Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden jager og biter katten:(


Wednesday

Recommended Posts

Jeg har nettopp fått en liten kattunge i hus, og tenkte det ville gå greit selv om jeg har en 10 mnd gammel hund (for det pleier jo å gå bra). De kan være gode venner innimellom og begge sover i senga mi, men ofte er det fullt kaos her! Hunden jager katten rundt, og når han kommer nærme nok biter han! Han har ikke bitt skikkelig, men er redd for at det kan skje. Katten freser og slår, men han er nok for liten til å få det skikkelig til enda... Så, hva skal jeg gjøre?? Pusen har bare vært her i tre dager, og jeg regner nok med at dette går seg til. Og i mellomtiden passer jeg nøye på. Men jeg føler at jeg kjefter på stakkars hunden hele tiden... Uff. Men jeg roser også veldig mye når han klarer å være rolig sammen med katten. Noen som har noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, høres ut som både hund og pus er litt skeptiske her. Vi er ofte krisehjem for katter fra Dyrebeskyttelsen, så knerten her har blitt godt drillet i oppførsel mot katter (selvom kattene ofte aldri har sett en hund før når de kommer hit). Det vi gjør er å kjøpe en grind (barnegrind, egensnekret treramme med hønsenetting etc), poenget er at vi deler av leiligheten, enten ved at katten får sitt eget rom som er adskilt med grind de første dagene, eller ved at vi deler av en større del. Lett for oss mennesker å bare tråkke over grinda er det også. Gjennom grinda kan de hilse og snuse så mye de vil, men samtidig kan pus trekke seg unna om vofsen blir for pågående uten at det blir slossing av det :getlost: Det funker hver gang hos oss! Når de da får gå fritt sammen etter noen dager har de samtidig lært seg nogenlunde å trekke seg unna hvis den andre blir for pågående :whistle:

Kom også til å tenke på at kanskje hunden er litt småsjalu? Plutselig kommer det en annen liten krabat og krever oppmerksomhet...

Lykke til :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på at pus har masse steder å komme seg unna! Ellers tror jeg jeg ville prøvd meg på time-out på hunden, jeg. Slem mot pusen = fjernet (gang/bur/bånd/hva som passer best). Siden jage pus ofte er en litt "aktiv" ting og det kan være vaskelig å få tak i både pus og hund i sånne tilfeller så ville jeg vel kanskje valgt å ha et bånd hengende etter hunden ei stund også sånn at det ble lettere å stoppe den fort. Vil tro at om du er konsekvent på slem = kjedelig så skjønner hunden det fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd :) Pusen klatrer opp på møblene når hunden er dum. Og jeg bruker allerede buret som timeout. Men det at hunden kan være sjalu, har slått meg også... Så jeg prøver å skjemme han bort litt ekstra (når jeg ikke kjefter da :lol: ) Grind var en god ide, men jeg har hengt på et bånd på hunden nå og prøver det først. Uff, dette er mer slitsomt enn jeg så for meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja enkelte ting er slitsomme! Vi hadde en valp som niiiibjeffet en periode! Det er tungt å reise seg opp for å putte bikkja i time-out når man endelig har plassert rumpa i sofaen for x'te gang, men hold ut! Det går over! Og jo mer konsekvent du greier å være, jo fortere går det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold katt og hund mer adskilt til hund lar være å spise på katt... Enkelt og greit. Pus trenger tid til å ikke være redd hund, og når pus da er roligere, vil det ikke være så spennende å jakte på pus heller.

Bruk grinder i mellom rom osv. Eller hold hund i bånd mens katt er løs, slik at du kan stoppe hund.

Her fikk ikke Bridie gå løs sammen med kattungene før hun lærte å la dem være i fred, enten ved å tenke selv, eller ved første kremt fra meg. Passet på å la henne tusle rundt mens kattene sov trygt i høyden, fortsatte med å la Bridie ligge ved beina mine (i bånd i begynnelsen, så under kommando senere) mens kattene fikk tusle fritt. Nå går det veldig bra med Sitri, mens Iblis fortsatt er Hr Fres og Kves når han kommer nær Bridie. Men det er gått såpass lang tid nå at Bridie vet at hun bør gå vekk i slike situsjoner.

IKKE la hund herje med katt. Det vil bare forlenge tiden før dem faktisk går overens. Og hvorfor skremme livskiten av en liten kattunge kun 3 dager etter den kom i hus?

Her får fortsatt ikke kattunger og bikkje gå ubevoktet rundt, og nå har kattene vært her i 6 uker i morra....

(nå hører det vel til historien her at disse kattungene langt fra var tamme når de kom i hus da. De freste på alt som beveget seg. Men storebror er blitt en tøffing, mens lille Iblis er redd enda)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som katten blir fort trygg iallefall. Når hunden er rolig, er han ofte borte og snuser og koser på han. Men når pusen leker, eller bare rusler rundt, er hunden etter for å tygge på. Nå har jeg bånd på han hele tida. Men han blir stressa av det! Han blir sint på meg og på pusen og på alt. Han er jo inni en litt vanskelig periode nå også. Isj... Vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...