Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man møter på grevling?


SiriogDiego

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Skrevet

vi har hatt mye grevling på utsiden her... og de har bare knurret og vært litt små nifse om vi kommer brått på dem( snubler nesten på dem i mørke når vi skal ned veien til leilligheten vår) Men ellers stikker dem fort om dem oppdager oss... tror det er mye myter som spinner rundt grevlingene. De har nok ikke mye int av og treffe på oss, så vil tror de fleste stikker sin vei så fort dem kan når dem først oppdager oss..

Skrevet

En ting er vel hva grevlingen kan gjøre mot oss mennesker, noe annet er mot hundene vil jeg tro. At den er mer redd enn meg, og velger å stikke unna tror jeg egentlig, men hva om det er en av hundene i huset som plutselig møter en grevling ute i hagen på kveldens tissetur..? Vil ikke hunden være en mer reell "trussel" for grevlingen? Uff, nå begynte jeg å tenke på det også...

*Hønemor* :getlost:

Skrevet

Jeg har møtt både aggressive og sky grevlinger, så jeg antar det kommer an på både individ og situasjon? Orry og jeg ble jaget ut av vår egen hage av en grevling for noen år siden, den skulle passe på hiet den hadde laget under uteboden vår den... Veldig moro (og skremmende) å løpe alt beina orker med en fresende grevling i hælene :getlost:

Skrevet

Det er en god del grevling her jeg bor (var iallefall før!), men har ikke ofte sett noen (skjedde innimellom at de raida søppeldunkene våre da vi var små husker jeg) og har aldri hatt problemer med det iforhold til hunder. Ei venninne av meg var ute i hagen med schæfertispa si for en god del år siden. Det var høst og mørkt og plutselig kommer tre grevling loffende og stryker rett forbi beina hennes. Hun tenkte "bikkja!" og skulle hogge tak i den så den ikke gjorde noe mot grevlingene og holdt isteden på å hogge tak i ryggen på en grevling... :getlost: Iallefall loffet nå bare Hr., Fru og Jr. Grevling videre og sa egentlig hverken hei eller hade... :whistle: Var redd grevling da jeg var lita da, bla fordi min bror sverger at han ble forfulgt av en sint grevling som skulle spise han mens han var på sykkeltur da han var yngre! :getlost:

Men sånn generelt så tror jeg vel grevlinger velger å stikke av så fort den merker at vi (og hundene? Har liksom aldri hatt følelse av at det har vært noe problem med hunder og grevling??) er i nærheten. Om jeg møtte en ville jeg vel reagere som jeg ville gjøre om jeg møtte elg regner jeg med (men ville vært mye mindre redd!). Dvs stoppe, se hvor den ville, trekke meg rolig tilbake/andre veien/gå forsiktig videre. Om den kom etter meg og så ut til å ville angripe ville jeg nok gjort meg stor og skummel og funnet noe å kaste på den for å skremme. Ville vel prøvd det med elg også om jeg ble angrepet, men *grøsse* håper viiiirkelig jeg slipper å oppleve det! :blink:

Skrevet

Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer ;) Jeg må være skremmende... :)

Skrevet
Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Skrevet
Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer :) Jeg må være skremmende... ;)

Ja, tror det er deg altså så tror ikke det på noen måte er vanlig! :lol:

Skrevet
Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Hadde han vært løs er jeg redd han hadde vært så tøff at han hadde gått mot den. I bånd kan jeg alltids bare dra han med meg.

Skrevet

Vi møtte grevling på kveldstur vi og den snudde og stakk. Ellie etter tøff som bare det! Men hun kom på innkalling ;)

Ellie er sånn at hvis noen løper etter henne, stikker hun - men når grevlingen løp fra henne kunne hun jage. Men om det ene marsvinet vårt går mot henne med stirrende øyne, da demper hun eller hopper unna :)

En hund er nok kjappere i bevegelsene enn en grevling uansett så jeg ville ikke vært for bekymret.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...