutt vil ha hund, så er det MIN oppgave å sørge for at hundene har det trygt og godt. Veldig ofte må planer endres, rutiner legges om osv.. osv.. men sånn er det nå en gang å ha hund. Og jeg er ikke tjukk av penger, men nå i sommer når jeg plutselig fikk en til hund i hus. Og plutselig hadde TO SVÆRE Rottiser. Ja, da måtte jeg omorganisere en hel masse, avlyse planer osv, mye styr, men jeg måtte ha større bil, for å få plass til bur til begge. Og da tok jeg de grepene som var nødvendig å gjøre, for at jeg skulle kunne ha to hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg faktisk si meg enig med de som er for sikring av hund i bil. Vi har bur til Cesar i bilen (VW Touran) og velger da å kjøre med takboks på bilen grunnet mindre plass enn å ha han løs i bilen. Og han er liten, kunne sikkert hatt han hos gutta i baksetet, men vi velger bur.

Nå er det slik at til tross for at vi har en ok bil og ikke ræva fyll av penger er vi nødt til å selge bilen og kjøpe en VW Caravelle om ca 3 år når vi har planer om å kjøpe sambo sin drømmehund. En American Akita. Det blir rett og slett for liten plass i bilen vi har med meg, sambo, våre to gutter og to hunder.

Dette er jo selvsagt ikke noe man MÅ gjøre, men jeg vil ha stor nok bil så vi kan sikre hundene i bur i tilfelle det skulle skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Hadde det vært min hund og man absolutt ville sikre den i bur i bilen, noe jeg personlig mener er best, så hadde jeg sakte men sikkert lært den til å sitte i bur. Kankje begynne med burtrening inne så han følte seg tryggere.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært min hund og man absolutt ville sikre den i bur i bilen, noe jeg personlig mener er best, så hadde jeg sakte men sikkert lært den til å sitte i bur. Kankje begynne med burtrening inne så han følte seg tryggere.

Duh. Det ble selvsagt forsøkt å tilvenne ham bur...

Problemet var at Charlie (før sambo tok han over) satte seg fast i sprinklene på bilburet med strupehalsbånd en gang da han var liten, og han ble nesten kvalt og fikk fulstendig panikk. Han var veldig redd for bur etter det, selv etter gjentatte forsøk på å trene ham til å trives der inne. Hunden var pissredd, og det var helt uaktuelt å putte ham i noe bur, men bil måtte han kjøre alikevel.

Var det uansvarlig?

Problemet har løst seg nå. Det var utrolig nok en Töddel som skulle til, og det på nesten magisk vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duh. Det ble selvsagt forsøkt å tilvenne ham bur...

Problemet var at Charlie (før sambo tok han over) satte seg fast i sprinklene på bilburet med strupehalsbånd en gang da han var liten, og han ble nesten kvalt og fikk fulstendig panikk. Han var veldig redd for bur etter det, selv etter gjentatte forsøk på å trene ham til å trives der inne. Hunden var pissredd, og det var helt uaktuelt å putte ham i noe bur, men bil måtte han kjøre alikevel.

Var det uansvarlig?

Problemet har løst seg nå. Det var utrolig nok en Töddel som skulle til, og det på nesten magisk vis.

:icon_redface: Sorry da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke "ta" meg! Jeg var bare "the messenger" som brakte informasjon om hva som kunne være årsaker til at noen ikke sikrer hunder i bil. Jeg kjører praktisk talt alltid med mine hunder i bur. Bare sånn at vi ikke får noen misforståelser her. :icon_redface: Noen ganger hender det selvsagt vi sitter på med noen av en eller annen grunn, og ikke bruker bur da, men de små sjansene er jeg villig til å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da? For jeg har gått og fundert på det. Når man havner i situasjoner hvor bikkja må i bil, men du har ingen sikring. Burde ikke da det sikreste stedet være på gulvet bak forsetet eller passasjersetet, eller er jeg helt på jordet? Jeg har også lurt på om bur til hund kun er sikkerhet for mennesker, eller om det faktisk er større sjanse for å overleve for en hund også. Nå snakker jeg om ordentlig kræsj, ikke stikke av-situasjoner. Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da? For jeg har gått og fundert på det. Når man havner i situasjoner hvor bikkja må i bil, men du har ingen sikring. Burde ikke da det sikreste stedet være på gulvet bak forsetet eller passasjersetet, eller er jeg helt på jordet? Jeg har også lurt på om bur til hund kun er sikkerhet for mennesker, eller om det faktisk er større sjanse for å overleve for en hund også. Nå snakker jeg om ordentlig kræsj, ikke stikke av-situasjoner. Noen som vet?

Er vel bare noen få typer helsveisede bilbur som er "sikre" nok til å ha en avgjørende betydning.

