Gå til innhold
Hundesonen.no

Er utstillingsgolden/labrador for tunge til å gå agility?


Kristiin

Recommended Posts

De er tunge ja, de har for kraftig benstamme og buk etter min smak, for korte bein osv, men det er fortsatt en aktiv rase som overhodet ikke har problemer med å hoppe høyt eller løpe raskt. Det er ingenting som heter "overvektige" linjer, hundene blir ikke født overvektige, det klarer eieren å fikse selv.

"Overvektige" linjer, hehe. :) Mente at oppdretterens hunder er holdt tykke :D De som er holdt overvektige klarer neppe å løpe så raskt og hoppe så høyt som en agilityhund bør? Og den slanke jeg kjenner er veldig aktiv og spretten, men bygninggen gjør at han neppe gjør det så bra i agility. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
"Overvektige" linjer, hehe. :) Mente at oppdretterens hunder er holdt tykke :D De som er holdt overvektige klarer neppe å løpe så raskt og hoppe så høyt som en agilityhund bør? Og den slanke jeg kjenner er veldig aktiv og spretten, men bygninggen gjør at han neppe gjør det så bra i agility. :whistle:

Oppdretterene holder ikke hundene sine feite. Labrador er jo en kraftig rase, som skal være slik. Men de klarer seg fint i agility, de kan holde en grei fart og hoppe høyt med er ingen elite hund i agility som nevnt tidligere.

Hva legger du i ordet "agilityhund" ? En hund som er på elite? Alle raser kan bli agility hunder men det er ikke alle som kan nå høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterene holder ikke hundene sine feite. Labrador er jo en kraftig rase, som skal være slik. Men de klarer seg fint i agility, de kan holde en grei fart og hoppe høyt med er ingen elite hund i agility som nevnt tidligere.

Hva legger du i ordet "agilityhund" ? En hund som er på elite? Alle raser kan bli agility hunder men det er ikke alle som kan nå høyt.

Joda, den oppdretteren jeg tenker på har feite labradorer :D De trenker ikke være slik. Kan de holde en grei fart? Ikke de jeg har sett. Men de er vel ekstremt tykke da? Blir jo feil å kalle det agilityhund, da er vi tilbake på brukshund diskusjonen :blink: Hunder som går agility en gang i blant er ikke agilityhunder. Vil ikke en tung hun ødelegge seg hvis den hopper mye hinder?

Edit: Nå snakker vi sikkert om forskjellige hunder, og de jeg har sett ser sikkert ikke ut som de dere har sett. :whistle: Hvis jeg hadde sett de samme hundene hadde vi sikkert vært enige om at de kan løpe raskt og hoppe høyt. :)

Edit: Skriveleifer. Gikk litt fort i svingene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterene holder ikke hundene sine feite. Labrador er jo en kraftig rase, som skal være slik. Men de klarer seg fint i agility, de kan holde en grei fart og hoppe høyt med er ingen elite hund i agility som nevnt tidligere.

Hva legger du i ordet "agilityhund" ? En hund som er på elite? Alle raser kan bli agility hunder men det er ikke alle som kan nå høyt.

Jeg vil påstå at mange holder labradorene sine feite, ja, blant annet på utstilling. Men de blir ikke født slik.

Det kan være skadelig for alle overvektige hunder å drive med fysisk aktivitet som er belastende, og sporten er belastende i stor eller liten grad uansett, så spørs det hva du syns er "mye" (Paws).

Poenget mitt er at utstillingsavlede retrievere (eller labradorer, siden det er ofte de vi ser er overvektige) ikke blir født slik. Det går fint an å ha en retriever fra utstillingslinjer som ikke ser ut som en tønne, og en sunn, normal utstillingsavlet retriever kan fint klare agility. Man vil kanskje få problemer med å komme til klasse 3, hva vet jeg, men Paws påstår jo at disse hundene ikke kan hoppe mer enn et par hinder eller løpe agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at mange holder labradorene sine feite, ja, blant annet på utstilling. Men de blir ikke født slik.

:whistle:

Uansett om noen faktisk holder labbisene sine feite (huff og huff), er labrador sjenerelt kraftige. (slik rasen skal være).

Alle hundetyper passer bra til agility. Det er en artig måte å jobbe med hunden på. Dersom opplæringen foregår med positiv dressur, tålmodighet og godt humør vil alle friske hunder ha glede av denne aktiviteten.

