Gå til innhold
Hundesonen.no

Er utstillingsgolden/labrador for tunge til å gå agility?


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet
De er tunge ja, de har for kraftig benstamme og buk etter min smak, for korte bein osv, men det er fortsatt en aktiv rase som overhodet ikke har problemer med å hoppe høyt eller løpe raskt. Det er ingenting som heter "overvektige" linjer, hundene blir ikke født overvektige, det klarer eieren å fikse selv.

"Overvektige" linjer, hehe. :) Mente at oppdretterens hunder er holdt tykke :D De som er holdt overvektige klarer neppe å løpe så raskt og hoppe så høyt som en agilityhund bør? Og den slanke jeg kjenner er veldig aktiv og spretten, men bygninggen gjør at han neppe gjør det så bra i agility. :whistle:

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
"Overvektige" linjer, hehe. :) Mente at oppdretterens hunder er holdt tykke :D De som er holdt overvektige klarer neppe å løpe så raskt og hoppe så høyt som en agilityhund bør? Og den slanke jeg kjenner er veldig aktiv og spretten, men bygninggen gjør at han neppe gjør det så bra i agility. :whistle:

Oppdretterene holder ikke hundene sine feite. Labrador er jo en kraftig rase, som skal være slik. Men de klarer seg fint i agility, de kan holde en grei fart og hoppe høyt med er ingen elite hund i agility som nevnt tidligere.

Hva legger du i ordet "agilityhund" ? En hund som er på elite? Alle raser kan bli agility hunder men det er ikke alle som kan nå høyt.

Skrevet
Oppdretterene holder ikke hundene sine feite. Labrador er jo en kraftig rase, som skal være slik. Men de klarer seg fint i agility, de kan holde en grei fart og hoppe høyt med er ingen elite hund i agility som nevnt tidligere.

Hva legger du i ordet "agilityhund" ? En hund som er på elite? Alle raser kan bli agility hunder men det er ikke alle som kan nå høyt.

Joda, den oppdretteren jeg tenker på har feite labradorer :D De trenker ikke være slik. Kan de holde en grei fart? Ikke de jeg har sett. Men de er vel ekstremt tykke da? Blir jo feil å kalle det agilityhund, da er vi tilbake på brukshund diskusjonen :blink: Hunder som går agility en gang i blant er ikke agilityhunder. Vil ikke en tung hun ødelegge seg hvis den hopper mye hinder?

Edit: Nå snakker vi sikkert om forskjellige hunder, og de jeg har sett ser sikkert ikke ut som de dere har sett. :whistle: Hvis jeg hadde sett de samme hundene hadde vi sikkert vært enige om at de kan løpe raskt og hoppe høyt. :)

Edit: Skriveleifer. Gikk litt fort i svingene :blink:

Skrevet
Oppdretterene holder ikke hundene sine feite. Labrador er jo en kraftig rase, som skal være slik. Men de klarer seg fint i agility, de kan holde en grei fart og hoppe høyt med er ingen elite hund i agility som nevnt tidligere.

Hva legger du i ordet "agilityhund" ? En hund som er på elite? Alle raser kan bli agility hunder men det er ikke alle som kan nå høyt.

Jeg vil påstå at mange holder labradorene sine feite, ja, blant annet på utstilling. Men de blir ikke født slik.

Det kan være skadelig for alle overvektige hunder å drive med fysisk aktivitet som er belastende, og sporten er belastende i stor eller liten grad uansett, så spørs det hva du syns er "mye" (Paws).

Poenget mitt er at utstillingsavlede retrievere (eller labradorer, siden det er ofte de vi ser er overvektige) ikke blir født slik. Det går fint an å ha en retriever fra utstillingslinjer som ikke ser ut som en tønne, og en sunn, normal utstillingsavlet retriever kan fint klare agility. Man vil kanskje få problemer med å komme til klasse 3, hva vet jeg, men Paws påstår jo at disse hundene ikke kan hoppe mer enn et par hinder eller løpe agility.

Skrevet
Jeg vil påstå at mange holder labradorene sine feite, ja, blant annet på utstilling. Men de blir ikke født slik.

:whistle:

Uansett om noen faktisk holder labbisene sine feite (huff og huff), er labrador sjenerelt kraftige. (slik rasen skal være).

Alle hundetyper passer bra til agility. Det er en artig måte å jobbe med hunden på. Dersom opplæringen foregår med positiv dressur, tålmodighet og godt humør vil alle friske hunder ha glede av denne aktiviteten.