Så engang en krasjtestfilm med hund i bil. Den sikreste plassen i en vanlig personbil var bak fremsetene, på gulvet.

I Caddy`n, bikkjebilen, har jeg helsveiset drog av et bur, men i Land Roverne bruker vi kun bur av typen de har på FK.

Føler det er trygt nok fordi det er store, solide biler. Mulig jeg lurer meg selv litt der ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da?

Charlie misliker sterkt å kjøre bil pga av hendelsen jeg skrev om litt lengre opp. Han synes det er dritekkelt rett og slett. Selv om han er blitt mye bedre. Så han har fått velge selv han. Var vi to i bilen så satt han i baksetet, om det bare var sjåføren så satt han i passasjersetet. Det er de to alternativene han var minst miserabel med, så da tok vi hensyn til han først og fremst.

Dar vi fikk stasjonsvognen lå han løs bak med sånn gitter ved baksetene slik at han ikke fikk til å kravle over.

Han er i bur i bilen nå, bare så det er sagt. :icon_redface:

Det som skulle til var å ligge ved siden av Töddel (som lå i bur) i ca et halvår. Etter Töddel ble avlivet var buret plutselig ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel bare noen få typer helsveisede bilbur som er "sikre" nok til å ha en avgjørende betydning.

Så engang en krasjtestfilm med hund i bil. Den sikreste plassen i en vanlig personbil var bak fremsetene, på gulvet.

I Caddy`n, bikkjebilen, har jeg helsveiset drog av et bur, men i Land Roverne bruker vi kun bur av typen de har på FK.

Føler det er trygt nok fordi det er store, solide biler. Mulig jeg lurer meg selv litt der ?

Den filmen, den var uten bur regner jeg med? Om det å lure seg selv, så tenker jeg vel at et med et front til front kræsj på 80 km/t så skal det vel godt gjøres for noen hunder å overleve. Det var ikke noe oppfordring til å droppe bur altså, men kanskje en liten enighet om at man skal sikre seg så godt en kan, men enkelte ting kan man strengt tatt aldri sikre seg mot. Flyfobier er det drøssevis av oss som har, men de fleste kjører bil uten glimt av redsel, enda det dør hundrevis i trafikken hvert år. Pussig det der. Beklager OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlie misliker sterkt å kjøre bil pga av hendelsen jeg skrev om litt lengre opp. Han synes det er dritekkelt rett og slett. Selv om han er blitt mye bedre. Så han har fått velge selv han. Var vi to i bilen så satt han i baksetet, om det bare var sjåføren så satt han i passasjersetet. Det er de to alternativene han var minst miserabel med, så da tok vi hensyn til han først og fremst.

Dar vi fikk stasjonsvognen lå han løs bak med sånn gitter ved baksetene slik at han ikke fikk til å kravle over.

Han er i bur i bilen nå, bare så det er sagt. :icon_redface:

Det som skulle til var å ligge ved siden av Töddel (som lå i bur) i ca et halvår. Etter Töddel ble avlivet var buret plutselig ok.

Stakkars liten. Mulig jeg er vokst opp sånn skikkelig på bygda, men det er først de siste årene jeg har fått med meg at det er en dødssynd å kjøre uten bur. Jeg er vokst opp med hunder som ligger på fanget, og hunder på gulvet. Den dagen jeg blir rik og kjøper bil skal jeg kjøpe to bur altså. Men på grunn av hva jeg er vant med greier jeg ikke helt å reagere med enorm indignasjon på at en livredd hund ikke sitter i bur i bilen. Sånn følelsesmessig altså. Det sikkerhetsmessige er jeg fullt klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars liten.

Han er som sagt blitt bedre. Men ja, lille teite pingla.

Men på grunn av hva jeg er vant med greier jeg ikke helt å reagere med enorm indignasjon på at en livredd hund ikke sitter i bur i bilen. Sånn følelsesmessig altså. Det sikkerhetsmessige er jeg fullt klar over.

Det er det jeg mener også. Det ble liksom framstilt som om at det er totalt uansvarlig å ikke sikre hund i bil, at det er latskap, manglende vilje eller noe sånt. Sånn skal man aaaaldri gjøre! I vårt tilfelle var det ikke så enkelt. Vi skulle gjerne ha puttet ham i bur vi, men alt i alt var det nok bedre for ham å sitte usikret. Så fikk vi heller leve med konsekvensen av det i en evt ulykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOOOOOOH..Idag fortalte et par demoner meg at det er nok best å sette en stk napolitansk i bur.

Armlenet på skinnsofaen var revet helt av da det er glidelås på det,2 puter totalt ødelagt,og en vanlig sovepute pisset på og revet delvis i filler.

Høhø...men jeg hadde kasta alle lekene ut jeg,da jeg vaska og dyra var ute...Så kanskje ikke så rart han kjeda seg!

