Gå til innhold
Hundesonen.no

drømmer litt om dalmatiner


henrikke

Recommended Posts

dalmatinerdrømmer.... undrer meg på..

skal ikke de ha duganes mye morsjon?? og er det ikke så at hannhundene er noe mindre greie enn det en ville ønske med andre hunder? Hvordan er helsa?

*kverke drøm^*

Ja.. hva skal man si :)

En aldeles herlig rase, men ja, ganske krevende. Mye mosjon må til, elsker over alt å løpe. Men tåler nå fint late dager, og uker, blir litt sånn innimellom :whistle: er nok hva man gjør det til, min har iallefall en utrolig god av-knapp inne. Helsa er bra, HD er det lite av, og AD er det vel nesten ingenting av tror jeg, men jeg skal ikke si for mye om helsa egentlig, annet enn at det er en ganske frisk og sunn rase. Er dog en fare for urastein, og på hanner er det skummelt. Men igjen, jeg kan ikke helt utdype her. Men er viktig å fôre med kvalitet.

De hannene jeg har møtt har vært veldig greie mot min hanne, men jeg har ikke møtt så mange etter han ble stor. Min er også veldig grei, men har begynt å merke at han er en ungloppe, og at han ikke alltid legger seg på rygg lenger akkurat. Foreløpig kan jeg altså ikke si så mye om det heller, annet enn at jeg leste "overalt" (hvor er det liksom) at hannene ofte var kjønnsaggressive. Men bøker skriver mye som ikke er sant, og at dalmatinere er verre enn andre raser tror jeg jammen meg ikke, var veldig fredelig rundt ringen i helgen iallefall.

Så om det er en krevende rase går vel litt på hva du forventer, men jeg vil tro det er veldig stor forskjell på en cavalier og en dalmis iallefall, og selv om min hund selfølgelig er verdens beste og snilleste, så ser jeg jo at jeg ofte har en større håndfull folk med div. andre raser på samme alder :D hannene særlig blir ganske så store, og veldig veldig sterke. Og når viljen er like sterk, er det veldig viktig med en konsekvent, bestemt oppdragelse, men likevel mild. Tvang fungerer ikke, og det er ikke en rase som skal taes hardt (selv om man kanskje noen ganger får lyst :blink: )

Herlig herlig rase, og jeg er veldig glad for at jeg valgte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk fo svar...

Takk for svar...

Har nå saumfart google og funnet mye rart og mye motstridende..

men at det er en stor sterk hund er det liten tvil om...

og jeg er jo mest vant med og ser det hendige i å ha en liten hund...

Nå bruker jeg Henrik til litt av hvert, så hodebry og dressur skal det nok bli...uansett.. men det er en terskel å evnt skaffe seg en større hund..

tror ikke på å ta hunder hardt, men det er nok en del trekk i sånne...

Hmmm tenke videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har MYE genetiske hud-sykdommer. F.eks furunkulose, som er grusomt for hunden og krever mye og dyr behandling. Du kan jo selvsagt være heldig å få en hund uten dette. Det er lite fokus på dette og det blir ikke snakket om for høyt, for å si den sånn...

Ellers er det veldig fine og spreke hunder som kan tilpasse seg det livet de blir satt inn i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan nok andre svare litt bedre på en meg, men jeg kan jo si litt om hva jeg tenker da.

Det er nok ikke en rase du skal velge om elite er målet, selv om ingenting er umulig. centimeter-lydighet er liksom ikke greia for en dalmis. Men veldig lettlært, og veldig lett å motivere, synes trening er gøy, og gjør alt for en godbit. Men mitt inntrykk, basert på min egen hund og det jeg hører fra andre, er at den har ikke så god konsentrasjon, lange økter er ikke greia, og går ganske fort lei. Alt i alt synes jeg det er en veldig grei hund å trene egentlig, men må jobbe litt med metodene, og når både eier og hund har like dårlig konsentrasjon så blir lydigheten så som så :D Men jeg synes nå jeg har fått til de tingene jeg har jobbet mest med ganske bra altså, som innkalling, og div. tulletriks :P

Men nå skal det altså nevnes at jeg ikke er verdens ivrigste, og flinkeste hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
×
×
  • Opprett ny...