Gå til innhold
Hundesonen.no

Myk vs Førermyk


occurrence

Recommended Posts

Guest Gråtass
Slik jeg har forstått det har mykhet og hardhet noe med minnebilde til hunden å gjøre. En hard hund har et kort minnebilde, mens en myk hund har et langt. I så fall er vel den førermyke hunden like myk mot andre som mot sin fører eller mener dere det er en forskjell?

Jeg er ikke uenig i at en myk hund har en "lengre" både hukommelse og avreaksjonstid enn en hard hund, men jeg tror ikke hundeføreren nødvendigvis er vesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er definisjonen av en førermyk/førbar hund? Er det en hund som er ekstra var på føreren sin/andre mennesker (hva enn det vil si), en hund som takler straff "dårligere", eller hva?

Dersom en førbar hund har lengre avreaksjonstid, vil det da ses igjen i andre sammenhenger, f.eks hvor lang tid en hund bruker på å avreagere på en MH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes vel en del definisjoner på uttrykkene ja. Men for meg trenger ikke en førbar hund å være spesielt myk. Den skal være lett å motivere, inneha konsentrasjon mer eller mindre upåvirket av miljø, et ønske om å samhandle med føreren/flokken og relativt hurtig avreagering. Det er liksom flere faktorer som spiller inn, ikke bare den ene eller den andre. Dette ble litt sånn i farten, og er bare min høyst subjektive oppfatning av uttrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. Nuffen min er meget hard og avreagerer svært dårlig, mens mallen er førermyk og avreagerer raskt :lol:

Tror ikke man helt skal blande avreagering og "hardhet", for meg er det to helt forsjellige egenskaper.

Dersom en førbar hund har lengre avreaksjonstid, vil det da ses igjen i andre sammenhenger, f.eks hvor lang tid en hund bruker på å avreagere på en MH?

Da kan jeg vel dra fram Talli som eksempel. hun er ekstremt fører "myk/vaar", fulstendig uten dominans, konfliktsky som pokker. Hun avragerer på 2 sek, og undersøker alt selvstandig.

Så nei, jeg tror ikke mykhet mot fører (noe jeg ser litt på som "sosial rangstige" dvs hvor dominant, konfliktsky hunden er o.l.) har noe med avreagering og nysjerrighet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke man helt skal blande avreagering og "hardhet", for meg er det to helt forsjellige egenskaper.

I mine øyne også. Jeg har hvertfall sett altfor mange førermyke hunder med god avreaksjonsevne til at jeg tror det kan ha noe sammenheng med hverandre.

Til spørsmålet: Jeg kan ikke gi noe konkret svar, men jeg har sett hunder som er mye hardere ovenfor andre enn ovenfor sin egen fører, men det tror jeg liksågodt kan ha noe med trening og erfaring å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til spørsmålet: Jeg kan ikke gi noe konkret svar, men jeg har sett hunder som er mye hardere ovenfor andre enn ovenfor sin egen fører, men det tror jeg liksågodt kan ha noe med trening og erfaring å gjøre.

Nettopp! Tar man tjenestehunder f.eks. så belaster man den jo tilnærmet ingenting i starten og øker ettervert gradvis alt etter hvordan hunden er. En hund som kanskje er myk innvendig vil likevel løpe mot en mann som vifter truende med en stokk fordi den har lært å løse det med kamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Tar man tjenestehunder f.eks. så belaster man den jo tilnærmet ingenting i starten og øker ettervert gradvis alt etter hvordan hunden er. En hund som kanskje er myk innvendig vil likevel løpe mot en mann som vifter truende med en stokk fordi den har lært å løse det med kamp.

Tror du det er en pålitelig tjenestehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du det er en pålitelig tjenestehund?

Det kommer vel helt an på hvordan myk hunden er? En hund som trekker seg og så viser aggressivitet fordi den blir presset, vil jo uansett bli silt ut under oppkjøring til tjenestehund :rolleyes2: Så jeg er ikke redd for at den ikke er pålitelig hund. Kan ikke en myk hund tåle slikt om alt annet er balansert i hodet?

En slik hund til daglig, som altså ikke tåler å bli presset, er jo uansett ikke en god hund i hverdagen...

Men jeg lurer fortsatt litt på dette med hard versus førermyk. Jeg har sett førermyk nå, men jeg har ikke helt sett den harde delen. Er det når bikkja kan denges i veggen, skrapes ned og ristes av murpussen for å så jobbe like godt videre? Har ikke tenkt så mye på dette jeg, enten er bikkja lett å jobbe med eller så er den ikke det. Var Z en hard hund? Han var ikke lett å jobbe med når det kom til nært samarbeid, men han tålte ikke at jeg snakket til han likevel. Han var lett å jobbe med på avstand, men taklet fortsatt ikke å bli snakket noe særlig til. Altså, så om jeg skal følge det dere sier var han en hard førermyk hund, for meg var han vanskelig :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du det er en pålitelig tjenestehund?

At en myk hund er en påletelig tjenestehund? Du får spørre dem som bruker malle som tjenestehunder om hva dem synes. De fleste maller, også dem som blir brukt i tjeneste har en viss form førermykhet i alle fall.

