Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dere hvis hunden deres plutselig blir angrepet av annen hund?


bea

Recommended Posts

Skrevet

Phu

I dag er jeg fantastisk sinna og ****** forbanna!

Sonja ble angrepet av en Schæfer i dag!

Sonja og jeg var å trente i Sentrum i dag. Hun var superflink.

Vi gikk inne på sentret og i butikker. TOk heis og trapper. Mellom folk på utekafè.

VI gikk opp og ned langs gata med mye trafikk.

Så gikk vi bla forbi en Mixkiosk hvor det står benker utenfor... litt forhøyet opp fra fortauskanten. Der lå det er Schæfer. Vi passerer...Plutselig hører jeg bjff/knurr.. Og Schæferen går på Sonja. JEg går på å tar Schæferen i nakken.. han rygger litt .. men angriper Sonja bak fra... Jeg slipper Sonja og tar tak i Schæferen¨i nakken/halsbåndet

og drar han opp 8 trappetrinn og inn på mix kiosken..

Adrenalinet pumper kanske hefteig.. Jeg ropte/brølte..

HVem **** er det som eier denne ubrukelige hunden! OG som er teit nok til å binde den utenfor Kiosken. Og ikke en gang har greid å binde den skikkelig.

Jeg var så sinnt... Jeg sa en hel sel annet og... i en tone som sikkert var minnerverdig.. og kan brukes til å beskrive en aldeles rasende dame.

Det var en kar som var som sto fram.. han unskylte seg... Men jeg var bare sinna.. og ikke klar for å ta imot noe unskyldning iallefall... Karen gride ogaså å prestere å si at hunden angrep fordi jeg hadde vært redd da jeg gikk forbi... Grrr

Superlogisk sluttning når jeg kom slepende inn med hunden hans... NOT.

JEg kjørte forbi denne hunden og mannen + en mann til.. men da så jeg hvem som var eieren til hunden.. Ikke han jeg hadde snakket/skreket til.

JEg har snakket med denne eiere før... Han har bla spurt om hunedene mine er tisper.. fordi hans hund "HATER" tisper og derfor kan han ikke gå tur med oss.

Nå sitter jeg bare å tenker på at det er nå helt utrolig at han kan binde den "mannevonde" tispa si utenfor en kiosk på fortausplan! Og enda værre... Tispa var ikke bundet godt nok.. (den var bundet i FLEXIBÅND i tillegg)..

Jeg skal selvfølgelig kontakte eieren... men må bare tenke litt og roe meg ned.

Egentlig er jeg VELDIG glad jeg eksploderte... (noe som er helt atypisk meg).

'jeg tror det er mere effektivt med tanke på at eieren passer bedre på hunden sin.

Jeg tror mange er mere redd for en sinna dame, det setter større støkk.. enn for skadene som kan oppstå på en annen hund.

Selv om Sonja bare har ett lite risp.. kan jo dette gå ut over syken hennes. En slik hendelse kan medføre at hun vrakes som førerhund pga frykt for andre hunder (Schæfere).

Jeg reagerte med å sette den andre hunden på plass.. Både for å sette den andre hunden på plass pg for å vise min hund at jeg tar ansvar.

Jeg ble jo nødt til å slippe min hund... for å ta tak i den andre hunden å få den vekk. Så gikk jeg jo inn i butikken med den andre hunden. Stakkars Sonja sto forskrekket utenfor kiosken og ventet på meg. Jeg trøstet ikke Sonja men gikk bestemt vekk videre etter at jeg kom ut. Skjekket ikke henne før vi hadde kommet oss vekk. Jeg kunne jo blitt bitt eller angrepet av den andre hunden... men jeg var så sikker på at min bestemte og målrettede energi, som var hundre prosent blottet for frykt, bare målrettethet, ville få den andre hunden til å respektere meg.

Skrevet

Kanskje det BDD Girl!

Ønsker i allfall å få en slik eier til å forstå hvilket ansvar man har når man har en slik hund!

Da er det ikke bare å binde hunden utenfor butikker..

Kan gjøre både fysisk og mentalt skade på mennesker og dyr..

Skrevet

Jeg tror kanskje jeg hadde gjort akkurat det samme som deg.

Møter vi konfliktglade hunder på tur går jeg alltid i mellom, og den ene gangen vi har blitt skikkelig angrepet var av en liten mikroterrier som jeg elegant bare løftet vekk. ikke akkurat noen hund å være redd for, men alikevel.

Skrevet
Selv om Sonja bare har ett lite risp.. kan jo dette gå ut over syken hennes. En slik hendelse kan medføre at hun vrakes som førerhund pga frykt for andre hunder (Schæfere).

De aller fleste hunder tåler heldigvis en kjip opplevelse eller to uten å få skrammer på sjelen. :)

Dette var jo kjipt, og jeg skjønner innmari godt at du ble forbanna! Hunden høres skikkelig dustete ut, og eieren enda mer så! Men slike ting som dette er jo noe vi opplever innimellom når vi har hund. Jeg har vært der flere ganger selv, og det ække no morro. Det er skrekkelig urettferdig, og det får virkelig adrenalinet til å pumpe som du sier, men det trenger heldigvis ikke å få større konsekvenser hverken for hverken hund eller eier.

Jeg er veldig glad Sonja kom helskinnet ut av det uten skader! Håper du klarte å formidle til eieren at han må ta ansvar for hunden sin slik at noe sånt ikke kan skje igjen.

