Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hannhunden settes inn i avelen.


Hampus

Recommended Posts

Det siste halve året har vi fått en del henvendelser om å sette Hampus, min DSG, inn i avelen.

2 i Norge, 2 i Sverige og 3-4 i Danmark.

Kun 1 bor rimelig "lokalt" og 1 i Nord-Sverige har null problemer med å forflytte seg selv.

Ellers er det rimelig store avstander, opptil 260 mil hver vei...

Felles for alle de andre, er at de mener det er Hampus som må flytte på seg.

I helga, da Hampus ble Nordisk champion i Danmark, foreslo en oppdretter at Hampus kunne komme til Danmark i 3-4 mnd, da de er mange som har fulgt med han siden han ble verdensvinner, og ønsker han i sitt avelsprogram.

Å sende Hampusen min på rundgang til fremmede folk i månedsvis er nok ganske så uaktuelt.

Har snakket med oppdrettere i mange raser, og det er jo vanlig at tispa reiser til hannen.

Ingen har anbefalt meg å sende hannen fra meg, med mindre jeg kjenner tispe-eier meget godt.

Selv da mener enkelte oppdrettere at det blir veldig slitsomt for en hanne som ikke bor sammen med tisper til daglig, å skulle bo der i en periode.

Jeg er egentlig litt usikker.

Hvor sta og egen kan man liksom være?

Nå har jeg i en del år hatt avelshingst, og vet godt at mange slike henvendelser ofte ikke blir til noe.

Så jeg har ingen tro på masseproduksjon av Hampus sine gener på tvers over landegrensene.

Men han er vel den høyest premierte hannen innen rasen, siden han er rasens første verdensvinner ( hanne ) og i tillegg Nordisk champion, noe det faktisk ikke er mange av.

Så jeg tror nok kanskje det kan bli noen tisper på han etter hvert.

Og hva skal man si når tispeeier kommer med slike forslag / krav?

For jeg har lyst å si nei takk til å sende han for å bo hos fremmede.

Sånn som i Danmark og Sør-Sverige, har jeg gitt de interesserte oppdretterne beskjed om at Hampus befinner seg der nede i 3 uker neste sommer.

At det er mulig for meg å komme med han ei ukes tid når som helst egentlig, da på deres regning.

Og at de er hjertelig velkommen hit.

Veien fra Sør til Nord er faktisk ikke lengre for de som bor i sør...hehe...

Og enhver hund som er riktig skrudd sammen kan fly, like godt som Hampus kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din hannhund, ergo er det du som setter betingelsene for hvem som får bruke han, og hvordan. Om du ikke vil sende han fra deg, så gjør du jo ikke det - og da blir det opp til tispe-eieren hvorvidt de ønsker å dra så langt for å bruke akkurat din hannhund. Jeg ville ikke sendt min hannhund (om jeg hadde hatt en) ut til folk for å parre så sant jeg ikke kjente de veldig godt og visste at de behandla han som sin egen (og gjerne bedre). Og heldigvis for deg, så er det ditt privilegie å sette betingelsene for parringen - ikke tispe-eieren. Vil de bruke din hund, så får de gjøre det på den måten du er bekvem med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er at tispe oppsøker hannhund. Noen mener at en hannhund presterer bedre på kjent område, og mange er enig i at det er tispeeier som skal ha "bryderiet" med å reise, at det er en del av det å drive oppdrett. Jeg ser på en hannhund til X'en som bor både langt unna og utilgjengelig, og det kunne ikke falle meg inn å be de komme til Oslo - hvorfor skulle jeg det, det er jeg som vil bruke hannen, vil jeg ha ting enkle kan jeg velge en hannhund på neste tirsdagssamling.

Det går selvfølgelig an å få til mellomløsninger. Vi hadde ei tispe som ikke var rabiesvaksinert som vi vurderte en dansk hannhund på. Disse bodde i Helsingör (Danmark), og vi lurte på om de ville ha møtt oss i Helsingborg (Sverige) for parring, selvfølgelig mot at vi dekket fergeutgiftene. Nå ble det ikke til at vi brukte hannen, av andre grunner, men det var en problemstilling.

