Gå til innhold
Hundesonen.no

(Tur)Opplevelser for enhver pris...?


Gjest

Recommended Posts

Sitter nå og leser på Dagbladet om en dame som må fraktes ned av Besseggen pga brukket ben og fall, mens hun var på tur i sterk storm. Hvorfor gjør folk slikt? Skal de virkelig ut på tur for en hver pris? Skal man ha opplevelser og skrytehistorier med seg hjem uansett vær og vind?

Nå er det ikke denne isolerte saken som "satt meg på sporet", men den motiverte meg til å spørre andre. Jeg har mange historier som jeg både har blitt fortalt og har sett med egne øyne mens jeg har vært her oppe på Svalbard, hvor dette kanskje tas til de mest ekstreme lengder. Det er ikke lenger nok å "bare dra til Longyearbyen", sånne turist-opplegg er "litt pysete" og du skal helst legge ut på seilbåttur i 20m/s midt ut på Isfjorden i ei lita jolle for helt egen regi. Før du selvfølgelig går rundt med kjølen opp ca 1000 meter fra kystlinja, hvorpå brann og redning må ut for å redde deg og idiotien din fra å synke ned...

Hva er poenget? Har behovet for reise og opplevelser blitt så stort at vi ofrer helse og liv for den største pondusen innen skrytehistorier? Eller er det faktisk selvrealisering som pågår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel snakk om utfordringer, å utfordre seg selv å naturen. Det er ikke lengre noen utfordring å bo to uker på en øde øy, når både charterfirmaer og reality-tv gjør det. Eller å klatre i ekstreme fjell, eller hva vet jeg.

Men jeg er nok enig i at det burde koste en ekstra risiko-forsikring eller noe for de som driver med sånt, dersom de vil bruke vesentlige andeler av skattepengene på å bli reddet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hovedproblemet er at det er alt for mange som vil ut på tur og drar ut, uten at de har den kunnskapen de trenger. "Lars Monsen"- effekten har vi diskutert mye i min vennegjeng, da vi møter folk på tur som skal ut kanskje 5 dager i "villmarka" uten en gang å vite ordentlig hvordan ett kart og kompass fungerer.

Nordmenn er nok ikke det fjellfolket vi en gang var lenger.

Og jeg tror det er ett misforstått konsept av selvrealisering egentlig. De hjelper jo ikke å realisere seg selv om man destruerer seg selv i samme slengen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Men jeg er nok enig i at det burde koste en ekstra risiko-forsikring eller noe for de som driver med sånt, dersom de vil bruke vesentlige andeler av skattepengene på å bli reddet...

OT, men det finnes egen reiseforsikring for folk som driver med mer ekstremt turliv enn normalen.

Ellers tror jeg Shilamon har et poeng. Det er mange som blir inspirert til å dra friluftslivet litt lenger av alle tv-programmene som har vært om det i det siste. Pluss at mange føler de har en stillesittende og lite utfordrene hverdag og vil ta det skikkelig ut når de har muligheten. Men samtidig mangler de den grunnleggende kompetansen og erfaringen til å gjøre gode vurderinger. Du må ha opplevd stom for å fatte orkan. Å lære seg å ta gode valg i forbindelse med tur og vær er ikke noe du kan lese deg til, det krever erfaring.

I tillegg kan det jo faktisk skje uforutsette ting da. Nå kjenne jeg ikke saken du tar som et eksempel, men man kan godt brekke beinet på rusletur med bikkja i skogen bak huset i solskinn liksom. Og det at hun har brukket beinet og at det er dårlig vær behøver ikke bety at personen har gjort en dårlig vurdering/ikke har ferdighetene som kreves for turen. Besseggen er ikke veldig ekstrem liksom (selv om jeg ville valgt en annne tur i storm). Men været gjør redningsarbeidet mye vanskeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...