Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og gira hanhunder


Carma

Recommended Posts

Skrevet

Buffy er nå på dag 19 av sin løpetid. Hun burde vel da egentlig være vel over stå-periode...? Her i huset har vi da i tillegg sambos Falco, pubertetslus og horndog... Han er jo uansett gira på "down there" (eller "behind there" blir det vel mer i hundeverdenen...?) og har vært det ei stund (jfr tidligere tråd ang kastrering og våte ganggulv), men ble igrunnen bare litt verre (uventet lite verre faktisk!) da Buffy begynte løpetid. Falco og sambo dro bort og var vekk i noen dager i forrige uke, kom tilbake på torsdag. Og DA ble det liv i gutten! Uling, pistring hele natta og kun fokusert på en eneste ting. Og dette ser altså ikke ut til å avta overhodet! Hadde med begge to på tur på lørdag (i bånd selvfølgelig) og da holdt det rett og slett på å gå galt! Var veldig fokusert på bikkjene hele tida, men plutselig HEIV han seg etter henne og fikk slått klørne i skinka hennes og der satt han fast! Jeg nappet bikkjelørva tilbake, men det hjalp lite siden han hadde superlimt seg til ukas favorittobjekt! Heldigvis (for en gangs skyld) har jeg ei bikkje som reagerer på ting som detter i bakken så da jeg slapp (okei da, mulig kastet!) båndet hennes for å få bedre tak i han så "klappet hun sammen" (ekstremt kjekt den gangen vi syklet med springer og hun plutselig fant ut at hun skulle stikke etter fugler på et jorde. "Snapp!" sa det i plastsikkerhetsdingsen, "klaskedekk" sa Buffy! Men det var nå fullstendig OT! :whistle: ) og jeg fikk dratt til meg nonåtrædve kg med JEGVIL! Og med puls opp i hatteforet gikk vi ferdig turen vi altså, men gøy var det ikke!

I dag skulle jeg på jobb, sambo jobber natt og det er et lite puslespill å få ting til å gå opp for tida. Avtalen var egentlig at jeg skulle gå tur med Buffy før jeg dro på jobb og han med Falco før han gikk og la seg, men Falco var rimelig rolig (etter forholdene) i går kveld, selv med Buffy i nærheten (bak gjerde, men dog!), og sov rolig i hele natt. Så da hylte min evige hundesamvittighet at jeg er ond og jeg bestemte meg for å ta han med. Buffy løs og han i bånd, funker sånn ca (ikke). Buffy løpte hit og dit og badet i bekken og rullet seg i snøen og gjorde vanlig hundelige ting, Falco lekte kompass! Hvor er Buffy? Følge båndet med kompassFalco i enden... *sukke* Ikke bedre av at Buffy bestemte seg for å luske litt sånn langsomt og sensuelt foran han det siste stykket heller... "GÅ Buffy!" "Uhuuum, jeg er deeeilig" *Falco streeeekker hals* "Buffy! GÅ!!" "uuuuuh, snuuuuse litt her *rumpa i været* Dette var skikkelig spennende altså, jajjamensann..." *Falco piper og kjører alle klør i grusen for å dra seg framover* "BUFFY!!! FLØTT DEG!" "Lalalaaaaaa" *Falco står på bakbeina og sikler og piper* "Faaaaaen Buffy! Gå for ****!" *Buffy flirer, vifter litt ekstra med halen og vrikker seg langsomt hjemover* Falco: "*sensurert*"

Aaaaaaaaaaaaaargh!

Og dette er ingen spøk! Det er ikke engang gøy! Nåhja... litt gøy da... men ikke der og da! *sukke* Begynner å bli lei av å leve i delt hus og måtte passe på HELE tida! Hadde liksom trodd det skulle begynne å gå over nå! Hun har da aldri vært sånn så lenge før! Og så tenker jeg på om det kan ha noe å gjøre med tilgang? Håpet om at det skal skje noe? At hun ikke slutter fordi han er der liksom...??

