Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man få svenske titler?


Huldra

Recommended Posts

Hvis man konkurrerer i Sverige med en norskregistrert hund, får man da de svenske titlene? Tenker på LP1 osv. Har det noe å si om man bor i Sverige eller ikke, og bør man omregistrere hunden til Sverige hvis man har tenkt å bo der for en periode, og har det noe å si for om man får tittelen registert? Svenske hunder får jo tittelen, så hvis man omregistrerer hunden, konkurrerer og får en slik tittel, kan man ta med seg tittelen når man registrerer tilbake til NKK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norskregistrerte hunder får ikke de svenske LP-tittelene, nei. Hverken de eller Korad-tittlene er "godkjente" i Norge, så de blir ikke stambokførte på lik linje med andre uoffisielle titteler, så vidt jeg veit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skal delta på konkurranse i Sverige, må hundens stamme legges inn i Hunddata, og der vil alle hundens resultat og titler også bli registrert.

De titlene som NKK godkjenner, vil også bli registrert i DogWeb. De registrerer for eksempel svensk utstillingschampion og svensk viltsporchampion, men ikke LP1 og KORAD.

Når tittelen er registrert i Sverige, melder du fra til NKK og de legger inn tittelen - de kan selv se på Hunddata, så de må bare ha en beskjed om at ny tittel er etablert.

Når det gjelder midlertidig bosetting i Sverige, må du høre med SKK. Nå skal hundens stamme legges inn uansett, men i motsetning til i Norge så gir SKK alle importer svenske registreringsnummer (i Norge beholder importer sine opprinnelige registreringsnummer). I Norge har det vært noen regler om midlertidig opphold, som ikke krever omregistrering - mulig de har tilsvarende i Sverige.

Du trenger dog ikke å omregistrere en norskfødt hund tilbake til NKK når du flytter tilbake, du benytter bare dens norske opprinnelige registreringsnummer, og melder adresseendring igjen om du gjorde det ved flytting til Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skal delta på konkurranse i Sverige, må hundens stamme legges inn i Hunddata, og der vil alle hundens resultat og titler også bli registrert.

De titlene som NKK godkjenner, vil også bli registrert i DogWeb. De registrerer for eksempel svensk utstillingschampion og svensk viltsporchampion, men ikke LP1 og KORAD.

Når tittelen er registrert i Sverige, melder du fra til NKK og de legger inn tittelen - de kan selv se på Hunddata, så de må bare ha en beskjed om at ny tittel er etablert.

Når det gjelder midlertidig bosetting i Sverige, må du høre med SKK. Nå skal hundens stamme legges inn uansett, men i motsetning til i Norge så gir SKK alle importer svenske registreringsnummer (i Norge beholder importer sine opprinnelige registreringsnummer). I Norge har det vært noen regler om midlertidig opphold, som ikke krever omregistrering - mulig de har tilsvarende i Sverige.

Du trenger dog ikke å omregistrere en norskfødt hund tilbake til NKK når du flytter tilbake, du benytter bare dens norske opprinnelige registreringsnummer, og melder adresseendring igjen om du gjorde det ved flytting til Sverige.

Hunden er opprinnelig svensk, om det gjør saken noe enklere? :)

Så konklusjonen er at selv om man oppnår en KORAD eller LP1 tittel i Sverige på en svensk hund, så får ikke denne med seg de titlene til Norge? Hva om det er en voksen hund fra Sverige som skal importeres med tanke på avl og allerede har en lang tittelrekke; mister den virkelig flere av titlene sine ved å flytte til Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er opprinnelig svensk, om det gjør saken noe enklere? :)

Ja, da er det bare å melde på som vanlig, eventuelt oppgi eieropplysninger til SKK hvis det ikke er gjort.

Så konklusjonen er at selv om man oppnår en KORAD eller LP1 tittel i Sverige på en svensk hund, så får ikke denne med seg de titlene til Norge?

Nei, det gjør den ikke.

Hva om det er en voksen hund fra Sverige som skal importeres med tanke på avl og allerede har en lang tittelrekke; mister den virkelig flere av titlene sine ved å flytte til Norge?

Titlene er oppnådd, men er ikke ansett som gyldige i Norge, og vil ikke bli registrert.

Det er det samme som at jeg kunne tatt med meg X'en i fjor til en rekke europeiske land, og om hun vant juniorklasse med excellent to-fire ganger i hvert land ville hun fått juniorchampionat: Polsk juniorchampion, ungarsk juniorchampionat, latvisk juniorchampionat, også videre. Hun har vunnet titlene, de er gyldige i de landene - men ikke i Norge. For en tittelsanker med hjemmeside kan de jo brukes i egen markedsføring, men NKK vil ikke anerkjenne de, de ønsker en viss kvalitetssikring av titler. Derfor får jeg heller ikke registrert Rostocksieger -09 på henne (om hun hadde hatt den tittelen), som er tittel til BIR-vinner på en tysk internasjonal utstilling, som om en skulle fått tittelen Bjerkevinner om en ble BIR på Bjerke. NKK ønsker å begrense antall titler, kvalitetssikre og unngå inflasjon, og har derfor satt ned en oversikt over hvilke titler de godkjenner. Ved omregistrering vil kun anerkjente titler bli ført inn i NKKs database, titlene blir ikke mer gyldige av at hunden har hatt en svensk eller polsk eier først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan bruke titlene så lenge man bor i Sverige for eksempel? :) Hva om man har en sånn hund med titler ikke godkjent av NKK (si det er denne fiktive importerte voksne hunden), og man skal avle på den. Siden den kommer fra et annet land, og har gjort det bra i andre land, vil det ikke være en fordel å bruke de utenlandske titlene i markedsføring ved salg av valper? Kan man gjøre det uten at man bryter med normal moral og etikk for hunderi?

