Når hannhunden settes inn i avelen.

[Hampus]

Det siste halve året har vi fått en del henvendelser om å sette Hampus, min DSG, inn i avelen.

2 i Norge, 2 i Sverige og 3-4 i Danmark.

Kun 1 bor rimelig "lokalt" og 1 i Nord-Sverige har null problemer med å forflytte seg selv.

Ellers er det rimelig store avstander, opptil 260 mil hver vei...

Felles for alle de andre, er at de mener det er Hampus som må flytte på seg.

I helga, da Hampus ble Nordisk champion i Danmark, foreslo en oppdretter at Hampus kunne komme til Danmark i 3-4 mnd, da de er mange som har fulgt med han siden han ble verdensvinner, og ønsker han i sitt avelsprogram.

Å sende Hampusen min på rundgang til fremmede folk i månedsvis er nok ganske så uaktuelt.

Har snakket med oppdrettere i mange raser, og det er jo vanlig at tispa reiser til hannen.

Ingen har anbefalt meg å sende hannen fra meg, med mindre jeg kjenner tispe-eier meget godt.

Selv da mener enkelte oppdrettere at det blir veldig slitsomt for en hanne som ikke bor sammen med tisper til daglig, å skulle bo der i en periode.

Jeg er egentlig litt usikker.

Hvor sta og egen kan man liksom være?

Nå har jeg i en del år hatt avelshingst, og vet godt at mange slike henvendelser ofte ikke blir til noe.

Så jeg har ingen tro på masseproduksjon av Hampus sine gener på tvers over landegrensene.

Men han er vel den høyest premierte hannen innen rasen, siden han er rasens første verdensvinner ( hanne ) og i tillegg Nordisk champion, noe det faktisk ikke er mange av.

Så jeg tror nok kanskje det kan bli noen tisper på han etter hvert.

Og hva skal man si når tispeeier kommer med slike forslag / krav?

For jeg har lyst å si nei takk til å sende han for å bo hos fremmede.

Sånn som i Danmark og Sør-Sverige, har jeg gitt de interesserte oppdretterne beskjed om at Hampus befinner seg der nede i 3 uker neste sommer.

At det er mulig for meg å komme med han ei ukes tid når som helst egentlig, da på deres regning.

Og at de er hjertelig velkommen hit.

Veien fra Sør til Nord er faktisk ikke lengre for de som bor i sør...hehe...

Og enhver hund som er riktig skrudd sammen kan fly, like godt som Hampus kan.

[Guest 2ne]

Det er din hannhund, ergo er det du som setter betingelsene for hvem som får bruke han, og hvordan. Om du ikke vil sende han fra deg, så gjør du jo ikke det - og da blir det opp til tispe-eieren hvorvidt de ønsker å dra så langt for å bruke akkurat din hannhund. Jeg ville ikke sendt min hannhund (om jeg hadde hatt en) ut til folk for å parre så sant jeg ikke kjente de veldig godt og visste at de behandla han som sin egen (og gjerne bedre). Og heldigvis for deg, så er det ditt privilegie å sette betingelsene for parringen - ikke tispe-eieren. Vil de bruke din hund, så får de gjøre det på den måten du er bekvem med.

[SFX]

Det vanligste er at tispe oppsøker hannhund. Noen mener at en hannhund presterer bedre på kjent område, og mange er enig i at det er tispeeier som skal ha "bryderiet" med å reise, at det er en del av det å drive oppdrett. Jeg ser på en hannhund til X'en som bor både langt unna og utilgjengelig, og det kunne ikke falle meg inn å be de komme til Oslo - hvorfor skulle jeg det, det er jeg som vil bruke hannen, vil jeg ha ting enkle kan jeg velge en hannhund på neste tirsdagssamling.

Det går selvfølgelig an å få til mellomløsninger. Vi hadde ei tispe som ikke var rabiesvaksinert som vi vurderte en dansk hannhund på. Disse bodde i Helsingör (Danmark), og vi lurte på om de ville ha møtt oss i Helsingborg (Sverige) for parring, selvfølgelig mot at vi dekket fergeutgiftene. Nå ble det ikke til at vi brukte hannen, av andre grunner, men det var en problemstilling.

