Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for å unngå livmorkreft?


Happyface

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg snakket med foreldrene til en kompis av meg for noen dager siden, og de mistet hunden sin for 1år siden av livmorkreft. (en BC) Nå har de en ny hund og de vil nå ha valper på henne for å unngå at hun også skal få kreft.. det er eneste grunnen til at de vil ha valper på henne, og de bryr seg ikke om det er samme rase eller ikke. (de har BC nå også). Jeg synst dette hørtest rart ut? :S Kan det å få valper på en hund forebygge kreft danning i livmoren?

Og så en annen ting som egentli ikke har med helse å gjøre da, men gidder ikke å lage to tråder :whistle:

Dette er samme familien men onkelen. De har Berner og vil ha valper på henne, men de sier det ikke er noen av den rasen i deres område så de har funnet en med berner i seg som skal være faren. Da synest jeg de kan la være. hva synst dere? Då må jo vell være en berner som ikke er så lang unna vell? (de bor i trondheim)

Skrevet

Ut fra dine beskrivelser, høres dette ut som to "oppdrettere" som vil ha valper uansett hvilke argument en kommer med. Men om du trenger hjelp til diskusjonen, hjelper vi gjerne:

Nei, et kull er ikke saliggjørende for ei tispe, og den kan fint få livmorbetennelse og livmorkreft selv om den har hatt valpekull. En skal også tenke på at en kan risikere å miste tispa i komplikasjoner under fødsel, eller om det blir keisersnitt. Er det verdt det?

I tillegg kommer selvfølgelig argumentasjonen om de er forberedt på hvor mye arbeid det er med et valpekull, har de tid og penger? Får de fri fra jobb til å passe valpene? Er de innstilt på å beholde tre-fire-fem valper til de er syv-åtte-ni måneder? Border collie er ikke den letteste rasen å selge, blandingsvalper er heller ikke nødvendigvis noe som selges som varme hveteboller. Er de forberedt på å ta et oppdretteransvar, hvis valpekjøperen kommer og sier at valpen er syk? Har tispa foretatt helseundersøkelser? Vil de lete etter en hannhund som har tatt samme undersøkelsene? Om de ikke bryr seg om border collienes gjeteregenskaper, bør i det minste helse være særdeles viktig, siden det er alfa og omega for en god familiehund. Er mor og fars søsken røntget? Har de kunnskap nok til å veilede valpekjøpere?

Hva gjelder de med berner, så er det ikke noe problem å finne bernerhannhunder i Trondheimsområdet. Men jeg vil tro flere av dem setter krav til tispa og vil følge klubbens avlsregler.

Men spørsmålene jeg stiller over går også til dem. Hvorfor vil de ha et valpekull? Oppfyller tispa klubbens krav?

Siden jeg selv har berner, kan jeg en god del om avl på den rasen, så spør gjerne mer om du lurer på noe konkret der.

Skrevet

Jeg ble rett og slett litt sjokkert jeg, og orket egentli ikke å diskutere med dem. Tror de kommer til å ta vare på valpene ja, men tror ikke de er forberedt nok, de vil bare hjelpe tispa :s Men da skal jo jeg si at det faktisk ikke hjelper på livmorbetendelse eller kreft. Takk for svar :wub:

Ang. de som hadde berner, så har de faktisk tenk å selge valpene til full berner pris om de ligner på berner, å redusert de som har farge feil eller lignende... Mor er vist berner, og far var halvt berner men ligner på berner... jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte..

Jeg sender pm om jeg lurer på noe om berner :) Takk

Skrevet
Hvorfor kastrerer de bare ikke tispa da? Da vil den unngå livmorkreft. eggstokkkreft og minske sjansen for jursvulster osv.

Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Skrevet
Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Skrevet
Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Skrevet

Raksha svarte vel egentlig på spørsmålet som var til meg.

Som det sies så kan loven tolkes og defineres på flere måter og når rapporter viser at veldig stor prosent andel av tisper over en viss alder får enten jursvulster, syster, livmorkreft eller lignende så vil noen veterinærer mene at det da vil gå under medisinsk årsak. Veldig ofte finner de syster under en kastrering av tispe. Men det var ikke utifra dette at jeg synes denne tispa bør kastreres.

Om alternativet for disse eierene er faktisk å sette valper på denne tispa uten å særlig å tenke på rase/blanding, helse på foreldreindividene, om de selv har tid og energi til et valpekull og alt som følger med av ansvar kun grunnet at de er redde for livmorkreft så mener nå hvertfall jeg at en kastrasjon av tispa er et bedre alternativ. Men selvfølgelig kan en være uenig med meg.

Jeg vil hvertfall kalle det mer uheldig avlsmessig å avle på denne tispa på det grunnlaget enn om en ikke får vite om denne tispa har arvet noen gener innen noe som helst av sykdom som slår ut på livmoren.

Skrevet
Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Ja, det blir et tolkningsspørsmål - men i denne saken ville jeg tenkt at det er bedre at den aktuelle tispa kastreres såpass tidlig at man vet at det har en effekt mot både livmorbetennelse og jursvulster ( er det ikke noe med at de må kastreres så og så tidlig for at det skal ha best effekt mot jursvulster?) enn at den skal avles ukritisk på, fordi eier feilaktig tror at dette hjelper mot de samme problemene? Ikke det at jeg uttaler meg om at eier er dårlig egent til å ta vare på et valpekull - det vet jeg ingenting om, men jeg mener at man eventuelt avler utifra et helt og totalt feil grunnlag, som ikke engang er korrekt - og dermed risikerer de både å skape et ukjent antall valper som i worst case scenario ikke er noe å samle på, OG faktisk miste tispa pga livmorbetennelse/jurkreft senere i livet.

Den "lille bagatellen" at det hindrer kunnskapen om den tispa med hensyn til videre avl på de linjene, med tanke på svulster, kreft, livmorbetennelse - syns ikke jeg er tungtveiende nok grunn til å la være å kastrere den aktuelle tispa.

Skrevet

Noe som er enda bedre enn å kastrere eller sette valper på bikkja er jo å faktisk gidde å utdanne folk litt. Det å ha et kull hjelper så vidt jeg veit hverken mot jursvulster, livmorkreft (det gjør ihvertfall ikke det med folk) eller livmorbetennelser. Det er heller ikke en "særlig bruksgrunn" at eier er uvitende..

Det er ikke enten eller, den MÅ ikke ha valper, og den MÅ ikke kastreres. Det er eierene som MÅ lære seg mer, enkelt og greit.. Både om etikk og sykdom - man hverken avler eller opererer basert på uvitenhet..

Skrevet

Ingen her er nok uenige i det 2ne, men hva er sjansen for at disse er villige til å ta til seg den læringen? For er de ikke det er det vel bedre at tispa kastreres enn at det produseres BC-blandinger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...