Gå til innhold
Hundesonen.no

Hals eller bringkobbel i rundering


eple
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg synes at du skal tenke på hvilken type hund du har også (noe jeg ikke vet). Feks. så er det ikke alle hunder som er like trygge når de er 50-60 meter vekke i fra føreren sin, som om når den er rundt bena på føreren. Det er ikke alle som synes det er like kult å stå å halse på folk langt ute i skogen når det er mørkt. Man skal ha en ganske bra hals på hunden sin for å få det til å bli en bra melding. I tillegg så må man trene hunden å være på en viss avstand fra figuranten. Min erfaring er også at det er mange figuranter som belønner halsende hunder feil, og da er man fort et skitt tilbake i treningen.

Med tanke på redningshund feks. så ville jeg heller blitt møtt med en hund som rundet meg og tok bringkobbelet i munnen, enn en hund som sto å halset meg i trynet i mange minutter.

Personlig så liker jeg best bringkobbel. Hunden må kunne apport skikelig, men det er uansett en selvfølge med tanke på lydighet og feltsøk. Det er endel arbeid, og man kan få feilmeldinger, men det må man ta etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sagt veldig mye man bør tenke på her, men jeg vil bare tilføye en bitteliten ting. Det er nok en grunn til at (minst) 95% av alle som konkurrerer i bruks velger bringkobbel/svenskebitt foran halsmelding.

...Det tror jeg er fordi det er vanskeligere å få til en god hals (uten støting etc.) enn en god bringkobbelmelding...Ellers er det sant som Marthe sier at motet på hunden også er viktig hvis meldingen skal fungere i praksis og gjerne i ekstraordinære tilfeller hvis mann møter det..Men har hunden en god melding og fysiske og mentale forutsetninger for å takle situasjonen, fungerer hals like godt i praksis som bringkobbel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Litt OT så er det jo strengt tatt bare å trene mer kondisjon på bikkja. 400m rundering i A burde ikke være noe problem selv med 4-5 meldinger med bringkobbel. Veldig mange konkurransehunder (uansett sport) har alt for dårlig kondisjon og blir ofte berørt av det før de blir berørt mentalt.. Men,men, en liten OT på sidelinjen.

Du har fått mange gode tips synes jeg også. Halsmelding kan fort bli ødelagt av figuranter, men det kan forøvrig brinkobbelmelding også bli (en dame skulle plutselig lære min hund å apportere i løypa med tvangsapport fordi han ikke tok bittet med en eneste gang :) ) Uansett er det viktig å instruere figurantene i hva de skal og ikke skal gjøre.

En annen ting jeg ser med alle de hundene jeg har trent rundering med opp igjennom årene, er at en "dårlig" trent meldingshund bare får hastverk med å plukke bittet og kan finne på å slippe på vei inn eller noe sånt. En del "dårlig" trente halshunder blir fryktelig frustrerte og ufine med figurantene. Kun trening begge deler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Jeg er helt enig med deg i det første, man trener inn melding selv før man tar det i løypa. Hvis det var til mitt du tenkte på så kan jeg si at bikkja mi kunne melde helt fint, han bare brukte et lite sekund ekstra fordi bringkobbelet var litt stramt, og dette tolket tydeligvis figuranten som om at han ikke kunne/var villig til å apportere. Var ment som en kommentar om at ting kan skje, spesielt med fremmede figuranter, om man ikke instruerer de godt nok. Beklager at det var litt dårlig skrevet.

Veninnen min som har halshund trente inn det meste av halsen på seg selv, har en hund med en veldig bra halsmelding i dag. Jeg har trent inn bringkobbelmeldingen på min hund på sekk i skogen. Sekk er forøvrig en veldig hyggelig figurant, den gjør nøyaktig det den ber den om, nemlig å ligge i ro :)

Edit: redigert litt skrivefeil og lagt til en setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
*snipp snipp*

Var en generell betrakning Mailin, var ikke rettet mot deg egentlig, derfor var det heller ingen quote. Men jeg leser, hører og snakker med folk som diskuterer meldingsdel og da særlig de som opplever at det er figuranten som "har gjort noe med meldingen", da mener jeg at man har en aldri så liten skivebom. Helt enig med deg, sekk er en ypperlig og lydig figurantsak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg drar opp denne tråden for å spørre litt hva jeg burde gjøre med Amiga, hittil finner jeg ikke noe bringkobbel som passer på hun uten at hun får det slående hardt i bena. Jeg skal prøve å få prøvd denne BI-2, dyrebutikkene jeg har vært i har bare hatt alac og diverse andre forskjellige, men de hadde veldig stort og tungt bitt + de var ikke regulerbare nok.

Så da lurer jeg på hvor mye kondis trenger hun for å kunne bjeffe på 50 m på figurant ol? Evnt skal jeg lage mitt eget bringkobbel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Vel Amiga bjeffer veldig lett, hun bjeffer på tur, hun bjeffer om jeg girer hun opp osv.

I går løp hun ut og fant figurant og ga et digert bjeff før hun løp tilbake til meg :P

men skal få prøvde BI2 bringkobbel og se hvordan det er på henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...