Et annet alternativ er jo å sende sæd, om det er kompetanse hos dine veterinærer på det? Eventuelt at flere tispeeiere spleiser på en tur til Oslo for deg, så de tapper ham på veterinærhøyskolen, fryser og/eller sender etter behov.

Som 2ne sier - du gjør det du synes er riktig. Selvfølgelig er det morsomt å få "barnebarn", men det skal ikke gå på akkord med hva du føler deg komfortabel med, og om du får utgifter mener jeg at tispeeier skal dekke disse.

[Sylvia]

Det vanligste er at tispe oppsøker hannhund. Noen mener at en hannhund presterer bedre på kjent område, og mange er enig i at det er tispeeier som skal ha "bryderiet" med å reise, at det er en del av det å drive oppdrett. Jeg ser på en hannhund til X'en som bor både langt unna og utilgjengelig, og det kunne ikke falle meg inn å be de komme til Oslo - hvorfor skulle jeg det, det er jeg som vil bruke hannen, vil jeg ha ting enkle kan jeg velge en hannhund på neste tirsdagssamling.

Det går selvfølgelig an å få til mellomløsninger. Vi hadde ei tispe som ikke var rabiesvaksinert som vi vurderte en dansk hannhund på. Disse bodde i Helsingör (Danmark), og vi lurte på om de ville ha møtt oss i Helsingborg (Sverige) for parring, selvfølgelig mot at vi dekket fergeutgiftene. Nå ble det ikke til at vi brukte hannen, av andre grunner, men det var en problemstilling.

Et annet alternativ er jo å sende sæd, om det er kompetanse hos dine veterinærer på det? Eventuelt at flere tispeeiere spleiser på en tur til Oslo for deg, så de tapper ham på veterinærhøyskolen, fryser og/eller sender etter behov.

Som 2ne sier - du gjør det du synes er riktig. Selvfølgelig er det morsomt å få "barnebarn", men det skal ikke gå på akkord med hva du føler deg komfortabel med, og om du får utgifter mener jeg at tispeeier skal dekke disse.

ENIG med Emma og 2ne!

Det er tispeeier som skal ha "bryderiet" med å reise om man ønsker å bruke en bestemt hanne. Å kreve at du skal reise ned til dem synes jeg er "luksus" og det ville aldri falt meg inn å kreve at en hannhundeier skulle komme til MEG om jeg var interessert i å bruke en bestemt hanne.

Om man kjenner tispeeier godt eller får en god tone med dem, så kan man jo alltids strekke seg og finne en felles løsning som passer for alle, feks at du reiser ned med din hanne på tispeeiers regning HVIS det passer for deg. Min tanke er at om de VIRKELIG er interessert i å bruke din hanne, så finner man en måte å reise oppover dit han bor!

Som du sier...det er like lett for disse "sørpå" å reise nordover som det er for oss "nordlendinger" å dra motsatt vei

[Kim&Zizou&Cuba]

Ønsker en å låne en hanne i avl, er en fint nødt til å røre på seg. Å stille kav til eieren vil neppe fører til annet enn at en ikke får bruke den hannen, og at eieren vil gi en negativ omtale i retur - altså oppnår en ikke annet en dårlig omtale ved å drive på den måten.

Har en flere tisper en ønsker å få paret og har andre i området som ønsker det samme, og alle vil bruke den samme hannen, er det selvfølgelig mulig å komme med en forespørsel om det er mulig å få låne hannen over en lengre periode, mot at en henter og bringer hannen osv. Noen ganger passer det utmerket godt for eier i forbindelse med ferie og enkelte liker muligheten for god inntjening når den først er i gang, andre synes ikke dette er ok i det hele tatt. Det får nesten bli opp til den enkelte å avgjøre - men det er svært lite taktisk smart å komme med krav i denne sammenhengen også

[Hampus]

Takk for gode svar.

Hvorvidt veterinærene her har kompetanse innen tapping av sæd på hund aner jeg faktisk ikke.

