Gå til innhold
Hundesonen.no

En testikkel?


Aya

Recommended Posts

Når jeg kjenner på Puma så virker det som han enten kun har en testikkel som har falt ned, eller at den andre er veldig underutviklet.. Men jeg er ikke så erfaren i å kjenne etter sånt, så lurer på; når han nå er ett år, er alt håp ute om den ene testikkelen ikke har falt ned? Eller kan den komme senere? Er han steril med kun en testikkel? Bør jeg kastrere han hvis den andre ikke faller ned?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg tror det fortsatt fins en sjanse for at den vil falle ned (hvis den fortsatt ligger der kan den falle ned ved hjelp av akupunktur), men det kan også hende at han bare er født med en. Selv om han bare har en testikkel, så er han ikke steril, men hvis du finner ut at han bare er født med èn, så er faren for kreft ganske stor hvis han ikke kastreres. Balder hadde bare èn :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du usikker på om begge steinene er kommet ned så bør du ta en tur til vetrinæren. Og han er ca 1 år, da skal du ikke håpe for mye at nr 2 kommer om den ikke er der nå. nei han er ikke steril for det. Men det som er er at den andre kan ligge og produsere for mye hormoner, og han kan og være utsatt for kreft. Skriver ikke dette for å skremme deg, men ta den turen du og få sjekket dette opp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av brødrene til Mona fikk ikke den ene ned. De sjekka han hos dyrlegen, og det viste seg at det var noe som satt feil så den ikke kom ned, var nesten gått koldbrann i den og sånn, så de måtte operere den vekk tror jeg. Men han var jo ung, eller er jo bare snart åtte mnd, så om det hadde vært det samme med Puma så hadde han sikkert.... ehm..... heh.... kanskje vært død :oops: Så det er nok ikke det! Men du kan jo ta en tur til veterinæren uansett, og få det sjekket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av brødrene til Mona fikk ikke den ene ned. De sjekka han hos dyrlegen' date=' og det viste seg at det var noe som satt feil så den ikke kom ned, var nesten gått koldbrann i den og sånn, så de måtte operere den vekk tror jeg. Men han var jo ung, eller er jo bare snart åtte mnd, så om det hadde vært det samme med Puma så hadde han sikkert.... ehm..... heh.... kanskje vært død :oops: Så det er nok ikke det! Men du kan jo ta en tur til veterinæren uansett, og få det sjekket :)[/quote']

Ja, fin trøst det her Julie :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm' date=' jeg tror det fortsatt fins en sjanse for at den vil falle ned (hvis den fortsatt ligger der kan den falle ned ved hjelp av akupunktur), men det kan også hende at han bare er født med en

Ingen hunder er født med bare en testikl, og skulle det skje så er det et medisinsk under :wink:

Lite sansynlig at den faller ned nå når han er 1 år. Jeg hadde fjernet den, for slik som Ricco sier så kan det lett utvikle seg kreft i den, og den skaper mye hormon. Så kan du jo beholde den han har nede fra før, slik at ikke andre hunder tar feil av han :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke håp intil atten mnd da? :? ask fikk ned begge relativt tidlig' date=' han var vel 9mnd eller no..[/quote']

er 9mndr tidlig???

jeg har solgt 8 ukers gammle valper med begge stenen på plass jeg.

det kullet fra Småen var det 3 hannhunder og alle hannhundene hadde testikklene på plass når de var til vetrinæren 7 uker gammle :wink:

og det samme var det med Tinka sitt klull på 5 valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke håp intil atten mnd da? :? ask fikk ned begge relativt tidlig' date=' han var vel 9mnd eller no..[/quote']

Enig med Lazita, 9 mnd tidlig :-o Jeg har også hørt at det er "vanlig" å få dem ned iallefall før 6 mnd. Tror egentlig ikke det er så mye håp inntil 18 mnd... Men en kan jo aldri vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...