Hvor lenge må jeg belage meg på å leve i et hus som flyter over av hormoner og kåtskap...??

Legge til at Falco ble kjemisk kastrert mens han var borte da, men det virker vel uansett ikke helt enda... Og kanskje ikke nevneverdig så lenge han har billige damer opp i nesa store deler av døgnet heller...

Trøst meg i my time of need! :banana:

Skrevet

Det tok ca. 4 uker før lille Sofus fikk full virkning av den kjemiske kastreringen, så jeg kan kun si fatt mot, det tar tid :whistle:

Skrevet

Så vidt jeg vet, har de færreste her inne noen som helst problemer med å ha løpetispe og hannhund under samme tak. :whistle: Neida, jeg kjenner meg veldig godt igjen. Vi valgte altså å kastrere vår lille, men akk så jentegærne hannhund da vi fikk han. Da Fibi fikk løpetid et halvt år etter, var det nok kanskje hun som ble mest frustrert... Vi har hatt hannhund og tispe sammen i flere år før og løpetiden var et evig mas og pistrehelvete fra den ene eller den andre, eller begge. Nå var det ikke bare på grunn av Fibi vi kastrerte Scilos, men jeg har et svært lite sentimentalt syn på baller. Skal de ikke brukes, så hvorfor ha dem?

Skrevet
Jeg vet hvordan du har det! :whistle:

OT; Men hva er forskjellen på kjemisk kastrering og vanlig kastrering?

Vanlig kastrering er ett operativt inngrep som er permanent, mens kjemisk kastrering er en sprøyte med midlertidig funksjon. Brukes ofte før man velger å kastrere permanent.

Skrevet
Trøst meg i my time of need! :whistle:

Unnskyld, men :cheer::jump: Du skriver så bra, kan levende se det for meg :)

Har ingen råd til deg, men kan godt trøste litt :banana:

Skrevet

Må bare få tillføye at Pammi her som er kastrert og har vært det siden han var 1 år, fremdeles har ALLE drifter i orden, han blir like gira på løpetisper som alle de andre hannene våre. Det er veldig individuelt med dette tror jeg. Teddy derimot, han ble kastrert når han var 7år, og idag finnes det ikke drifter i ham i det hele tatt!

Dessuten syns jeg ikke synd på deg :whistle:, vi kan godt ta Falco om du tar Hämis for oss! Han hopper over gjerder, piper, uler, rir på DEG dersom det lukter løpetid av deg, og ja... han er et helvette :banana:

Men, heldigvis så går det over!

Har dere forresten vurdert å kastrere ham?

Skrevet

Takk for støtte! Var godt å få ut litt frustrasjon om ikke annet! :banana: Har gått tur med bare Buffy i kveld og det har vært såååå deilig! :jump:

Men hvor lenge skal hun fortsette å hive seg på rygg da? Begynner det ikke å bli litt lenge nå...? Noen erfaringer der...??

jeg har et svært lite sentimentalt syn på baller. Skal de ikke brukes, så hvorfor ha dem?

Heeeeelt enig!

Vanlig kastrering er ett operativt inngrep som er permanent, mens kjemisk kastrering er en sprøyte med midlertidig funksjon. Brukes ofte før man velger å kastrere permanent.

Og så er kjemisk kastrering tilføring av kvinnelige kjønnshormoner mens når du fjerner plommene så fjerner du mannlige kjønnshormoner. Ikke nødvendigvis samme virkning heller har jeg lest... men mannen som bestemmer så..

*ignorere dumme ting om at det kanskje ikke funker*

Dessuten syns jeg ikke synd på deg :cheer:, vi kan godt ta Falco om du tar Hämis for oss! Han hopper over gjerder, piper, uler, rir på DEG dersom det lukter løpetid av deg, og ja... han er et helvette :)

Men han veier ikke tredvenoenting kg, hjelper litt det! :)

Men, heldigvis så går det over!

Men når?? NÅR?? *rive seg i håret*

Har dere forresten vurdert å kastrere ham?

Japp. Stadig diskusjon det.... :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...