Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en øvre grense?


C.J

Recommended Posts

Sosialisering er jo utrolig viktig for å få en hund som fungerer i hverdagen og i de aller fleste situasjoner den vil stå overfor i løpet av livet. Men går det an å overdrive sosialiseringen? Finnes det en øvre grense på hvor mye en valp bør gjennomgå? Eller skal valpen kunne "takle" hva som helst, og bli dratt med på alt?

Synspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart kan det overdrives. Dersom valpen blir dratt med rundt på alt, hele tiden, så kan du lett ende opp med enten en livstrett eller svært stresset hund. Det er viktig at valpen lærer å slappe av og at det ikke skjer noe hele tiden, også.

De første 4-6 ukene etter at Odin hadde slått seg til ro hjemme hadde vi en rutine med at det "skjedde noe" ca. annenhver dag (heller mindre enn mer). Var vi på valpekurs mandag, så hadde han fri med kun lek i bakgården på tirsdag. Besøk hos svigerfar onsdag, fri torsdag. Tur i parken og sosialisering med andre hunder på fredag, fri lørdag. Selvfølgelig så vi an situasjonen også, noen ganger hadde han "fri" et par dager, andre ganger skjedde det ting to ganger på rad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er skadelig for en valp å bli miljøtrent og sosialisert veldig mye, altså at den blir med på veldig mange forskjellieg steder, treffer veldig mange forskjellige mennesker og den typen ting. Det det kan bli for mye av, er jo som Simira sier, hvor ofte den blir sosialisert og miljøtrent. De må jo lære å ha rolige dager innimellom, og ikke forvente at det skjer noe nytt og spennende hver bidige dag.

En annen ting jeg har fått erfare (*kremte og hoste noe voldsomt* :lol:) er at om hunden blir veldig mye sosialisert med mennesker og dyr, og får lov til å hilse på alle den vil uten noen klare regler for hva som er greit og ikke (hopping, å løpe bort til hvem som helst på tur osv), så får man store problemer. Når man har en to måneder gammel valp som ser ut som en pelskledd dorull synes de fleste det bare er koselig, men valpen vokser og da er den plutselig ikke så søt lenger, og færre vil hilse på den. Da får du en frustrert og stresset hund som ikke kan se et annet menneske på mange meters avstand uten å begynne å pipe, dra i båndet eller stikke av, og som blir hysterisk og overfaller alle som kommer inn døra. Det har jeg slitt mye med, og vi jobber fortsatt med det, selv om det har blitt veldig, veldig mye bedre. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er skadelig for en valp å bli miljøtrent og sosialisert veldig mye, altså at den blir med på veldig mange forskjellieg steder, treffer veldig mange forskjellige mennesker og den typen ting. Det det kan bli for mye av, er jo som Simira sier, hvor ofte den blir sosialisert og miljøtrent. De må jo lære å ha rolige dager innimellom, og ikke forvente at det skjer noe nytt og spennende hver bidige dag.

En annen ting jeg har fått erfare (*kremte og hoste noe voldsomt* :lol:) er at om hunden blir veldig mye sosialisert med mennesker og dyr, og får lov til å hilse på alle den vil uten noen klare regler for hva som er greit og ikke (hopping, å løpe bort til hvem som helst på tur osv), så får man store problemer. Når man har en to måneder gammel valp som ser ut som en pelskledd dorull synes de fleste det bare er koselig, men valpen vokser og da er den plutselig ikke så søt lenger, og færre vil hilse på den. Da får du en frustrert og stresset hund som ikke kan se et annet menneske på mange meters avstand uten å begynne å pipe, dra i båndet eller stikke av, og som blir hysterisk og overfaller alle som kommer inn døra. Det har jeg slitt mye med, og vi jobber fortsatt med det, selv om det har blitt veldig, veldig mye bedre. :lol:

Du sier noe der ja! Selv sosialiserte jeg min veldig mye med mennesker og dyr, og jeg har da i ettertid måttet trene veldig mye passering og sånn. Takk og lov for at jeg har en lettlært hund!

Selvfølgelig hvis personen bøyer seg ned og sånn, så løper hun bort med en gang.. så jeg har ikke 100% kontroll egentlig der.

Men det er vel med sosialisering som med vanlig oppdragelse. Man må ikke la hunden gjøre noe man ikke ønsker at den fullvoksne versjonen av hunden skal gjøre!

Ellers er det nok lurt å ha litt hviledager ja, med mindre man virkelig har tenkt å gjøre noe nytt hver dag i 10-15 år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...