Dersom du skal konkurrere og har ambisjoner om å vinne, må du derimot gå mer målrettet fram. Da må du sette deg inn i hvilke hundeeiere og hvilke bestemte hunder som vinner de mest prestisjefylte konkurransene, finne ut hvilke individer som er de aller beste og prøve å få kjøpt valp etter foreldre som har vist seg å gi disse vinnerne. I all avl er det granskning av avkommet til avlsdyrene som gir sikreste pekepinn på avkommets evner. Hvis du er et konkurransemenneske hjelper det altså ikke at du alene velger rett rase; du når målet lettere om du også finner ut hvilke foreldre de aller beste agilityhundene har og skaffer valp etter disse. (Her bruker jeg den viten jeg har om jaktprøvesport og hundekjøring; jeg antar altså at avl av agilityhunder på toppnivå foregår omtrent etter de samme prinsippene.)

Klippet fra Canis.no

Skrevet
Jeg vil påstå at mange holder labradorene sine feite, ja, blant annet på utstilling. Men de blir ikke født slik.

Det kan være skadelig for alle overvektige hunder å drive med fysisk aktivitet som er belastende, og sporten er belastende i stor eller liten grad uansett, så spørs det hva du syns er "mye" (Paws).

Poenget mitt er at utstillingsavlede retrievere (eller labradorer, siden det er ofte de vi ser er overvektige) ikke blir født slik. Det går fint an å ha en retriever fra utstillingslinjer som ikke ser ut som en tønne, og en sunn, normal utstillingsavlet retriever kan fint klare agility. Man vil kanskje få problemer med å komme til klasse 3, hva vet jeg, men Paws påstår jo at disse hundene ikke kan hoppe mer enn et par hinder eller løpe agility.

Jeg siktet vel til de overvektige, dere tenkte på de som er holdt slanke. Dere har jo også forklart at de er mer spretne enn jeg trodde, så jeg er enig med Benedicte nå :whistle: Sorry at jeg uttalte meg uten noe godt grunnlag for påstandene :)

Skrevet
Joda, den oppdretteren jeg tenker på har feite labradorer :whistle: De trenker ikke være slik. Kan de holde en grei fart? Ikke de jeg har sett. Men de er vel ekstremt tykke da? Blir jo feil å kalle det agilityhund, da er vi tilbake på brukshund diskusjonen :) Hunder som går agility en gang i blant er ikke agilityhunder. Vil ikke en tung hun ødelegge seg hvis den hopper mye hinder?

Hva skal til for og kalle en hund en agility hund? elite?

Uansett, alle raser kan gå agility, men som jeg har nevnt utrolig mange ganger nå, du når ikke høyt med show golden/labrador. (kl. 3 - elite.. )

Skrevet
Hva skal til for og kalle en hund en agility hund? elite?

Uansett, alle raser kan gå agility, men som jeg har nevnt utrolig mange ganger nå, du når ikke høyt med show golden/labrador. (kl. 3 - elite.. )

Det samme som ble skrevet om brukshund i går regner jeg med. Trent målrettet mot konkurranse :whistle: Som sagt; jeg siktet til de som er for overvektige. De som er holdt slanke klarer helt sikkert opptil flere agilitybaner :)

Skrevet
Det samme som ble skrevet om brukshund i går regner jeg med. Trent målrettet mot konkurranse :) Som sagt; jeg siktet til de som er for overvektige. De som er holdt slanke klarer helt sikkert opptil flere agilitybaner :D

Ble det sakt i går "alle hunder kan være brukshunder, men alle raser kan ikke nå høyt" eller noe slikt? :whistle: Du skrev jo "Showgolden er tykke, late og klarer ikke hoppe noe høyt" . Så det vill si at alle show golden/labradorene er overvektige?

Skrevet

Ja dem fordommene :whistle:

Jeg har jo da 2 "show" Australsk Kelpie, og det fins en Working Kelpie. Den får også dårlig rykte på seg siden den er "show". Merkelig at dem vinner SM i omtrent alle grener. Men dem kan vel ikke brukes siden dem er mer klumpete og grove..

Eller her har vi Arwen, som "alle" sier en en jaktlabbis... Merkelig at hun er fra rene showlinjer liksom. Og forresten hun er i A-spor, var til NM i år og går Elite LP. Tror nok hun fint hadde kommet seg rundt en AG bane også..

