Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dere hvis hunden deres plutselig blir angrepet av annen hund?


bea

Recommended Posts

Phu

I dag er jeg fantastisk sinna og ****** forbanna!

Sonja ble angrepet av en Schæfer i dag!

Sonja og jeg var å trente i Sentrum i dag. Hun var superflink.

Vi gikk inne på sentret og i butikker. TOk heis og trapper. Mellom folk på utekafè.

VI gikk opp og ned langs gata med mye trafikk.

Så gikk vi bla forbi en Mixkiosk hvor det står benker utenfor... litt forhøyet opp fra fortauskanten. Der lå det er Schæfer. Vi passerer...Plutselig hører jeg bjff/knurr.. Og Schæferen går på Sonja. JEg går på å tar Schæferen i nakken.. han rygger litt .. men angriper Sonja bak fra... Jeg slipper Sonja og tar tak i Schæferen¨i nakken/halsbåndet

og drar han opp 8 trappetrinn og inn på mix kiosken..

Adrenalinet pumper kanske hefteig.. Jeg ropte/brølte..

HVem **** er det som eier denne ubrukelige hunden! OG som er teit nok til å binde den utenfor Kiosken. Og ikke en gang har greid å binde den skikkelig.

Jeg var så sinnt... Jeg sa en hel sel annet og... i en tone som sikkert var minnerverdig.. og kan brukes til å beskrive en aldeles rasende dame.

Det var en kar som var som sto fram.. han unskylte seg... Men jeg var bare sinna.. og ikke klar for å ta imot noe unskyldning iallefall... Karen gride ogaså å prestere å si at hunden angrep fordi jeg hadde vært redd da jeg gikk forbi... Grrr

Superlogisk sluttning når jeg kom slepende inn med hunden hans... NOT.

JEg kjørte forbi denne hunden og mannen + en mann til.. men da så jeg hvem som var eieren til hunden.. Ikke han jeg hadde snakket/skreket til.

JEg har snakket med denne eiere før... Han har bla spurt om hunedene mine er tisper.. fordi hans hund "HATER" tisper og derfor kan han ikke gå tur med oss.

Nå sitter jeg bare å tenker på at det er nå helt utrolig at han kan binde den "mannevonde" tispa si utenfor en kiosk på fortausplan! Og enda værre... Tispa var ikke bundet godt nok.. (den var bundet i FLEXIBÅND i tillegg)..

Jeg skal selvfølgelig kontakte eieren... men må bare tenke litt og roe meg ned.

Egentlig er jeg VELDIG glad jeg eksploderte... (noe som er helt atypisk meg).

'jeg tror det er mere effektivt med tanke på at eieren passer bedre på hunden sin.

Jeg tror mange er mere redd for en sinna dame, det setter større støkk.. enn for skadene som kan oppstå på en annen hund.

Selv om Sonja bare har ett lite risp.. kan jo dette gå ut over syken hennes. En slik hendelse kan medføre at hun vrakes som førerhund pga frykt for andre hunder (Schæfere).

Jeg reagerte med å sette den andre hunden på plass.. Både for å sette den andre hunden på plass pg for å vise min hund at jeg tar ansvar.

Jeg ble jo nødt til å slippe min hund... for å ta tak i den andre hunden å få den vekk. Så gikk jeg jo inn i butikken med den andre hunden. Stakkars Sonja sto forskrekket utenfor kiosken og ventet på meg. Jeg trøstet ikke Sonja men gikk bestemt vekk videre etter at jeg kom ut. Skjekket ikke henne før vi hadde kommet oss vekk. Jeg kunne jo blitt bitt eller angrepet av den andre hunden... men jeg var så sikker på at min bestemte og målrettede energi, som var hundre prosent blottet for frykt, bare målrettethet, ville få den andre hunden til å respektere meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det BDD Girl!

Ønsker i allfall å få en slik eier til å forstå hvilket ansvar man har når man har en slik hund!

Da er det ikke bare å binde hunden utenfor butikker..

Kan gjøre både fysisk og mentalt skade på mennesker og dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg hadde gjort akkurat det samme som deg.

Møter vi konfliktglade hunder på tur går jeg alltid i mellom, og den ene gangen vi har blitt skikkelig angrepet var av en liten mikroterrier som jeg elegant bare løftet vekk. ikke akkurat noen hund å være redd for, men alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om Sonja bare har ett lite risp.. kan jo dette gå ut over syken hennes. En slik hendelse kan medføre at hun vrakes som førerhund pga frykt for andre hunder (Schæfere).

De aller fleste hunder tåler heldigvis en kjip opplevelse eller to uten å få skrammer på sjelen. :)

Dette var jo kjipt, og jeg skjønner innmari godt at du ble forbanna! Hunden høres skikkelig dustete ut, og eieren enda mer så! Men slike ting som dette er jo noe vi opplever innimellom når vi har hund. Jeg har vært der flere ganger selv, og det ække no morro. Det er skrekkelig urettferdig, og det får virkelig adrenalinet til å pumpe som du sier, men det trenger heldigvis ikke å få større konsekvenser hverken for hverken hund eller eier.

