Gå til innhold
Hundesonen.no

drømmer litt om dalmatiner


henrikke

Recommended Posts

dalmatinerdrømmer.... undrer meg på..

skal ikke de ha duganes mye morsjon?? og er det ikke så at hannhundene er noe mindre greie enn det en ville ønske med andre hunder? Hvordan er helsa?

*kverke drøm^*

Ja.. hva skal man si :)

En aldeles herlig rase, men ja, ganske krevende. Mye mosjon må til, elsker over alt å løpe. Men tåler nå fint late dager, og uker, blir litt sånn innimellom :whistle: er nok hva man gjør det til, min har iallefall en utrolig god av-knapp inne. Helsa er bra, HD er det lite av, og AD er det vel nesten ingenting av tror jeg, men jeg skal ikke si for mye om helsa egentlig, annet enn at det er en ganske frisk og sunn rase. Er dog en fare for urastein, og på hanner er det skummelt. Men igjen, jeg kan ikke helt utdype her. Men er viktig å fôre med kvalitet.

De hannene jeg har møtt har vært veldig greie mot min hanne, men jeg har ikke møtt så mange etter han ble stor. Min er også veldig grei, men har begynt å merke at han er en ungloppe, og at han ikke alltid legger seg på rygg lenger akkurat. Foreløpig kan jeg altså ikke si så mye om det heller, annet enn at jeg leste "overalt" (hvor er det liksom) at hannene ofte var kjønnsaggressive. Men bøker skriver mye som ikke er sant, og at dalmatinere er verre enn andre raser tror jeg jammen meg ikke, var veldig fredelig rundt ringen i helgen iallefall.

Så om det er en krevende rase går vel litt på hva du forventer, men jeg vil tro det er veldig stor forskjell på en cavalier og en dalmis iallefall, og selv om min hund selfølgelig er verdens beste og snilleste, så ser jeg jo at jeg ofte har en større håndfull folk med div. andre raser på samme alder :D hannene særlig blir ganske så store, og veldig veldig sterke. Og når viljen er like sterk, er det veldig viktig med en konsekvent, bestemt oppdragelse, men likevel mild. Tvang fungerer ikke, og det er ikke en rase som skal taes hardt (selv om man kanskje noen ganger får lyst :blink: )

Herlig herlig rase, og jeg er veldig glad for at jeg valgte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk fo svar...

Takk for svar...

Har nå saumfart google og funnet mye rart og mye motstridende..

men at det er en stor sterk hund er det liten tvil om...

og jeg er jo mest vant med og ser det hendige i å ha en liten hund...

Nå bruker jeg Henrik til litt av hvert, så hodebry og dressur skal det nok bli...uansett.. men det er en terskel å evnt skaffe seg en større hund..

tror ikke på å ta hunder hardt, men det er nok en del trekk i sånne...

Hmmm tenke videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har MYE genetiske hud-sykdommer. F.eks furunkulose, som er grusomt for hunden og krever mye og dyr behandling. Du kan jo selvsagt være heldig å få en hund uten dette. Det er lite fokus på dette og det blir ikke snakket om for høyt, for å si den sånn...

Ellers er det veldig fine og spreke hunder som kan tilpasse seg det livet de blir satt inn i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan nok andre svare litt bedre på en meg, men jeg kan jo si litt om hva jeg tenker da.

Det er nok ikke en rase du skal velge om elite er målet, selv om ingenting er umulig. centimeter-lydighet er liksom ikke greia for en dalmis. Men veldig lettlært, og veldig lett å motivere, synes trening er gøy, og gjør alt for en godbit. Men mitt inntrykk, basert på min egen hund og det jeg hører fra andre, er at den har ikke så god konsentrasjon, lange økter er ikke greia, og går ganske fort lei. Alt i alt synes jeg det er en veldig grei hund å trene egentlig, men må jobbe litt med metodene, og når både eier og hund har like dårlig konsentrasjon så blir lydigheten så som så :D Men jeg synes nå jeg har fått til de tingene jeg har jobbet mest med ganske bra altså, som innkalling, og div. tulletriks :P

Men nå skal det altså nevnes at jeg ikke er verdens ivrigste, og flinkeste hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...