(Var forresten 2 stk til utenom Arwen av "normale" labbiser til NM i bruks i år)

2009_05210053.jpg

Og som både "jakt/working" og "show" variantene så må man faktisk LETE om man skal ha noe bra. For det er fryktelig mye dårlig ute å går av begge variantene.

Skrevet
Kjære deg- jeg vet du har laget deg et bilde av at alle show-goldens og show-labber er kjempetunge, kjempekraftige, men det er faktisk feil.

Men nå vil du ha en?

Vet du hva, jeg kjenner at jeg er skikkelig drittlei dine fordommer. Du kjenner ikke rasene, du har ikke peiling på showlinjer vs jaktlinjer og du tror alle hunder som gjør det bra på utstilling er hjernedøde og ubrukelige, tydeligvis. Du tror ikke at de kan hoppe høyt? Hvorfor ikke?? Du tror heller ikke at de er raske? Hvorfor ikke det? Det er hunder det er snakk om, retrievere, ikke en skilpadde eller en pekingeser. "Sikkert typisk show golden". Jeg blir kvalm.

De hundene du har sett ja, allikevel tror du at alt er slik. Ett og annet hopp kan de klare? Du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. Jeg kjenner mange utstillingsavlede retrievere som går agility, og har sett haugevis. Noe landslagshunder blir det kanskje ikke, men selvfølgelig kan de hoppe! Ja, jeg blir kvalm og utrolig irritert av folk som legger ut fordommer og rakker ned på en rase de ikke har peiling på!

Må si meg enig med deg Benedicte.

Og forresten Paws/Eva. Virker som du ikke tar det til deg? Det Benedicte sier? Bare lurer.

Altså her må jeg reagere. Den klokeste i denne diskusjonen synes jeg er Eva - og hun er yngre enn dere andre! Til tross for de ampre innleggene ovenfor, så svarer hun fint og høflig og velbegrunnet.

For oss som ikke deltar på daglig/ukentlig basis i aktiv hundetrening sammen med andre aktive, som ikke drar på ymse stevner og ser hunder i aksjon, som ikke drar på utstilling - så ser den alminnelige goldene ut som et drog. Ingen tvil om det. I min verden er langt de fleste golden, for tunge eller for veike til å brukes til noe som helst. Og det virker som Eva har den samme oppfatningen. DET ER LOV! Derimot er Eva klokere enn meg og spør og graver til tross for at hun da er "kvalm og ikke tar til seg noe". Ingen av de innleggene her har overbevist meg om at de "fleste" show-goldenen kan brukes til agility, selv ikke når jeg har vært på utstilling og sett dem eller vært på kurs med goldener.. også showgoldener..også små, nette tisper men så forsiktige og rolige at i mine øyne ville det være en mega-jobb å få dem til å funke i agility.

Så det så!

Skrevet

Jeg er helt enig med Benedicte her. En labbis eller golden som er i normal form (dvs. ikke overvektig) klarer helt fint å gå en agilitybane. Den hunden det er bilde av i startinnlegget går faktisk i kl. 3. Jeg har en relativt liten labbis/golden tispe ( ca. 50 cm) og hun klarer også helt fint å gå en agilitybane, uten riv, selv om hun er etter 100 % utstillingshunder.

Det sier seg vel nesten litt selv at overvektige hunder ikke vil være de beste i agilityringen?

Skrevet
:whistle:

Uansett om noen faktisk holder labbisene sine feite (huff og huff), er labrador sjenerelt kraftige. (slik rasen skal være).

Jeg vil si at mange utstillingsavlede labradorer er kraftige, type stor buk og kraftig benstamme, litt tung i kroppen osv. Men det er forskjell på det og å være overvektig.

Og selv om det er en tung hund, så er det fortsatt en hund, og man blir ofte imponert over hvor spretten en hund kan være.

Nå har jeg en relativt slank hund, men med kortere bein enn en utstillingslabrador, og når vi trener bruker vi hopphinder på 1 meter, og det er ikke noe problem overhodet. Om hun river på agility så er det mer fordi hun ikke har god hoppteknikk.

Skrevet

Jeg har en del tanker rundt dette, men veit ikke helt hvor jeg skal starte. Kanskje jeg skal begynne med å si at Eva (Paws): verden er ikke svart-hvitt. Det er ingen som har bestemt hva ulike labradorer skal kalles, og begrep som "jakt-labrador", "show-linjer" og "dual purpose-linjer" er egentlig veldig diffuse. Det finnes lettbygde labradorer som slettes ikke har særdeles gode jaktegenskaper, det finnes labradorer med tyngre beinbygning som er utmerkete jakthunder, og det finnes en drøss med labradorer som har litt av "alt og ingenting" i stamtavla si, og som det således blir feil å kalle både jakt-labrador og utstillings-labrador. Det er labrador som er rasen, og da er det i grunnen enklest å kalle dem det. (Dette gjelder ikke bare i denne tråden, men i rasevelgertråden din også, det bare passet seg tydeligvis å si det nå.)