Jeg er veldig glad Sonja kom helskinnet ut av det uten skader! Håper du klarte å formidle til eieren at han må ta ansvar for hunden sin slik at noe sånt ikke kan skje igjen.

Og han har en farlig hund.

Hm. Hunden har etterlatt seg et risp før den ble stoppet, det er vel neppe nok til å kalle den farlig? I min mening skal en hund ha gitt store skader før vi begynner å bruke begreper som farlig altså. Den er belemret med en dusteeier som ikke tar ansvar, det er sant. Men det er et godt stykke mellom å være en breial møkkabikkje, og å være farlig. Denne hunden vet jeg for min del iallefall langt ifra nok om til å gjøre opp en mening om den saken liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda... de tåler sikkert "noen" smell.

JEg tror at hadde jeg ikke handlet så raskt.. og fått fjernet Schæferen hadde det ikke gått så bra.

Hunden var overfokusert på min og sinna.

Det spesielle med Sonja er jo at hun skal bli førehund. Hun har bestått testen og skal settets i trening.

Angrep av annen hund er en av de tingene vi blir advart mot og gjort oppmerksom på konsekvensene når vi starter som fôrverter for førerhund.. Da dette kan medføre at hunden starter å reagere på en ikke ønsket måte i forhold til andre hunder når hun er på jobb. Sansynligvis er vel ikke det reaksjoner vi ville tenkt på eller merket om hun bare var "familie"hund .

Min samojed ble angrepet av en Eurasier på trening.. neste gang ville hun ikke gå på agilitybanen når denne hunden var påtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer du på hva ville ha gjort i din situasjon, eller sånn generellt? Sist noen av mine ble angrepet, var den hunden løs og mine i bånd og jeg føyset unna den lille rakkern som egentlig hadde vært svært så trivelig i sin uinviterte hilsing, men som mistolket Scilos sin invitasjon til lek (man knurrer nemlig når man leker, må vite). Plutselig ble lille JRTmann supertøff, men en flat hånd mellom ham og min hund og en rask sprint fra en eier som egentlig hadde prøvd å få med seg bikkja en stund, avverget menneskeaggresjon, what so ever. Egentlig hender sånne småkonfrontasjoner innimellom, uten at jeg tenker så mye over det. Som regel holder vi god avstand til andre hunder og melder fra om at det kommer ei sur tispe og da er folk stort sett flinke til å ta til seg hundene sine. Vimesettere bryr vi oss ikke om, for de bryr seg ikke om oss.

De gangene jeg har kommet opp i situasjoner som har kunnet bli alvorlige, har jeg enten klart å brøle vekk den angripende hunden, før den har rukket bort til Fibi (les nabobikkja somh har hoppet over gjerdet tre ganger og nådd bort de to første, men sluttet å etter at jeg skremte vannet av henne den tredje gangen), blitt fortvilet og redd når Scilos har blitt angrepet av passerene hunder i to ulike situasjoner. Begge gangene slapp jeg Fibi, fordi hun er rimelig rettferdig når det virkelig gjelder. Hun gikk imellom og "reddet" lillebroren og stoppet dustehunden. Hadde det ikke vært for at den ene eieren var hysterisk og tuppet sin egen hund i brystkassa, slik at den fløy på Fibi og jeg måtte røske henne til meg og se på et freakshow av hundemishandling som sikkert var ment som en form for avstraffelse, så hadde ikke den sitiuasjonen blitt så alvorlig heller. Jeg tok bare hundene mine og gikk, uten å si et ord. Så grein jeg meg nedover skogsveien og syns livet var urettferdig og enkelte folk skulle ikke ha hund og det var igrunnen synd på både mine hunder og den labradoren som garantert lærte at den burde fly på de fleste hundene den møtte på sin vei, for eoeren var skikkelig god til å sloss og brøle. Stønn.

EDIT: Jeg har jo hatt flere bikkjer. Lille Bimbo bedlington lot seg ikke plille på nesa og ble most innimellom av svære bikkjer. Min erfaring er at det er svært mange pyser med store hunder, så jeg lempa bort et tonn rottis og liknende opptil flere ganger, mens eierne sto paralyserte og så på. Dessverre er det først de siste årene jeg har lært at det er mye god terapi i å skjelle og smelle når man blir sint og redd. Tidligere var jeg mer sånn, "unnskyld meg og det var sikkert min hund sin skyld og værsågod her har du ditt frådende monster."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok reagert noe lignende som deg. Jeg tar alltid den andre hunden vekk på et vis. Holder den unna hunden min.

Jeg er så lei av de hundeeierene som ikke tar ansvar!

Jeg er også sånn som deg at jeg vanligvis ikke skriker og kjæfter heftig, men når det kommer til folk som gjør hunden min vondt på noen som helst måte, så går jeg automatisk inn i "HøyStemmeOgStyggeOrd" tilstand. Folk reagerer godt på det da, så den automatikken er jeg glad jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Lola P.

Av de ting som irriterer meg mest er eiere som "bortforklarer"/bagateliserer sin hunds angrep.

Jeg skulle ønske at de la mere i å tenke på hvordan de kan hindre at dette skjer igjen.

Det å passe bedre på sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...