Men dette er kanskje like strengt som innen hest eller?

For innen hest kan man bare tappe hingst på godkjent hingstestasjon og i samarbeide med veterinær.

Og godkjente hingstestasjoner er det ikke mange av her nord for å si det sånn.

Men verdt å sjekke.

Og vi er jo i Oslo både titt og ofte, skal jo dit i november med hundene.

Godt forslag Emma.

Vet no noe om tapping og insiminering av hund er vanlig, og om sjansene for at tispa tar seg er dårligere langt dårligere enn ved naturlig parring?

Føler meg ikke bekvem med å sende Hampus til fremmede.

Og når det i tillegg er snakk om månedsvis, da blir jeg nesten uvel bare med tanken.

For selv om jeg har fått et godt inntrykk av oppdretterne jeg møtte i Danmark, så vet jeg jo strengt tatt ingenting om dem, og deres hundehold.

Og uten å misstro noen, så vil det jo bli veldig annerledes for en hund å komme til fremmede, og endatil gå på rundgang hos flere, enn det er hjemme hos familien med kjente rutiner og sånt.

Ser ikke for meg at Hampus vil trives med en sånn løsning, og for meg veier det langt tyngre enn valper og penger i kassa...

Han er jo en hund, ikke en maskin rett og slett.

[SFX]

Takk for gode svar.

Hvorvidt veterinærene her har kompetanse innen tapping av sæd på hund aner jeg faktisk ikke.

Men dette er kanskje like strengt som innen hest eller?

For innen hest kan man bare tappe hingst på godkjent hingstestasjon og i samarbeide med veterinær.

Og godkjente hingstestasjoner er det ikke mange av her nord for å si det sånn.

Men verdt å sjekke.

Og vi er jo i Oslo både titt og ofte, skal jo dit i november med hundene.

Godt forslag Emma.

Vet no noe om tapping og insiminering av hund er vanlig, og om sjansene for at tispa tar seg er dårligere langt dårligere enn ved naturlig parring?

Føler meg ikke bekvem med å sende Hampus til fremmede.

Og når det i tillegg er snakk om månedsvis, da blir jeg nesten uvel bare med tanken.

For selv om jeg har fått et godt inntrykk av oppdretterne jeg møtte i Danmark, så vet jeg jo strengt tatt ingenting om dem, og deres hundehold.

Og uten å misstro noen, så vil det jo bli veldig annerledes for en hund å komme til fremmede, og endatil gå på rundgang hos flere, enn det er hjemme hos familien med kjente rutiner og sånt.

Ser ikke for meg at Hampus vil trives med en sånn løsning, og for meg veier det langt tyngre enn valper og penger i kassa...

Han er jo en hund, ikke en maskin rett og slett.

Jeg tror det bare er Veterinærhøyskolen som har kompetanse til å tappe, men er usikker, derfor jeg tok et forbehold om at det kunne være kompetanse hos dere også. Og ja, det er relativt vanlig - vi har selv hatt to kull med inseminasjon, en med frossen og en med fersk. Den frosne sæden hadde noe dårlig kvalitet, mente veterinær, men det ble fire valper for det (en dødfødt, riktignok). Den ferske sæden ga seks valper. Thomassen (?) på veterinærhøyskolen kan mye om dette, og han har sagt at det skal ikke være noen forskjell på parring og inseminering, hvis inseminering blir gjort riktig og på rett tidspunkt. Så det forutsetter jo en viss kompetanse dit sæden blir sendt. Den smådårlige sæden vi fikk var tappet i 1991 i Sveits, da hadde ikke de så stor kompetanse på det, og Norge ble da sett som ledende på feltet. Tapping og inseminering skjer stadig vekk.

Men: Hundes sædkvalitet skal være god nok til at det er vits i å fryse ned og sende avgårde, da sæden skal tåle nedfrysing og opptining. Det tåler ikke alle hunder, jeg vet om et par hvor det er gjort forsøk, men det som kommer fram er like verdifullt som vann. Så det må taes en testrunde før det eventuelt sendes avgårde. Jeg vet ikke om de ønsker en generell sædtest også, det bør de jo kunne ta på et ordinært veterinærkontor.