Så til dette med retrievere (jeg har følelsen av at det egentlig bare er golden og labrador vi snakker om i denne tråden, og siden det finnes fire andre retrievere også blir det kanskje litt urettferdig å bruke retrievere som fellesbegrep?), overvekt og agility. En person som ønsker å konkurrere i agility og har som mål å gjøre det noenlunde bra, vil være en komplett idiot om han velger å holde hunden sin overvektig. Ekstra fett på kroppen er aldri en fordel når man ønsker mest mulig fart, uansett om man har labrador, golden, border collie, papillon eller mudi. En hundekropp som skal gjøre det bra i agility, må være slank, spenstig og ha gode muskler som er vant til eksplosive bevegelser, hurtige akselerasjoner, bråstopper og raske svinger. En god agilityhund trenger i grunnen ikke å være spesielt utholdende, men den må ha god anaerob utholdenhet og styrke.

En agilityhund (som i en hund som konkurrerer i agility eller trenes aktivt fram mot konkurranse) bør derfor, ut fra sine forutsetninger, være i så god fysisk form som mulig, slik at man på agilitybanen kan konsentrere seg om å mestre hindre og kombinasjoner.

Det er ikke tilfeldig at det er stor overvekt av sheltier og border collier på agilitybanen. De er raske i både hodet og kroppen, og fart vil bortimot aldri være et problem. Det betyr ikke at disse to rasene er de eneste som egner seg.

For selvfølgelig kan man bruke en labrador eller en golden på agilitybanen! De kan brukes selv om man har ønske om å konkurrere i både klasse en, to og tre. Der border collier og belgere ofte kan stresse på seg et riv, bruke tid på å vente på føreren eller rett og slett gå feil fordi det koker over, kan retrievere være mer stabile og rolige til sinns og gjøre det riktig på første forsøk.

Å komme seg gjennom hindrene handler ikke bare om å kunne hoppe høyt (noe som forøvrig ikke er noe særlig problem, labbisen min hopper en meter brukshinder uten problemer, til tross for drøssevis av utstillingschampionater i stamtavla...). Hopphinderet er bare ett av flere agilityhindre, og det de andre hindrene hovedsaklig krever er evnen til å bremse ned til akkurat den farten man klarer å komme seg gjennom hinderet i, samtidig som man klarer å øke farten raskt igjen når man er på den andre siden av hinderet. En hund som skal løpe så fort den kan - uten å miste balansen - over stigen, må også ha en viss evne til å vurdere selv hvor farlig ting er (og at ting slettes ikke er farlig så lenge man har kontroll).

Alt dette behersker en retriever - men border collier og belgere behersker det ofte bedre.

Når det gjelder belastning er det vel nokså opplagt at jo mer vekt, jo større belastning. Det kan godt hende at gjennomførelse av hopphindre og mønet er en større belastning for en labrador i utmerket fysisk form enn det er for en border collie i utmerket fysisk form, men en labrador vil kanskje ikke spinne ustyrlig rundt på agilitybanen, stupe flatt inn i svingene og ... vel, løpe over evne, slik mange av de raskere og mer lettbygde rasene ofte gjør på agilitybanen?

Uansett rase gjelder det derfor å være bevisst på belastningsskader og oppvarming når man trener agility aktivt.

Skrevet

De goldene jeg kjenner, begynner å bli endel, er absolutt ikke late drog. MEN; jeg ser jo absolutt at min dalmatiner er en større håndfull, og det er mye mer hopp og sprett i ham, helt uoppfordret. Men ber golden-eierne om action, så får det det, og agility er de supre til, dog driver de ikke med konkurranse. Kunne sikkert gjort det. Mitt inntrykk er iallefall at man kanskje må oppfordre en golden litt mer enn dalmatiner til å være i aktivitet, men at når den er igang er det lettere å få til noe målrettet, og ting sitter litt fortere, fordi den er så utrolig konsentrert.