Et annet alternativ er jo å sende sæd, om det er kompetanse hos dine veterinærer på det? Eventuelt at flere tispeeiere spleiser på en tur til Oslo for deg, så de tapper ham på veterinærhøyskolen, fryser og/eller sender etter behov.

Som 2ne sier - du gjør det du synes er riktig. Selvfølgelig er det morsomt å få "barnebarn", men det skal ikke gå på akkord med hva du føler deg komfortabel med, og om du får utgifter mener jeg at tispeeier skal dekke disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er at tispe oppsøker hannhund. Noen mener at en hannhund presterer bedre på kjent område, og mange er enig i at det er tispeeier som skal ha "bryderiet" med å reise, at det er en del av det å drive oppdrett. Jeg ser på en hannhund til X'en som bor både langt unna og utilgjengelig, og det kunne ikke falle meg inn å be de komme til Oslo - hvorfor skulle jeg det, det er jeg som vil bruke hannen, vil jeg ha ting enkle kan jeg velge en hannhund på neste tirsdagssamling.

Det går selvfølgelig an å få til mellomløsninger. Vi hadde ei tispe som ikke var rabiesvaksinert som vi vurderte en dansk hannhund på. Disse bodde i Helsingör (Danmark), og vi lurte på om de ville ha møtt oss i Helsingborg (Sverige) for parring, selvfølgelig mot at vi dekket fergeutgiftene. Nå ble det ikke til at vi brukte hannen, av andre grunner, men det var en problemstilling.

Et annet alternativ er jo å sende sæd, om det er kompetanse hos dine veterinærer på det? Eventuelt at flere tispeeiere spleiser på en tur til Oslo for deg, så de tapper ham på veterinærhøyskolen, fryser og/eller sender etter behov.

Som 2ne sier - du gjør det du synes er riktig. Selvfølgelig er det morsomt å få "barnebarn", men det skal ikke gå på akkord med hva du føler deg komfortabel med, og om du får utgifter mener jeg at tispeeier skal dekke disse.

ENIG med Emma og 2ne!

Det er tispeeier som skal ha "bryderiet" med å reise om man ønsker å bruke en bestemt hanne. Å kreve at du skal reise ned til dem synes jeg er "luksus" og det ville aldri falt meg inn å kreve at en hannhundeier skulle komme til MEG om jeg var interessert i å bruke en bestemt hanne.

Om man kjenner tispeeier godt eller får en god tone med dem, så kan man jo alltids strekke seg og finne en felles løsning som passer for alle, feks at du reiser ned med din hanne på tispeeiers regning HVIS det passer for deg. Min tanke er at om de VIRKELIG er interessert i å bruke din hanne, så finner man en måte å reise oppover dit han bor!

Som du sier...det er like lett for disse "sørpå" å reise nordover som det er for oss "nordlendinger" å dra motsatt vei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker en å låne en hanne i avl, er en fint nødt til å røre på seg. Å stille kav til eieren vil neppe fører til annet enn at en ikke får bruke den hannen, og at eieren vil gi en negativ omtale i retur - altså oppnår en ikke annet en dårlig omtale ved å drive på den måten.

Har en flere tisper en ønsker å få paret og har andre i området som ønsker det samme, og alle vil bruke den samme hannen, er det selvfølgelig mulig å komme med en forespørsel om det er mulig å få låne hannen over en lengre periode, mot at en henter og bringer hannen osv. Noen ganger passer det utmerket godt for eier i forbindelse med ferie og enkelte liker muligheten for god inntjening når den først er i gang, andre synes ikke dette er ok i det hele tatt. Det får nesten bli opp til den enkelte å avgjøre - men det er svært lite taktisk smart å komme med krav i denne sammenhengen også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar.

Hvorvidt veterinærene her har kompetanse innen tapping av sæd på hund aner jeg faktisk ikke.