Jeg vet også at enkelte anbefaler at inseminering kun gjøres på tisper som har vært parret og hatt kull før - særlig for at hun skal ha bevist sin fruktbarhet (så en ikke kaster bort penger på flybåren sæd).

Men kontakt Thomassen på NVH, han er landets spesialist på dette. Yodel har importert fersk sæd fra Australia, du kan jo høre med hennes erfaringer også? Hun skal vel importere igjen nå fra USA, mener jeg å huske. Da vi brukte importsæd i 1992, var det raseklubben som hadde importert året før, så jeg kan ikke så mye om detaljene derfra. Bare at det var mye skvip som kom, på grunn av manglende kompetanse i Sveits. Men i Norge kan vi det å fryse sæd!

[Hampus]

Ja det er jo mange ting som spiller inn.

Kanskje jeg skal ta kontakt med veterinærhøyskolen rett og slett.

Og bestille en time der i november for å sjekke sædkvaliteten til Hampus.

Flytiden fra København til Oslo er rundt en time, så det er jo fullt mulig å møtes der for tapping og insiminering om det skulle vise seg å ikke finnes kompetente veterinærer i Danmark som insiminerer.

Eventuelt bruke frossen sæd da.

Men det skulle forbause meg om de i Danmark og Sverige ikke sitter på minst like god kompetanse innen området som vi gjør her til lands...

[SFX]

Ja det er jo mange ting som spiller inn.

Kanskje jeg skal ta kontakt med veterinærhøyskolen rett og slett.

Og bestille en time der i november for å sjekke sædkvaliteten til Hampus.

Flytiden fra København til Oslo er rundt en time, så det er jo fullt mulig å møtes der for tapping og insiminering om det skulle vise seg å ikke finnes kompetente veterinærer i Danmark som insiminerer.

Eventuelt bruke frossen sæd da.

Men det skulle forbause meg om de i Danmark og Sverige ikke sitter på minst like god kompetanse innen området som vi gjør her til lands...

Ja, jeg også vil tro de kan tingene sine i DK og S. Og jeg håper at Sveits har blitt bedre siden 1991 også Inseminering er blitt mer vanlig, men jeg mener å huske at Norge var ledende på feltet pga gris og ku, at det ble benyttet en del der. I 1995 var vi for eksempel i Sverige, hannen turte ikke parre, og det ble inseminering - og veterinær mente at tispa måtte heises opp i bakparten med et belte under magepartiet, ellers ville ikke sæden renne på plass. Vi fikk forklart at slikt ubehag var totalt unødvendig, og at denne tispa kom til verden ved inseminering mens mora sto på fire bein. Jeg tror nok at også Sverige har beveget seg noen steg på 15 år.

(Nå gikk tispa tom likevel, men hun hadde trolig komplikasjoner i livmor, og fikk etterpå livmorbetennelse)

[Guest Belgerpia]

Ja det er jo mange ting som spiller inn.

Kanskje jeg skal ta kontakt med veterinærhøyskolen rett og slett.

Og bestille en time der i november for å sjekke sædkvaliteten til Hampus.

Flytiden fra København til Oslo er rundt en time, så det er jo fullt mulig å møtes der for tapping og insiminering om det skulle vise seg å ikke finnes kompetente veterinærer i Danmark som insiminerer.

Eventuelt bruke frossen sæd da.

Men det skulle forbause meg om de i Danmark og Sverige ikke sitter på minst like god kompetanse innen området som vi gjør her til lands...

For det første - det er du som setter betingelsene, og du burde ikke legge opp ferien din etter hvor mange tisper som skal pares hvor - de får komme til deg. Det er helt vanlig på alle andre raser.

Når det gjelder tapping av sæd, frysing, lagring osv. så er faktisk Norge med veterinærhøyskolen fremst i verden faktisk.

Sædkvaliteten på hunden din kan du teste hos din lokale veterinær, og det er også mulig at du kan tappe han andre steder i Norge også, men det svarer de på om du hendvender deg til veterinærhøyskolen.

