Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger tips til og fete opp tispa mi


ninipia

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen :whistle:

Jeg har en blandingstispe på 2 år, hun en stort sett alaskan malamute, men har litt akita i seg også.

I det siste han hun blitt ganske tynn, ribbena og hoftekulene synes. Hun har bestanding spist lite, men plutselig har hun rast ned i vekt.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan feite henne litt opp?

- Trine og Nini

kmxlc

Skrevet

Det er mange kjerringråd for å få en hund opp i vekt - men jeg ville forsøkt å finne ut hvorfor hun har rast ned i vekt også.

Har hun spist mye mindre enn før, er det en naturlig forklaring til vektreduksjonen? Har aktivitetsnivået økt? Kan hun ha orm?

Har hun vært hos veterinær?

Det hjelper ikke å fete henne opp, om det er noe feil som gjør at hun går ned i vekt. Og om du finner noe feil og får fikset det, trenger du neppe gjøre så mye for å fete henne opp igjen heller.

Skrevet

I midten av august ble hun syk, vi fikk henne til vet som sa at hun hadde fått et sjokk. etter det gikk hun ned i vekt, men nå vil hun ikke legge på seg igjen. Det er ikke sånn at hun blir tynnere for hvær dag som går, hun holder den vekten hun har. Men jeg vil så veldig gjerne at hun skal legge på seg litt:) Dyrlegen mente at enkelte av den rasen var magre. men jeg liker ikke å kunne se ribbena og hoftekulene hennes:s

Skrevet

Skjønner!

Du sier ikke noe om hva hun fôres på, men om hun går på et standard tørrfôr kan du for eksempel bytte til høyaktivitetsversjonen, da det skal ha høyere fettprosent og er beregnet på hunder som trenger mer energi. Da får hun i seg mer, uten å spise mer fôr i mengde, jeg får inntrykk av at hun er småspist? Slik at det ikke hjelper bare å øke fôrmengden?

Noen anbefaler også å gi våtfôr, for eksempel vom og hundemat, da det er et fôr som mange hunder liker og spiser mer av.

Andre tips for å få henne opp i vekt er tilleggsfôring - gi annen mat i tillegg til ordinær fôring, for eksempel middagsrester, en brødskive med leverpostei, smeltet smør over maten og andre rene fettkilder, også videre. Utfordringen er at du kan få en bortskjemt hund som blir matlei, og stadig vil ha variasjon - det må du som kjenner din hund vurdere og avgjøre.

Er hunden vanskelig å få i mat, er fôring gjennom lek også et alternativ - få henne til å jobbe for maten, at det skjer noe så morsomt at hun ikke tenker på det som fôring. For eksempel godbitsøk, gjemme mat hun må finne, fylle kong med snadder.

Skrevet

Ja, hun er veldig småspist.

Hun får proplan, performance tror jeg det var. Også vom og hundemat innimellom, og middagsrester får hun også immimellom. Men så mye vil hun ikke spise, Jeg skal prøve de tipsene du ga meg. Hørtes ganske smart ut :whistle:

Men hun er også besatt av å slikke, slikker os på bena, på hendene. Tror du det kan ha noe med saken å gjøre, eller liker hun bare den salte smaken kanskje?

Skrevet

Jeg har nettopp fått ei tispe som var i overkant tynn. Her har vi kjørt overforing og valpeforing.

Hun står på minst det dobbelte av tørrforet (800 gr) + 1 kg v&h. Fordelt over 4-5 måltider pr dag. Dette er hoved, utenom har hun fått egg, kefir og mattrester + godbiter. Hun å var småspist, men når vi delte opp maten hennes i små deler og ga det utover dagen og ga ett stort måltid på kvelden så spiste hun. Nå er hun ett matvrak blitt :ahappy:

Så slik så foringsdagen til Juta ut:

kl 0730: halvt dl mål med tørrfor + 1/4 pøsle v/h

kl 1030: det samme som over, bare med egg/kefir/matrester

kl 1330: samme som over

kl 1630: samme som over

kl 1930: en liter tørrfor, 1/2 pølse med v/h

Nå er hun i normal form og jeg er nede på morgen og kveldsmåltidet + ett lite måltid til lunsj, og så klart gobiter. Det har tatt ca 6 uker før jeg ble fornøyd.

Det viktigste er små smaksterke måltider. Altså som hunden din liker (men som er "sundt). Avslutte dagen med ett godt måltid da man ikke forbrenner så mye når man sover og slapper av :whistle:

  • 1 year later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...