Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med portugisisk vannhund


annny

Recommended Posts

Min (soon to be) samboer og jeg, ønsker etterhvert å skaffe oss hund. Han er allergisk mot hund og katt, og vi har derfor sett på såkalte allergivennlige hunderaser.

Er det noen som har erfaringer med portugisisk vannhund? Evt. andre ikke-røytende raser.

Det vil spesielt være interessant å høre om folk som har reagert på vannhunder. I tillegg vil det være greit å vite både hvordan allergikere som reagerer og folk som ikke reagerer på vannhunder har det med andre hunder. For eksempel type reaksjon, hvor kraftig den er, hvordan reaksjonen oppstår o.l.

Ellers lurer jeg på om det finnes steder vi kan "låne" en portis for å sjekke hvordan/om han reagerer på rasen? Eller om det er mulig å uforpliktende besøke oppdrettere av forskjellige hunderaser (blir en stund til vi faktisk kan skaffe oss en hund, men vil gjerne finne ut så mye som mulig før vi bestemmer oss for om vi kan ha hund, og evt hvilken rase).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke store arfaringen med portis, så der skal jeg ikke svare så mye. men jeg har mye erfaring med puddel, både store og små. Det er en del forskjell på de store og de små, men begge kan fint anbefales til det aller meste. De går for å være litt mindre krevende enn portisen, de er mindre arbeidshunder og mer selskapshunder på et vis. Min erfaring er at det er absolutt nok hund i en storpuddel likevel.

Jeg har vokst opp med puddel (stor) og det ble puddel hos oss fordi mamma er allergisk. Det gikk kjempebra. Vi hadde også en "feriefamilie" som passet hunden om vi skulle bort, hvor sønnen i huset var veldig allergisk. De var overlykkelige med å være feriefamilie, fordi han ikke reagerte på puddelen (de kunne ikke ha egen hund pga andre forhold).

Av andre har jeg hørt at det ikke nødvendigvis er om hunden røyter eller ikke som utgjør allergi/ikke allergi, det er jo stoffer i huden folk reagerer på. Det sies at det er kombinasjonen at puddelen (og andre røytefrie hunder) stelles og bades ofte (er rene) og har mindre av de allergifremkallende stoffene i huden som gjør at de for mange fungerer som allergivennlige. Det er likevel veldig individuelt hvilke raser/individer man reagerer på.

Jeg anbefaler at dere oppsøker oppdrettere av ulike røytefrie raser og gjerne låner en hund en helg el.l. Det er mange røytefrie raser, men de er ulike i brukstype (vannhunder og terriere mest). Vannhundene, pudlene iregnet, er nok et mildere valg. Men det kommer jo helt an på hva dere vil bruke hunden til og hvor mye erfaring dere har med hund.

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar =) og vil gjerne høre mer fra deg, Maria!

Jeg lurer også på hvor krevende det vil være å ha denne typen hund.

Det jeg har lest rundtomkring er at portugisisk vannhund krever veldig mye mosjon, oppgaver og er ikke den enkleste hunden å trene, og vil derfor ikke være egnet for førstegangseiere (som vi er, selv om jeg har hatt familiehund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...