Og han har en farlig hund.

Hm. Hunden har etterlatt seg et risp før den ble stoppet, det er vel neppe nok til å kalle den farlig? I min mening skal en hund ha gitt store skader før vi begynner å bruke begreper som farlig altså. Den er belemret med en dusteeier som ikke tar ansvar, det er sant. Men det er et godt stykke mellom å være en breial møkkabikkje, og å være farlig. Denne hunden vet jeg for min del iallefall langt ifra nok om til å gjøre opp en mening om den saken liksom.

Skrevet

Joda... de tåler sikkert "noen" smell.

JEg tror at hadde jeg ikke handlet så raskt.. og fått fjernet Schæferen hadde det ikke gått så bra.

Hunden var overfokusert på min og sinna.

Det spesielle med Sonja er jo at hun skal bli førehund. Hun har bestått testen og skal settets i trening.

Angrep av annen hund er en av de tingene vi blir advart mot og gjort oppmerksom på konsekvensene når vi starter som fôrverter for førerhund.. Da dette kan medføre at hunden starter å reagere på en ikke ønsket måte i forhold til andre hunder når hun er på jobb. Sansynligvis er vel ikke det reaksjoner vi ville tenkt på eller merket om hun bare var "familie"hund .

Min samojed ble angrepet av en Eurasier på trening.. neste gang ville hun ikke gå på agilitybanen når denne hunden var påtrening.

Skrevet

Og jeg ler Bea, det er rett og slett fantastisk med handlekraftige damer. Slike damer vil hundeverden ha flere av:)

Skrevet

Lurer du på hva ville ha gjort i din situasjon, eller sånn generellt? Sist noen av mine ble angrepet, var den hunden løs og mine i bånd og jeg føyset unna den lille rakkern som egentlig hadde vært svært så trivelig i sin uinviterte hilsing, men som mistolket Scilos sin invitasjon til lek (man knurrer nemlig når man leker, må vite). Plutselig ble lille JRTmann supertøff, men en flat hånd mellom ham og min hund og en rask sprint fra en eier som egentlig hadde prøvd å få med seg bikkja en stund, avverget menneskeaggresjon, what so ever. Egentlig hender sånne småkonfrontasjoner innimellom, uten at jeg tenker så mye over det. Som regel holder vi god avstand til andre hunder og melder fra om at det kommer ei sur tispe og da er folk stort sett flinke til å ta til seg hundene sine. Vimesettere bryr vi oss ikke om, for de bryr seg ikke om oss.

De gangene jeg har kommet opp i situasjoner som har kunnet bli alvorlige, har jeg enten klart å brøle vekk den angripende hunden, før den har rukket bort til Fibi (les nabobikkja somh har hoppet over gjerdet tre ganger og nådd bort de to første, men sluttet å etter at jeg skremte vannet av henne den tredje gangen), blitt fortvilet og redd når Scilos har blitt angrepet av passerene hunder i to ulike situasjoner. Begge gangene slapp jeg Fibi, fordi hun er rimelig rettferdig når det virkelig gjelder. Hun gikk imellom og "reddet" lillebroren og stoppet dustehunden. Hadde det ikke vært for at den ene eieren var hysterisk og tuppet sin egen hund i brystkassa, slik at den fløy på Fibi og jeg måtte røske henne til meg og se på et freakshow av hundemishandling som sikkert var ment som en form for avstraffelse, så hadde ikke den sitiuasjonen blitt så alvorlig heller. Jeg tok bare hundene mine og gikk, uten å si et ord. Så grein jeg meg nedover skogsveien og syns livet var urettferdig og enkelte folk skulle ikke ha hund og det var igrunnen synd på både mine hunder og den labradoren som garantert lærte at den burde fly på de fleste hundene den møtte på sin vei, for eoeren var skikkelig god til å sloss og brøle. Stønn.

EDIT: Jeg har jo hatt flere bikkjer. Lille Bimbo bedlington lot seg ikke plille på nesa og ble most innimellom av svære bikkjer. Min erfaring er at det er svært mange pyser med store hunder, så jeg lempa bort et tonn rottis og liknende opptil flere ganger, mens eierne sto paralyserte og så på. Dessverre er det først de siste årene jeg har lært at det er mye god terapi i å skjelle og smelle når man blir sint og redd. Tidligere var jeg mer sånn, "unnskyld meg og det var sikkert min hund sin skyld og værsågod her har du ditt frådende monster."

Skrevet

Jeg hadde nok reagert noe lignende som deg. Jeg tar alltid den andre hunden vekk på et vis. Holder den unna hunden min.

Jeg er så lei av de hundeeierene som ikke tar ansvar!

Jeg er også sånn som deg at jeg vanligvis ikke skriker og kjæfter heftig, men når det kommer til folk som gjør hunden min vondt på noen som helst måte, så går jeg automatisk inn i "HøyStemmeOgStyggeOrd" tilstand. Folk reagerer godt på det da, så den automatikken er jeg glad jeg har.

Skrevet

Takk Lola P.

Av de ting som irriterer meg mest er eiere som "bortforklarer"/bagateliserer sin hunds angrep.

Jeg skulle ønske at de la mere i å tenke på hvordan de kan hindre at dette skjer igjen.

Det å passe bedre på sin hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...