Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar oppførsel


Vanilje

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg overtok for ei uke siden en liten hund på 4 år. Vi fikk god kontakt fra første øyeblikk og hun er bare snill og grei :-)

Hun har vært sammen med meg stort sett hele tiden, både på jobb og ellers så hun er blitt veldig knyttet til meg allerede.

I går da jeg var ferdig på jobb skulle min søster ta med seg hunden en liten tur mens jeg skulle dra for å hente bilen. Hunden ble veldig fortvila og snudde seg for å se etter meg hele tiden, og da jeg forsvant rundt hjørnet så stoppa hun helt opp og ville IKKE gå videre med min søster. Hun rikket seg ikke men kun sto å peip. Min søster bestemte seg tilslutt for å prøve å ta meg igjen og begynte å gå den veien jeg forsvant.. det ville hunden selvfølgelig være med på og begynte å stresse oppover. Vi møttes noen minutter senere og da var hunden veldig glad og fornøyd igjen.

Hun fortalte meg hva som hadde hendt og jeg ba henne ta med seg hunden igjen å gå litt i forveien (så jeg kunne få se hvordan det var) og så skulle jeg komme like bak dem.. Hunden gikk noen meter mens hun kikket bakover mot meg og så stoppet hun, bet tak i båndet og dro den slik at hun kunne prøve og komme tilbake til meg.

Ba søsteren min å snakke bestemt til henne men det virket ikke. Så hun ga vel mer eller mindre opp.

Hunden har vært flere ganger med min søster imens jeg har vært tilstedet og da har det gått kjempefint og de har koset masse sammen!

Det jeg lurer på er hvorfor gjør hun som hun gjør? Om jeg ikke gjør noe med det nå så vil det kanskje bli et stort problem senere..!?

Skrevet

Hunden er redd for å miste deg! Du har jo akkurat fått henne, og er det eneste trygge holdepunktet hun har, såklart blir hun da fortvilet når hun må dra med noen andre fra deg. Gi henne mer tid, slik at hun vet med sikkerhet at du ikke blir borte.

Skrevet

Var veldig dumt spm. om hvorfor hun gjør det.. for jeg skjønner jo egentlig det... Men jeg har hatt en hund tidligere som gjorde noe ala det samme som henne og det i lang, lang tid etter jeg haddde fått henne.. Så jeg må jo i såfall etterhvert finne på noe så det ikke blir sånn..

Skrevet

Hvordan reagerer hun hvis hun f.eks er i stuen med din søster, og du går ut av rommet(og da stenger døren etter deg)? Har du prøvd det? Evt bare begynne litt og litt, eller finne noe hun er så opptatt av at hun "glemmer" deg litt. (en skikkelig god godbit, en kong fylt med leverpostei, en leke hun elsker over alt på jord?) Hun roer seg nok også litt med tiden, tenker jeg.

Hun har jo nettopp kommet, og er en voksen hund, som har mistet alt som er kjent og kjært, og har vært med deg hele tiden etter hun kom til deg. Da er det naturlig at hun blir usikker når du plutselig går. Begynne på gaten, gå rundt et hjørne og rett tilbake før hun rekker å stresse seg opp, ta det som vanlig alene-trening, er mange tråder her inne om det! :thumbs:

Og masse lykke til, cavalierer er fine hunder. :)

Skrevet
Hvordan reagerer hun hvis hun f.eks er i stuen med din søster, og du går ut av rommet(og da stenger døren etter deg)? Har du prøvd det? Evt bare begynne litt og litt, eller finne noe hun er så opptatt av at hun "glemmer" deg litt. (en skikkelig god godbit, en kong fylt med leverpostei, en leke hun elsker over alt på jord?) Hun roer seg nok også litt med tiden, tenker jeg.

Hun har jo nettopp kommet, og er en voksen hund, som har mistet alt som er kjent og kjært, og har vært med deg hele tiden etter hun kom til deg. Da er det naturlig at hun blir usikker når du plutselig går. Begynne på gaten, gå rundt et hjørne og rett tilbake før hun rekker å stresse seg opp, ta det som vanlig alene-trening, er mange tråder her inne om det! :thumbs:

Og masse lykke til, cavalierer er fine hunder. :)

Hun har brukt å stå forran døren jeg gikk ut en liten tid og så går hun å koser med min søster og andre som er i rommet. Så trodde ikke det skulle være så ille for henne stakkars. Var jo bare snakk om 10 minutter før vi skulle treffes igjen så jeg tenkte det skulle gå greit siden hun kjenne min søster men det var vel litt for tidelig..

Men jeg er bare redd hun skal fortsette slik, akkurat som den andre hunden min gjorde.. Så jeg føler virkelig det er jeg som gjør noe galt.. :blink:

Men takk for tips :-) Vi får trene litt på det etterhvert :-)

Er forresten ikke en Cavalier men en King Charles :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...