Gå til innhold
Hundesonen.no

drømmer litt om dalmatiner


henrikke

Recommended Posts

dalmatinerdrømmer.... undrer meg på..

skal ikke de ha duganes mye morsjon?? og er det ikke så at hannhundene er noe mindre greie enn det en ville ønske med andre hunder? Hvordan er helsa?

*kverke drøm^*

Ja.. hva skal man si :)

En aldeles herlig rase, men ja, ganske krevende. Mye mosjon må til, elsker over alt å løpe. Men tåler nå fint late dager, og uker, blir litt sånn innimellom :whistle: er nok hva man gjør det til, min har iallefall en utrolig god av-knapp inne. Helsa er bra, HD er det lite av, og AD er det vel nesten ingenting av tror jeg, men jeg skal ikke si for mye om helsa egentlig, annet enn at det er en ganske frisk og sunn rase. Er dog en fare for urastein, og på hanner er det skummelt. Men igjen, jeg kan ikke helt utdype her. Men er viktig å fôre med kvalitet.

De hannene jeg har møtt har vært veldig greie mot min hanne, men jeg har ikke møtt så mange etter han ble stor. Min er også veldig grei, men har begynt å merke at han er en ungloppe, og at han ikke alltid legger seg på rygg lenger akkurat. Foreløpig kan jeg altså ikke si så mye om det heller, annet enn at jeg leste "overalt" (hvor er det liksom) at hannene ofte var kjønnsaggressive. Men bøker skriver mye som ikke er sant, og at dalmatinere er verre enn andre raser tror jeg jammen meg ikke, var veldig fredelig rundt ringen i helgen iallefall.

Så om det er en krevende rase går vel litt på hva du forventer, men jeg vil tro det er veldig stor forskjell på en cavalier og en dalmis iallefall, og selv om min hund selfølgelig er verdens beste og snilleste, så ser jeg jo at jeg ofte har en større håndfull folk med div. andre raser på samme alder :D hannene særlig blir ganske så store, og veldig veldig sterke. Og når viljen er like sterk, er det veldig viktig med en konsekvent, bestemt oppdragelse, men likevel mild. Tvang fungerer ikke, og det er ikke en rase som skal taes hardt (selv om man kanskje noen ganger får lyst :blink: )

Herlig herlig rase, og jeg er veldig glad for at jeg valgte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk fo svar...

Takk for svar...

Har nå saumfart google og funnet mye rart og mye motstridende..

men at det er en stor sterk hund er det liten tvil om...

og jeg er jo mest vant med og ser det hendige i å ha en liten hund...

Nå bruker jeg Henrik til litt av hvert, så hodebry og dressur skal det nok bli...uansett.. men det er en terskel å evnt skaffe seg en større hund..

tror ikke på å ta hunder hardt, men det er nok en del trekk i sånne...

Hmmm tenke videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har MYE genetiske hud-sykdommer. F.eks furunkulose, som er grusomt for hunden og krever mye og dyr behandling. Du kan jo selvsagt være heldig å få en hund uten dette. Det er lite fokus på dette og det blir ikke snakket om for høyt, for å si den sånn...

Ellers er det veldig fine og spreke hunder som kan tilpasse seg det livet de blir satt inn i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan nok andre svare litt bedre på en meg, men jeg kan jo si litt om hva jeg tenker da.

Det er nok ikke en rase du skal velge om elite er målet, selv om ingenting er umulig. centimeter-lydighet er liksom ikke greia for en dalmis. Men veldig lettlært, og veldig lett å motivere, synes trening er gøy, og gjør alt for en godbit. Men mitt inntrykk, basert på min egen hund og det jeg hører fra andre, er at den har ikke så god konsentrasjon, lange økter er ikke greia, og går ganske fort lei. Alt i alt synes jeg det er en veldig grei hund å trene egentlig, men må jobbe litt med metodene, og når både eier og hund har like dårlig konsentrasjon så blir lydigheten så som så :D Men jeg synes nå jeg har fått til de tingene jeg har jobbet mest med ganske bra altså, som innkalling, og div. tulletriks :P

Men nå skal det altså nevnes at jeg ikke er verdens ivrigste, og flinkeste hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...