Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for å unngå livmorkreft?


Happyface

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg snakket med foreldrene til en kompis av meg for noen dager siden, og de mistet hunden sin for 1år siden av livmorkreft. (en BC) Nå har de en ny hund og de vil nå ha valper på henne for å unngå at hun også skal få kreft.. det er eneste grunnen til at de vil ha valper på henne, og de bryr seg ikke om det er samme rase eller ikke. (de har BC nå også). Jeg synst dette hørtest rart ut? :S Kan det å få valper på en hund forebygge kreft danning i livmoren?

Og så en annen ting som egentli ikke har med helse å gjøre da, men gidder ikke å lage to tråder :whistle:

Dette er samme familien men onkelen. De har Berner og vil ha valper på henne, men de sier det ikke er noen av den rasen i deres område så de har funnet en med berner i seg som skal være faren. Da synest jeg de kan la være. hva synst dere? Då må jo vell være en berner som ikke er så lang unna vell? (de bor i trondheim)

Skrevet

Ut fra dine beskrivelser, høres dette ut som to "oppdrettere" som vil ha valper uansett hvilke argument en kommer med. Men om du trenger hjelp til diskusjonen, hjelper vi gjerne:

Nei, et kull er ikke saliggjørende for ei tispe, og den kan fint få livmorbetennelse og livmorkreft selv om den har hatt valpekull. En skal også tenke på at en kan risikere å miste tispa i komplikasjoner under fødsel, eller om det blir keisersnitt. Er det verdt det?

I tillegg kommer selvfølgelig argumentasjonen om de er forberedt på hvor mye arbeid det er med et valpekull, har de tid og penger? Får de fri fra jobb til å passe valpene? Er de innstilt på å beholde tre-fire-fem valper til de er syv-åtte-ni måneder? Border collie er ikke den letteste rasen å selge, blandingsvalper er heller ikke nødvendigvis noe som selges som varme hveteboller. Er de forberedt på å ta et oppdretteransvar, hvis valpekjøperen kommer og sier at valpen er syk? Har tispa foretatt helseundersøkelser? Vil de lete etter en hannhund som har tatt samme undersøkelsene? Om de ikke bryr seg om border collienes gjeteregenskaper, bør i det minste helse være særdeles viktig, siden det er alfa og omega for en god familiehund. Er mor og fars søsken røntget? Har de kunnskap nok til å veilede valpekjøpere?

Hva gjelder de med berner, så er det ikke noe problem å finne bernerhannhunder i Trondheimsområdet. Men jeg vil tro flere av dem setter krav til tispa og vil følge klubbens avlsregler.

Men spørsmålene jeg stiller over går også til dem. Hvorfor vil de ha et valpekull? Oppfyller tispa klubbens krav?

Siden jeg selv har berner, kan jeg en god del om avl på den rasen, så spør gjerne mer om du lurer på noe konkret der.

Skrevet

Jeg ble rett og slett litt sjokkert jeg, og orket egentli ikke å diskutere med dem. Tror de kommer til å ta vare på valpene ja, men tror ikke de er forberedt nok, de vil bare hjelpe tispa :s Men da skal jo jeg si at det faktisk ikke hjelper på livmorbetendelse eller kreft. Takk for svar :wub:

Ang. de som hadde berner, så har de faktisk tenk å selge valpene til full berner pris om de ligner på berner, å redusert de som har farge feil eller lignende... Mor er vist berner, og far var halvt berner men ligner på berner... jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte..

Jeg sender pm om jeg lurer på noe om berner :) Takk

Skrevet
Hvorfor kastrerer de bare ikke tispa da? Da vil den unngå livmorkreft. eggstokkkreft og minske sjansen for jursvulster osv.

Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Skrevet
Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Skrevet
Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Skrevet

Raksha svarte vel egentlig på spørsmålet som var til meg.

Som det sies så kan loven tolkes og defineres på flere måter og når rapporter viser at veldig stor prosent andel av tisper over en viss alder får enten jursvulster, syster, livmorkreft eller lignende så vil noen veterinærer mene at det da vil gå under medisinsk årsak. Veldig ofte finner de syster under en kastrering av tispe. Men det var ikke utifra dette at jeg synes denne tispa bør kastreres.

Om alternativet for disse eierene er faktisk å sette valper på denne tispa uten å særlig å tenke på rase/blanding, helse på foreldreindividene, om de selv har tid og energi til et valpekull og alt som følger med av ansvar kun grunnet at de er redde for livmorkreft så mener nå hvertfall jeg at en kastrasjon av tispa er et bedre alternativ. Men selvfølgelig kan en være uenig med meg.

Jeg vil hvertfall kalle det mer uheldig avlsmessig å avle på denne tispa på det grunnlaget enn om en ikke får vite om denne tispa har arvet noen gener innen noe som helst av sykdom som slår ut på livmoren.

Skrevet
Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Ja, det blir et tolkningsspørsmål - men i denne saken ville jeg tenkt at det er bedre at den aktuelle tispa kastreres såpass tidlig at man vet at det har en effekt mot både livmorbetennelse og jursvulster ( er det ikke noe med at de må kastreres så og så tidlig for at det skal ha best effekt mot jursvulster?) enn at den skal avles ukritisk på, fordi eier feilaktig tror at dette hjelper mot de samme problemene? Ikke det at jeg uttaler meg om at eier er dårlig egent til å ta vare på et valpekull - det vet jeg ingenting om, men jeg mener at man eventuelt avler utifra et helt og totalt feil grunnlag, som ikke engang er korrekt - og dermed risikerer de både å skape et ukjent antall valper som i worst case scenario ikke er noe å samle på, OG faktisk miste tispa pga livmorbetennelse/jurkreft senere i livet.

Den "lille bagatellen" at det hindrer kunnskapen om den tispa med hensyn til videre avl på de linjene, med tanke på svulster, kreft, livmorbetennelse - syns ikke jeg er tungtveiende nok grunn til å la være å kastrere den aktuelle tispa.

Skrevet

Noe som er enda bedre enn å kastrere eller sette valper på bikkja er jo å faktisk gidde å utdanne folk litt. Det å ha et kull hjelper så vidt jeg veit hverken mot jursvulster, livmorkreft (det gjør ihvertfall ikke det med folk) eller livmorbetennelser. Det er heller ikke en "særlig bruksgrunn" at eier er uvitende..

Det er ikke enten eller, den MÅ ikke ha valper, og den MÅ ikke kastreres. Det er eierene som MÅ lære seg mer, enkelt og greit.. Både om etikk og sykdom - man hverken avler eller opererer basert på uvitenhet..

Skrevet

Ingen her er nok uenige i det 2ne, men hva er sjansen for at disse er villige til å ta til seg den læringen? For er de ikke det er det vel bedre at tispa kastreres enn at det produseres BC-blandinger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...