Men dette er kanskje like strengt som innen hest eller?

For innen hest kan man bare tappe hingst på godkjent hingstestasjon og i samarbeide med veterinær.

Og godkjente hingstestasjoner er det ikke mange av her nord for å si det sånn.

Men verdt å sjekke.

Og vi er jo i Oslo både titt og ofte, skal jo dit i november med hundene.

Godt forslag Emma.

Vet no noe om tapping og insiminering av hund er vanlig, og om sjansene for at tispa tar seg er dårligere langt dårligere enn ved naturlig parring?

Føler meg ikke bekvem med å sende Hampus til fremmede.

Og når det i tillegg er snakk om månedsvis, da blir jeg nesten uvel bare med tanken.

For selv om jeg har fått et godt inntrykk av oppdretterne jeg møtte i Danmark, så vet jeg jo strengt tatt ingenting om dem, og deres hundehold.

Og uten å misstro noen, så vil det jo bli veldig annerledes for en hund å komme til fremmede, og endatil gå på rundgang hos flere, enn det er hjemme hos familien med kjente rutiner og sånt.

Ser ikke for meg at Hampus vil trives med en sånn løsning, og for meg veier det langt tyngre enn valper og penger i kassa...

Han er jo en hund, ikke en maskin rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar.

Hvorvidt veterinærene her har kompetanse innen tapping av sæd på hund aner jeg faktisk ikke.

Men dette er kanskje like strengt som innen hest eller?

For innen hest kan man bare tappe hingst på godkjent hingstestasjon og i samarbeide med veterinær.

Og godkjente hingstestasjoner er det ikke mange av her nord for å si det sånn.

Men verdt å sjekke.

Og vi er jo i Oslo både titt og ofte, skal jo dit i november med hundene.

Godt forslag Emma.

Vet no noe om tapping og insiminering av hund er vanlig, og om sjansene for at tispa tar seg er dårligere langt dårligere enn ved naturlig parring?

Føler meg ikke bekvem med å sende Hampus til fremmede.

Og når det i tillegg er snakk om månedsvis, da blir jeg nesten uvel bare med tanken.

For selv om jeg har fått et godt inntrykk av oppdretterne jeg møtte i Danmark, så vet jeg jo strengt tatt ingenting om dem, og deres hundehold.

Og uten å misstro noen, så vil det jo bli veldig annerledes for en hund å komme til fremmede, og endatil gå på rundgang hos flere, enn det er hjemme hos familien med kjente rutiner og sånt.

Ser ikke for meg at Hampus vil trives med en sånn løsning, og for meg veier det langt tyngre enn valper og penger i kassa...

Han er jo en hund, ikke en maskin rett og slett.

Jeg tror det bare er Veterinærhøyskolen som har kompetanse til å tappe, men er usikker, derfor jeg tok et forbehold om at det kunne være kompetanse hos dere også. Og ja, det er relativt vanlig - vi har selv hatt to kull med inseminasjon, en med frossen og en med fersk. Den frosne sæden hadde noe dårlig kvalitet, mente veterinær, men det ble fire valper for det (en dødfødt, riktignok). Den ferske sæden ga seks valper. Thomassen (?) på veterinærhøyskolen kan mye om dette, og han har sagt at det skal ikke være noen forskjell på parring og inseminering, hvis inseminering blir gjort riktig og på rett tidspunkt. Så det forutsetter jo en viss kompetanse dit sæden blir sendt. Den smådårlige sæden vi fikk var tappet i 1991 i Sveits, da hadde ikke de så stor kompetanse på det, og Norge ble da sett som ledende på feltet. Tapping og inseminering skjer stadig vekk.

Men: Hundes sædkvalitet skal være god nok til at det er vits i å fryse ned og sende avgårde, da sæden skal tåle nedfrysing og opptining. Det tåler ikke alle hunder, jeg vet om et par hvor det er gjort forsøk, men det som kommer fram er like verdifullt som vann. Så det må taes en testrunde før det eventuelt sendes avgårde. Jeg vet ikke om de ønsker en generell sædtest også, det bør de jo kunne ta på et ordinært veterinærkontor.

