Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man møter på grevling?


SiriogDiego

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Skrevet

vi har hatt mye grevling på utsiden her... og de har bare knurret og vært litt små nifse om vi kommer brått på dem( snubler nesten på dem i mørke når vi skal ned veien til leilligheten vår) Men ellers stikker dem fort om dem oppdager oss... tror det er mye myter som spinner rundt grevlingene. De har nok ikke mye int av og treffe på oss, så vil tror de fleste stikker sin vei så fort dem kan når dem først oppdager oss..

Skrevet

En ting er vel hva grevlingen kan gjøre mot oss mennesker, noe annet er mot hundene vil jeg tro. At den er mer redd enn meg, og velger å stikke unna tror jeg egentlig, men hva om det er en av hundene i huset som plutselig møter en grevling ute i hagen på kveldens tissetur..? Vil ikke hunden være en mer reell "trussel" for grevlingen? Uff, nå begynte jeg å tenke på det også...

*Hønemor* :getlost:

Skrevet

Jeg har møtt både aggressive og sky grevlinger, så jeg antar det kommer an på både individ og situasjon? Orry og jeg ble jaget ut av vår egen hage av en grevling for noen år siden, den skulle passe på hiet den hadde laget under uteboden vår den... Veldig moro (og skremmende) å løpe alt beina orker med en fresende grevling i hælene :getlost:

Skrevet

Det er en god del grevling her jeg bor (var iallefall før!), men har ikke ofte sett noen (skjedde innimellom at de raida søppeldunkene våre da vi var små husker jeg) og har aldri hatt problemer med det iforhold til hunder. Ei venninne av meg var ute i hagen med schæfertispa si for en god del år siden. Det var høst og mørkt og plutselig kommer tre grevling loffende og stryker rett forbi beina hennes. Hun tenkte "bikkja!" og skulle hogge tak i den så den ikke gjorde noe mot grevlingene og holdt isteden på å hogge tak i ryggen på en grevling... :getlost: Iallefall loffet nå bare Hr., Fru og Jr. Grevling videre og sa egentlig hverken hei eller hade... :whistle: Var redd grevling da jeg var lita da, bla fordi min bror sverger at han ble forfulgt av en sint grevling som skulle spise han mens han var på sykkeltur da han var yngre! :getlost:

Men sånn generelt så tror jeg vel grevlinger velger å stikke av så fort den merker at vi (og hundene? Har liksom aldri hatt følelse av at det har vært noe problem med hunder og grevling??) er i nærheten. Om jeg møtte en ville jeg vel reagere som jeg ville gjøre om jeg møtte elg regner jeg med (men ville vært mye mindre redd!). Dvs stoppe, se hvor den ville, trekke meg rolig tilbake/andre veien/gå forsiktig videre. Om den kom etter meg og så ut til å ville angripe ville jeg nok gjort meg stor og skummel og funnet noe å kaste på den for å skremme. Ville vel prøvd det med elg også om jeg ble angrepet, men *grøsse* håper viiiirkelig jeg slipper å oppleve det! :blink:

Skrevet

Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer ;) Jeg må være skremmende... :)

Skrevet
Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Skrevet
Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer :) Jeg må være skremmende... ;)

Ja, tror det er deg altså så tror ikke det på noen måte er vanlig! :lol:

Skrevet
Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Hadde han vært løs er jeg redd han hadde vært så tøff at han hadde gått mot den. I bånd kan jeg alltids bare dra han med meg.

Skrevet

Vi møtte grevling på kveldstur vi og den snudde og stakk. Ellie etter tøff som bare det! Men hun kom på innkalling ;)

Ellie er sånn at hvis noen løper etter henne, stikker hun - men når grevlingen løp fra henne kunne hun jage. Men om det ene marsvinet vårt går mot henne med stirrende øyne, da demper hun eller hopper unna :)

En hund er nok kjappere i bevegelsene enn en grevling uansett så jeg ville ikke vært for bekymret.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...