Men jeg lurer fortsatt litt på dette med hard versus førermyk

En veterinär beskrev hårdhet som för mig blev lätt att förstå:

En rottweilerägare hade stora problem med sin hund, den gick inte

att dressera och han ville att veterinären skulle undersöka hunden

om det var något fel på hunden. Veterinären gjorde så och hittade

inget fysiskt fel men han började få en aning. Han sade till hundägaren

att lyfta upp hunden på bordet.

Ägaren gjorde så och vet. sa:

-Putta ner hunden på golvet.

- Va, är Du knäpp?

-Nej sa vet och visade. Hunden dråsade ner i golvet med ryggen före och

gnällde av smärta. Efter någon minut sa vet:

-Lyft upp hunden på bordet.

Ägaren gjorde så och vet. sa:

-Putta ner hunden.

Den något brydde hundägaren gjorde så och hunden dråsade än en

gång ner i golvet och landade inte mjukare denna gång. En liten stund senare

när hunden rätat ut alla lemmar så sa vet:

-Lyft upp hunden på bordet.

Ägaren gjorde så en tredje gång utan problem.

Vet. sa: -Där är problemet. Hunden är så hård att den skapar inga

minnesbilder av den smärta den åsamkats. Hade hunden kommit ihåg vad

som orsakat smärtan hade den satt sig i motvärn, den hade inte velat

upp på borden en gång till.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en myk hund er en påletelig tjenestehund? Du får spørre dem som bruker malle som tjenestehunder om hva dem synes. De fleste maller, også dem som blir brukt i tjeneste har en viss form førermykhet i alle fall.

Var vi ikke enig om at mykhet og førermykhet (førbarhet) var to forskjellige ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det det? Hva er forskjellen?

Selvfølgelig er det en forskjell på det. Eks. min hun er "førermyk", eller "førbar" som jeg sier. Jeg trenger bare å veksle et blikk med henne, og hun er klar over hva det gjelder.

Gjør du det samme med henne, så rikker hun seg ikke. Hun hadde ikke enset deg. Hun er en hard hund, men "førermyk" mot meg.

Det sier seg selv at man ikke kan ha alt for myke hunder i tjeneste. At de er førbare er en ting (det må de være), men å være myke, det skal de ikke være. Greit nok at man kan spille på driftene til hunden, men man kommer til kort der også. Man skal ikke presse hunden inn i situasjoner som hunden selv ikke kan "stå i". Det varer ikke i lengden :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er disse tingene to forskjellige ting...eller tre.. :rolleyes2:

Hard/vek handler om hvor hurtig/sent hunden kommer seg etter et ubehag. Som jeg har observert det handler det om nervekonstitusjonen til hunden, men også om smerteterskel.

Når det kommer til førermyk/førbarhet ligger det på hundens evne til å samarbeide - flokkfunksjonen. Men det ligger også på hvor mye sosial dominans og sosial kamplyst hunden har. Noen hunder kan virke veldig førbare fordi de har høy drift på ball/leke og kan jobbe/yte mye for den. Mens i mine øyne har den virkelig førbare hunden tilfredstillelse i det å samarbeide.

Angående det occurence skriver om Mallen. Mallen er i mine øyne generelt en førbar rase, men mallen er ekstremt driftsterk og i høy bytte/jakt blir den hard. Drifta er så høy at den tåler mye ubehag. Jeg har sett flere maller som i mine øyne virker direkte veike, en veikhet som ikke blir synlig når man setter de i jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er disse tingene to forskjellige ting...eller tre.. :rolleyes2:

Hard/vek handler om hvor hurtig/sent hunden kommer seg etter et ubehag. Som jeg har observert det handler det om nervekonstitusjonen til hunden, men også om smerteterskel.

Når det kommer til førermyk/førbarhet ligger det på hundens evne til å samarbeide - flokkfunksjonen. Men det ligger også på hvor mye sosial dominans og sosial kamplyst hunden har. Noen hunder kan virke veldig førbare fordi de har høy drift på ball/leke og kan jobbe/yte mye for den. Mens i mine øyne har den virkelig førbare hunden tilfredstillelse i det å samarbeide.

Angående det occurence skriver om Mallen. Mallen er i mine øyne generelt en førbar rase, men mallen er ekstremt driftsterk og i høy bytte/jakt blir den hard. Drifta er så høy at den tåler mye ubehag. Jeg har sett flere maller som i mine øyne virker direkte veike, en veikhet som ikke blir synlig når man setter de i jobb.

Veldig enig med deg :rolleyes2:

Mallen er som regel ikke en hard hund. Det er en veldig driftig hund med masse følelser. Folk missforstår ofte denne rasen, fordi de tror den er tøff pga. driftene. Derfor blir det også mye feil trening av denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger bare å veksle et blikk med henne, og hun er klar over hva det gjelder.

Gjør du det samme med henne, så rikker hun seg ikke. Hun hadde ikke enset deg.

