Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for å unngå livmorkreft?


Happyface

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg snakket med foreldrene til en kompis av meg for noen dager siden, og de mistet hunden sin for 1år siden av livmorkreft. (en BC) Nå har de en ny hund og de vil nå ha valper på henne for å unngå at hun også skal få kreft.. det er eneste grunnen til at de vil ha valper på henne, og de bryr seg ikke om det er samme rase eller ikke. (de har BC nå også). Jeg synst dette hørtest rart ut? :S Kan det å få valper på en hund forebygge kreft danning i livmoren?

Og så en annen ting som egentli ikke har med helse å gjøre da, men gidder ikke å lage to tråder :whistle:

Dette er samme familien men onkelen. De har Berner og vil ha valper på henne, men de sier det ikke er noen av den rasen i deres område så de har funnet en med berner i seg som skal være faren. Da synest jeg de kan la være. hva synst dere? Då må jo vell være en berner som ikke er så lang unna vell? (de bor i trondheim)

Skrevet

Ut fra dine beskrivelser, høres dette ut som to "oppdrettere" som vil ha valper uansett hvilke argument en kommer med. Men om du trenger hjelp til diskusjonen, hjelper vi gjerne:

Nei, et kull er ikke saliggjørende for ei tispe, og den kan fint få livmorbetennelse og livmorkreft selv om den har hatt valpekull. En skal også tenke på at en kan risikere å miste tispa i komplikasjoner under fødsel, eller om det blir keisersnitt. Er det verdt det?

I tillegg kommer selvfølgelig argumentasjonen om de er forberedt på hvor mye arbeid det er med et valpekull, har de tid og penger? Får de fri fra jobb til å passe valpene? Er de innstilt på å beholde tre-fire-fem valper til de er syv-åtte-ni måneder? Border collie er ikke den letteste rasen å selge, blandingsvalper er heller ikke nødvendigvis noe som selges som varme hveteboller. Er de forberedt på å ta et oppdretteransvar, hvis valpekjøperen kommer og sier at valpen er syk? Har tispa foretatt helseundersøkelser? Vil de lete etter en hannhund som har tatt samme undersøkelsene? Om de ikke bryr seg om border collienes gjeteregenskaper, bør i det minste helse være særdeles viktig, siden det er alfa og omega for en god familiehund. Er mor og fars søsken røntget? Har de kunnskap nok til å veilede valpekjøpere?

Hva gjelder de med berner, så er det ikke noe problem å finne bernerhannhunder i Trondheimsområdet. Men jeg vil tro flere av dem setter krav til tispa og vil følge klubbens avlsregler.

Men spørsmålene jeg stiller over går også til dem. Hvorfor vil de ha et valpekull? Oppfyller tispa klubbens krav?

Siden jeg selv har berner, kan jeg en god del om avl på den rasen, så spør gjerne mer om du lurer på noe konkret der.

Skrevet

Jeg ble rett og slett litt sjokkert jeg, og orket egentli ikke å diskutere med dem. Tror de kommer til å ta vare på valpene ja, men tror ikke de er forberedt nok, de vil bare hjelpe tispa :s Men da skal jo jeg si at det faktisk ikke hjelper på livmorbetendelse eller kreft. Takk for svar :wub:

Ang. de som hadde berner, så har de faktisk tenk å selge valpene til full berner pris om de ligner på berner, å redusert de som har farge feil eller lignende... Mor er vist berner, og far var halvt berner men ligner på berner... jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte..

Jeg sender pm om jeg lurer på noe om berner :) Takk

Skrevet
Hvorfor kastrerer de bare ikke tispa da? Da vil den unngå livmorkreft. eggstokkkreft og minske sjansen for jursvulster osv.

Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Skrevet
Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Skrevet
Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Skrevet

Raksha svarte vel egentlig på spørsmålet som var til meg.

Som det sies så kan loven tolkes og defineres på flere måter og når rapporter viser at veldig stor prosent andel av tisper over en viss alder får enten jursvulster, syster, livmorkreft eller lignende så vil noen veterinærer mene at det da vil gå under medisinsk årsak. Veldig ofte finner de syster under en kastrering av tispe. Men det var ikke utifra dette at jeg synes denne tispa bør kastreres.

Om alternativet for disse eierene er faktisk å sette valper på denne tispa uten å særlig å tenke på rase/blanding, helse på foreldreindividene, om de selv har tid og energi til et valpekull og alt som følger med av ansvar kun grunnet at de er redde for livmorkreft så mener nå hvertfall jeg at en kastrasjon av tispa er et bedre alternativ. Men selvfølgelig kan en være uenig med meg.

Jeg vil hvertfall kalle det mer uheldig avlsmessig å avle på denne tispa på det grunnlaget enn om en ikke får vite om denne tispa har arvet noen gener innen noe som helst av sykdom som slår ut på livmoren.

Skrevet
Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Ja, det blir et tolkningsspørsmål - men i denne saken ville jeg tenkt at det er bedre at den aktuelle tispa kastreres såpass tidlig at man vet at det har en effekt mot både livmorbetennelse og jursvulster ( er det ikke noe med at de må kastreres så og så tidlig for at det skal ha best effekt mot jursvulster?) enn at den skal avles ukritisk på, fordi eier feilaktig tror at dette hjelper mot de samme problemene? Ikke det at jeg uttaler meg om at eier er dårlig egent til å ta vare på et valpekull - det vet jeg ingenting om, men jeg mener at man eventuelt avler utifra et helt og totalt feil grunnlag, som ikke engang er korrekt - og dermed risikerer de både å skape et ukjent antall valper som i worst case scenario ikke er noe å samle på, OG faktisk miste tispa pga livmorbetennelse/jurkreft senere i livet.

Den "lille bagatellen" at det hindrer kunnskapen om den tispa med hensyn til videre avl på de linjene, med tanke på svulster, kreft, livmorbetennelse - syns ikke jeg er tungtveiende nok grunn til å la være å kastrere den aktuelle tispa.

Skrevet

Noe som er enda bedre enn å kastrere eller sette valper på bikkja er jo å faktisk gidde å utdanne folk litt. Det å ha et kull hjelper så vidt jeg veit hverken mot jursvulster, livmorkreft (det gjør ihvertfall ikke det med folk) eller livmorbetennelser. Det er heller ikke en "særlig bruksgrunn" at eier er uvitende..

Det er ikke enten eller, den MÅ ikke ha valper, og den MÅ ikke kastreres. Det er eierene som MÅ lære seg mer, enkelt og greit.. Både om etikk og sykdom - man hverken avler eller opererer basert på uvitenhet..

Skrevet

Ingen her er nok uenige i det 2ne, men hva er sjansen for at disse er villige til å ta til seg den læringen? For er de ikke det er det vel bedre at tispa kastreres enn at det produseres BC-blandinger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...