Dersom du skal konkurrere og har ambisjoner om å vinne, må du derimot gå mer målrettet fram. Da må du sette deg inn i hvilke hundeeiere og hvilke bestemte hunder som vinner de mest prestisjefylte konkurransene, finne ut hvilke individer som er de aller beste og prøve å få kjøpt valp etter foreldre som har vist seg å gi disse vinnerne. I all avl er det granskning av avkommet til avlsdyrene som gir sikreste pekepinn på avkommets evner. Hvis du er et konkurransemenneske hjelper det altså ikke at du alene velger rett rase; du når målet lettere om du også finner ut hvilke foreldre de aller beste agilityhundene har og skaffer valp etter disse. (Her bruker jeg den viten jeg har om jaktprøvesport og hundekjøring; jeg antar altså at avl av agilityhunder på toppnivå foregår omtrent etter de samme prinsippene.)

Klippet fra Canis.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at mange holder labradorene sine feite, ja, blant annet på utstilling. Men de blir ikke født slik.

Det kan være skadelig for alle overvektige hunder å drive med fysisk aktivitet som er belastende, og sporten er belastende i stor eller liten grad uansett, så spørs det hva du syns er "mye" (Paws).

Poenget mitt er at utstillingsavlede retrievere (eller labradorer, siden det er ofte de vi ser er overvektige) ikke blir født slik. Det går fint an å ha en retriever fra utstillingslinjer som ikke ser ut som en tønne, og en sunn, normal utstillingsavlet retriever kan fint klare agility. Man vil kanskje få problemer med å komme til klasse 3, hva vet jeg, men Paws påstår jo at disse hundene ikke kan hoppe mer enn et par hinder eller løpe agility.

Jeg siktet vel til de overvektige, dere tenkte på de som er holdt slanke. Dere har jo også forklart at de er mer spretne enn jeg trodde, så jeg er enig med Benedicte nå :whistle: Sorry at jeg uttalte meg uten noe godt grunnlag for påstandene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, den oppdretteren jeg tenker på har feite labradorer :whistle: De trenker ikke være slik. Kan de holde en grei fart? Ikke de jeg har sett. Men de er vel ekstremt tykke da? Blir jo feil å kalle det agilityhund, da er vi tilbake på brukshund diskusjonen :) Hunder som går agility en gang i blant er ikke agilityhunder. Vil ikke en tung hun ødelegge seg hvis den hopper mye hinder?

Hva skal til for og kalle en hund en agility hund? elite?

Uansett, alle raser kan gå agility, men som jeg har nevnt utrolig mange ganger nå, du når ikke høyt med show golden/labrador. (kl. 3 - elite.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal til for og kalle en hund en agility hund? elite?

Uansett, alle raser kan gå agility, men som jeg har nevnt utrolig mange ganger nå, du når ikke høyt med show golden/labrador. (kl. 3 - elite.. )

Det samme som ble skrevet om brukshund i går regner jeg med. Trent målrettet mot konkurranse :whistle: Som sagt; jeg siktet til de som er for overvektige. De som er holdt slanke klarer helt sikkert opptil flere agilitybaner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme som ble skrevet om brukshund i går regner jeg med. Trent målrettet mot konkurranse :) Som sagt; jeg siktet til de som er for overvektige. De som er holdt slanke klarer helt sikkert opptil flere agilitybaner :D

Ble det sakt i går "alle hunder kan være brukshunder, men alle raser kan ikke nå høyt" eller noe slikt? :whistle: Du skrev jo "Showgolden er tykke, late og klarer ikke hoppe noe høyt" . Så det vill si at alle show golden/labradorene er overvektige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dem fordommene :whistle:

Jeg har jo da 2 "show" Australsk Kelpie, og det fins en Working Kelpie. Den får også dårlig rykte på seg siden den er "show". Merkelig at dem vinner SM i omtrent alle grener. Men dem kan vel ikke brukes siden dem er mer klumpete og grove..

Eller her har vi Arwen, som "alle" sier en en jaktlabbis... Merkelig at hun er fra rene showlinjer liksom. Og forresten hun er i A-spor, var til NM i år og går Elite LP. Tror nok hun fint hadde kommet seg rundt en AG bane også..