Det koster en tusenlapp i året å ha nedfryst sperma lagret på veterinærhøyskolen.

[giancana]

Det er helt opp til deg hvordan du ønsker at din hann eventuelt skal bli brukt. Og om du ønsker at han skal bli brukt.

Om du får en forespørsel om å la han stå i DK et stykke tid for mulige paringer så ta det som et kompliment - folk liker hannen din og ønsker å bruke ham. Om du går inn på en slik ordning eller ikke er så klart opp til deg. Ingen kan kreve noe av deg, på den andre siden - om du virkelig ønsker at han skal bli brukt - og du bor uveisomt til - så er kanskje utleasing den eneste veien å gå.

Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med oppdrettere i andre land - vi har byttelånt avlsdyr, jeg har hatt en tysk hann et år her mens min hann var i Tyskland ditto. Jeg har lånt ut en avlshann til USA mot å få frossen sperm fra flere amerikanske hanner tilbake. Jeg har lånt utenlandske tisper for hvalpekull her hos meg. Alt har vært svært vellykket og hundene har vært godt ivaretatt og trivdes med ordningene. For meg har dette vært en god måte å utvide genepoolen på.

[Hampus]

For det første - det er du som setter betingelsene, og du burde ikke legge opp ferien din etter hvor mange tisper som skal pares hvor - de får komme til deg. Det er helt vanlig på alle andre raser.

Når det gjelder tapping av sæd, frysing, lagring osv. så er faktisk Norge med veterinærhøyskolen fremst i verden faktisk.

Sædkvaliteten på hunden din kan du teste hos din lokale veterinær, og det er også mulig at du kan tappe han andre steder i Norge også, men det svarer de på om du hendvender deg til veterinærhøyskolen.

Det koster en tusenlapp i året å ha nedfryst sperma lagret på veterinærhøyskolen.

Vi legger opp ferien etter terminlista i NKK, SKK og DKK...

Kommer tappinga i tillegg til det å ha lagret sæden på veterinærhøyskolen eller er den med i prisen?

Oslo er jo det letteste for oss egentlig, for jeg regner ikke med at noen her nord driver med sånt.

[Hampus]

Det er helt opp til deg hvordan du ønsker at din hann eventuelt skal bli brukt. Og om du ønsker at han skal bli brukt.

Om du får en forespørsel om å la han stå i DK et stykke tid for mulige paringer så ta det som et kompliment - folk liker hannen din og ønsker å bruke ham. Om du går inn på en slik ordning eller ikke er så klart opp til deg. Ingen kan kreve noe av deg, på den andre siden - om du virkelig ønsker at han skal bli brukt - og du bor uveisomt til - så er kanskje utleasing den eneste veien å gå.

Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med oppdrettere i andre land - vi har byttelånt avlsdyr, jeg har hatt en tysk hann et år her mens min hann var i Tyskland ditto. Jeg har lånt ut en avlshann til USA mot å få frossen sperm fra flere amerikanske hanner tilbake. Jeg har lånt utenlandske tisper for hvalpekull her hos meg. Alt har vært svært vellykket og hundene har vært godt ivaretatt og trivdes med ordningene. For meg har dette vært en god måte å utvide genepoolen på.

Joda vi synes det er stas at de ønsker å bruke vår hund i avel.

For vi har jo som de fleste andre verdens fineste hunder...hehe...

Men Hampus og Linus er først og fremst to familiemedlemmer, og jeg kunne ikke tenke meg å lease bort hverken den ene eller den andre.

Dette er grunnen til at vi har hanner, og tidligere hatt avelshingst.

Jeg ville vel aldri kunne solgt avkom etter tispe / avelshoppe.

Håpløs er jeg som ikke engang gav bort 2 kaninunger for noen år siden...

Nei vi får se hvor seriøse disse oppdretterne er.

Så får vi ta det derfra.

Men det blir nok ikke akkurat sånn som de har foreslått nei...

[Toril]

Joda vi synes det er stas at de ønsker å bruke vår hund i avel.

For vi har jo som de fleste andre verdens fineste hunder...hehe...

