Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dere hvis hunden deres plutselig blir angrepet av annen hund?


bea

Recommended Posts

Phu

I dag er jeg fantastisk sinna og ****** forbanna!

Sonja ble angrepet av en Schæfer i dag!

Sonja og jeg var å trente i Sentrum i dag. Hun var superflink.

Vi gikk inne på sentret og i butikker. TOk heis og trapper. Mellom folk på utekafè.

VI gikk opp og ned langs gata med mye trafikk.

Så gikk vi bla forbi en Mixkiosk hvor det står benker utenfor... litt forhøyet opp fra fortauskanten. Der lå det er Schæfer. Vi passerer...Plutselig hører jeg bjff/knurr.. Og Schæferen går på Sonja. JEg går på å tar Schæferen i nakken.. han rygger litt .. men angriper Sonja bak fra... Jeg slipper Sonja og tar tak i Schæferen¨i nakken/halsbåndet

og drar han opp 8 trappetrinn og inn på mix kiosken..

Adrenalinet pumper kanske hefteig.. Jeg ropte/brølte..

HVem **** er det som eier denne ubrukelige hunden! OG som er teit nok til å binde den utenfor Kiosken. Og ikke en gang har greid å binde den skikkelig.

Jeg var så sinnt... Jeg sa en hel sel annet og... i en tone som sikkert var minnerverdig.. og kan brukes til å beskrive en aldeles rasende dame.

Det var en kar som var som sto fram.. han unskylte seg... Men jeg var bare sinna.. og ikke klar for å ta imot noe unskyldning iallefall... Karen gride ogaså å prestere å si at hunden angrep fordi jeg hadde vært redd da jeg gikk forbi... Grrr

Superlogisk sluttning når jeg kom slepende inn med hunden hans... NOT.

JEg kjørte forbi denne hunden og mannen + en mann til.. men da så jeg hvem som var eieren til hunden.. Ikke han jeg hadde snakket/skreket til.

JEg har snakket med denne eiere før... Han har bla spurt om hunedene mine er tisper.. fordi hans hund "HATER" tisper og derfor kan han ikke gå tur med oss.

Nå sitter jeg bare å tenker på at det er nå helt utrolig at han kan binde den "mannevonde" tispa si utenfor en kiosk på fortausplan! Og enda værre... Tispa var ikke bundet godt nok.. (den var bundet i FLEXIBÅND i tillegg)..

Jeg skal selvfølgelig kontakte eieren... men må bare tenke litt og roe meg ned.

Egentlig er jeg VELDIG glad jeg eksploderte... (noe som er helt atypisk meg).

'jeg tror det er mere effektivt med tanke på at eieren passer bedre på hunden sin.

Jeg tror mange er mere redd for en sinna dame, det setter større støkk.. enn for skadene som kan oppstå på en annen hund.

Selv om Sonja bare har ett lite risp.. kan jo dette gå ut over syken hennes. En slik hendelse kan medføre at hun vrakes som førerhund pga frykt for andre hunder (Schæfere).

Jeg reagerte med å sette den andre hunden på plass.. Både for å sette den andre hunden på plass pg for å vise min hund at jeg tar ansvar.

Jeg ble jo nødt til å slippe min hund... for å ta tak i den andre hunden å få den vekk. Så gikk jeg jo inn i butikken med den andre hunden. Stakkars Sonja sto forskrekket utenfor kiosken og ventet på meg. Jeg trøstet ikke Sonja men gikk bestemt vekk videre etter at jeg kom ut. Skjekket ikke henne før vi hadde kommet oss vekk. Jeg kunne jo blitt bitt eller angrepet av den andre hunden... men jeg var så sikker på at min bestemte og målrettede energi, som var hundre prosent blottet for frykt, bare målrettethet, ville få den andre hunden til å respektere meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det BDD Girl!

Ønsker i allfall å få en slik eier til å forstå hvilket ansvar man har når man har en slik hund!

Da er det ikke bare å binde hunden utenfor butikker..

Kan gjøre både fysisk og mentalt skade på mennesker og dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg hadde gjort akkurat det samme som deg.

Møter vi konfliktglade hunder på tur går jeg alltid i mellom, og den ene gangen vi har blitt skikkelig angrepet var av en liten mikroterrier som jeg elegant bare løftet vekk. ikke akkurat noen hund å være redd for, men alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om Sonja bare har ett lite risp.. kan jo dette gå ut over syken hennes. En slik hendelse kan medføre at hun vrakes som førerhund pga frykt for andre hunder (Schæfere).

De aller fleste hunder tåler heldigvis en kjip opplevelse eller to uten å få skrammer på sjelen. :)

Dette var jo kjipt, og jeg skjønner innmari godt at du ble forbanna! Hunden høres skikkelig dustete ut, og eieren enda mer så! Men slike ting som dette er jo noe vi opplever innimellom når vi har hund. Jeg har vært der flere ganger selv, og det ække no morro. Det er skrekkelig urettferdig, og det får virkelig adrenalinet til å pumpe som du sier, men det trenger heldigvis ikke å få større konsekvenser hverken for hverken hund eller eier.