(Var forresten 2 stk til utenom Arwen av "normale" labbiser til NM i bruks i år)

2009_05210053.jpg

Og som både "jakt/working" og "show" variantene så må man faktisk LETE om man skal ha noe bra. For det er fryktelig mye dårlig ute å går av begge variantene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg- jeg vet du har laget deg et bilde av at alle show-goldens og show-labber er kjempetunge, kjempekraftige, men det er faktisk feil.

Men nå vil du ha en?

Vet du hva, jeg kjenner at jeg er skikkelig drittlei dine fordommer. Du kjenner ikke rasene, du har ikke peiling på showlinjer vs jaktlinjer og du tror alle hunder som gjør det bra på utstilling er hjernedøde og ubrukelige, tydeligvis. Du tror ikke at de kan hoppe høyt? Hvorfor ikke?? Du tror heller ikke at de er raske? Hvorfor ikke det? Det er hunder det er snakk om, retrievere, ikke en skilpadde eller en pekingeser. "Sikkert typisk show golden". Jeg blir kvalm.

De hundene du har sett ja, allikevel tror du at alt er slik. Ett og annet hopp kan de klare? Du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. Jeg kjenner mange utstillingsavlede retrievere som går agility, og har sett haugevis. Noe landslagshunder blir det kanskje ikke, men selvfølgelig kan de hoppe! Ja, jeg blir kvalm og utrolig irritert av folk som legger ut fordommer og rakker ned på en rase de ikke har peiling på!

Må si meg enig med deg Benedicte.

Og forresten Paws/Eva. Virker som du ikke tar det til deg? Det Benedicte sier? Bare lurer.

Altså her må jeg reagere. Den klokeste i denne diskusjonen synes jeg er Eva - og hun er yngre enn dere andre! Til tross for de ampre innleggene ovenfor, så svarer hun fint og høflig og velbegrunnet.

For oss som ikke deltar på daglig/ukentlig basis i aktiv hundetrening sammen med andre aktive, som ikke drar på ymse stevner og ser hunder i aksjon, som ikke drar på utstilling - så ser den alminnelige goldene ut som et drog. Ingen tvil om det. I min verden er langt de fleste golden, for tunge eller for veike til å brukes til noe som helst. Og det virker som Eva har den samme oppfatningen. DET ER LOV! Derimot er Eva klokere enn meg og spør og graver til tross for at hun da er "kvalm og ikke tar til seg noe". Ingen av de innleggene her har overbevist meg om at de "fleste" show-goldenen kan brukes til agility, selv ikke når jeg har vært på utstilling og sett dem eller vært på kurs med goldener.. også showgoldener..også små, nette tisper men så forsiktige og rolige at i mine øyne ville det være en mega-jobb å få dem til å funke i agility.

Så det så!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Benedicte her. En labbis eller golden som er i normal form (dvs. ikke overvektig) klarer helt fint å gå en agilitybane. Den hunden det er bilde av i startinnlegget går faktisk i kl. 3. Jeg har en relativt liten labbis/golden tispe ( ca. 50 cm) og hun klarer også helt fint å gå en agilitybane, uten riv, selv om hun er etter 100 % utstillingshunder.

Det sier seg vel nesten litt selv at overvektige hunder ikke vil være de beste i agilityringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle:

Uansett om noen faktisk holder labbisene sine feite (huff og huff), er labrador sjenerelt kraftige. (slik rasen skal være).

Jeg vil si at mange utstillingsavlede labradorer er kraftige, type stor buk og kraftig benstamme, litt tung i kroppen osv. Men det er forskjell på det og å være overvektig.

Og selv om det er en tung hund, så er det fortsatt en hund, og man blir ofte imponert over hvor spretten en hund kan være.

Nå har jeg en relativt slank hund, men med kortere bein enn en utstillingslabrador, og når vi trener bruker vi hopphinder på 1 meter, og det er ikke noe problem overhodet. Om hun river på agility så er det mer fordi hun ikke har god hoppteknikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en del tanker rundt dette, men veit ikke helt hvor jeg skal starte. Kanskje jeg skal begynne med å si at Eva (Paws): verden er ikke svart-hvitt. Det er ingen som har bestemt hva ulike labradorer skal kalles, og begrep som "jakt-labrador", "show-linjer" og "dual purpose-linjer" er egentlig veldig diffuse. Det finnes lettbygde labradorer som slettes ikke har særdeles gode jaktegenskaper, det finnes labradorer med tyngre beinbygning som er utmerkete jakthunder, og det finnes en drøss med labradorer som har litt av "alt og ingenting" i stamtavla si, og som det således blir feil å kalle både jakt-labrador og utstillings-labrador. Det er labrador som er rasen, og da er det i grunnen enklest å kalle dem det. (Dette gjelder ikke bare i denne tråden, men i rasevelgertråden din også, det bare passet seg tydeligvis å si det nå.)

