Gå til innhold
Hundesonen.no

drømmer litt om dalmatiner


henrikke

Recommended Posts

dalmatinerdrømmer.... undrer meg på..

skal ikke de ha duganes mye morsjon?? og er det ikke så at hannhundene er noe mindre greie enn det en ville ønske med andre hunder? Hvordan er helsa?

*kverke drøm^*

Ja.. hva skal man si :)

En aldeles herlig rase, men ja, ganske krevende. Mye mosjon må til, elsker over alt å løpe. Men tåler nå fint late dager, og uker, blir litt sånn innimellom :whistle: er nok hva man gjør det til, min har iallefall en utrolig god av-knapp inne. Helsa er bra, HD er det lite av, og AD er det vel nesten ingenting av tror jeg, men jeg skal ikke si for mye om helsa egentlig, annet enn at det er en ganske frisk og sunn rase. Er dog en fare for urastein, og på hanner er det skummelt. Men igjen, jeg kan ikke helt utdype her. Men er viktig å fôre med kvalitet.

De hannene jeg har møtt har vært veldig greie mot min hanne, men jeg har ikke møtt så mange etter han ble stor. Min er også veldig grei, men har begynt å merke at han er en ungloppe, og at han ikke alltid legger seg på rygg lenger akkurat. Foreløpig kan jeg altså ikke si så mye om det heller, annet enn at jeg leste "overalt" (hvor er det liksom) at hannene ofte var kjønnsaggressive. Men bøker skriver mye som ikke er sant, og at dalmatinere er verre enn andre raser tror jeg jammen meg ikke, var veldig fredelig rundt ringen i helgen iallefall.

Så om det er en krevende rase går vel litt på hva du forventer, men jeg vil tro det er veldig stor forskjell på en cavalier og en dalmis iallefall, og selv om min hund selfølgelig er verdens beste og snilleste, så ser jeg jo at jeg ofte har en større håndfull folk med div. andre raser på samme alder :D hannene særlig blir ganske så store, og veldig veldig sterke. Og når viljen er like sterk, er det veldig viktig med en konsekvent, bestemt oppdragelse, men likevel mild. Tvang fungerer ikke, og det er ikke en rase som skal taes hardt (selv om man kanskje noen ganger får lyst :blink: )

Herlig herlig rase, og jeg er veldig glad for at jeg valgte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk fo svar...

Takk for svar...

Har nå saumfart google og funnet mye rart og mye motstridende..

men at det er en stor sterk hund er det liten tvil om...

og jeg er jo mest vant med og ser det hendige i å ha en liten hund...

Nå bruker jeg Henrik til litt av hvert, så hodebry og dressur skal det nok bli...uansett.. men det er en terskel å evnt skaffe seg en større hund..

tror ikke på å ta hunder hardt, men det er nok en del trekk i sånne...

Hmmm tenke videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har MYE genetiske hud-sykdommer. F.eks furunkulose, som er grusomt for hunden og krever mye og dyr behandling. Du kan jo selvsagt være heldig å få en hund uten dette. Det er lite fokus på dette og det blir ikke snakket om for høyt, for å si den sånn...

Ellers er det veldig fine og spreke hunder som kan tilpasse seg det livet de blir satt inn i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan nok andre svare litt bedre på en meg, men jeg kan jo si litt om hva jeg tenker da.

Det er nok ikke en rase du skal velge om elite er målet, selv om ingenting er umulig. centimeter-lydighet er liksom ikke greia for en dalmis. Men veldig lettlært, og veldig lett å motivere, synes trening er gøy, og gjør alt for en godbit. Men mitt inntrykk, basert på min egen hund og det jeg hører fra andre, er at den har ikke så god konsentrasjon, lange økter er ikke greia, og går ganske fort lei. Alt i alt synes jeg det er en veldig grei hund å trene egentlig, men må jobbe litt med metodene, og når både eier og hund har like dårlig konsentrasjon så blir lydigheten så som så :D Men jeg synes nå jeg har fått til de tingene jeg har jobbet mest med ganske bra altså, som innkalling, og div. tulletriks :P

Men nå skal det altså nevnes at jeg ikke er verdens ivrigste, og flinkeste hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...