Er usikker på hva du mener med blikk her, men om man tar som eksempel at man trener basert på positiv straff og negativ forsterkning. Har ikke hunden noen erfaring med å bli korrigert av fremmede så vil den naturlig nok ikke se poenget med å utføre kommandoer, fordi det har ingen konsekvens av å ikke gjøre det. Minnebilde vil derimot være det samme, derfor ser jeg ikke hvordan en hund kan være hard mot fremmede som korrigerer, mens myk dersom fører korrigerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, Occurence, du stiller et spørsmål i denne tråden om mykehet og førermykhet er to sider av samme sak. Dernest får du svar, særdeles gode og oppklarende svar, men det ser jo faktisk ut til at du ikke trenger dem? For det første så har du jo selv, på egenhånd funnet ut at mykhet og førbarhet, er det samme, og at så lenge en hund har drifter nok så er den et tilstrekkelig tjhundemne? Interessante synspunkter, særlig fra en bruksmalleeier.

(Og kanskje like interessant signatur - igjen fra en malleeier!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, Occurence, du stiller et spørsmål i denne tråden om mykehet og førermykhet er to sider av samme sak. Dernest får du svar, særdeles gode og oppklarende svar, men det ser jo faktisk ut til at du ikke trenger dem? For det første så har du jo selv, på egenhånd funnet ut at mykhet og førbarhet, er det samme, og at så lenge en hund har drifter nok så er den et tilstrekkelig tjhundemne? Interessante synspunkter, særlig fra en bruksmalleeier.

(Og kanskje like interessant signatur - igjen fra en malleeier!)

Nå putter du ord i munn. Jeg har ikke sagt at jeg har kommet frem til noe som helst. Jeg sa at dersom minnebilde er det som avgjør om en hund er myk eller hard, hvordan kan en hund være myk mot én person, men ikke andre? Leste ikke svaret til XO godt nok, forstår nå ha hun mente :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det en forskjell på det. Eks. min hun er "førermyk", eller "førbar" som jeg sier. Jeg trenger bare å veksle et blikk med henne, og hun er klar over hva det gjelder.

Gjør du det samme med henne, så rikker hun seg ikke. Hun hadde ikke enset deg. Hun er en hard hund, men "førermyk" mot meg.

Har ikke dette mye (alt?) med erfaring å gjøre? At hunden har erfart at det lønner seg å samarbeide med deg / alternativt straffer seg å ikke gjøre det, kontra at den ikke har noen erfaringer med f eks meg om jeg kommer og "gir henne et blikk"? Min hund er antageligvis ganske annerledes enn din inni hodet sitt, men den reagerer på samme måte: jeg kan gi henne små vink og hun er på pletten med en gang, men hun driter loddrett i direkte store vink fra andre, selv fra typen min. Jeg har alltid tenkt at det handler om at hun er førerorientert, og at jeg har banket inn i hodet hennes at jeg er kul og det lønner seg å samarbeide. Tanken har aldri slått meg at det kan ha noe som helst å gjøre med at hun er "hard" mot andre, for det tviler jeg sterkt på at hun er.. :ahappy:

Sammenligner jeg med terrier'n, så er saken en helt annen. Hun er ikke spesielt førerorientert (kan i alle fall ikke sammenlignes med gjeterhunder, apporterende hunder og andre typer hunder som er avlet for å jobbe tett med fører). Men terrier'n er en fryktelig myk sjel, mye mykere enn spaniel'n. Men gir jeg henne et hint om at vi skal jobbe, så er hun litt sånn "tja, kanskje det? kanskje ikke?". Mens hvis andre spør om hun vil jobbe, er hun med med en gang. :ahappy: Samtidig tåler hun ikke korreks/feiling, ALT må skje på hennes premisser, og hvis jeg feiler henne når hun gjør feil, dropper hun kjapt ut av treningen. Å bare vurdere å straffe henne for noe vil sette vårt samarbeid på spill.. Likevel har hun vanvittig god avreagering de få gangene jeg faktisk har straffet henne; hun driter på en måte i hva jeg gjør med henne da, men det resulterer i at hun ikke vil jobbe mer; ikke fordi straffen var så fæl, men fordi jeg ikke er gøy mer. :hug: (Ja, hun er en ganske snål sak til tider..)

Jeg tror det handler om forutsetninger (gener, førbarhet ligger i genene, derav at spanielen har større potensiale for førbarhet enn terriern), samtidig som jeg tror at den førbarheten jeg har i spanielen ikke hadde vært der dersom jeg ikke hadde trent den opp, fremelsket den om du vil. Alle hunder har jo diverse potensialer liggende i seg (BCer til å gjete, fuglehunder til å ta stand), men i mange tilfeller vil man måtte trene for å få frem dette, og for å få frem dette på en måte man vil ha (dette kaller jeg erfaring, eller trening). Men at dette skal være det samme som hardhet, skjønner jeg virkelig ikke helt... Jeg forstår i alle fall ikke at man kan kalle det hardhet hvis en hund ikke vil jobbe med noen andre enn føreren sin, og det er slik jeg forstår deg. Mulig jeg misforstår deg, men da må du i tilfelle forklare litt mer. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...