Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn, valp + leker


HeraHiromi

Recommended Posts

Andre som hadde barn i huset da de fikk valp? Jeg har en datter på 4 og en sønn på 9. Og ingen av dem er spesielt flinke til å rydde etter seg! Jeg kan mase meg blå og grønn :innocent: Det ender somregel med at jeg er med dem og rydder eller rydder det for dem :icon_redface:

Nå når vi får valp i huset så ser jo jeg for meg at den tygger på alt de har strødd. Her i stuen er det enkelt å ha det ryddig men...

Hvordan var deres erfaring med denne berømte tyggingen og bitingen? Hva gjorde dere for å sikre tingene og valpen? Jeg må innrømme at det er dette jeg gruer meg mest til. Det er lett å si at vi bare må fjerne alt, men det nytter ikke med barn. De leker jo hele tiden :wub:

Vi har også en katt som elsker rommet til sønnen min. Den er der støtt og stadig og leker med lego :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt valp sammtidig med ungene da. Men om vi skulle hatt valp i framtiden mens de fortsatt liker og leke i stuen, så kommer jeg til og gi beskjed om at leker som ligger strødd kan bli ødelagte og bitt i stykker i valpen, så da er det opp til dem og passe på ( selvsagt med litt støtte av mamman da) :icon_redface: Ser for meg en ypperlig motivasjon til at ungene lærer og rydde etter seg hehe :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna mine begynte fort å rydde da de fant ut at det som lå strødd på gulvet ble tygget i fillebiter.

Vi hadde også grind opp til andre etasje så de kunne rote så mye de ville der :lol:

Vi kommer også til å ha trappegrind + grind på vår soveromsdør (valpen skal være der om natten med oss) liker ikke stenkte dører :icon_redface:

Nå har jeg ikke hatt valp sammtidig med ungene da. Men om vi skulle hatt valp i framtiden mens de fortsatt liker og leke i stuen, så kommer jeg til og gi beskjed om at leker som ligger strødd kan bli ødelagte og bitt i stykker i valpen, så da er det opp til dem og passe på ( selvsagt med litt støtte av mamman da) :wub: Ser for meg en ypperlig motivasjon til at ungene lærer og rydde etter seg hehe :wub:

Haha, ja de lærer vel fort å rydde :innocent: Har snakket en del med dem om det. Er bare jeg som ser for meg det værste :lol: Huff, det skal nok gå bra :wub:

Om det er noen andre med erfaring så bare kom med tips. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Eldar er oppvokst på babyteppet sammen med sønnen min.

Det gikk veldig bra, men Eldar fikk sine egne bamser han også :whistle:

For hver han reiv i filler fikk han en ny. Gutten er glad i bamser den dag i dag :ahappy:

Ellers så gnaska han jo bra på stolen min :aww:

De var 3,5år da hund nummer 2kom og da var jo datteren min 1,5år, men han brydde seg ikke om lekene og det gjorde heller ikke hund nummer 3. Men di gnaska litt på sofan min :aww:

Nå er de 3 og 5år og nå har vi hund nummer 4 og han gnasker leker. Helst de i hardplast :aww:

Unga vet at om de ikke rydder etter seg eller ikke lukker døra til rommene sine ja da blir noe ødlagt.

Selvfølgelig blir jo hunden prata til også, men av og til så har han fått tak i noe han ikke skal.

Så jeg anbefaler masse egne leker til valpen/hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar er oppvokst på babyteppet sammen med sønnen min.

Det gikk veldig bra, men Eldar fikk sine egne bamser han også :icon_confused:

For hver han reiv i filler fikk han en ny. Gutten er glad i bamser den dag i dag :ahappy:

Ellers så gnaska han jo bra på stolen min :icon_confused:

De var 3,5år da hund nummer 2kom og da var jo datteren min 1,5år, men han brydde seg ikke om lekene og det gjorde heller ikke hund nummer 3. Men di gnaska litt på sofan min :ahappy:

Nå er de 3 og 5år og nå har vi hund nummer 4 og han gnasker leker. Helst de i hardplast :blink:

Unga vet at om de ikke rydder etter seg eller ikke lukker døra til rommene sine ja da blir noe ødlagt.

Selvfølgelig blir jo hunden prata til også, men av og til så har han fått tak i noe han ikke skal.

Så jeg anbefaler masse egne leker til valpen/hunden.

Nå som vi er midt oppi det går det faktisk greit :icon_confused: Hera er interessert i alt. Uansett så skal det i munnen og bæres på og rives i filler :innocent: Så det er ingen leker på stuegulvet nei :)

Rommene sine og kjellerstuen derimot ligger det strødd med leker, men der er det adgang forbudt for valper. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...