Takker for svar; du er en guru Emma! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan bruke titlene så lenge man bor i Sverige for eksempel? :) Hva om man har en sånn hund med titler ikke godkjent av NKK (si det er denne fiktive importerte voksne hunden), og man skal avle på den. Siden den kommer fra et annet land, og har gjort det bra i andre land, vil det ikke være en fordel å bruke de utenlandske titlene i markedsføring ved salg av valper? Kan man gjøre det uten at man bryter med normal moral og etikk for hunderi?

Takker for svar; du er en guru Emma! :)

Hvis tittelen er godkjent av SKK, er det ingen grunn til ikke å bruke den når du bor i Sverige.

Om jeg for eksempel skulle annonsert i den svenske raseklubbens medlemsblad for min avlshannhund, ville jeg kanskje brukt de svenske titlene også for å vise hva han kan - then again, LP1 er kanskje ikke så mye å skryte av, hvis den i Norge er N.Lch...

Hvis din norskeide hund har svenske titler og brukes i avl i Sverige, vil disse titlene komme på de svenske stamtavlene.

Hva fankern er normal moral og etikk for hundeeiere da? I avlssammenheng? Jeg har sett oppdrettere reklamere med at foreldredyrene er premiert, men så viser det seg at de har hver sin blå på utstilling. Det er jo premiering, stemmer det...

Jeg har sett flere hunder som markedsføres som avlshunder med juniorchampionat, for eksempel - og jeg lar meg ikke imponere av det. Jeg tenker "barnestjerne", jeg tenker at å vinne juniorklassen sin tre ganger er faktisk ikke så vanskelig. Jeg har sett altfor mange hunder som er ok som unge, gjør det greit som unge, men aldri blir noe som voksne. Jeg vil vite hva slags bragder hunden klarer å oppnå nå, i en alder av fire år og ferdig utviklet - ikke hva den flyter på fra da den var ettåring. Hjelper ikke med juniortitler, om den er en blåbikkje nå.

Når det er sagt, har min hund to juniorvinnertitler som jeg er stolt av og bruker i mange sammenhenger - men jeg forventer at hun får mer å skryte av etter hvert også.

Poenget mitt er at jeg lar meg ikke automatisk imponere av de som slenger ut titler og bokstaver og prestasjoner og resultat, jeg vil vite hva som ligger bak. Jeg er ikke imponert av en hund med fem cert, hvis den alltid er alene på utstilling, jeg er ikke imponert av en hund som er HD-fri hvis den er av en rase som veier fem kilo og aldri får HD. Skjønner du hva jeg mener? Skal det være noe å skryte av, får det være verdt noe, ellers virker det mot sin hensikt. Det blir i verste fall litt krampeaktig og oppskrytt. Men igjen - det kommer an på hva det er snakk om. Jeg synes for eksempel en BISS-tittel er mer verdt enn en LP1-tittel (BISS betyr BIS på spesial, og om en bernerimport har den tittelen vet jeg jo at den har blitt BIR/BIS på en diger rasespesial - tittelen vil ikke bli registrert av NKK, men jeg hadde brukt den på min hjemmeside for det - eventuelt skrevet det, i fall ikke alle vet hva BISS betyr).

En slags parallelldiskusjon er jo de som benytter seg av forkortelsene multiv og multich - multivinner og multichampion. NKK har sagt tydelig at slike forkortelser vil de ikke benytte seg av, alle titler skal skrives ut så en vet hva som er innbakt i multi. Unntak er nordisk champion, baltisk champion og internasjonal champion, som er definerte og gitte titler.

Hvor mange vinnertitler må en hund ha før den er multivinner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes for eksempel en BISS-tittel er mer verdt enn en LP1-tittel (BISS betyr BIS på spesial, og om en bernerimport har den tittelen vet jeg jo at den har blitt BIR/BIS på en diger rasespesial - tittelen vil ikke bli registrert av NKK, men jeg hadde brukt den på min hjemmeside for det - eventuelt skrevet det, i fall ikke alle vet hva BISS betyr).

Jeg er ikke mye inne på utstilling og regler, men jeg vet at i USA er BISS kjempestort, nesten bedre en champion. (Og poengreglene deres for å bli champion er til å bli tullerusk i huet av, har gitt opp å forstå mer enn grove trekk..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dem fleste svenske tittler som ikke inneholder champion blir slettet i Norge. Tittler som LP, Korad, Godkjent Gjeterhund, Tjh o.l. blir ikke reg i Norge lengre.

Personlig kommer jeg til å skrive Korad under tittlene til Talli på min egen hjemmeside om hun blir det. EN av grunnene til det er at dem Nordiske landene vet hva som skal til for å få den tittelen og da vil jeg gjerne vise det om hunden min oppnår dette.

Tittlene vil bli registrert i Sverige så lenge hunden er i systemet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norskregistrerte hunder får ikke de svenske LP-tittelene, nei. Hverken de eller Korad-tittlene er "godkjente" i Norge, så de blir ikke stambokførte på lik linje med andre uoffisielle titteler, så vidt jeg veit. :)

Korad er en offisiell tittel som blir stambokført og kan fås som tittel på en norsk stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korad er en offisiell tittel som blir stambokført og kan fås som tittel på en norsk stamtavle.

Nå har dem faktisk begynnt å fjerne fra stamtavler den tittelen, på omregistrete hunder. F.eks fra stamtavlen fra begge hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...