Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man møter på grevling?


SiriogDiego

Recommended Posts

Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har hatt mye grevling på utsiden her... og de har bare knurret og vært litt små nifse om vi kommer brått på dem( snubler nesten på dem i mørke når vi skal ned veien til leilligheten vår) Men ellers stikker dem fort om dem oppdager oss... tror det er mye myter som spinner rundt grevlingene. De har nok ikke mye int av og treffe på oss, så vil tror de fleste stikker sin vei så fort dem kan når dem først oppdager oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er vel hva grevlingen kan gjøre mot oss mennesker, noe annet er mot hundene vil jeg tro. At den er mer redd enn meg, og velger å stikke unna tror jeg egentlig, men hva om det er en av hundene i huset som plutselig møter en grevling ute i hagen på kveldens tissetur..? Vil ikke hunden være en mer reell "trussel" for grevlingen? Uff, nå begynte jeg å tenke på det også...

*Hønemor* :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt både aggressive og sky grevlinger, så jeg antar det kommer an på både individ og situasjon? Orry og jeg ble jaget ut av vår egen hage av en grevling for noen år siden, den skulle passe på hiet den hadde laget under uteboden vår den... Veldig moro (og skremmende) å løpe alt beina orker med en fresende grevling i hælene :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en god del grevling her jeg bor (var iallefall før!), men har ikke ofte sett noen (skjedde innimellom at de raida søppeldunkene våre da vi var små husker jeg) og har aldri hatt problemer med det iforhold til hunder. Ei venninne av meg var ute i hagen med schæfertispa si for en god del år siden. Det var høst og mørkt og plutselig kommer tre grevling loffende og stryker rett forbi beina hennes. Hun tenkte "bikkja!" og skulle hogge tak i den så den ikke gjorde noe mot grevlingene og holdt isteden på å hogge tak i ryggen på en grevling... :getlost: Iallefall loffet nå bare Hr., Fru og Jr. Grevling videre og sa egentlig hverken hei eller hade... :whistle: Var redd grevling da jeg var lita da, bla fordi min bror sverger at han ble forfulgt av en sint grevling som skulle spise han mens han var på sykkeltur da han var yngre! :getlost:

Men sånn generelt så tror jeg vel grevlinger velger å stikke av så fort den merker at vi (og hundene? Har liksom aldri hatt følelse av at det har vært noe problem med hunder og grevling??) er i nærheten. Om jeg møtte en ville jeg vel reagere som jeg ville gjøre om jeg møtte elg regner jeg med (men ville vært mye mindre redd!). Dvs stoppe, se hvor den ville, trekke meg rolig tilbake/andre veien/gå forsiktig videre. Om den kom etter meg og så ut til å ville angripe ville jeg nok gjort meg stor og skummel og funnet noe å kaste på den for å skremme. Ville vel prøvd det med elg også om jeg ble angrepet, men *grøsse* håper viiiirkelig jeg slipper å oppleve det! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer ;) Jeg må være skremmende... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer :) Jeg må være skremmende... ;)

Ja, tror det er deg altså så tror ikke det på noen måte er vanlig! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Hadde han vært løs er jeg redd han hadde vært så tøff at han hadde gått mot den. I bånd kan jeg alltids bare dra han med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møtte grevling på kveldstur vi og den snudde og stakk. Ellie etter tøff som bare det! Men hun kom på innkalling ;)

Ellie er sånn at hvis noen løper etter henne, stikker hun - men når grevlingen løp fra henne kunne hun jage. Men om det ene marsvinet vårt går mot henne med stirrende øyne, da demper hun eller hopper unna :)

En hund er nok kjappere i bevegelsene enn en grevling uansett så jeg ville ikke vært for bekymret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...