Gå til innhold
Hundesonen.no

Neseprøve


Bjørg Eva

Recommended Posts

Jeg ser nå at jeg har belønnet hunden min for å finne riktig neseprøve litt for lenge. Det som nå har skjedd er at han tror øvelsen er over når han har funnet riktig og det er ikke noe i hodet hans som sier han skal tilbake til meg med den. Jeg må bruke en kommando for å få han tilbake til meg.

Jeg har fått tips om å trene den som apporten, men er da redd han tar øvelsen som en apport-øvelse og ikke søk (hadde det problemet tidligere, derfor så mye fokus på søket og å finne riktig) Jeg kan som sagt kommandere han tilbake, jeg kan springe fra han og han kommer jo, jeg kan dra frem en leke og han kommer... men alt dette er vel i grunn det han står der så fint og venter på. Venter jeg han ut så blir han usikker og slipper pinnen for å søke på nytt.

Jeg trener og prøver å vente lenger og lenger før jeg kaller på han, håper det vil løsne på sikt.

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo sette han på oppsiden av neseprøvene, gå tilbake til utgangspunktet, si "finne pinnen" kommandoen, og se hva han gjør? Da jobber du med riktig "bilde" :lol: Jo lengre du stiller deg fra neseprøvene, jo mer sug får han nok inn mot deg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du prøver å baklengskjede? Begynne å belønne han for at han holder pinnen i utgangsstilling bare. Deretter gi han pinnen når han er på vei inn, og belønn når han kommer inn i utgangsstilling. Deretter kan du prøve å sette han fra deg foran alle neseprøvene, og se om han "tar hintet", søker opp riktig neseprøve og husker kjeden?

Det jeg har gjort litt med Cita (dårlig fart inn etter neseprøven siden jeg har terpet sånn at på at hun skal være rolig) er at en medhjelper holdt henne foran neseprøvene, mens jeg løp og gjemte meg bak en haug. Nå er hun såpass sikker på at hun skal søke da, så hun søkte og kom så i full fart inn. Kanskje ikke aktuelt for deg dersom du sliter med å få han til å søke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo sette han på oppsiden av neseprøvene, gå tilbake til utgangspunktet, si "finne pinnen" kommandoen, og se hva han gjør? Da jobber du med riktig "bilde" :lol: Jo lengre du stiller deg fra neseprøvene, jo mer sug får han nok inn mot deg ;)

Ja, det hadde jeg faktisk tenkt til å prøve. Det var noe lignende jeg måtte gjøre med den forhatte metallen, skape avstand. Av alt jeg har tenkt på så langt så virker akkurat det med å sette han igjen der og lage stor avstand som det mest fornuftige :) Skal prøve dette en stund.

Tar alikvell gjerne imot flere tips om noen har noen :lol:

Hva om du prøver å baklengskjede? Begynne å belønne han for at han holder pinnen i utgangsstilling bare. Deretter gi han pinnen når han er på vei inn, og belønn når han kommer inn i utgangsstilling. Deretter kan du prøve å sette han fra deg foran alle neseprøvene, og se om han "tar hintet", søker opp riktig neseprøve og husker kjeden?

Det jeg har gjort litt med Cita (dårlig fart inn etter neseprøven siden jeg har terpet sånn at på at hun skal være rolig) er at en medhjelper holdt henne foran neseprøvene, mens jeg løp og gjemte meg bak en haug. Nå er hun såpass sikker på at hun skal søke da, så hun søkte og kom så i full fart inn. Kanskje ikke aktuelt for deg dersom du sliter med å få han til å søke?

Søket i seg selv går strålende nå ;) Apportering generelt er baklengskjedet, men har vært redd for at han da skal tenke apport på en måte siden han jo har gjort det før. Jeg har også løpt avgårde ut av treningsbanen osv, han kommer jo da i full fart etter med en pinne. Problemet er at han igjen er treg når jeg står stille... "spring da" liksom...

Men absolutt verdt ett forsøk å baklengskjede sitte å holde - springe tilbake osv :lol:

Edit: Var akkurat ute å prøvde å sette ha på oppsiden av neseprøvene og gå ifra. Han søkte flott på kommando og kom som ei kule tilbake, da var det ikke tvil i hans hode om hva det var han skulle. Prøvde først på ca 30 meter og etterpå på ca 15 meter og til slutt ca 10 som jo er riktig avstand. Han hadde like bra fart alle tre gangene, kom som han ville gjort på innkalling. Det ser ut til at det kan fungere på denne måten :) Får prøve det en stund før jeg kan si om det gir resultater.

Takk for hjelpen til dere begge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler å ha kun en neseprøve når du trener fart inn. Dvs den kan godt legges slik at hunden må bruke nesa for å finne den, men med en pinne eleminerer du muligheten for at hunden blir usikker og prøver en annen pinne.

Jeg hadde lignende utfordring på feltsøket. Jeg flyttet rosen/forsterkningen fra ute i feltet og inn til utgangsstiling. Effekten av dette blir på en måte samme som ved baklengskjeding som det også er forslått her.

Se link hva jeg gjorde mht feltsøket(innlegg pr 9. sept-09): http://borderzorro.blogspot.com/search/label/Felts%C3%B8k

Jeg ville vært litt forsiktig med for mye påvirkninger(springe i fra osv) pga hjelpeavhengighet, men heller økt avstanden/strekningen og rose i det sekundet hunden øker farten inn til deg av seg selv. Etterhvert må hunden "jobbe seg inn" for at den skal få ros/forsterkning og til slutt finnes rosen/forsterkningen kun i utgangsstilling hos deg :lol: .

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler å ha kun en neseprøve når du trener fart inn. Dvs den kan godt legges slik at hunden må bruke nesa for å finne den, men med en pinne eleminerer du muligheten for at hunden blir usikker og prøver en annen pinne.

Støttes, du jobber med farten og da er det ikke nødvendig og rote inn selve søket ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...