Mulig han blir forvist til gangen..løøøp å kjøp ikeagrind!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man må ikke ha bur på utstilling. Men hvis man f eks har med flere hunder som skal stilles kan man ikke belage seg på at tilskuerne passer de som ikke er i ringen. Men selv om jeg har med bare en hund så har jeg med bur. Dette fordi jeg vil ha et sted hvor hunden kan skjermes så mye som mulig. Utstilling er kjempespennende og da kan det bli litt vanskelig å slappe av, og da kan jeg legge hunden i buret når hun begynner å bli sliten.

Ser du ikke har svart meg direkte, men du har kommet med det svaret jeg var ute etter. Leser også i andre svar at det er folk som velger å dra på utstilling uten bur og at disse hundene både blir tråkket på, glefset etter osv. Altså drar sikkert de folka som sier at de aldri bruker bur noen sinne på utstilling uten bur.

Sjokkert over hvordan folk opptrer her. Om en ikke kan trekke inn kommentarer/utsagn en har hørt andre steder for å se om noen kan svare på de så ser jeg ikke vitsen med et forum som er åpent for alle! Gud hvor kjedelig det hadde blitt om innlegg nr 1 skulle diktere hva en kan diskutere/spørre om/snakke om.

Tydeligvis mange som er hårsåre og sure, er vel ikke noe å ta på vei for dersom det ikke gjelder noen her inne i det hele tatt. Mitt første innlegg var ikke ment som noen krass kritikk, men et spørsmål. Og det kan en vel svare på om en har noe å komme med, eller overse dersom en mener det ikke er relevant for en. Om en ikke kan lufte påstander om burbruk en har blitt konfrontert med på et hundeforum så vet ikke jeg.

Forøvrig så har visst burmotstanderene her samme syn på bur som meg.

Og tilslutt beklager jeg om noen det ikke kom godt nok frem i mitt første innlegg at det var et enkelt spørsmål uten brodd.

Fin helg til dere alle :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du ikke har svart meg direkte, men du har kommet med det svaret jeg var ute etter. Leser også i andre svar at det er folk som velger å dra på utstilling uten bur og at disse hundene både blir tråkket på, glefset etter osv. Altså drar sikkert de folka som sier at de aldri bruker bur noen sinne på utstilling uten bur.

Hæ? Også min hund risikerer å bli tråkka på osv selv om jeg har med bur. Hun ligger ikke der mer enn i korte stunder for å få litt pauser (som jeg har forklart tidligere). Hadde hun ikke luktet så godt så er det slett ikke sikkert at jeg hadde brydd meg om å ta med bur i det hele tatt. Går helt fint an å dra på utstilling uten bur - i alle fall hvis man har med bare en hund. Logistikken kan bli et problem om man har flere hunder og ikke noen til å hjelpe seg.

Sjokkert over hvordan folk opptrer her. Om en ikke kan trekke inn kommentarer/utsagn en har hørt andre steder for å se om noen kan svare på de så ser jeg ikke vitsen med et forum som er åpent for alle! Gud hvor kjedelig det hadde blitt om innlegg nr 1 skulle diktere hva en kan diskutere/spørre om/snakke om.

Tydeligvis mange som er hårsåre og sure, er vel ikke noe å ta på vei for dersom det ikke gjelder noen her inne i det hele tatt. Mitt første innlegg var ikke ment som noen krass kritikk, men et spørsmål. Og det kan en vel svare på om en har noe å komme med, eller overse dersom en mener det ikke er relevant for en. Om en ikke kan lufte påstander om burbruk en har blitt konfrontert med på et hundeforum så vet ikke jeg.

Forøvrig så har visst burmotstanderene her samme syn på bur som meg.

Men du kan da ikke for alvor mene at brukere her inne skal stå for noe andre har sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan da ikke for alvor mene at brukere her inne skal stå for noe andre har sagt?

Å observere hva andre gjør eller å ha fått forklart av andre hvordan de løser et liv med hunden fullstendig uten bur er ikke det samme som å måtte stå for hva de sier og hva de gjør? Og det finnes sikkert noen som vet hvordan dette løses. Du og andre her inne sier jo at det er folk som drar på utstilling uten bur. Selv ser jeg for meg det som et mareritt å dra f.eks til Vikingeskipet med en hund som skal stilles uten bur. Det var kun et spørsmål og for andre gang, beklager dersom jeg har såret dere.

Trekker meg ut av denne "diskusjonen" da jeg tydeligvis kun skal feiltolkes og kjeppjages.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å observere hva andre gjør eller å ha fått forklart av andre hvordan de løser et liv med hunden fullstendig uten bur er ikke det samme som å måtte stå for hva de sier og hva de gjør? Og det finnes sikkert noen som vet hvordan dette løses. Du og andre her inne sier jo at det er folk som drar på utstilling uten bur. Selv ser jeg for meg det som et mareritt å dra f.eks til Vikingeskipet med en hund som skal stilles uten bur. Det var kun et spørsmål og for andre gang, beklager dersom jeg har såret dere.