Jeg vet også at enkelte anbefaler at inseminering kun gjøres på tisper som har vært parret og hatt kull før - særlig for at hun skal ha bevist sin fruktbarhet (så en ikke kaster bort penger på flybåren sæd).

Men kontakt Thomassen på NVH, han er landets spesialist på dette. Yodel har importert fersk sæd fra Australia, du kan jo høre med hennes erfaringer også? Hun skal vel importere igjen nå fra USA, mener jeg å huske. Da vi brukte importsæd i 1992, var det raseklubben som hadde importert året før, så jeg kan ikke så mye om detaljene derfra. Bare at det var mye skvip som kom, på grunn av manglende kompetanse i Sveits. Men i Norge kan vi det å fryse sæd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo mange ting som spiller inn.

Kanskje jeg skal ta kontakt med veterinærhøyskolen rett og slett.

Og bestille en time der i november for å sjekke sædkvaliteten til Hampus.

Flytiden fra København til Oslo er rundt en time, så det er jo fullt mulig å møtes der for tapping og insiminering om det skulle vise seg å ikke finnes kompetente veterinærer i Danmark som insiminerer.

Eventuelt bruke frossen sæd da.

Men det skulle forbause meg om de i Danmark og Sverige ikke sitter på minst like god kompetanse innen området som vi gjør her til lands...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo mange ting som spiller inn.

Kanskje jeg skal ta kontakt med veterinærhøyskolen rett og slett.

Og bestille en time der i november for å sjekke sædkvaliteten til Hampus.

Flytiden fra København til Oslo er rundt en time, så det er jo fullt mulig å møtes der for tapping og insiminering om det skulle vise seg å ikke finnes kompetente veterinærer i Danmark som insiminerer.

Eventuelt bruke frossen sæd da.

Men det skulle forbause meg om de i Danmark og Sverige ikke sitter på minst like god kompetanse innen området som vi gjør her til lands...

Ja, jeg også vil tro de kan tingene sine i DK og S. Og jeg håper at Sveits har blitt bedre siden 1991 også :lol: Inseminering er blitt mer vanlig, men jeg mener å huske at Norge var ledende på feltet pga gris og ku, at det ble benyttet en del der. I 1995 var vi for eksempel i Sverige, hannen turte ikke parre, og det ble inseminering - og veterinær mente at tispa måtte heises opp i bakparten med et belte under magepartiet, ellers ville ikke sæden renne på plass. Vi fikk forklart at slikt ubehag var totalt unødvendig, og at denne tispa kom til verden ved inseminering mens mora sto på fire bein. Jeg tror nok at også Sverige har beveget seg noen steg på 15 år.

(Nå gikk tispa tom likevel, men hun hadde trolig komplikasjoner i livmor, og fikk etterpå livmorbetennelse)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ja det er jo mange ting som spiller inn.

Kanskje jeg skal ta kontakt med veterinærhøyskolen rett og slett.

Og bestille en time der i november for å sjekke sædkvaliteten til Hampus.

Flytiden fra København til Oslo er rundt en time, så det er jo fullt mulig å møtes der for tapping og insiminering om det skulle vise seg å ikke finnes kompetente veterinærer i Danmark som insiminerer.

Eventuelt bruke frossen sæd da.

Men det skulle forbause meg om de i Danmark og Sverige ikke sitter på minst like god kompetanse innen området som vi gjør her til lands...

For det første - det er du som setter betingelsene, og du burde ikke legge opp ferien din etter hvor mange tisper som skal pares hvor - de får komme til deg. Det er helt vanlig på alle andre raser.

Når det gjelder tapping av sæd, frysing, lagring osv. så er faktisk Norge med veterinærhøyskolen fremst i verden faktisk.

Sædkvaliteten på hunden din kan du teste hos din lokale veterinær, og det er også mulig at du kan tappe han andre steder i Norge også, men det svarer de på om du hendvender deg til veterinærhøyskolen.