Så til dette med retrievere (jeg har følelsen av at det egentlig bare er golden og labrador vi snakker om i denne tråden, og siden det finnes fire andre retrievere også blir det kanskje litt urettferdig å bruke retrievere som fellesbegrep?), overvekt og agility. En person som ønsker å konkurrere i agility og har som mål å gjøre det noenlunde bra, vil være en komplett idiot om han velger å holde hunden sin overvektig. Ekstra fett på kroppen er aldri en fordel når man ønsker mest mulig fart, uansett om man har labrador, golden, border collie, papillon eller mudi. En hundekropp som skal gjøre det bra i agility, må være slank, spenstig og ha gode muskler som er vant til eksplosive bevegelser, hurtige akselerasjoner, bråstopper og raske svinger. En god agilityhund trenger i grunnen ikke å være spesielt utholdende, men den må ha god anaerob utholdenhet og styrke.

En agilityhund (som i en hund som konkurrerer i agility eller trenes aktivt fram mot konkurranse) bør derfor, ut fra sine forutsetninger, være i så god fysisk form som mulig, slik at man på agilitybanen kan konsentrere seg om å mestre hindre og kombinasjoner.

Det er ikke tilfeldig at det er stor overvekt av sheltier og border collier på agilitybanen. De er raske i både hodet og kroppen, og fart vil bortimot aldri være et problem. Det betyr ikke at disse to rasene er de eneste som egner seg.

For selvfølgelig kan man bruke en labrador eller en golden på agilitybanen! De kan brukes selv om man har ønske om å konkurrere i både klasse en, to og tre. Der border collier og belgere ofte kan stresse på seg et riv, bruke tid på å vente på føreren eller rett og slett gå feil fordi det koker over, kan retrievere være mer stabile og rolige til sinns og gjøre det riktig på første forsøk.

Å komme seg gjennom hindrene handler ikke bare om å kunne hoppe høyt (noe som forøvrig ikke er noe særlig problem, labbisen min hopper en meter brukshinder uten problemer, til tross for drøssevis av utstillingschampionater i stamtavla...). Hopphinderet er bare ett av flere agilityhindre, og det de andre hindrene hovedsaklig krever er evnen til å bremse ned til akkurat den farten man klarer å komme seg gjennom hinderet i, samtidig som man klarer å øke farten raskt igjen når man er på den andre siden av hinderet. En hund som skal løpe så fort den kan - uten å miste balansen - over stigen, må også ha en viss evne til å vurdere selv hvor farlig ting er (og at ting slettes ikke er farlig så lenge man har kontroll).

Alt dette behersker en retriever - men border collier og belgere behersker det ofte bedre.

Når det gjelder belastning er det vel nokså opplagt at jo mer vekt, jo større belastning. Det kan godt hende at gjennomførelse av hopphindre og mønet er en større belastning for en labrador i utmerket fysisk form enn det er for en border collie i utmerket fysisk form, men en labrador vil kanskje ikke spinne ustyrlig rundt på agilitybanen, stupe flatt inn i svingene og ... vel, løpe over evne, slik mange av de raskere og mer lettbygde rasene ofte gjør på agilitybanen?

Uansett rase gjelder det derfor å være bevisst på belastningsskader og oppvarming når man trener agility aktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De goldene jeg kjenner, begynner å bli endel, er absolutt ikke late drog. MEN; jeg ser jo absolutt at min dalmatiner er en større håndfull, og det er mye mer hopp og sprett i ham, helt uoppfordret. Men ber golden-eierne om action, så får det det, og agility er de supre til, dog driver de ikke med konkurranse. Kunne sikkert gjort det. Mitt inntrykk er iallefall at man kanskje må oppfordre en golden litt mer enn dalmatiner til å være i aktivitet, men at når den er igang er det lettere å få til noe målrettet, og ting sitter litt fortere, fordi den er så utrolig konsentrert.

