Gå til innhold
Hundesonen.no

Infeksjon i kjeven hos valp, mulighet for borreliose


PernilleH

Recommended Posts

Hei!

Som fersk hundeeier trenger jeg egentlig bare å få ut litt frustrasjon og bekymring. Lurer også på om andre har vært borti infeksjoner evt. borreliose, og hvis ting har gått helt feiende flott, så vil jeg gjerne høre om det :)

Jeg og samboern min har en norsk buhund valp på 3,5 mnd. Vi var i bryllup i Ålesund i helgen og derfor var valpen hos mine foreldre, han koste seg masse der - og jeg vet at mamma tar godt vare på han:)

Da han kom hjem til oss igjen søndag kveld merket vi at han var roligere enn vanlig. Han gikk og la seg av seg selv og slappet av ved siden av sofaen. Vi gikk ut i fra at han var sliten etter en del nye inntrykk i helga. Han spiste normalt (typ gafle i seg all maten så fort som mulig. hehe. ) Han drakk også normalt. Fortsatte også sånn på mandag - han var en rolig og behagelig hund å ha i hus, litt ivrig i små perioder, men ingen henging i knær med små pirayatenner og slikt.

Tirsdagen kom, vi var på valpekurs (vi går på klikkerkurs). Han var rolig, men oppmerksom og holdt god kontakt med oss på kurset. Det ble inntatt mye pølse på kurset, så han fikk ikke så mye mat da vi var hjemme, men han spiste. Spisingen gikk dog en anelse saktere, men vi tenkte at det sikkert var fordi han hadde spist mye pølse.

På onsdag fikk vi besøk av en liten papillon, de lekte litt, men så plutselig gikk han og la seg på soverommet vårt (der han sover om natta) en liten stund, og kom så ut igjen. Dette gjorde han flere ganger, og da begynte vi å bli alvorlig bekymret. Matlysten var fremdeles til stede, men det gikk saktere å spise og når han drikk så sikla han også littegrann. Det har han aldri gjort før. Vi ble enige om å ringe vet på torsdag.

Torsdag var han med meg på jobb (han er det hver dag, men da ligger han i bilen) men akkurat denne torsdagen satt jeg på kontoret og passa telefonen og kunne ha han med meg inn. Han slo seg fort til ro inne (alt for fort..) og la seg for å sove. Når han drakk sikla han mye og spising gikk veldig sakte. Når han gjespa ville han ikke åpne munnen helt, og vi fikk heller ikke lov til å ta i munnen hans. de siste 4 dagene har det også hendt han har pepet når noen har kost han mellom munnviken og øret. Vi fikk time hos vet. kl.1700. Vi gikk utifra at dette egentlig hadde noe å gjøre med tannfellingen og at dette vet besøket egentlig bare skulle bli "a walk in the park". Vi så jo tydelig at han hadde vondt i munnen og vi fortalte alt dette til vetten da vi kom dit.

Hos veterinæren var det første som skjedde at hun skulle se i munnen hans, han hylte til da hun åpnet munnen, og vi måtte hjelpe til å holde. De så ingenting i munnen hans og begynte å snakke om å dope han.. De tok tempen på han (39,7) noe vi kanskje burde ha gjort for noen dager siden, men vi føler oss ikke flinke nok til det enda... (og da jeg hørte hvordan han hylte da de gjorde det, så tror jeg ikke jeg skal prøve på det med det første heller..) Og begynte etterhvert å snakke om flått og slikt iom at det var tydelig han hadde en infeksjon av noe slag. Vi har alltid vært veldig nøye med å børste han etter tur og han har også fått Exspot nå. Så av de fire flåttene han har hatt (sittet på maks 24 timer) ble den siste plukket av for i underkant av to uker siden. Det ble tatt blodprøve av han, men den får vi ikke svar på før om halvannen uke ca.

De sa også at han kanskje kan ha tygget på en pinne og fått et sår som det har blitt infeksjon i. Jeg fikk vite sent torsdag kveld (når mamma kom på det) at han hadde liggi å tygget på en pinne (på søndag), også hadde han plutselig pepet en gang, og fortsatt og tygge. Han fikk antibiotika og smertestillende hos vet, og skal nå få det i en uke (+litt) fremover. Han var en helt annen hund da han kom hjem, og viste litt av den aktiviteten han har hatt før.

Det her blir veldig langt, men jeg har superdårlig samvittighet for at vi ikke tok han til vet tidligere og er livredd for at det skal være borreliose. Heldigvis sitter jeg på kontoret på jobben i dag også, og har han ved siden av meg her, så jeg får fulgt med hele tiden, men han er litt slapp i dag også.. Vet liksom ikke hva mer vi kan gjøre? Trenger noen trøstende ord her tror jeg.

*Bekymra* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det høres ikke gøy ut! Jeg skjønner at du har dårlig samvittighet med tanke på at dere ikke dro til veterinæren tidligere, men samtidig fulgte dere jo så godt med, og så lenge det ikke er noen veldig klare tegn på at noe er galt, så er det jo fryktelig vanskelig å vite. Jeg har ingen gode råd å komme med, men jeg ønsker dere lykke til, og håper at lille valpen ikke har borreliose!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du kan slappe av, det er nok pinnetygginga som har skylda. En liten flis kan gjøre "stor" skade i en liten valpemunn, så det er nok en rift det har satt seg betennelse i. Borreliose tviler jeg på at det er.

Signerer denne, og begrunner det med at han jo ble bedre med smertestillende, noe han nok ikke ville blitt dersom det var borreliose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad for å høre dette! Han har respondert veldig godt på medisinene han har fått. Han løp og henta en sko i gangen for å tygge på i sta, da ble jeg kjempeglad! Vi har fått tilbake rampen vår, og det er godt å se at han ikke har så vondt mer. Han sikler heller ikke lenger når han drikker.

Jeg tror også det er pinnen, da dette også stemmer veldig godt med utviklingen i dette, men når man får beskjed om at det er mulig det er borreliose så blir iallefall jeg litt fra meg :)

Er rart hvor bekymret man blir for disse søte små :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...