Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man møter på grevling?


SiriogDiego

Recommended Posts

Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har hatt mye grevling på utsiden her... og de har bare knurret og vært litt små nifse om vi kommer brått på dem( snubler nesten på dem i mørke når vi skal ned veien til leilligheten vår) Men ellers stikker dem fort om dem oppdager oss... tror det er mye myter som spinner rundt grevlingene. De har nok ikke mye int av og treffe på oss, så vil tror de fleste stikker sin vei så fort dem kan når dem først oppdager oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er vel hva grevlingen kan gjøre mot oss mennesker, noe annet er mot hundene vil jeg tro. At den er mer redd enn meg, og velger å stikke unna tror jeg egentlig, men hva om det er en av hundene i huset som plutselig møter en grevling ute i hagen på kveldens tissetur..? Vil ikke hunden være en mer reell "trussel" for grevlingen? Uff, nå begynte jeg å tenke på det også...

*Hønemor* :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt både aggressive og sky grevlinger, så jeg antar det kommer an på både individ og situasjon? Orry og jeg ble jaget ut av vår egen hage av en grevling for noen år siden, den skulle passe på hiet den hadde laget under uteboden vår den... Veldig moro (og skremmende) å løpe alt beina orker med en fresende grevling i hælene :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en god del grevling her jeg bor (var iallefall før!), men har ikke ofte sett noen (skjedde innimellom at de raida søppeldunkene våre da vi var små husker jeg) og har aldri hatt problemer med det iforhold til hunder. Ei venninne av meg var ute i hagen med schæfertispa si for en god del år siden. Det var høst og mørkt og plutselig kommer tre grevling loffende og stryker rett forbi beina hennes. Hun tenkte "bikkja!" og skulle hogge tak i den så den ikke gjorde noe mot grevlingene og holdt isteden på å hogge tak i ryggen på en grevling... :getlost: Iallefall loffet nå bare Hr., Fru og Jr. Grevling videre og sa egentlig hverken hei eller hade... :whistle: Var redd grevling da jeg var lita da, bla fordi min bror sverger at han ble forfulgt av en sint grevling som skulle spise han mens han var på sykkeltur da han var yngre! :getlost:

Men sånn generelt så tror jeg vel grevlinger velger å stikke av så fort den merker at vi (og hundene? Har liksom aldri hatt følelse av at det har vært noe problem med hunder og grevling??) er i nærheten. Om jeg møtte en ville jeg vel reagere som jeg ville gjøre om jeg møtte elg regner jeg med (men ville vært mye mindre redd!). Dvs stoppe, se hvor den ville, trekke meg rolig tilbake/andre veien/gå forsiktig videre. Om den kom etter meg og så ut til å ville angripe ville jeg nok gjort meg stor og skummel og funnet noe å kaste på den for å skremme. Ville vel prøvd det med elg også om jeg ble angrepet, men *grøsse* håper viiiirkelig jeg slipper å oppleve det! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer ;) Jeg må være skremmende... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer :) Jeg må være skremmende... ;)

Ja, tror det er deg altså så tror ikke det på noen måte er vanlig! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Hadde han vært løs er jeg redd han hadde vært så tøff at han hadde gått mot den. I bånd kan jeg alltids bare dra han med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møtte grevling på kveldstur vi og den snudde og stakk. Ellie etter tøff som bare det! Men hun kom på innkalling ;)

Ellie er sånn at hvis noen løper etter henne, stikker hun - men når grevlingen løp fra henne kunne hun jage. Men om det ene marsvinet vårt går mot henne med stirrende øyne, da demper hun eller hopper unna :)

En hund er nok kjappere i bevegelsene enn en grevling uansett så jeg ville ikke vært for bekymret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...