Men Hampus og Linus er først og fremst to familiemedlemmer, og jeg kunne ikke tenke meg å lease bort hverken den ene eller den andre.

Dette er grunnen til at vi har hanner, og tidligere hatt avelshingst.

Jeg ville vel aldri kunne solgt avkom etter tispe / avelshoppe.

Håpløs er jeg som ikke engang gav bort 2 kaninunger for noen år siden...

Nei vi får se hvor seriøse disse oppdretterne er.

Så får vi ta det derfra.

Men det blir nok ikke akkurat sånn som de har foreslått nei...

Forstår dere veldig godt,jeg hadde aldri kunnet sent noen av mine hunder rundt sånn.Tror ikke de hadde hatt godt av det heller.Jeg har venner som bytte låner hunder med andre oppdrettere i inn og utland,men for meg blir det feil.Kan selvsagt ha noe å si at de har mange hunder hvor alle bor ute i kennel,spiller kanskje ikke så stor rolle for hundene hvilket sted de er da?

Men en hund som bor som familemedlem vil vel merke forandringene mer?

Kjenner også til en hanhund som ble sendt rundt til tisper flere ganger... noen ganer bare to tre dager,andre ganger ei uke eller to... Vet ikke om det var hele grunnen,men han ble til slutt levert tilbake til oppdretter,tok mange dager hver gang han kom hjem før han roet seg ned.

[Kim&Zizou&Cuba]

Når det gjelder tapping av hanne og inseminering av tispe, er dette så pass enkelt å få til selv - at i nøden er det ikke nødvendig med Veterinær. Jeg har vert igjennom dette noen ganger i samarbeid med annen oppdretter, første gangen fungerte det ikke, andre gangen gav det 11 valper. Men dersom sæden skal fryses og/eller fraktes, må en selvfølgelig få dette gjort hos Veterinær Høyskolen.

[SFX]

Når det gjelder tapping av hanne og inseminering av tispe, er dette så pass enkelt å få til selv - at i nøden er det ikke nødvendig med Veterinær. Jeg har vert igjennom dette noen ganger i samarbeid med annen oppdretter, første gangen fungerte det ikke, andre gangen gav det 11 valper. Men dersom sæden skal fryses og/eller fraktes, må en selvfølgelig få dette gjort hos Veterinær Høyskolen.

Og her var vel utfordringen store avstander og ikke parringsproblem.

Jeg har hørt folk fortelle at de parret tispe ved hjelp av melkeglass og sugerør, så alt går om en må/vil/kan! Men sæden bør jo være rimelig rett fra springen-fersk da, ja.

[Kim&Zizou&Cuba]

Og her var vel utfordringen store avstander og ikke parringsproblem.

Jeg har hørt folk fortelle at de parret tispe ved hjelp av melkeglass og sugerør, så alt går om en må/vil/kan! Men sæden bør jo være rimelig rett fra springen-fersk da, ja.

Til slike edle dråper er det kun Champagne glass i ekte krystall som duger

Vi fikk tømt hannen i det berømte glasset, og sugd dette opp med en sprøyte - deretter tok vi et reagensrør på ca 30 - 40 cm og koblet dette på sprøyten. Når en så har fått røret inn på rette stedet og tømt sprøyten, løfter en opp tispens bakpart på fanget, og holder henne slik i ca 5 - 10 minutter...

Edit:

Mange hanner setter ikke pris på at fremmede mennesker skal håndtere deres juveler, og mer enn en gang har Veterinærer måttet gi opp det hele. Da er det greit med en god, kjent og erfaren hånd, som kan løse "problemet" nokså greit

[ipadda]

Det er ikke vanlig at folk sender hannhunder avgårde. Vi har gjort det, altså. Den ene gangen fordi moren til Helene døde, og da gikk det ikke å reise, så da sendte vi hannhunden til oppdretter som vi kjenner. Andre gangen var fordi vi skulle den veien og dermed avleverte hannhund til parring, så flydde de den bort hit igjen selv. Ellers er det vanlig at tispe eier reiser for å parre.