Jeg er veldig glad Sonja kom helskinnet ut av det uten skader! Håper du klarte å formidle til eieren at han må ta ansvar for hunden sin slik at noe sånt ikke kan skje igjen.

Og han har en farlig hund.

Hm. Hunden har etterlatt seg et risp før den ble stoppet, det er vel neppe nok til å kalle den farlig? I min mening skal en hund ha gitt store skader før vi begynner å bruke begreper som farlig altså. Den er belemret med en dusteeier som ikke tar ansvar, det er sant. Men det er et godt stykke mellom å være en breial møkkabikkje, og å være farlig. Denne hunden vet jeg for min del iallefall langt ifra nok om til å gjøre opp en mening om den saken liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda... de tåler sikkert "noen" smell.

JEg tror at hadde jeg ikke handlet så raskt.. og fått fjernet Schæferen hadde det ikke gått så bra.

Hunden var overfokusert på min og sinna.

Det spesielle med Sonja er jo at hun skal bli førehund. Hun har bestått testen og skal settets i trening.

Angrep av annen hund er en av de tingene vi blir advart mot og gjort oppmerksom på konsekvensene når vi starter som fôrverter for førerhund.. Da dette kan medføre at hunden starter å reagere på en ikke ønsket måte i forhold til andre hunder når hun er på jobb. Sansynligvis er vel ikke det reaksjoner vi ville tenkt på eller merket om hun bare var "familie"hund .

Min samojed ble angrepet av en Eurasier på trening.. neste gang ville hun ikke gå på agilitybanen når denne hunden var påtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer du på hva ville ha gjort i din situasjon, eller sånn generellt? Sist noen av mine ble angrepet, var den hunden løs og mine i bånd og jeg føyset unna den lille rakkern som egentlig hadde vært svært så trivelig i sin uinviterte hilsing, men som mistolket Scilos sin invitasjon til lek (man knurrer nemlig når man leker, må vite). Plutselig ble lille JRTmann supertøff, men en flat hånd mellom ham og min hund og en rask sprint fra en eier som egentlig hadde prøvd å få med seg bikkja en stund, avverget menneskeaggresjon, what so ever. Egentlig hender sånne småkonfrontasjoner innimellom, uten at jeg tenker så mye over det. Som regel holder vi god avstand til andre hunder og melder fra om at det kommer ei sur tispe og da er folk stort sett flinke til å ta til seg hundene sine. Vimesettere bryr vi oss ikke om, for de bryr seg ikke om oss.

De gangene jeg har kommet opp i situasjoner som har kunnet bli alvorlige, har jeg enten klart å brøle vekk den angripende hunden, før den har rukket bort til Fibi (les nabobikkja somh har hoppet over gjerdet tre ganger og nådd bort de to første, men sluttet å etter at jeg skremte vannet av henne den tredje gangen), blitt fortvilet og redd når Scilos har blitt angrepet av passerene hunder i to ulike situasjoner. Begge gangene slapp jeg Fibi, fordi hun er rimelig rettferdig når det virkelig gjelder. Hun gikk imellom og "reddet" lillebroren og stoppet dustehunden. Hadde det ikke vært for at den ene eieren var hysterisk og tuppet sin egen hund i brystkassa, slik at den fløy på Fibi og jeg måtte røske henne til meg og se på et freakshow av hundemishandling som sikkert var ment som en form for avstraffelse, så hadde ikke den sitiuasjonen blitt så alvorlig heller. Jeg tok bare hundene mine og gikk, uten å si et ord. Så grein jeg meg nedover skogsveien og syns livet var urettferdig og enkelte folk skulle ikke ha hund og det var igrunnen synd på både mine hunder og den labradoren som garantert lærte at den burde fly på de fleste hundene den møtte på sin vei, for eoeren var skikkelig god til å sloss og brøle. Stønn.

EDIT: Jeg har jo hatt flere bikkjer. Lille Bimbo bedlington lot seg ikke plille på nesa og ble most innimellom av svære bikkjer. Min erfaring er at det er svært mange pyser med store hunder, så jeg lempa bort et tonn rottis og liknende opptil flere ganger, mens eierne sto paralyserte og så på. Dessverre er det først de siste årene jeg har lært at det er mye god terapi i å skjelle og smelle når man blir sint og redd. Tidligere var jeg mer sånn, "unnskyld meg og det var sikkert min hund sin skyld og værsågod her har du ditt frådende monster."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok reagert noe lignende som deg. Jeg tar alltid den andre hunden vekk på et vis. Holder den unna hunden min.

Jeg er så lei av de hundeeierene som ikke tar ansvar!

Jeg er også sånn som deg at jeg vanligvis ikke skriker og kjæfter heftig, men når det kommer til folk som gjør hunden min vondt på noen som helst måte, så går jeg automatisk inn i "HøyStemmeOgStyggeOrd" tilstand. Folk reagerer godt på det da, så den automatikken er jeg glad jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Lola P.

Av de ting som irriterer meg mest er eiere som "bortforklarer"/bagateliserer sin hunds angrep.

Jeg skulle ønske at de la mere i å tenke på hvordan de kan hindre at dette skjer igjen.

Det å passe bedre på sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...