Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger tips til og fete opp tispa mi


ninipia

Recommended Posts

Hei alle sammen :whistle:

Jeg har en blandingstispe på 2 år, hun en stort sett alaskan malamute, men har litt akita i seg også.

I det siste han hun blitt ganske tynn, ribbena og hoftekulene synes. Hun har bestanding spist lite, men plutselig har hun rast ned i vekt.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan feite henne litt opp?

- Trine og Nini

kmxlc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange kjerringråd for å få en hund opp i vekt - men jeg ville forsøkt å finne ut hvorfor hun har rast ned i vekt også.

Har hun spist mye mindre enn før, er det en naturlig forklaring til vektreduksjonen? Har aktivitetsnivået økt? Kan hun ha orm?

Har hun vært hos veterinær?

Det hjelper ikke å fete henne opp, om det er noe feil som gjør at hun går ned i vekt. Og om du finner noe feil og får fikset det, trenger du neppe gjøre så mye for å fete henne opp igjen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I midten av august ble hun syk, vi fikk henne til vet som sa at hun hadde fått et sjokk. etter det gikk hun ned i vekt, men nå vil hun ikke legge på seg igjen. Det er ikke sånn at hun blir tynnere for hvær dag som går, hun holder den vekten hun har. Men jeg vil så veldig gjerne at hun skal legge på seg litt:) Dyrlegen mente at enkelte av den rasen var magre. men jeg liker ikke å kunne se ribbena og hoftekulene hennes:s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner!

Du sier ikke noe om hva hun fôres på, men om hun går på et standard tørrfôr kan du for eksempel bytte til høyaktivitetsversjonen, da det skal ha høyere fettprosent og er beregnet på hunder som trenger mer energi. Da får hun i seg mer, uten å spise mer fôr i mengde, jeg får inntrykk av at hun er småspist? Slik at det ikke hjelper bare å øke fôrmengden?

Noen anbefaler også å gi våtfôr, for eksempel vom og hundemat, da det er et fôr som mange hunder liker og spiser mer av.

Andre tips for å få henne opp i vekt er tilleggsfôring - gi annen mat i tillegg til ordinær fôring, for eksempel middagsrester, en brødskive med leverpostei, smeltet smør over maten og andre rene fettkilder, også videre. Utfordringen er at du kan få en bortskjemt hund som blir matlei, og stadig vil ha variasjon - det må du som kjenner din hund vurdere og avgjøre.

Er hunden vanskelig å få i mat, er fôring gjennom lek også et alternativ - få henne til å jobbe for maten, at det skjer noe så morsomt at hun ikke tenker på det som fôring. For eksempel godbitsøk, gjemme mat hun må finne, fylle kong med snadder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er veldig småspist.

Hun får proplan, performance tror jeg det var. Også vom og hundemat innimellom, og middagsrester får hun også immimellom. Men så mye vil hun ikke spise, Jeg skal prøve de tipsene du ga meg. Hørtes ganske smart ut :whistle:

Men hun er også besatt av å slikke, slikker os på bena, på hendene. Tror du det kan ha noe med saken å gjøre, eller liker hun bare den salte smaken kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp fått ei tispe som var i overkant tynn. Her har vi kjørt overforing og valpeforing.

Hun står på minst det dobbelte av tørrforet (800 gr) + 1 kg v&h. Fordelt over 4-5 måltider pr dag. Dette er hoved, utenom har hun fått egg, kefir og mattrester + godbiter. Hun å var småspist, men når vi delte opp maten hennes i små deler og ga det utover dagen og ga ett stort måltid på kvelden så spiste hun. Nå er hun ett matvrak blitt :ahappy:

Så slik så foringsdagen til Juta ut:

kl 0730: halvt dl mål med tørrfor + 1/4 pøsle v/h

kl 1030: det samme som over, bare med egg/kefir/matrester

kl 1330: samme som over

kl 1630: samme som over

kl 1930: en liter tørrfor, 1/2 pølse med v/h

Nå er hun i normal form og jeg er nede på morgen og kveldsmåltidet + ett lite måltid til lunsj, og så klart gobiter. Det har tatt ca 6 uker før jeg ble fornøyd.

Det viktigste er små smaksterke måltider. Altså som hunden din liker (men som er "sundt). Avslutte dagen med ett godt måltid da man ikke forbrenner så mye når man sover og slapper av :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...