Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden jager og biter katten:(


Wednesday

Recommended Posts

Jeg har nettopp fått en liten kattunge i hus, og tenkte det ville gå greit selv om jeg har en 10 mnd gammel hund (for det pleier jo å gå bra). De kan være gode venner innimellom og begge sover i senga mi, men ofte er det fullt kaos her! Hunden jager katten rundt, og når han kommer nærme nok biter han! Han har ikke bitt skikkelig, men er redd for at det kan skje. Katten freser og slår, men han er nok for liten til å få det skikkelig til enda... Så, hva skal jeg gjøre?? Pusen har bare vært her i tre dager, og jeg regner nok med at dette går seg til. Og i mellomtiden passer jeg nøye på. Men jeg føler at jeg kjefter på stakkars hunden hele tiden... Uff. Men jeg roser også veldig mye når han klarer å være rolig sammen med katten. Noen som har noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, høres ut som både hund og pus er litt skeptiske her. Vi er ofte krisehjem for katter fra Dyrebeskyttelsen, så knerten her har blitt godt drillet i oppførsel mot katter (selvom kattene ofte aldri har sett en hund før når de kommer hit). Det vi gjør er å kjøpe en grind (barnegrind, egensnekret treramme med hønsenetting etc), poenget er at vi deler av leiligheten, enten ved at katten får sitt eget rom som er adskilt med grind de første dagene, eller ved at vi deler av en større del. Lett for oss mennesker å bare tråkke over grinda er det også. Gjennom grinda kan de hilse og snuse så mye de vil, men samtidig kan pus trekke seg unna om vofsen blir for pågående uten at det blir slossing av det :getlost: Det funker hver gang hos oss! Når de da får gå fritt sammen etter noen dager har de samtidig lært seg nogenlunde å trekke seg unna hvis den andre blir for pågående :whistle:

Kom også til å tenke på at kanskje hunden er litt småsjalu? Plutselig kommer det en annen liten krabat og krever oppmerksomhet...

Lykke til :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på at pus har masse steder å komme seg unna! Ellers tror jeg jeg ville prøvd meg på time-out på hunden, jeg. Slem mot pusen = fjernet (gang/bur/bånd/hva som passer best). Siden jage pus ofte er en litt "aktiv" ting og det kan være vaskelig å få tak i både pus og hund i sånne tilfeller så ville jeg vel kanskje valgt å ha et bånd hengende etter hunden ei stund også sånn at det ble lettere å stoppe den fort. Vil tro at om du er konsekvent på slem = kjedelig så skjønner hunden det fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd :) Pusen klatrer opp på møblene når hunden er dum. Og jeg bruker allerede buret som timeout. Men det at hunden kan være sjalu, har slått meg også... Så jeg prøver å skjemme han bort litt ekstra (når jeg ikke kjefter da :lol: ) Grind var en god ide, men jeg har hengt på et bånd på hunden nå og prøver det først. Uff, dette er mer slitsomt enn jeg så for meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja enkelte ting er slitsomme! Vi hadde en valp som niiiibjeffet en periode! Det er tungt å reise seg opp for å putte bikkja i time-out når man endelig har plassert rumpa i sofaen for x'te gang, men hold ut! Det går over! Og jo mer konsekvent du greier å være, jo fortere går det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold katt og hund mer adskilt til hund lar være å spise på katt... Enkelt og greit. Pus trenger tid til å ikke være redd hund, og når pus da er roligere, vil det ikke være så spennende å jakte på pus heller.

Bruk grinder i mellom rom osv. Eller hold hund i bånd mens katt er løs, slik at du kan stoppe hund.

Her fikk ikke Bridie gå løs sammen med kattungene før hun lærte å la dem være i fred, enten ved å tenke selv, eller ved første kremt fra meg. Passet på å la henne tusle rundt mens kattene sov trygt i høyden, fortsatte med å la Bridie ligge ved beina mine (i bånd i begynnelsen, så under kommando senere) mens kattene fikk tusle fritt. Nå går det veldig bra med Sitri, mens Iblis fortsatt er Hr Fres og Kves når han kommer nær Bridie. Men det er gått såpass lang tid nå at Bridie vet at hun bør gå vekk i slike situsjoner.

IKKE la hund herje med katt. Det vil bare forlenge tiden før dem faktisk går overens. Og hvorfor skremme livskiten av en liten kattunge kun 3 dager etter den kom i hus?

Her får fortsatt ikke kattunger og bikkje gå ubevoktet rundt, og nå har kattene vært her i 6 uker i morra....

(nå hører det vel til historien her at disse kattungene langt fra var tamme når de kom i hus da. De freste på alt som beveget seg. Men storebror er blitt en tøffing, mens lille Iblis er redd enda)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som katten blir fort trygg iallefall. Når hunden er rolig, er han ofte borte og snuser og koser på han. Men når pusen leker, eller bare rusler rundt, er hunden etter for å tygge på. Nå har jeg bånd på han hele tida. Men han blir stressa av det! Han blir sint på meg og på pusen og på alt. Han er jo inni en litt vanskelig periode nå også. Isj... Vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...