Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar oppførsel


Vanilje

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg overtok for ei uke siden en liten hund på 4 år. Vi fikk god kontakt fra første øyeblikk og hun er bare snill og grei :-)

Hun har vært sammen med meg stort sett hele tiden, både på jobb og ellers så hun er blitt veldig knyttet til meg allerede.

I går da jeg var ferdig på jobb skulle min søster ta med seg hunden en liten tur mens jeg skulle dra for å hente bilen. Hunden ble veldig fortvila og snudde seg for å se etter meg hele tiden, og da jeg forsvant rundt hjørnet så stoppa hun helt opp og ville IKKE gå videre med min søster. Hun rikket seg ikke men kun sto å peip. Min søster bestemte seg tilslutt for å prøve å ta meg igjen og begynte å gå den veien jeg forsvant.. det ville hunden selvfølgelig være med på og begynte å stresse oppover. Vi møttes noen minutter senere og da var hunden veldig glad og fornøyd igjen.

Hun fortalte meg hva som hadde hendt og jeg ba henne ta med seg hunden igjen å gå litt i forveien (så jeg kunne få se hvordan det var) og så skulle jeg komme like bak dem.. Hunden gikk noen meter mens hun kikket bakover mot meg og så stoppet hun, bet tak i båndet og dro den slik at hun kunne prøve og komme tilbake til meg.

Ba søsteren min å snakke bestemt til henne men det virket ikke. Så hun ga vel mer eller mindre opp.

Hunden har vært flere ganger med min søster imens jeg har vært tilstedet og da har det gått kjempefint og de har koset masse sammen!

Det jeg lurer på er hvorfor gjør hun som hun gjør? Om jeg ikke gjør noe med det nå så vil det kanskje bli et stort problem senere..!?

Skrevet

Hunden er redd for å miste deg! Du har jo akkurat fått henne, og er det eneste trygge holdepunktet hun har, såklart blir hun da fortvilet når hun må dra med noen andre fra deg. Gi henne mer tid, slik at hun vet med sikkerhet at du ikke blir borte.

Skrevet

Var veldig dumt spm. om hvorfor hun gjør det.. for jeg skjønner jo egentlig det... Men jeg har hatt en hund tidligere som gjorde noe ala det samme som henne og det i lang, lang tid etter jeg haddde fått henne.. Så jeg må jo i såfall etterhvert finne på noe så det ikke blir sånn..

Skrevet

Hvordan reagerer hun hvis hun f.eks er i stuen med din søster, og du går ut av rommet(og da stenger døren etter deg)? Har du prøvd det? Evt bare begynne litt og litt, eller finne noe hun er så opptatt av at hun "glemmer" deg litt. (en skikkelig god godbit, en kong fylt med leverpostei, en leke hun elsker over alt på jord?) Hun roer seg nok også litt med tiden, tenker jeg.

Hun har jo nettopp kommet, og er en voksen hund, som har mistet alt som er kjent og kjært, og har vært med deg hele tiden etter hun kom til deg. Da er det naturlig at hun blir usikker når du plutselig går. Begynne på gaten, gå rundt et hjørne og rett tilbake før hun rekker å stresse seg opp, ta det som vanlig alene-trening, er mange tråder her inne om det! :thumbs:

Og masse lykke til, cavalierer er fine hunder. :)

Skrevet
Hvordan reagerer hun hvis hun f.eks er i stuen med din søster, og du går ut av rommet(og da stenger døren etter deg)? Har du prøvd det? Evt bare begynne litt og litt, eller finne noe hun er så opptatt av at hun "glemmer" deg litt. (en skikkelig god godbit, en kong fylt med leverpostei, en leke hun elsker over alt på jord?) Hun roer seg nok også litt med tiden, tenker jeg.

Hun har jo nettopp kommet, og er en voksen hund, som har mistet alt som er kjent og kjært, og har vært med deg hele tiden etter hun kom til deg. Da er det naturlig at hun blir usikker når du plutselig går. Begynne på gaten, gå rundt et hjørne og rett tilbake før hun rekker å stresse seg opp, ta det som vanlig alene-trening, er mange tråder her inne om det! :thumbs:

Og masse lykke til, cavalierer er fine hunder. :)

Hun har brukt å stå forran døren jeg gikk ut en liten tid og så går hun å koser med min søster og andre som er i rommet. Så trodde ikke det skulle være så ille for henne stakkars. Var jo bare snakk om 10 minutter før vi skulle treffes igjen så jeg tenkte det skulle gå greit siden hun kjenne min søster men det var vel litt for tidelig..

Men jeg er bare redd hun skal fortsette slik, akkurat som den andre hunden min gjorde.. Så jeg føler virkelig det er jeg som gjør noe galt.. :blink:

Men takk for tips :-) Vi får trene litt på det etterhvert :-)

Er forresten ikke en Cavalier men en King Charles :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...