Gå til innhold
Hundesonen.no

Infeksjon i kjeven hos valp, mulighet for borreliose


PernilleH

Recommended Posts

Hei!

Som fersk hundeeier trenger jeg egentlig bare å få ut litt frustrasjon og bekymring. Lurer også på om andre har vært borti infeksjoner evt. borreliose, og hvis ting har gått helt feiende flott, så vil jeg gjerne høre om det :)

Jeg og samboern min har en norsk buhund valp på 3,5 mnd. Vi var i bryllup i Ålesund i helgen og derfor var valpen hos mine foreldre, han koste seg masse der - og jeg vet at mamma tar godt vare på han:)

Da han kom hjem til oss igjen søndag kveld merket vi at han var roligere enn vanlig. Han gikk og la seg av seg selv og slappet av ved siden av sofaen. Vi gikk ut i fra at han var sliten etter en del nye inntrykk i helga. Han spiste normalt (typ gafle i seg all maten så fort som mulig. hehe. ) Han drakk også normalt. Fortsatte også sånn på mandag - han var en rolig og behagelig hund å ha i hus, litt ivrig i små perioder, men ingen henging i knær med små pirayatenner og slikt.

Tirsdagen kom, vi var på valpekurs (vi går på klikkerkurs). Han var rolig, men oppmerksom og holdt god kontakt med oss på kurset. Det ble inntatt mye pølse på kurset, så han fikk ikke så mye mat da vi var hjemme, men han spiste. Spisingen gikk dog en anelse saktere, men vi tenkte at det sikkert var fordi han hadde spist mye pølse.

På onsdag fikk vi besøk av en liten papillon, de lekte litt, men så plutselig gikk han og la seg på soverommet vårt (der han sover om natta) en liten stund, og kom så ut igjen. Dette gjorde han flere ganger, og da begynte vi å bli alvorlig bekymret. Matlysten var fremdeles til stede, men det gikk saktere å spise og når han drikk så sikla han også littegrann. Det har han aldri gjort før. Vi ble enige om å ringe vet på torsdag.

Torsdag var han med meg på jobb (han er det hver dag, men da ligger han i bilen) men akkurat denne torsdagen satt jeg på kontoret og passa telefonen og kunne ha han med meg inn. Han slo seg fort til ro inne (alt for fort..) og la seg for å sove. Når han drakk sikla han mye og spising gikk veldig sakte. Når han gjespa ville han ikke åpne munnen helt, og vi fikk heller ikke lov til å ta i munnen hans. de siste 4 dagene har det også hendt han har pepet når noen har kost han mellom munnviken og øret. Vi fikk time hos vet. kl.1700. Vi gikk utifra at dette egentlig hadde noe å gjøre med tannfellingen og at dette vet besøket egentlig bare skulle bli "a walk in the park". Vi så jo tydelig at han hadde vondt i munnen og vi fortalte alt dette til vetten da vi kom dit.

Hos veterinæren var det første som skjedde at hun skulle se i munnen hans, han hylte til da hun åpnet munnen, og vi måtte hjelpe til å holde. De så ingenting i munnen hans og begynte å snakke om å dope han.. De tok tempen på han (39,7) noe vi kanskje burde ha gjort for noen dager siden, men vi føler oss ikke flinke nok til det enda... (og da jeg hørte hvordan han hylte da de gjorde det, så tror jeg ikke jeg skal prøve på det med det første heller..) Og begynte etterhvert å snakke om flått og slikt iom at det var tydelig han hadde en infeksjon av noe slag. Vi har alltid vært veldig nøye med å børste han etter tur og han har også fått Exspot nå. Så av de fire flåttene han har hatt (sittet på maks 24 timer) ble den siste plukket av for i underkant av to uker siden. Det ble tatt blodprøve av han, men den får vi ikke svar på før om halvannen uke ca.

De sa også at han kanskje kan ha tygget på en pinne og fått et sår som det har blitt infeksjon i. Jeg fikk vite sent torsdag kveld (når mamma kom på det) at han hadde liggi å tygget på en pinne (på søndag), også hadde han plutselig pepet en gang, og fortsatt og tygge. Han fikk antibiotika og smertestillende hos vet, og skal nå få det i en uke (+litt) fremover. Han var en helt annen hund da han kom hjem, og viste litt av den aktiviteten han har hatt før.

Det her blir veldig langt, men jeg har superdårlig samvittighet for at vi ikke tok han til vet tidligere og er livredd for at det skal være borreliose. Heldigvis sitter jeg på kontoret på jobben i dag også, og har han ved siden av meg her, så jeg får fulgt med hele tiden, men han er litt slapp i dag også.. Vet liksom ikke hva mer vi kan gjøre? Trenger noen trøstende ord her tror jeg.

*Bekymra* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det høres ikke gøy ut! Jeg skjønner at du har dårlig samvittighet med tanke på at dere ikke dro til veterinæren tidligere, men samtidig fulgte dere jo så godt med, og så lenge det ikke er noen veldig klare tegn på at noe er galt, så er det jo fryktelig vanskelig å vite. Jeg har ingen gode råd å komme med, men jeg ønsker dere lykke til, og håper at lille valpen ikke har borreliose!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du kan slappe av, det er nok pinnetygginga som har skylda. En liten flis kan gjøre "stor" skade i en liten valpemunn, så det er nok en rift det har satt seg betennelse i. Borreliose tviler jeg på at det er.

Signerer denne, og begrunner det med at han jo ble bedre med smertestillende, noe han nok ikke ville blitt dersom det var borreliose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad for å høre dette! Han har respondert veldig godt på medisinene han har fått. Han løp og henta en sko i gangen for å tygge på i sta, da ble jeg kjempeglad! Vi har fått tilbake rampen vår, og det er godt å se at han ikke har så vondt mer. Han sikler heller ikke lenger når han drikker.

Jeg tror også det er pinnen, da dette også stemmer veldig godt med utviklingen i dette, men når man får beskjed om at det er mulig det er borreliose så blir iallefall jeg litt fra meg :)

Er rart hvor bekymret man blir for disse søte små :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...