Veldig dårlig skrevet så jeg nå, men men... håper dere skjønte hva jeg mente :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble det sakt i går "alle hunder kan være brukshunder, men alle raser kan ikke nå høyt" eller noe slikt? :) Du skrev jo "Showgolden er tykke, late og klarer ikke hoppe noe høyt" . Så det vill si at alle show golden/labradorene er overvektige?

Det er kanskje en missforståelse fra min side. Når noen sier utstillingslabrador til meg tenker jeg automatisk på (det jeg mener er) overvektige hunder. Når vi snakket om utstillingslabradorer og agility, tenkte jeg på overvektige hunder i agility. Jeg minnes den labradoren som fikk så god kritikk som det ble lagt ut bilde av i akkurat nå tråden. Den var direkte feit. Trenger en utstillingslbardor å være (det jeg mener er) feit for å gjøre det bra i utstilling? En slank labrador fra utstillingslinjer er jeg ikke i tvil om at gjør det noenlunde bra i agility.

Det sier seg vel nesten litt selv at overvektige hunder ikke vil være de beste i agilityringen?

Hvordan ser en overvektig labrador egentlig ut? Det jeg mener er en overvektig hund er hunder man ikke kan kjenne ribbeina på når man stryker over dem, men jeg er jo vandt med helt andre hunder enn labrador. Det er mulig jeg tar feil siden de har en annen bygning enn hva jeg er vandt med, men det er nå slik jeg har lest at alle hunderaser skal holdes. Hva mener dere er en overvektig labrador?

Jeg har en del tanker rundt dette, men veit ikke helt hvor jeg skal starte. Kanskje jeg skal begynne med å si at Eva (Paws): verden er ikke svart-hvitt. Det er ingen som har bestemt hva ulike labradorer skal kalles, og begrep som "jakt-labrador", "show-linjer" og "dual purpose-linjer" er egentlig veldig diffuse. Det finnes lettbygde labradorer som slettes ikke har særdeles gode jaktegenskaper, det finnes labradorer med tyngre beinbygning som er utmerkete jakthunder, og det finnes en drøss med labradorer som har litt av "alt og ingenting" i stamtavla si, og som det således blir feil å kalle både jakt-labrador og utstillings-labrador. Det er labrador som er rasen, og da er det i grunnen enklest å kalle dem det. (Dette gjelder ikke bare i denne tråden, men i rasevelgertråden din også, det bare passet seg tydeligvis å si det nå.)

Så til dette med retrievere (jeg har følelsen av at det egentlig bare er golden og labrador vi snakker om i denne tråden, og siden det finnes fire andre retrievere også blir det kanskje litt urettferdig å bruke retrievere som fellesbegrep?), overvekt og agility. En person som ønsker å konkurrere i agility og har som mål å gjøre det noenlunde bra, vil være en komplett idiot om han velger å holde hunden sin overvektig. Ekstra fett på kroppen er aldri en fordel når man ønsker mest mulig fart, uansett om man har labrador, golden, border collie, papillon eller mudi. En hundekropp som skal gjøre det bra i agility, må være slank, spenstig og ha gode muskler som er vant til eksplosive bevegelser, hurtige akselerasjoner, bråstopper og raske svinger. En god agilityhund trenger i grunnen ikke å være spesielt utholdende, men den må ha god anaerob utholdenhet og styrke.

En agilityhund (som i en hund som konkurrerer i agility eller trenes aktivt fram mot konkurranse) bør derfor, ut fra sine forutsetninger, være i så god fysisk form som mulig, slik at man på agilitybanen kan konsentrere seg om å mestre hindre og kombinasjoner.

Det er ikke tilfeldig at det er stor overvekt av sheltier og border collier på agilitybanen. De er raske i både hodet og kroppen, og fart vil bortimot aldri være et problem. Det betyr ikke at disse to rasene er de eneste som egner seg.

For selvfølgelig kan man bruke en labrador eller en golden på agilitybanen! De kan brukes selv om man har ønske om å konkurrere i både klasse en, to og tre. Der border collier og belgere ofte kan stresse på seg et riv, bruke tid på å vente på føreren eller rett og slett gå feil fordi det koker over, kan retrievere være mer stabile og rolige til sinns og gjøre det riktig på første forsøk.

