Gå til innhold
Hundesonen.no

Infeksjon i kjeven hos valp, mulighet for borreliose


PernilleH

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Som fersk hundeeier trenger jeg egentlig bare å få ut litt frustrasjon og bekymring. Lurer også på om andre har vært borti infeksjoner evt. borreliose, og hvis ting har gått helt feiende flott, så vil jeg gjerne høre om det :)

Jeg og samboern min har en norsk buhund valp på 3,5 mnd. Vi var i bryllup i Ålesund i helgen og derfor var valpen hos mine foreldre, han koste seg masse der - og jeg vet at mamma tar godt vare på han:)

Da han kom hjem til oss igjen søndag kveld merket vi at han var roligere enn vanlig. Han gikk og la seg av seg selv og slappet av ved siden av sofaen. Vi gikk ut i fra at han var sliten etter en del nye inntrykk i helga. Han spiste normalt (typ gafle i seg all maten så fort som mulig. hehe. ) Han drakk også normalt. Fortsatte også sånn på mandag - han var en rolig og behagelig hund å ha i hus, litt ivrig i små perioder, men ingen henging i knær med små pirayatenner og slikt.

Tirsdagen kom, vi var på valpekurs (vi går på klikkerkurs). Han var rolig, men oppmerksom og holdt god kontakt med oss på kurset. Det ble inntatt mye pølse på kurset, så han fikk ikke så mye mat da vi var hjemme, men han spiste. Spisingen gikk dog en anelse saktere, men vi tenkte at det sikkert var fordi han hadde spist mye pølse.

På onsdag fikk vi besøk av en liten papillon, de lekte litt, men så plutselig gikk han og la seg på soverommet vårt (der han sover om natta) en liten stund, og kom så ut igjen. Dette gjorde han flere ganger, og da begynte vi å bli alvorlig bekymret. Matlysten var fremdeles til stede, men det gikk saktere å spise og når han drikk så sikla han også littegrann. Det har han aldri gjort før. Vi ble enige om å ringe vet på torsdag.

Torsdag var han med meg på jobb (han er det hver dag, men da ligger han i bilen) men akkurat denne torsdagen satt jeg på kontoret og passa telefonen og kunne ha han med meg inn. Han slo seg fort til ro inne (alt for fort..) og la seg for å sove. Når han drakk sikla han mye og spising gikk veldig sakte. Når han gjespa ville han ikke åpne munnen helt, og vi fikk heller ikke lov til å ta i munnen hans. de siste 4 dagene har det også hendt han har pepet når noen har kost han mellom munnviken og øret. Vi fikk time hos vet. kl.1700. Vi gikk utifra at dette egentlig hadde noe å gjøre med tannfellingen og at dette vet besøket egentlig bare skulle bli "a walk in the park". Vi så jo tydelig at han hadde vondt i munnen og vi fortalte alt dette til vetten da vi kom dit.

Hos veterinæren var det første som skjedde at hun skulle se i munnen hans, han hylte til da hun åpnet munnen, og vi måtte hjelpe til å holde. De så ingenting i munnen hans og begynte å snakke om å dope han.. De tok tempen på han (39,7) noe vi kanskje burde ha gjort for noen dager siden, men vi føler oss ikke flinke nok til det enda... (og da jeg hørte hvordan han hylte da de gjorde det, så tror jeg ikke jeg skal prøve på det med det første heller..) Og begynte etterhvert å snakke om flått og slikt iom at det var tydelig han hadde en infeksjon av noe slag. Vi har alltid vært veldig nøye med å børste han etter tur og han har også fått Exspot nå. Så av de fire flåttene han har hatt (sittet på maks 24 timer) ble den siste plukket av for i underkant av to uker siden. Det ble tatt blodprøve av han, men den får vi ikke svar på før om halvannen uke ca.

De sa også at han kanskje kan ha tygget på en pinne og fått et sår som det har blitt infeksjon i. Jeg fikk vite sent torsdag kveld (når mamma kom på det) at han hadde liggi å tygget på en pinne (på søndag), også hadde han plutselig pepet en gang, og fortsatt og tygge. Han fikk antibiotika og smertestillende hos vet, og skal nå få det i en uke (+litt) fremover. Han var en helt annen hund da han kom hjem, og viste litt av den aktiviteten han har hatt før.

Det her blir veldig langt, men jeg har superdårlig samvittighet for at vi ikke tok han til vet tidligere og er livredd for at det skal være borreliose. Heldigvis sitter jeg på kontoret på jobben i dag også, og har han ved siden av meg her, så jeg får fulgt med hele tiden, men han er litt slapp i dag også.. Vet liksom ikke hva mer vi kan gjøre? Trenger noen trøstende ord her tror jeg.

*Bekymra* :)

Skrevet

Uff, det høres ikke gøy ut! Jeg skjønner at du har dårlig samvittighet med tanke på at dere ikke dro til veterinæren tidligere, men samtidig fulgte dere jo så godt med, og så lenge det ikke er noen veldig klare tegn på at noe er galt, så er det jo fryktelig vanskelig å vite. Jeg har ingen gode råd å komme med, men jeg ønsker dere lykke til, og håper at lille valpen ikke har borreliose!

Skrevet

Tror du kan slappe av, det er nok pinnetygginga som har skylda. En liten flis kan gjøre "stor" skade i en liten valpemunn, så det er nok en rift det har satt seg betennelse i. Borreliose tviler jeg på at det er.

Skrevet
Tror du kan slappe av, det er nok pinnetygginga som har skylda. En liten flis kan gjøre "stor" skade i en liten valpemunn, så det er nok en rift det har satt seg betennelse i. Borreliose tviler jeg på at det er.

Signerer denne, og begrunner det med at han jo ble bedre med smertestillende, noe han nok ikke ville blitt dersom det var borreliose.

Skrevet

Jeg blir så glad for å høre dette! Han har respondert veldig godt på medisinene han har fått. Han løp og henta en sko i gangen for å tygge på i sta, da ble jeg kjempeglad! Vi har fått tilbake rampen vår, og det er godt å se at han ikke har så vondt mer. Han sikler heller ikke lenger når han drikker.

Jeg tror også det er pinnen, da dette også stemmer veldig godt med utviklingen i dette, men når man får beskjed om at det er mulig det er borreliose så blir iallefall jeg litt fra meg :)

Er rart hvor bekymret man blir for disse søte små :)

Skrevet

Håper det går bra med lille tassen, og at han ikke har Borreliose. Ikke ha dårlig samvittighet, dere fulgte godt med, og det er ikke alltid så lett å vite. God bedring til lillegutt :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...