Det koster en tusenlapp i året å ha nedfryst sperma lagret på veterinærhøyskolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt opp til deg hvordan du ønsker at din hann eventuelt skal bli brukt. Og om du ønsker at han skal bli brukt.

Om du får en forespørsel om å la han stå i DK et stykke tid for mulige paringer så ta det som et kompliment - folk liker hannen din og ønsker å bruke ham. Om du går inn på en slik ordning eller ikke er så klart opp til deg. Ingen kan kreve noe av deg, på den andre siden - om du virkelig ønsker at han skal bli brukt - og du bor uveisomt til - så er kanskje utleasing den eneste veien å gå.

Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med oppdrettere i andre land - vi har byttelånt avlsdyr, jeg har hatt en tysk hann et år her mens min hann var i Tyskland ditto. Jeg har lånt ut en avlshann til USA mot å få frossen sperm fra flere amerikanske hanner tilbake. Jeg har lånt utenlandske tisper for hvalpekull her hos meg. Alt har vært svært vellykket og hundene har vært godt ivaretatt og trivdes med ordningene. For meg har dette vært en god måte å utvide genepoolen på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første - det er du som setter betingelsene, og du burde ikke legge opp ferien din etter hvor mange tisper som skal pares hvor - de får komme til deg. Det er helt vanlig på alle andre raser.

Når det gjelder tapping av sæd, frysing, lagring osv. så er faktisk Norge med veterinærhøyskolen fremst i verden faktisk.

Sædkvaliteten på hunden din kan du teste hos din lokale veterinær, og det er også mulig at du kan tappe han andre steder i Norge også, men det svarer de på om du hendvender deg til veterinærhøyskolen.

Det koster en tusenlapp i året å ha nedfryst sperma lagret på veterinærhøyskolen.

Vi legger opp ferien etter terminlista i NKK, SKK og DKK... :lol:

Kommer tappinga i tillegg til det å ha lagret sæden på veterinærhøyskolen eller er den med i prisen?

Oslo er jo det letteste for oss egentlig, for jeg regner ikke med at noen her nord driver med sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt opp til deg hvordan du ønsker at din hann eventuelt skal bli brukt. Og om du ønsker at han skal bli brukt.

Om du får en forespørsel om å la han stå i DK et stykke tid for mulige paringer så ta det som et kompliment - folk liker hannen din og ønsker å bruke ham. Om du går inn på en slik ordning eller ikke er så klart opp til deg. Ingen kan kreve noe av deg, på den andre siden - om du virkelig ønsker at han skal bli brukt - og du bor uveisomt til - så er kanskje utleasing den eneste veien å gå.

Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med oppdrettere i andre land - vi har byttelånt avlsdyr, jeg har hatt en tysk hann et år her mens min hann var i Tyskland ditto. Jeg har lånt ut en avlshann til USA mot å få frossen sperm fra flere amerikanske hanner tilbake. Jeg har lånt utenlandske tisper for hvalpekull her hos meg. Alt har vært svært vellykket og hundene har vært godt ivaretatt og trivdes med ordningene. For meg har dette vært en god måte å utvide genepoolen på.

Joda vi synes det er stas at de ønsker å bruke vår hund i avel.

For vi har jo som de fleste andre verdens fineste hunder...hehe...

Men Hampus og Linus er først og fremst to familiemedlemmer, og jeg kunne ikke tenke meg å lease bort hverken den ene eller den andre.

Dette er grunnen til at vi har hanner, og tidligere hatt avelshingst.

Jeg ville vel aldri kunne solgt avkom etter tispe / avelshoppe.

Håpløs er jeg som ikke engang gav bort 2 kaninunger for noen år siden...

Nei vi får se hvor seriøse disse oppdretterne er.

Så får vi ta det derfra.

Men det blir nok ikke akkurat sånn som de har foreslått nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda vi synes det er stas at de ønsker å bruke vår hund i avel.

