Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som overskrider tomtegrenser


Stripa

Recommended Posts

Heisann,

Lucas er en 6 1/2 gammel valp. Vi bor i et byggefeltsområde og har en halv annen måls stor hage å boltre oss på. Hagen er ennå ikke inngjerdet. Vi ønsker å kunne ha Lucas løs i hagen, men vi ønsker også samtidig at han ikke stikker over tomta. Det går en del folk forbi på veien her, særlig barn da dette er en snarvei til skole.

Lucas har siden han var liten alltid blitt ropt inn igjen igjen hvis han har gått over grensa og fått ros for det. Nå som han er blitt større så pleier jeg og bare si "a-a" eller kremte til han når han er i ferd med å gå over til naboen eller veien, og som regel hører han etter og kommer til meg. får selvsagt ros og godbit for det. Har også hatt på han line og gått rundt tomtegrensa og korrigert han hver gang han har tenkt å gå over. På den måten innbiller jeg meg at jeg "viser" han hvor grensa går. Så langt, så greit.

Problemet kommer når det går noen på denne veien, eller når han finner ut at han vil ta seg en tur allikevel. Sier nei til han når jeg ser han er i ferd m å gjøre det, og når han har gått over. Gutten er midlertidig døv. Prøver med et kom som selvsagt ikke har noen virkning. Da er han allerede i fandenivoldsk humør, og du kan glemme å få tak i han, eller at han kommer. Eneste som nytter er å overse han og gå i motsatt retning. Da kommer han.

Altså, jeg har ingen problemer med å få ham inn i huset eller få tak i han, da han ikke stikker av, men stikker utenfor grensa, men tenker som så at hvis ikke dette får konsekvenser for han, så vil han bare fortsette å stikke ut. Jeg straffer ikke når han først kommer, men føler det blir feil å rose han opp i skyene også fordi han har nettopp gjort noe han slettes ikke har lov til. Jeg gjentar igjen, jeg synes det å stikke/overskride grensa bør få konsekvenser, ellers så er jeg redd for at han bare vil lære at det skjer ingenting når han gjør det allikevel, han får jo ros når han kommer til slutt!

Line er en fin ting, men på en sheltievalp på 6 kilo så funker det litt dårlig da han fort merker at han er bundet til lina, så fort lina tas av, så er gutten fri og kan gjøre hva han vil. Enda jeg har kjøpt den tynneste markisesnora jeg fikk tak i som jeg bruker som line.

Hva synes folket at jeg bør gjøre?

Hundeoppdragelse er jammen meg vanskelig (når det ikke går som en vil)! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur jeg ville gått litt tilbake i treningen, tatt bånd på han og dermed fysisk hindret han i å forlate eiendommen. Sørg for at båndet rekker ca til tomtegrensen. Når han går ditover og båndet stopper han ville jeg roset når han snur eller vendre oppmerksomheten mot deres eiendom igjen. Dette vil helt sikkert ta tid, gradvis vil dere kunne slippe han og belønne masse når han holder seg på riktig eiendom. Om han går over mot naboen, ta på båndet og start på nytt. Evt. la båndet ligge på bakken og tråkk på det når han er på vei over. Aner ikke om dette funker, men dere kan jo prøve :wub: At han "stikker" når det kommer folk kan trenes på ellers også, belønn når han tar kontakt med deg når han ser folk - selvsagt i bånd så han ikke får til å stikke å hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med denne fantasien om å ha hunden løs under mer eller mindre mangelfull oppsyn på uinngjerdet tomt i tettbygd strøk? Tomtegrenser er ikke et naturlig begrep eller konsept hos hunder. Det beste man kan håpe på er at edn holder seg i omegn. Å styre rundt å mase med tomtegrenser er helt dødfødt - det er en hund og de har begrenset IQ, spesielt for sånne vage ting som tomtegrenser. Og den der rundt-omkring-greia kommer å utvikle seg mer ettersom han blir eldre, innse at det er et dyr du har med å gjøre - sett opp gjerde, eller bind han ute eller ha han løs men kun sammen med deg og kall han inn når han går for langt unna - men gi blaffen i den der "Disney-fantasien" ( med mindre du flytter ut på landet og har 20 mål tomt rundt deg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å være så skarp i tonen TonjeM, jeg har aldri nevnt noe om at han ikke er under oppsyn. Når han er ute i hagen løs er han alltid sammen m meg, og jeg slipper han aldri av synet, han er max 10 meter unna meg eller som oftest ikke det engang. Jeg er for redd for han til å tillate at han flakser rundt omrking uten tilsyn. Jeg kaller han også inn de gangene han går for langt unna. Spørsmålet mitt dreier seg om de gangene har ikke kommer, og overskrider grensa jeg har satt for han.

Og denne fantasien er slettes ingen fantasi, mange hunder klarer faktisk å lære seg tomtegrenser, har sett flere eksempler på det, men aldri trent opp min egen hund til dette, derfor søkte jeg råd her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og denne fantasien er slettes ingen fantasi, mange hunder klarer faktisk å lære seg tomtegrenser, har sett flere eksempler på det, men aldri trent opp min egen hund til dette, derfor søkte jeg råd her inne.

Det er stor forskjell på hunder, og enkelte hunder er sånne som faktisk bare ikke går av gårdsplassen (selv uten trening), men andre har større utforsker trang og vil neppe lære seg "grenser" uansett hvor mye man jobber med dem. Gamlehunden jeg har er sånn - hun ville aldri kommet på tanken engang om å dra avgårde på egen hånd, mens den unge hannhunden ville jeg ikke stolt på et sekund engang mht dette (han mangler litt impulskontroll kan man si).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville enten satt opp gjerde eller hatt hunden i løpestreng. Jeg stoler ikke på hunden til at jeg vil ha han løs i hagen. Mange katter, folk og unger som går forbi. Plutselig finner hunden på stikke, og da blir jeg ansvarlig. Jeg selv føler ikke at jeg har nok kunnskap på å skal trene en hund til å ikke stikke, spesiellt med hunder så har så sterke drifter. Så da blir det gjerde på meg. Løpestreng er et alternativ, eller så har du slike usynlige gjerde med strøm som man kan sette rundt tomta, men det er ikke noe jeg ville gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...