Gå til innhold
Hundesonen.no

Hals eller bringkobbel i rundering


eple
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg synes at du skal tenke på hvilken type hund du har også (noe jeg ikke vet). Feks. så er det ikke alle hunder som er like trygge når de er 50-60 meter vekke i fra føreren sin, som om når den er rundt bena på føreren. Det er ikke alle som synes det er like kult å stå å halse på folk langt ute i skogen når det er mørkt. Man skal ha en ganske bra hals på hunden sin for å få det til å bli en bra melding. I tillegg så må man trene hunden å være på en viss avstand fra figuranten. Min erfaring er også at det er mange figuranter som belønner halsende hunder feil, og da er man fort et skitt tilbake i treningen.

Med tanke på redningshund feks. så ville jeg heller blitt møtt med en hund som rundet meg og tok bringkobbelet i munnen, enn en hund som sto å halset meg i trynet i mange minutter.

Personlig så liker jeg best bringkobbel. Hunden må kunne apport skikelig, men det er uansett en selvfølge med tanke på lydighet og feltsøk. Det er endel arbeid, og man kan få feilmeldinger, men det må man ta etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sagt veldig mye man bør tenke på her, men jeg vil bare tilføye en bitteliten ting. Det er nok en grunn til at (minst) 95% av alle som konkurrerer i bruks velger bringkobbel/svenskebitt foran halsmelding.

...Det tror jeg er fordi det er vanskeligere å få til en god hals (uten støting etc.) enn en god bringkobbelmelding...Ellers er det sant som Marthe sier at motet på hunden også er viktig hvis meldingen skal fungere i praksis og gjerne i ekstraordinære tilfeller hvis mann møter det..Men har hunden en god melding og fysiske og mentale forutsetninger for å takle situasjonen, fungerer hals like godt i praksis som bringkobbel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Litt OT så er det jo strengt tatt bare å trene mer kondisjon på bikkja. 400m rundering i A burde ikke være noe problem selv med 4-5 meldinger med bringkobbel. Veldig mange konkurransehunder (uansett sport) har alt for dårlig kondisjon og blir ofte berørt av det før de blir berørt mentalt.. Men,men, en liten OT på sidelinjen.

Du har fått mange gode tips synes jeg også. Halsmelding kan fort bli ødelagt av figuranter, men det kan forøvrig brinkobbelmelding også bli (en dame skulle plutselig lære min hund å apportere i løypa med tvangsapport fordi han ikke tok bittet med en eneste gang :) ) Uansett er det viktig å instruere figurantene i hva de skal og ikke skal gjøre.

En annen ting jeg ser med alle de hundene jeg har trent rundering med opp igjennom årene, er at en "dårlig" trent meldingshund bare får hastverk med å plukke bittet og kan finne på å slippe på vei inn eller noe sånt. En del "dårlig" trente halshunder blir fryktelig frustrerte og ufine med figurantene. Kun trening begge deler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Jeg er helt enig med deg i det første, man trener inn melding selv før man tar det i løypa. Hvis det var til mitt du tenkte på så kan jeg si at bikkja mi kunne melde helt fint, han bare brukte et lite sekund ekstra fordi bringkobbelet var litt stramt, og dette tolket tydeligvis figuranten som om at han ikke kunne/var villig til å apportere. Var ment som en kommentar om at ting kan skje, spesielt med fremmede figuranter, om man ikke instruerer de godt nok. Beklager at det var litt dårlig skrevet.

Veninnen min som har halshund trente inn det meste av halsen på seg selv, har en hund med en veldig bra halsmelding i dag. Jeg har trent inn bringkobbelmeldingen på min hund på sekk i skogen. Sekk er forøvrig en veldig hyggelig figurant, den gjør nøyaktig det den ber den om, nemlig å ligge i ro :)

Edit: redigert litt skrivefeil og lagt til en setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
*snipp snipp*

Var en generell betrakning Mailin, var ikke rettet mot deg egentlig, derfor var det heller ingen quote. Men jeg leser, hører og snakker med folk som diskuterer meldingsdel og da særlig de som opplever at det er figuranten som "har gjort noe med meldingen", da mener jeg at man har en aldri så liten skivebom. Helt enig med deg, sekk er en ypperlig og lydig figurantsak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg drar opp denne tråden for å spørre litt hva jeg burde gjøre med Amiga, hittil finner jeg ikke noe bringkobbel som passer på hun uten at hun får det slående hardt i bena. Jeg skal prøve å få prøvd denne BI-2, dyrebutikkene jeg har vært i har bare hatt alac og diverse andre forskjellige, men de hadde veldig stort og tungt bitt + de var ikke regulerbare nok.

Så da lurer jeg på hvor mye kondis trenger hun for å kunne bjeffe på 50 m på figurant ol? Evnt skal jeg lage mitt eget bringkobbel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Vel Amiga bjeffer veldig lett, hun bjeffer på tur, hun bjeffer om jeg girer hun opp osv.

I går løp hun ut og fant figurant og ga et digert bjeff før hun løp tilbake til meg :P

men skal få prøvde BI2 bringkobbel og se hvordan det er på henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...