Trekker meg ut av denne "diskusjonen" da jeg tydeligvis kun skal feiltolkes og kjeppjages.

(Vet dette ikke var direkte til meg, og jeg kunne kanskje valgt et annet av dine innlegg som quote, men la gå.)

Siden vi er så godt inne med å sette folk i båser:

Burforskjempere: syns det er greit å ha hunden i bur til "hverdags". For noen gjelder dette kun natten, andre kun om dagen, andre igjen kun når hunden må holdes i ro pga unger på besøk, støvsuging osv, eller pga løpetid. Noen syns også en kombinasjon av alle disse grunnene er godt nok for å holde hunden i bur et visst antall timer.

Burmotstandere: Bruker ikke bur til hverdags, kun i spesielle tilfeller. Dvs under transport, på ustillinger/stevner og hos dyrlegen/hvis dyrlegen sier en hund må holdes i ro etter fx en operasjon, og bur er eneste mulighet. Noen bruker bur kun i noen få tilfeller (fx ikke på stevner, men kun under transport/pga dyrlege), andre bruker bur i alle tilfellene.

I denne tråden diskuterer vi unødvendig burbruk, og våre uenigheter rundt hva som kan karakteriseres som unødvendig. Noen mener for eksempel at det er nødvendig å putte en hund i bur under løpetiden pga flere hunder i hus, fordi hunden ikke kan være alene hjemme uten bur, fordi hunden tisser på gulvet om nettene hvis den ikke er i bur, osv, mens burmotstandere mener man bør finne andre løsninger.

Det er absolutt ingen burmotstandere som mener det er galt å bruke bur i bil, eller på stevner, eller pga dyrlege - selv om de kanskje ikke gjør det selv, såpass tør jeg påstå. Hvis du nå kan innordne deg etter hva vi diskuterer i tråden, sånn at vi slipper å skyve det inn i hodet ditt for hvert innlegg vi skriver til deg, vil denne diskusjonen bli mye mer givende for alles parter. :icon_redface:

Edit: endret quoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i all verden - hva er det vi diskuterer nå?

At Orkidee mener vi er teite som sier at man aldri bruker bur, eller kanskje noen andre som sier det?

Og utstilling har HVA med hverdags-burbruk (normaliseringen og ufarliggjøringen av bur som oppbevaringsplass for en hund) å gjøre?

Er ikke det omtrent det samme som bruk i bil - dvs sikre hunden sin for særlig "fare" utenfor? Se innlegg om Hamar - puddelen som ble riktig så tygget istykker der - kanskje hadde vært kjekt om synderen her IKKE ble drasset runt i hallen i bånd? Kanskje ikke alle hunder synes det er sånn stas å bli utsatt for snusende hunder heeeele tiden, hele dagen - plutselig så "smeller" det, bare?

Eller sett andre veien - hadde den puddelen sluppet å bli slept rundt og dyttet borti alle og enhver hund der, så hadde DEN sluppet å bli lappet sammen etterpå.

Hvis man har et så potensielt farlig/stressende miljø hjemme (dag eller natt) at det forsvarer burbruk på samme måte som på en utstilling eller i en bil - ja, kanskje man må gjøre noe med dèt før man anskaffer en valp/hund?

Eller diskutereres det at man måååå ha bur i bilen, eller at noen faktisk tror at alle har det?

At det er en god måte å sikre hunden på er det selvsagt ingen tvil om, men det er vel bare blåøyd tro at folk flest gjør det.

De fleste har hunden sin løs bak baksetet (slett ikke usikret - baksetet tåler en støyt det også), på gulvet andre steder i bilen (også områder som er dekket av bilenes sikkerhetssoner), ja - flere har dem også totalt usikret, løse over hele. Selvsagt ønsker man at disse også skulle bruke bur på hundene sine, men det har da fortsatt ikke noe som helst med denne burdiskusjonen å gjøre, annet enn at noen faktisk trodde at ALLE har/gjør det.

Det er INGEN her inne som mener at all burbruk er forkastelig, grusomt eller på noen måte fælt. Det man mener er at det er ille at noen bruker bur jevnlig, i normale hjemmesituasjoner, regelmessig i store deler av hundens liv UTEN noen som helst årsak til det annet enn at det er "lettvint" for oss eiere å slippe å ha dyret rundt seg (fordi man ikke gidder, greier, orker å lære den å oppføre seg).

Burbruk som oppbevaring av hund i bil, hos vet'en, på stevner, etc er faktisk de eneste stedene hvor burbruk er helt akseptert av alle her inne (og ganske sikkert de aller fleste). Men det er jo ikke derved sagt at hundene MÅ i bur på disse stedene heller, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...