Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for å unngå livmorkreft?


Happyface

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg snakket med foreldrene til en kompis av meg for noen dager siden, og de mistet hunden sin for 1år siden av livmorkreft. (en BC) Nå har de en ny hund og de vil nå ha valper på henne for å unngå at hun også skal få kreft.. det er eneste grunnen til at de vil ha valper på henne, og de bryr seg ikke om det er samme rase eller ikke. (de har BC nå også). Jeg synst dette hørtest rart ut? :S Kan det å få valper på en hund forebygge kreft danning i livmoren?

Og så en annen ting som egentli ikke har med helse å gjøre da, men gidder ikke å lage to tråder :whistle:

Dette er samme familien men onkelen. De har Berner og vil ha valper på henne, men de sier det ikke er noen av den rasen i deres område så de har funnet en med berner i seg som skal være faren. Da synest jeg de kan la være. hva synst dere? Då må jo vell være en berner som ikke er så lang unna vell? (de bor i trondheim)

Skrevet

Ut fra dine beskrivelser, høres dette ut som to "oppdrettere" som vil ha valper uansett hvilke argument en kommer med. Men om du trenger hjelp til diskusjonen, hjelper vi gjerne:

Nei, et kull er ikke saliggjørende for ei tispe, og den kan fint få livmorbetennelse og livmorkreft selv om den har hatt valpekull. En skal også tenke på at en kan risikere å miste tispa i komplikasjoner under fødsel, eller om det blir keisersnitt. Er det verdt det?

I tillegg kommer selvfølgelig argumentasjonen om de er forberedt på hvor mye arbeid det er med et valpekull, har de tid og penger? Får de fri fra jobb til å passe valpene? Er de innstilt på å beholde tre-fire-fem valper til de er syv-åtte-ni måneder? Border collie er ikke den letteste rasen å selge, blandingsvalper er heller ikke nødvendigvis noe som selges som varme hveteboller. Er de forberedt på å ta et oppdretteransvar, hvis valpekjøperen kommer og sier at valpen er syk? Har tispa foretatt helseundersøkelser? Vil de lete etter en hannhund som har tatt samme undersøkelsene? Om de ikke bryr seg om border collienes gjeteregenskaper, bør i det minste helse være særdeles viktig, siden det er alfa og omega for en god familiehund. Er mor og fars søsken røntget? Har de kunnskap nok til å veilede valpekjøpere?

Hva gjelder de med berner, så er det ikke noe problem å finne bernerhannhunder i Trondheimsområdet. Men jeg vil tro flere av dem setter krav til tispa og vil følge klubbens avlsregler.

Men spørsmålene jeg stiller over går også til dem. Hvorfor vil de ha et valpekull? Oppfyller tispa klubbens krav?

Siden jeg selv har berner, kan jeg en god del om avl på den rasen, så spør gjerne mer om du lurer på noe konkret der.

Skrevet

Jeg ble rett og slett litt sjokkert jeg, og orket egentli ikke å diskutere med dem. Tror de kommer til å ta vare på valpene ja, men tror ikke de er forberedt nok, de vil bare hjelpe tispa :s Men da skal jo jeg si at det faktisk ikke hjelper på livmorbetendelse eller kreft. Takk for svar :wub:

Ang. de som hadde berner, så har de faktisk tenk å selge valpene til full berner pris om de ligner på berner, å redusert de som har farge feil eller lignende... Mor er vist berner, og far var halvt berner men ligner på berner... jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte..

Jeg sender pm om jeg lurer på noe om berner :) Takk

Skrevet
Hvorfor kastrerer de bare ikke tispa da? Da vil den unngå livmorkreft. eggstokkkreft og minske sjansen for jursvulster osv.

Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Skrevet
Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Skrevet
Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Skrevet

Raksha svarte vel egentlig på spørsmålet som var til meg.

Som det sies så kan loven tolkes og defineres på flere måter og når rapporter viser at veldig stor prosent andel av tisper over en viss alder får enten jursvulster, syster, livmorkreft eller lignende så vil noen veterinærer mene at det da vil gå under medisinsk årsak. Veldig ofte finner de syster under en kastrering av tispe. Men det var ikke utifra dette at jeg synes denne tispa bør kastreres.

Om alternativet for disse eierene er faktisk å sette valper på denne tispa uten å særlig å tenke på rase/blanding, helse på foreldreindividene, om de selv har tid og energi til et valpekull og alt som følger med av ansvar kun grunnet at de er redde for livmorkreft så mener nå hvertfall jeg at en kastrasjon av tispa er et bedre alternativ. Men selvfølgelig kan en være uenig med meg.

Jeg vil hvertfall kalle det mer uheldig avlsmessig å avle på denne tispa på det grunnlaget enn om en ikke får vite om denne tispa har arvet noen gener innen noe som helst av sykdom som slår ut på livmoren.

Skrevet
Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Ja, det blir et tolkningsspørsmål - men i denne saken ville jeg tenkt at det er bedre at den aktuelle tispa kastreres såpass tidlig at man vet at det har en effekt mot både livmorbetennelse og jursvulster ( er det ikke noe med at de må kastreres så og så tidlig for at det skal ha best effekt mot jursvulster?) enn at den skal avles ukritisk på, fordi eier feilaktig tror at dette hjelper mot de samme problemene? Ikke det at jeg uttaler meg om at eier er dårlig egent til å ta vare på et valpekull - det vet jeg ingenting om, men jeg mener at man eventuelt avler utifra et helt og totalt feil grunnlag, som ikke engang er korrekt - og dermed risikerer de både å skape et ukjent antall valper som i worst case scenario ikke er noe å samle på, OG faktisk miste tispa pga livmorbetennelse/jurkreft senere i livet.

Den "lille bagatellen" at det hindrer kunnskapen om den tispa med hensyn til videre avl på de linjene, med tanke på svulster, kreft, livmorbetennelse - syns ikke jeg er tungtveiende nok grunn til å la være å kastrere den aktuelle tispa.

Skrevet

Noe som er enda bedre enn å kastrere eller sette valper på bikkja er jo å faktisk gidde å utdanne folk litt. Det å ha et kull hjelper så vidt jeg veit hverken mot jursvulster, livmorkreft (det gjør ihvertfall ikke det med folk) eller livmorbetennelser. Det er heller ikke en "særlig bruksgrunn" at eier er uvitende..

Det er ikke enten eller, den MÅ ikke ha valper, og den MÅ ikke kastreres. Det er eierene som MÅ lære seg mer, enkelt og greit.. Både om etikk og sykdom - man hverken avler eller opererer basert på uvitenhet..

Skrevet

Ingen her er nok uenige i det 2ne, men hva er sjansen for at disse er villige til å ta til seg den læringen? For er de ikke det er det vel bedre at tispa kastreres enn at det produseres BC-blandinger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...