Å komme seg gjennom hindrene handler ikke bare om å kunne hoppe høyt (noe som forøvrig ikke er noe særlig problem, labbisen min hopper en meter brukshinder uten problemer, til tross for drøssevis av utstillingschampionater i stamtavla...). Hopphinderet er bare ett av flere agilityhindre, og det de andre hindrene hovedsaklig krever er evnen til å bremse ned til akkurat den farten man klarer å komme seg gjennom hinderet i, samtidig som man klarer å øke farten raskt igjen når man er på den andre siden av hinderet. En hund som skal løpe så fort den kan - uten å miste balansen - over stigen, må også ha en viss evne til å vurdere selv hvor farlig ting er (og at ting slettes ikke er farlig så lenge man har kontroll).

Alt dette behersker en retriever - men border collier og belgere behersker det ofte bedre.

Når det gjelder belastning er det vel nokså opplagt at jo mer vekt, jo større belastning. Det kan godt hende at gjennomførelse av hopphindre og mønet er en større belastning for en labrador i utmerket fysisk form enn det er for en border collie i utmerket fysisk form, men en labrador vil kanskje ikke spinne ustyrlig rundt på agilitybanen, stupe flatt inn i svingene og ... vel, løpe over evne, slik mange av de raskere og mer lettbygde rasene ofte gjør på agilitybanen?

Uansett rase gjelder det derfor å være bevisst på belastningsskader og oppvarming når man trener agility aktivt.

Det var jeg som trodde (sorry at jeg skrev uten å vite bedre) at det fantes tre ulike labradorer. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googlet litt på labrador+utstiling jeg.

labrador.jpg

Her er en labrador jeg fant i en rase beskrivelse på Labrador Retriver.

BIM_Cert_hann_labrador.JPG

Her er en show-labrador fra en utstiling.

Og her er en show-golden jeg tok bilder av på NKK trondheim:

37-1.jpg

38.jpg

edit: Synes ingen ser så veldig stor, klumpete, feite ut som ikke kan hoppe over et agility hinder :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var veldig ung og skulle hatt min første hund å trene ag eller annen moro med, ville jeg valgt mellom: Papillon, sheltie, mellompuddel, kooiker, bedlington, dverg- eller mellompuddel eller cavalier. Men det er nå meg, da.

EDIT: Dette er kanskje en tråd om noe annet, men dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googlet litt på labrador+utstiling jeg.

labrador.jpg

Her er en labrador jeg fant i en rase beskrivelse på Labrador Retriver.

BIM_Cert_hann_labrador.JPG

Her er en show-labrador fra en utstiling.

Og her er en show-golden jeg tok bilder av på NKK trondheim:

37-1.jpg

38.jpg

edit: Synes ingen ser så veldig stor, klumpete, feite ut som ikke kan hoppe over et agility hinder :whistle:

Disse var mye mye finere enn de jeg har sett! Er overbesvist om at de kan hoppe hinder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Nå snakker vi sikkert om forskjellige hunder, og de jeg har sett ser sikkert ikke ut som de dere har sett. :whistle: Hvis jeg hadde sett de samme hundene hadde vi sikkert vært enige om at de kan løpe raskt og hoppe høyt. :)

Synes de aller aller fleste labbiser og goldener ser slik ut jeg, så da har du nok sett litt "Uheldige" representanter tror jeg, Paws.

Se over :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser en overvektig labrador egentlig ut? Det jeg mener er en overvektig hund er hunder man ikke kan kjenne ribbeina på når man stryker over dem, men jeg er jo vandt med helt andre hunder enn labrador. Det er mulig jeg tar feil siden de har en annen bygning enn hva jeg er vandt med, men det er nå slik jeg har lest at alle hunderaser skal holdes. Hva mener dere er en overvektig labrador?

Jeg synes det er litt vanskelig å si slik og slik skal en labbis være, for at den ikke skal være overvektig. Men er grei huskeregel er jo om du ikke kan kjenne ribbeina, har hunden litt mye å gå på.

Alle labbiser (og golden), som stilles, er ikke overvektige og derfor blir det veldig trangsynt og fordomsfullt å si at disse ikke kan gå agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle labbiser (og golden), som stilles, er ikke overvektige og derfor blir det veldig trangsynt og fordomsfullt å si at disse ikke kan gå agility.

Men vi har kommet frem til at Paws bare har sett disse. For det er en del overvektige labradorer som stilles (jeg skriver bare labrador, for jeg ser sjeldent overvektige goldens i ringen).

Men man kan fint holde en labrador fra utstillingslinjer noenlunde slank, selv om den fortsatt vil være tyngre i kroppen enn en del jaktlabber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...