Veldig dårlig skrevet så jeg nå, men men... håper dere skjønte hva jeg mente :whistle:

Skrevet
Ble det sakt i går "alle hunder kan være brukshunder, men alle raser kan ikke nå høyt" eller noe slikt? :) Du skrev jo "Showgolden er tykke, late og klarer ikke hoppe noe høyt" . Så det vill si at alle show golden/labradorene er overvektige?

Det er kanskje en missforståelse fra min side. Når noen sier utstillingslabrador til meg tenker jeg automatisk på (det jeg mener er) overvektige hunder. Når vi snakket om utstillingslabradorer og agility, tenkte jeg på overvektige hunder i agility. Jeg minnes den labradoren som fikk så god kritikk som det ble lagt ut bilde av i akkurat nå tråden. Den var direkte feit. Trenger en utstillingslbardor å være (det jeg mener er) feit for å gjøre det bra i utstilling? En slank labrador fra utstillingslinjer er jeg ikke i tvil om at gjør det noenlunde bra i agility.

Det sier seg vel nesten litt selv at overvektige hunder ikke vil være de beste i agilityringen?

Hvordan ser en overvektig labrador egentlig ut? Det jeg mener er en overvektig hund er hunder man ikke kan kjenne ribbeina på når man stryker over dem, men jeg er jo vandt med helt andre hunder enn labrador. Det er mulig jeg tar feil siden de har en annen bygning enn hva jeg er vandt med, men det er nå slik jeg har lest at alle hunderaser skal holdes. Hva mener dere er en overvektig labrador?

Jeg har en del tanker rundt dette, men veit ikke helt hvor jeg skal starte. Kanskje jeg skal begynne med å si at Eva (Paws): verden er ikke svart-hvitt. Det er ingen som har bestemt hva ulike labradorer skal kalles, og begrep som "jakt-labrador", "show-linjer" og "dual purpose-linjer" er egentlig veldig diffuse. Det finnes lettbygde labradorer som slettes ikke har særdeles gode jaktegenskaper, det finnes labradorer med tyngre beinbygning som er utmerkete jakthunder, og det finnes en drøss med labradorer som har litt av "alt og ingenting" i stamtavla si, og som det således blir feil å kalle både jakt-labrador og utstillings-labrador. Det er labrador som er rasen, og da er det i grunnen enklest å kalle dem det. (Dette gjelder ikke bare i denne tråden, men i rasevelgertråden din også, det bare passet seg tydeligvis å si det nå.)

Så til dette med retrievere (jeg har følelsen av at det egentlig bare er golden og labrador vi snakker om i denne tråden, og siden det finnes fire andre retrievere også blir det kanskje litt urettferdig å bruke retrievere som fellesbegrep?), overvekt og agility. En person som ønsker å konkurrere i agility og har som mål å gjøre det noenlunde bra, vil være en komplett idiot om han velger å holde hunden sin overvektig. Ekstra fett på kroppen er aldri en fordel når man ønsker mest mulig fart, uansett om man har labrador, golden, border collie, papillon eller mudi. En hundekropp som skal gjøre det bra i agility, må være slank, spenstig og ha gode muskler som er vant til eksplosive bevegelser, hurtige akselerasjoner, bråstopper og raske svinger. En god agilityhund trenger i grunnen ikke å være spesielt utholdende, men den må ha god anaerob utholdenhet og styrke.

En agilityhund (som i en hund som konkurrerer i agility eller trenes aktivt fram mot konkurranse) bør derfor, ut fra sine forutsetninger, være i så god fysisk form som mulig, slik at man på agilitybanen kan konsentrere seg om å mestre hindre og kombinasjoner.

Det er ikke tilfeldig at det er stor overvekt av sheltier og border collier på agilitybanen. De er raske i både hodet og kroppen, og fart vil bortimot aldri være et problem. Det betyr ikke at disse to rasene er de eneste som egner seg.

For selvfølgelig kan man bruke en labrador eller en golden på agilitybanen! De kan brukes selv om man har ønske om å konkurrere i både klasse en, to og tre. Der border collier og belgere ofte kan stresse på seg et riv, bruke tid på å vente på føreren eller rett og slett gå feil fordi det koker over, kan retrievere være mer stabile og rolige til sinns og gjøre det riktig på første forsøk.