For vi har jo som de fleste andre verdens fineste hunder...hehe...

Men Hampus og Linus er først og fremst to familiemedlemmer, og jeg kunne ikke tenke meg å lease bort hverken den ene eller den andre.

Dette er grunnen til at vi har hanner, og tidligere hatt avelshingst.

Jeg ville vel aldri kunne solgt avkom etter tispe / avelshoppe.

Håpløs er jeg som ikke engang gav bort 2 kaninunger for noen år siden...

Nei vi får se hvor seriøse disse oppdretterne er.

Så får vi ta det derfra.

Men det blir nok ikke akkurat sånn som de har foreslått nei...

Forstår dere veldig godt,jeg hadde aldri kunnet sent noen av mine hunder rundt sånn.Tror ikke de hadde hatt godt av det heller.Jeg har venner som bytte låner hunder med andre oppdrettere i inn og utland,men for meg blir det feil.Kan selvsagt ha noe å si at de har mange hunder hvor alle bor ute i kennel,spiller kanskje ikke så stor rolle for hundene hvilket sted de er da?

Men en hund som bor som familemedlem vil vel merke forandringene mer?

Kjenner også til en hanhund som ble sendt rundt til tisper flere ganger... noen ganer bare to tre dager,andre ganger ei uke eller to... Vet ikke om det var hele grunnen,men han ble til slutt levert tilbake til oppdretter,tok mange dager hver gang han kom hjem før han roet seg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder tapping av hanne og inseminering av tispe, er dette så pass enkelt å få til selv - at i nøden er det ikke nødvendig med Veterinær. Jeg har vert igjennom dette noen ganger i samarbeid med annen oppdretter, første gangen fungerte det ikke, andre gangen gav det 11 valper. Men dersom sæden skal fryses og/eller fraktes, må en selvfølgelig få dette gjort hos Veterinær Høyskolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder tapping av hanne og inseminering av tispe, er dette så pass enkelt å få til selv - at i nøden er det ikke nødvendig med Veterinær. Jeg har vert igjennom dette noen ganger i samarbeid med annen oppdretter, første gangen fungerte det ikke, andre gangen gav det 11 valper. Men dersom sæden skal fryses og/eller fraktes, må en selvfølgelig få dette gjort hos Veterinær Høyskolen.

Og her var vel utfordringen store avstander og ikke parringsproblem.

Jeg har hørt folk fortelle at de parret tispe ved hjelp av melkeglass og sugerør, så alt går om en må/vil/kan! :wub: Men sæden bør jo være rimelig rett fra springen-fersk da, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her var vel utfordringen store avstander og ikke parringsproblem.

Jeg har hørt folk fortelle at de parret tispe ved hjelp av melkeglass og sugerør, så alt går om en må/vil/kan! :) Men sæden bør jo være rimelig rett fra springen-fersk da, ja.

Til slike edle dråper er det kun Champagne glass i ekte krystall som duger :lol:

Vi fikk tømt hannen i det berømte glasset, og sugd dette opp med en sprøyte - deretter tok vi et reagensrør på ca 30 - 40 cm og koblet dette på sprøyten. Når en så har fått røret inn på rette stedet og tømt sprøyten, løfter en opp tispens bakpart på fanget, og holder henne slik i ca 5 - 10 minutter...

Edit:

Mange hanner setter ikke pris på at fremmede mennesker skal håndtere deres juveler, og mer enn en gang har Veterinærer måttet gi opp det hele. Da er det greit med en god, kjent og erfaren hånd, som kan løse "problemet" nokså greit :wub::aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke vanlig at folk sender hannhunder avgårde. Vi har gjort det, altså. Den ene gangen fordi moren til Helene døde, og da gikk det ikke å reise, så da sendte vi hannhunden til oppdretter som vi kjenner. Andre gangen var fordi vi skulle den veien og dermed avleverte hannhund til parring, så flydde de den bort hit igjen selv. Ellers er det vanlig at tispe eier reiser for å parre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...