Gå til innhold
Hundesonen.no

drømmer litt om dalmatiner


henrikke

Recommended Posts

dalmatinerdrømmer.... undrer meg på..

skal ikke de ha duganes mye morsjon?? og er det ikke så at hannhundene er noe mindre greie enn det en ville ønske med andre hunder? Hvordan er helsa?

*kverke drøm^*

Ja.. hva skal man si :)

En aldeles herlig rase, men ja, ganske krevende. Mye mosjon må til, elsker over alt å løpe. Men tåler nå fint late dager, og uker, blir litt sånn innimellom :whistle: er nok hva man gjør det til, min har iallefall en utrolig god av-knapp inne. Helsa er bra, HD er det lite av, og AD er det vel nesten ingenting av tror jeg, men jeg skal ikke si for mye om helsa egentlig, annet enn at det er en ganske frisk og sunn rase. Er dog en fare for urastein, og på hanner er det skummelt. Men igjen, jeg kan ikke helt utdype her. Men er viktig å fôre med kvalitet.

De hannene jeg har møtt har vært veldig greie mot min hanne, men jeg har ikke møtt så mange etter han ble stor. Min er også veldig grei, men har begynt å merke at han er en ungloppe, og at han ikke alltid legger seg på rygg lenger akkurat. Foreløpig kan jeg altså ikke si så mye om det heller, annet enn at jeg leste "overalt" (hvor er det liksom) at hannene ofte var kjønnsaggressive. Men bøker skriver mye som ikke er sant, og at dalmatinere er verre enn andre raser tror jeg jammen meg ikke, var veldig fredelig rundt ringen i helgen iallefall.

Så om det er en krevende rase går vel litt på hva du forventer, men jeg vil tro det er veldig stor forskjell på en cavalier og en dalmis iallefall, og selv om min hund selfølgelig er verdens beste og snilleste, så ser jeg jo at jeg ofte har en større håndfull folk med div. andre raser på samme alder :D hannene særlig blir ganske så store, og veldig veldig sterke. Og når viljen er like sterk, er det veldig viktig med en konsekvent, bestemt oppdragelse, men likevel mild. Tvang fungerer ikke, og det er ikke en rase som skal taes hardt (selv om man kanskje noen ganger får lyst :blink: )

Herlig herlig rase, og jeg er veldig glad for at jeg valgte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk fo svar...

Takk for svar...

Har nå saumfart google og funnet mye rart og mye motstridende..

men at det er en stor sterk hund er det liten tvil om...

og jeg er jo mest vant med og ser det hendige i å ha en liten hund...

Nå bruker jeg Henrik til litt av hvert, så hodebry og dressur skal det nok bli...uansett.. men det er en terskel å evnt skaffe seg en større hund..

tror ikke på å ta hunder hardt, men det er nok en del trekk i sånne...

Hmmm tenke videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har MYE genetiske hud-sykdommer. F.eks furunkulose, som er grusomt for hunden og krever mye og dyr behandling. Du kan jo selvsagt være heldig å få en hund uten dette. Det er lite fokus på dette og det blir ikke snakket om for høyt, for å si den sånn...

Ellers er det veldig fine og spreke hunder som kan tilpasse seg det livet de blir satt inn i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan nok andre svare litt bedre på en meg, men jeg kan jo si litt om hva jeg tenker da.

Det er nok ikke en rase du skal velge om elite er målet, selv om ingenting er umulig. centimeter-lydighet er liksom ikke greia for en dalmis. Men veldig lettlært, og veldig lett å motivere, synes trening er gøy, og gjør alt for en godbit. Men mitt inntrykk, basert på min egen hund og det jeg hører fra andre, er at den har ikke så god konsentrasjon, lange økter er ikke greia, og går ganske fort lei. Alt i alt synes jeg det er en veldig grei hund å trene egentlig, men må jobbe litt med metodene, og når både eier og hund har like dårlig konsentrasjon så blir lydigheten så som så :D Men jeg synes nå jeg har fått til de tingene jeg har jobbet mest med ganske bra altså, som innkalling, og div. tulletriks :P

Men nå skal det altså nevnes at jeg ikke er verdens ivrigste, og flinkeste hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...