Å komme seg gjennom hindrene handler ikke bare om å kunne hoppe høyt (noe som forøvrig ikke er noe særlig problem, labbisen min hopper en meter brukshinder uten problemer, til tross for drøssevis av utstillingschampionater i stamtavla...). Hopphinderet er bare ett av flere agilityhindre, og det de andre hindrene hovedsaklig krever er evnen til å bremse ned til akkurat den farten man klarer å komme seg gjennom hinderet i, samtidig som man klarer å øke farten raskt igjen når man er på den andre siden av hinderet. En hund som skal løpe så fort den kan - uten å miste balansen - over stigen, må også ha en viss evne til å vurdere selv hvor farlig ting er (og at ting slettes ikke er farlig så lenge man har kontroll).

Alt dette behersker en retriever - men border collier og belgere behersker det ofte bedre.

Når det gjelder belastning er det vel nokså opplagt at jo mer vekt, jo større belastning. Det kan godt hende at gjennomførelse av hopphindre og mønet er en større belastning for en labrador i utmerket fysisk form enn det er for en border collie i utmerket fysisk form, men en labrador vil kanskje ikke spinne ustyrlig rundt på agilitybanen, stupe flatt inn i svingene og ... vel, løpe over evne, slik mange av de raskere og mer lettbygde rasene ofte gjør på agilitybanen?

Uansett rase gjelder det derfor å være bevisst på belastningsskader og oppvarming når man trener agility aktivt.

Det var jeg som trodde (sorry at jeg skrev uten å vite bedre) at det fantes tre ulike labradorer. :whistle:

Skrevet

Googlet litt på labrador+utstiling jeg.

labrador.jpg

Her er en labrador jeg fant i en rase beskrivelse på Labrador Retriver.

BIM_Cert_hann_labrador.JPG

Her er en show-labrador fra en utstiling.

Og her er en show-golden jeg tok bilder av på NKK trondheim:

37-1.jpg

38.jpg

edit: Synes ingen ser så veldig stor, klumpete, feite ut som ikke kan hoppe over et agility hinder :whistle:

Skrevet

Hvis jeg var veldig ung og skulle hatt min første hund å trene ag eller annen moro med, ville jeg valgt mellom: Papillon, sheltie, mellompuddel, kooiker, bedlington, dverg- eller mellompuddel eller cavalier. Men det er nå meg, da.

EDIT: Dette er kanskje en tråd om noe annet, men dog.

Skrevet
Googlet litt på labrador+utstiling jeg.

labrador.jpg

Her er en labrador jeg fant i en rase beskrivelse på Labrador Retriver.

BIM_Cert_hann_labrador.JPG

Her er en show-labrador fra en utstiling.

Og her er en show-golden jeg tok bilder av på NKK trondheim:

37-1.jpg

38.jpg

edit: Synes ingen ser så veldig stor, klumpete, feite ut som ikke kan hoppe over et agility hinder :whistle:

Disse var mye mye finere enn de jeg har sett! Er overbesvist om at de kan hoppe hinder :)

Skrevet
Edit: Nå snakker vi sikkert om forskjellige hunder, og de jeg har sett ser sikkert ikke ut som de dere har sett. :whistle: Hvis jeg hadde sett de samme hundene hadde vi sikkert vært enige om at de kan løpe raskt og hoppe høyt. :)

Synes de aller aller fleste labbiser og goldener ser slik ut jeg, så da har du nok sett litt "Uheldige" representanter tror jeg, Paws.

Se over :D

Skrevet
Hvordan ser en overvektig labrador egentlig ut? Det jeg mener er en overvektig hund er hunder man ikke kan kjenne ribbeina på når man stryker over dem, men jeg er jo vandt med helt andre hunder enn labrador. Det er mulig jeg tar feil siden de har en annen bygning enn hva jeg er vandt med, men det er nå slik jeg har lest at alle hunderaser skal holdes. Hva mener dere er en overvektig labrador?

Jeg synes det er litt vanskelig å si slik og slik skal en labbis være, for at den ikke skal være overvektig. Men er grei huskeregel er jo om du ikke kan kjenne ribbeina, har hunden litt mye å gå på.

Alle labbiser (og golden), som stilles, er ikke overvektige og derfor blir det veldig trangsynt og fordomsfullt å si at disse ikke kan gå agility.

Skrevet
Alle labbiser (og golden), som stilles, er ikke overvektige og derfor blir det veldig trangsynt og fordomsfullt å si at disse ikke kan gå agility.

Men vi har kommet frem til at Paws bare har sett disse. For det er en del overvektige labradorer som stilles (jeg skriver bare labrador, for jeg ser sjeldent overvektige goldens i ringen).

Men man kan fint holde en labrador fra utstillingslinjer noenlunde slank, selv om den fortsatt vil være tyngre i kroppen enn en del jaktlabber.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...